Fremmede arter langs kysten utfordringer for helsesjekken



Like dokumenter
Illustrasjoner: Tøffelsnegl, Asiatisk Sjøpung, Pollpryd, Japansk Drivtang & Stillehavsøsters: Stein Mortensen Japansk Sjølyng: HI Bildearkiv Alle

Fremmede arter i kystvann Kunnskapsstatus og mulige tiltak.

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning

Kartlegging av fremmede marine arter i Rogaland

Kartlegging av fremmede marine arter i Hordaland

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim

FRAMANDE ARTER PÅ DØRSTOKKEN OG INNANFOR - ANSVAR OG ROLLER

Forskrift om fremmede organismer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder

Kartlegging av fremmede marine arter i ytre og indre Oslofjord

Invaderende arter - en trussel for økosystemene i Oslofjorden

Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord,

Rådgivende Biologer AS

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Habitat: Grunn sjøsone ned til 10 meter, sandbunn men også hardbunn.

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Vedlegg 1: Videreutvikling av metodikk for overvåking av marine fremmede arter

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Livet i fjæra. Kompendium for læreren

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Strategi mot fremmede og skadelige arter i og rundt vann

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Krav til karakterisering og risikovurdering i vannforskriften. Værnes, 20. oktober 2009 Jenny Hanssen, vannmiljøseksjonen, DN

Handlingsplan mot mink. Johan Danielsen

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven

Akvakultur og biologiske belastninger

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord

Litt grå i gjellene.

Prosjektområde Ytre Oslofjord

Forvaltningsplanen for kongekrabbe er økologisk uforsvarlig og i strid med internasjonale forpliktelser

Miljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden

Marine introduserte arter i Norge

VEDLEGG 8: REGISTRERTE SVARTELISTEARTER

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

DN sitt arbeid med fremmede arter. Esten Ødegaard Artsavdelinga Seksjon for Biosikkerhet, fremmede arter og kulturlandskap

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Naturforvaltning i kystvann

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen

Hva er naturmangfold?

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Overvåking som følge av Vannforskriften

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Fremmede arter: Stillehavsøsters. Kartlegging, økologisk effekt og tiltak

Økologisk klassifisering og miljømål

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Veiledningsmateriale og fordyping

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Fremmede marine arter i Oslofjorden

Bruk av data i vannforvaltningen. Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden?

Kartlegging og overvåking av fremmede marine arter

Jo Halvard Halleraker

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Akvatisk smitteovervåkning med miljø-dna

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Vanndirektivet og kystvannet

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Overvåking. Steinar Sandøy, DN.

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Miljødirektoratets oppgaver og ansvar; bruk av naturmangfoldloven og vannforskriften. Miljøforum for industrien 2015

MARIN OVERVÅKNING NORDLAND

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

Mandat. Artsdatabanken har ansvar for:

Bakgrunnsdokument til arbeidsmøte om klassifisering av marin bløtbunnsfauna

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

NFR : Avansert overvåking av introdusert krepsepest (Aphanomyces astaci) for bedre forvaltning av truet ferskvannskreps

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012.

Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?

Gardermoen, 10. oktober Snorre Henriksen

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Hva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter?

Transkript:

Fremmede arter langs kysten utfordringer for helsesjekken Ann-Lisbeth Agnalt & Vivian Husa

Foto: A.-L. Agnalt Foto: V. Husa Foto: L.L.Jørgensen Fremmed art (invasive, alien, non-indigenous, exotic) En art som geografisk har spredt seg utover dens naturlige utbredelsesområdet Spredning ved menneskers hjelp, direkte eller indirekte (inkl fysisk fjerning av naturlige barrierer) Asiatisk knudresjøpung Styela clava Japansk drivtang Sargassum muticum Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus)

Vurdere miljøtilstanden (helsesjekk) i kystområder Hva vet vi om forekomsten av fremmede arter langs kysten dvs kunnskapsstatus Hvor er påvirkningene for store eller går i feil retning? Tiltak?

Hva vet vi om fremmede organismer?

Fremmede arter Globalt vurdert som en av de største truslene mot biologisk mangfold og økosystemfunksjoner Spredning kan føre til store miljømessige, helsemessige og økonomiske problemer Arter som er spesielt problematiske for de naturlige økosystemene er: - invaderende som fortrenger naturlig arter - sprer sykdom/parasitter http://www.vannportalen.no

Fremmede krepsdyr Europa - Atlanterhavskysten 49 fremmede krepsdyr 9 Decapoda=Tifotkreps Noël, P.Y. 2011. Checklist of cryptogenic and alien crustacea of the European Atlantic coast,, 345-375. In. Galil et al. (Eds). In the Wrong Llace- Alian Marine Crustaceans: Distribution, Biology and Impacts.

Fremmede arter i Europa http://www.europe-aliens.org/europeansummary.do#

Vektor http://www.europe-aliens.org/europeansummary.do#

Hva gjøres av forskning i Norge på fremmede arter? Små beløp over mange prosjekter Introduserte arter (FKD - HI) Overvåkningsprogram i havner (DN - HI, UniResearch, UiB) Overvåkning av oljeterminaler (ballastvann) (Statoil - UniResearch) Amerikansk lobemaneten (NFR - HI) Stillehavsøsters (NFR - HI/NIVA)..

