Fra fotografier til familiehistorie

Transkript

1 Fra fotografier til familiehistorie Av Arne Langeland Fotografiene forteller men hva? Fotografier er ikke bare egnet til å lage billedalbum. De er også et ypperlig utgangspunkt for å skrive en familiehistorie. Det er imidlertid en forutsetning at man kjenner personene på fotografiet, hvor det er tatt og under hvilken omstendighet. Mange sitter på gamle bilder og album som mangler denne informasjonen. Da haster det med å kontakte noen som kan hjelpe til med å identifisere personene på fotografiene og fortelle historien bak. Det kan være foreldre eller andre eldre slektninger. Utgangspunktet behøver ikke bare være de fotografiene man har i eget eie, den nærmeste slekten kan sikkert bidra med mange spennende fotografier. Et fotografi er et bilde fra en begivenhet, et kort glimt fra en familiehistorie, men det gir ikke en dypere forståelse for hvilke følelser og bakenforliggende historie som var utgangspunktet for at fotografiet ble tatt. Dersom man får skrevet ned denne historien, unngår man at verdifull familiehistorie går i glemmeboken. Bruk gjerne gule lapper for å skrive kommentarer til bilder i et album. Hvilke fotografier? En gjennomgang av fotografier vil bidra til å friske på hukommelsen slik at man får nye bidrag til familiehistorien. Her er noen forslag til hvilke fotografier man kan starte med: Velge fotografier fra de viktigste begivenhetene. Start for eksempel med et bryllup, en bursdag eller en annen hendelse med klare avgrensninger sett fokus! Start gjerne fra den tiden hvor hukommelsen fortsatt er god. Start med fotografier som bringer fram gode minner (vent gjerne med de som bringer fram sterke følelser). Start med et år eller en hendelse hvor det allerede er skrevet noe fra før for eksempel en ferietur sammen med vennegjengen. Før man starter med en tidsperiode hvor det er få fotografier, spør etter manglende fotografier hos familie og venner. Velg et fåtall og kun de beste fotografier (gjerne de med mange detaljer).

2 2 Fra fotografier til familiehistorie Studer fotografiene Studer fotografiene for å se hva de kan fortelle vær en detektiv! Velg et antall fotografier fra en bestemt hendelse (helst 2-5) for å stimulere hukommelsen. Hva ser du, og hvilke spørsmål kan du stille deg? Hvorfor var disse personene samlet? Mangler det personer på fotografiet hvorfor? Faktaopplysninger om personen(e) på fotografiet (utdanning, interesse osv)? Kan man lese noe om forholdet personene imellom på fotografiet? Hva skjedde før og etter at fotografiet ble tatt? Hvilke følelser dukker opp når du ser disse fotografiene? Bakgrunnen på fotografiet hva forteller det? Hva annet kan fotografiene fortelle? Basert på en slik gjennomgang, skriv ned alle observasjonene, minner, tanker og følelser. Skriv tekster til fotografiene Det er to former for tekstkommentarer til et fotografi; billedteksten til selve fotografiet (hva du ser) og historien bak fotografiet (hva du gjerne ikke ser). Historien bak fotografiet De fleste fotografiene vil vanligvis ha en historie som ikke nødvendigvis framkommer på selve fotografiet. Skriv historien bak fotografiene ved å gi bakgrunnsinformasjon og forklarende kommentarer. Ta også vare på de historiene som ikke fremkommer fra fotografiet, men som er viktige for å gi et komplett bilde av familiehistorien. Skriv klare, meningsfulle og interessante kommentarer til fotografiene, gjerne ord. Skriv fra hjertet og med følelse. Vær detaljert, beskriv gjerne sanselige inntrykk som et synsinntrykk, en lyd- eller en smaksopplevelse. Skriv enkelt uten de store ord unngå meningsløse fraser eller klisjeer som havet var så vakkert bruk egne ord og ikke lånte uttrykk. Skriv heller hva du føler når du betrakter havet (blir beroliget eller rastløs), hva som påvirker deg (bølgene som slår mot stranden, lyset, fargene). Hva betydde denne ferien for deg? Hvordan påvirket dette stedet deg? Unngå å repetere hva fotografiet allerede sier, for eksempel barna bader skriv litt om hva de leker/ikke leker, hva de gjør når de bader osv. Morsomheter og trendy ord og uttrykk kan i fremtiden bli oppfattet forskjellig fra i dag og bli meningsløse over tid! Her er noen stikkord som kan hjelpe deg med å skrive historien bak fotografiet: Grunnen til at fotografiet ble tatt hvorfor er disse personene samlet, og hva var foranledningen? Billedtekst (engelsk:caption) Skriv en kortfattet kommentar til fotografiet hvor du gir grunnleggende informasjon som: Hvem (identifikasjon dette er viktig da utseende forandrer seg med tiden bruk fullt navn og slektskapsforhold). Hva hendte, hvilken omstendighet f.eks. et bryllup. Hvor og når. Bruk gjerne et skjema som vist på neste side for å samle alle opplysninger om fotografiet på ett sted. Lag slektsbok - Papir Multimedia Internett

