Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis i denne situasjonen? Konsept: f.eks. : Hva er respekt? Normativ: f.eks.: Bør jeg informere foreldrene? Holdning/dyd : f. eks.: Er jeg en god doktor? En gruppe reflekterer sammen Varighet 45 min 1 dag Bruk av spesifikke samtalemetoder for å nå et bestemt mål Erfaren facilitator med erfaring fra etisk refleksjon Forskjell mellom å vite hva er riktig og å handle riktig Prosess og resultat orientert
Hva er moral deliberation / etisk refleksjon (ikke )? Det er : Helt og holdent konkret Kollektiv utforskning av et viktig spørsmål Vedr. moral og visdom: hver deltaker er likeverdig Lære av forskjeller og uenighet Lære gjennom erfaringer, bygge erfaringskunnskap Å ikke ta i bruk hypotetisk argumentasjon og autorative påstander Det er ikke:.å prøve finne SANNHETEN eller DET ENESTE SANNE SVARET.å overbevise den andre ( hvem har rett?) abstrakt lærebok kunnskap å undervise etikk eller å gi råd
Forskjellige metoder, forskjellige mål Det er viktig å understreke at det er mange (samtale-)metoder og at hver metode kan gjøres på forskjellige måter Eksempler av metoder i etisk refleksjon: Senter for Medisinsk Etikk metode Dilemma metode Sokratiske metode Hermeneutiske metode Omsorgsetikk metode Eksempler av forskjellige mål: Problemløsing eller å ta en avgjørelse Lære fra forskjellige perspektiver i en case Lære hvordan en kan argumentere, tenke Formulere prinsipper for visjoner, verdier og målsetting teambuilding
SME metode: Seks sentrale elementer i den kliniske-etiske løsningsprosessen Hva er de etiske problemer i dette tilfellet? Hva er fakta i saken? Hvem er de berørte parter og hva er deres syn og interesser? Relevante verdier, prinsipper og erfaringer fra lignende situasjoner og juridiske føringer? Mulige handlingsalternativer Drøfte det ovenstående og forsøke å formulere et eller flere akseptable handlingsalternativer og en konklusjon
Sokratiske dialog Aktuell kasuistikk presenteres kortfattet av den som kjenner historien ( fortelleren ) : Hva skjedde (fakta, observasjoner)? Hva gjorde fortelleren? ( handling/atferd) Hva betyr denne situasjonen for fortelleren? (følelser, erfaring) Hva er etter din mening det sentrale temaet i denne situasjonen? Hva står på spill? Valg av etisk spørsmål som en vil drøfte- spørsmålet kan være formulert av fortelleren Hvilket grunnleggende spørsmål vil vi ta opp? Prøv å gå i andres sko.. Deltakere svarer på spørsmålet ( vedrørende den gitte situasjonen). Hver deltaker svarer på spørsmålet som en er blitt enige om i pkt 2 og svaret utdypes med argumenter, verdier, normer. Følgende rekkefølge kan brukes som et hjelpemiddel: Hva betyr sånn situasjonen for deg, når du møter den? ( følelser, erfaringer) Hva ville du gjøre i en lignende situasjon? ( handling- atferd) Hvordan svarer du på spørsmålet 2e? ( vurdering) På hvilket grunnlag? (verdi) Avrunding (oppsummering/innhøsting) Hva er kjernen i det vi har snakket om? Avtaler og oppfølging. Evaluering
Dilemma metode 1. Kasuistikken presenteres med en etisk utfordring 2. Formulering av et etisk spørsmål 3. Fortelleren formulerer kort et dilemma: skulle jeg gjøre A eller B? 4. Mulighet for oppklarende spørsmål 5. Skjema med perpektiver, verdier, normer ( se tabellen) 1. Prøv å plassere dilemma i skjemaet 2. Legg sammen forskjellige verdier/normer med dilemma (A eller B) 6. List opp alle mulige alternativer (uten å diskutere om det er mulig) 7. Ta en runde i hele gruppen ( etter å ha skrevet ned noen stikkord for seg selv) 1. I tror det beste er å 2. Fordi.. 3. Derfor er jeg ikke i stand til å 4. Hvordan kan jeg mestre dette eller redusere den morele belastningen/skade 5. Hvilke dyder/holdninger er nødvendig for å kunne gjøre det gode? 8. Samtale om mulig konsensus eller avgjørellse ( vekt verider og normer) 9. Gjør praktiske avtaler og avtal et tidspunkt for å evaluere avtalene.
Dilemma metode VUmc 2011 Eksempel: pasienten nekter å spise. Skal jeg gi mat med tvang (A) eller skal jeg akseptere pas ønske (B) Personer -I kasuistikken -I gruppesamtale Verdier -positive motiver Normer Regler, forsvarlighet: I denne situasjonen spl pasient Autonomi Pas. velvære Respekt for pas ønske Respekt for pas velvære Selv bestemmelse Pas har rett til å nekte mat
Grunnleggende om etisk refleksjon Eksempler av spørsmål som egner seg for etisk refleksjon: Får jeg lov til? Er jeg forpliktet til å? Må jeg? Bør jeg? Mindre egnet for etisk refleksjon: Juss/Regler ( kunnskap, i følge reglene eller vår policy) Empati ( personlig rådgivning, kun følelser, hjelpe andre å mestre Psykologisk( oppklarende, hvorfor? Spørsmål, personlig forståelse) kun av praktisk interesse ( Hvordan gjør vi dette Hvordan? Spørsmål)
Grunnleggende om etisk refleksjon Tips til gruppe facilitator Ha fokus på detaljene i kasuistikken Fokus på det sentrale spørsmålet Studer/ svar på spørsmålet vedr. kasuistikken ( ikke generelt) Til slutt: spør om grunnleggende/allmenne regler /verdier Pass på at gruppen skal reflektere sammen ( ikke bare som individer) Hver deltaker reflekterer over og vurderer det sentrale spørsmålet/emne: alle må få mulighet til å gjøre det klart hva de mener
Grunnleggende om etisk refleksjon Tips for en god dialog : vis respekt og ta hensyn, delta på en konstruktiv måte: Snakk i et litt lavere tempo Spør gode ærlige korte og åpne spørsmål Sjekk om spørsmålene er besvart eller i hvert fall blitt snakket om Deltar alle?? Si hva du mener, del med andre Vær konkret ( unngå hypotetiske argumenter) Prøv å lytte med to ører ( ikke prøv å overbevise) Still spørsmål- ikke gi meninger Snakk kort og forståelig
Erfaringer med etisk refleksjon Bruk etisk refleksjon som en del av hverdagen Fokus på praksisnær etisk refleksjon: det må ha kunne ha praktiske konsekvenser i vår hverdag begynn med en liten interessert gruppe: tilpass etisk refleksjon etter omstendighetene og behov Når en har lykkes, da kan en prøve å finne en struktur, eller utvide det. Etter en stund: prøv å unngå å identifisere etisk refleksjon med en person eller 1 gruppe: må bli del av hverdagen/ flest mulig må eie prosessen Registrer og gi tilbakemelding om positive resultater (forskning) Invester i god kvalitet og se på kvaliteten