Fremmede arter i Norge 42 registrerte fremmede marine arter i følge Norsk Svarteliste 2007 (Gederaas et al. 2007) I tillegg kommer 3 arter som er registrert i landet etter at listen ble publisert (en liten japansk rødalge, asiatisk knudresjøpung, asiatisk sjøanemone) Husa et al. 2012. Kartlegging av marine fremmede arter. DN rapport

Kartlegging av fremmede marine arter Rapid Coastal Survey Vivian Husa, HI Ann-Lisbeth Agnalt, HI Erling Heggøy, Uni Research Kjersti Sjøtun, UiB Rudolf Svensen, Uwphoto ANS Kriss Rokkan Iversen, SALT Finansiert av DN

Kartleggingsprogram i småbåthavner startet opp i 2010 Sommeren 2010: 32 stasjoner i Hordaland Sommeren 2011: 36 stasjoner i Rogaland

Metode ca 60 minutt i hver havn Arbeidslag med en zoolog/en botaniker Målarter og ID ark Foto: Ann-Lisbeth Agnalt, Vivian Husa.

Japansk drivtang Sargassum muticum Ikke funnet Positivt funn Bergen Haugesund Stavanger Foto: Vivian Husa

Japansk spøkelseskreps Caprella mutica Ikke funnet Positivt funn Bergen Haugesund Stavanger Foto: Anders Jelmert

Styela clava Ikke funnet Positivt funn Bergen Foto: Rudolf Svensen Bømlo Ølen Stavanger Foto: Arne Duinker

Galeivågen Hundvåg 2011

Under bryggen Mer overvåkning Effektstudier Vi har ikke den ringeste anelse om hva som finnes langs kysten og ei heller konsekvensen Foto: Rudolf Svendsen

Flere årsklasser Foto: Vivian Husa

Hommersåk Foto: Rudolf Svendsen

Fremmede arter i vannforskriften Hvordan gjennomføres det i andre EU land? Foto: Rudolf Svendsen

Spørreundersøkelse gjennomført 2010 Er fremmede arter tatt med i karakterisering og klassifiseringsarbeidet? 23 EU land + Norge Vandekerkhove & Cardoso 2010

12 land har ikke inkludert fremmede arter Vandekerkhove & Cardoso 2010

Hvorfor fremmede arter ikke er tatt med Fremmede arter som har en betydelig effekt på lokale økosystemer vil uansett påvirke klassifiseringen og gi utslag på vannkvaliteten, og man trenger derfor ikke ekstraverktøy for å fange opp dette. Praktiske årsaker, som for lite data eller for lite budsjett Ingen problematiske akvatiske organismer (kun ett land)

Strenge vilkår: EU land som har inkludert fremmede arter UK - 34 arter som automatisk gir lavere økologisk status enn de andre kvalitetselementene tilsier Irland - samme prinsipp men kun få arter på listen

Marine arter på listen til UK har vi også i Norge Crepidula fornicata Tøffelsnegl Sargassum muticum Japansk drivtang Crassostrea gigas Eriocheir sinensis Styela clava Stillehavsøsters Kinesisk ullhåndskrabbe Asiatisk knudresjøpung Foto: Monika Štambergová Foto: Kjersti Sjøtun Foto: Vivian Husa Foto: L.Schroeder Foto: Rudolf Svendsen

Miljøkonsekvenser Konkurrenter og predatorer på lokale arter/populasjoner Endringer av det biologiske mangfold Vektorer for parasitter og sykdommer Genetiske effekter jfr. hybridisering Habitatødeleggelser

Fremmede arter kan påvirke klassifiseringen av en lokalitet som ellers ikke er påvirket Referansetilstand = jomfruelig naturtilstand Biodiversitetsindeks + nedre voksegrenser Høy forekomst av fremmede arter kan påvirke både artsrikdom og samfunnsforhold

Miljøkvalitet i norsk kystvann basert på kjemiske og biologiske parametre Miljøkvalitet når fremmede arter er vurdert som en belastning Meget god Dårlig

Risikovurdering

Tiltak hva kan vi gjøre for å bedre miljøtilstanden 2007 Kartlegging av fremmede arter og dørstokkarter Forebygge introduksjoner av skadelige fremmed arter Utrydde (forpliktelser gjennom Rio konvensjonen) Begrense spredning og skade, samt overvåke forekomster

. men er det så enkelt?

Amerikansk hummer 89 individer mistenkt og DNA testet siden 2000 25 er positivt identifisert til H. americanus H. americanus fanget langs hele kysten Amerikansk hummer (Homarus americanus) Europeisk hummer (H. gammarus) Foto: E. Farestveit

Foto: E.Karlsbakk Foto: E. Farestveit Foto: E. Farestveit Hva har så skjedd? 6 individer med symptomer på skallsykdom 2010 fant H. americanus hadde parret seg med Europeisk hummer - hybrider

Didemnum vexillum Foto: Dann Blackwood,

Alarmberedskap Hva gjør vi når en pestart dukker opp? Ingen alarmberedskap og dermed blir det helt umulig å sette inn tiltak

Vi har ikke den ringeste anelse om hva som finnes langs kysten og ei heller konsekvensen

Hva med det som kommer fra nord?

Økning i antall dager det er mulig å navigere gjennom nordøstpassasjen Isfri periode http://www.grida.no/graphicslib

Klimaendringer Nye områder i nord for menneskelig aktivitet og skipsruter De fleste arter i det nordlige Stillehav er klimamessig tilpasset miljøet i Nordatlanteren http://www.grida.no/graphicslib

Mer overvåkning Effektstudier

Takk for oppmerksomheten! Foto: Rudolf Svendsen