3 Skjemaet er lagt som vedlegg til denne boken og kan fritt kopieres derfra.

4 4 Fra fotografier til familiehistorie Beskriv personen(e) i fotografiet fysisk eller karaktermessig noe som sier mer enn et smilende ansikt få fram hele personen! Selv om dette er en selvfølge for deg i dag, vil det være nyttig for etterkommere som kanskje ikke treffer denne personen. Eksempel på å portrettere en person: Personens utseende (pen, røff, kroppsbygning, høyde, øye- og hårfarge, påkledning). Personens karakter (pratsom, stille, energisk, lat, snill, smart, enkel sjel). Beskriv gjerne ting han/hun gjorde som viser at vedkommende var snill/ energisk/ smart og lignende. Dette skaper variasjon og energi i historien. Bruk gjerne den umiddelbare responsen: Han var en utrolig god vitseforteller. Skriv ned detaljer som ikke er åpenbare når du ser på fotografiet for første gang. Fortell hvorfor og hvordan det er viktig når historien skal fortelles. Hva føler og tenker du når du betrakter fotografiet hva slår deg umiddelbart? Skriv det ned! Skriv om det som er viktig og som du ønsker at dine etterkommere skal huske, stol på din egen intuisjon! det som slår deg umiddelbart er ofte det viktigste! Ikke bland flere historier inn i én historie. Lag heller flere enkeltstående historier. Fokuser på én person / idé / eller hendelse. Dersom du ikke har et fotografi fra en historie du kommer på eller blir fortalt, la gjerne teksten stå for seg selv. Andre forhold du kan skrive om: Dialog skriv eksempel på en dialog mellom personer, typiske ord og uttrykk som brukes. Dette vil gjøre personlighet og karaktertrekk til personene mer levende. Hvis du ikke har tatt opp dialogen på lydbånd, skriv så nøyaktig som mulig. Det er viktig for våre etterkommere å høre stemmene til sine forfedre for å få en bedre opplevelse av personene i fortellingen. Én til to dialoger kan ofte være nok: han sa ---, hun svarte ---, ikke overdriv og hold deg til saken! Bruk deres favorittut trykk og språkbruk generelt, inkluder toneleie, lytteegenskaper m.m. Direkte dialoger gir et sterkere bilde enn indirekte ( han sa at = direkte slik det ble sagt, jeg husker at han sa at = indirekte og mer omtrentlig). Skriv gjerne om den tiden og det området de avbildede personene levde i (ta gjerne utgangspunkt i lokalhistorie fra området, hva var kleskoden, hva var de daglige gjøremål, hvordan levde man, hvor bodde de (hus, gate, naboer), natur (gi en presis beskrivelse av landskapet) og kultur (religiøst, vaner og skikker). Det kan være åpenbart for deg men forhistorisk for dine etterkommere. Skriv om en hyggelig, tragisk eller trist hendelse som kanskje forandret ditt eller familiens liv. Skriv om en alminnelig dag for eksempel fra jobben (som du kanskje ikke har fotografier fra). Inkluder gjerne billetter, kart, husplan, tegninger og lignende i familiehistorien. Skriv hva som kunne ha skjedd dersom ---. Jeg har alltid lurt på hva som ville ha skjedd dersom jeg hadde --- skriv gjerne hva du selv tror ville ha skjedd. Skriv ned dine innerste drømmer, lengslene dine for eksempel når du tenker tilbake på ditt liv, de beslutninger du tok (og ikke tok) m.m. Skriveprosessen Mal et portrett av personer, tid og sted! Skriv enkelt og klart (kom til poenget), leseren skal helst både se og høre personen i handlingen prøv å visualisere fortellingen akkurat som et videokamera ville ha gjort det Noen fortellinger kan gjerne slås sammen, mens andre står best på egne ben. Tips: ta gjerne utgangspunkt i våre sanser. Skriv først et grovt utkast (kladd / råmateriale). For mange kan det å skrive bare noen få ord være en vanskelig øvelse som man ofte vegrer seg for eller utsetter på ubestemt tid. Trøsten er at skriveferdigheten normalt Lag slektsbok - Papir Multimedia Internett

5 5 vil bli bedre etter hvert. Skriv det som faller deg inn, ikke bruk tid på å finne de rette ordene eller formuleringene. Ditt minne skal styre deg mer enn selve fotografiet! Målet nå er kun å få noen ord på papiret, om det så bare er stikkord. Skriv mer detaljert for å klargjøre stikkordene (klargjørende / utfyllende). Legg det grove utkastet til side noen dager eller uker slik at du blir mer objektiv. Spør deg selv: er det noe jeg utelater fordi jeg ikke vet hvordan det skal formuleres, eller fordi jeg ikke kjenner fakta godt nok, eller fordi jeg ikke tør skrive om det? Kontroller rettskrivning, grammatikk og lignende. Dobbeltsjekk fakta og slektskaps forhold hvis mulig. Er det du har skrevet konsistent? Gir det mening? Sjekkgjerne alder på foreldrene når de fikk barn osv. Finnes det en rød tråd? Tips: Spør andre, la gjerne en eller flere fortrolige lese manuskriptet ditt og gi deg tilbakemelding. <Merk: Her må det være en henvisning til artikkelen Nyttig å vite om skriving > Skanning Av Bjørn Hamre