SO-102 Generell informasjon

SO-102 Generell informasjon Emnekode: SO-102 1 Emnenavn: Innføring i sosialt arbeid Dato: 04.12.2017 Varighet: Kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ordbøker, f.eks nynorsk ordbok, svensk ordbok, o.l. ------------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 SO-102 Oppgave Les vedlagte kasus om Turid Pedersen. Velg oppgave 1 eller oppgave 2 Til begge oppgavene: Du kan gjerne trekke inn f.eks. anerkjennelse, kritisk refleksjon, makt og avmakt, tolkningog handlingskompetanse, brukermedvirkning, relasjoner eller samtale i besvarelsene, men pass på å holde fokus på det oppgaven spør om. Det kreves bruk av teori i besvarelsen, og besvarelsen skal knyttes til Turid og ditt arbeid med henne. Oppgave 1 Godt sosialt arbeid kjennetegnes av at det er systematisk og målrettet ved at det er basert på planmessighet i motsetning til tilfeldighet. Vi kan derfor si at sosialt arbeid kjennetegnes av tydelighet både når det gjelder hva som kan oppnås (målet) og hvordan dette kan oppnås (metoden). Tenk deg at du er blitt Turids saksbehandler på NAV. Ta utgangspunkt i arbeidsprosessen i sosialt arbeid slik den er beskrevet i grunnboka i sosialt arbeid, og vis hvordan du kan bruke denne i møtene med Turid. Skisser og begrunn hva som blir viktig å fokusere på framover. Oppgave 2 I en av bøkene på pensumlisten presenteres en modell for profesjonell kompetanse, der ulike dimensjoner ved den samlede profesjonelle kompetansen vi innehar som sosialarbeidere blir trukket fram. Ta utgangspunkt i Turid og hennes situasjon og tenk deg at du er hennes saksbehandler. Hun har fått innvilget kvalifiseringsstønad og du skal følge henne tett opp i tiden framover. Reflekter over hvorfor vi trenger ulike kompetanseformer i møtene med Turid. Velg en kompetanse du mener er særlig viktig i samtalene med Turid. Begrunn valget. Skriv ditt svar her... Oppgave 2 Greta Marie Skau presenterer en kompetansemodell som er utgangspunkt for vår profesjonalitet. Profesjonell kompetanse handler om de kvalifikasjonene som er viktig i det yrket man jobber i. Skau tar utgangspunkt i en trekant, hvor sidene består av teorietisk kunnskap, yrkesspesfikke ferdigheter og personlig kompetanse. Målet med modellen er å vise hvor viktig det er med alle tre aspektene og hvordan de kan påvirke og knyttes opp mot 1/5

hverandre. Modellen er dynamisk, og i kontstant utvikling. (illustrasjon under av en dynamisk kompeansemodell). En modell vil kun være en forenkling av en komplisert og sammensatt virkelighet, og å fange opp alt vil være umulig. Kleppe kritisert modellen til Skau for å ikke ha fokus på den kontekstuelle kunnskapen. Skau illustrer også flere ulike modeller, for å vise hvordna modellen kan fremstilles på ulike måter. En av de modellene hun også viser til, er en spiral som skal fremstille et tidsperspektiv for hvordan vi utvikler de ulike aspektene over tid. Det er en livslang prosess, og vi blir aldri ferdig utlært. En annen modell som illsutrerer godt vil være ulike sirkler, som kan minne om et vendiagraom, som går over i hveradnre og påvirker hverandre. Det er gråsoner, og de knyttes opp mot hveandre. Under er kompetansetraknenten illustrert som dynamisk Teoretisk kunnskap handler om faktabasert og teoretisk kunnskap, denne kunnskapen er allmenn og objektiv. Den vil også læres realtivt raskt. Aadeland (2011) snakker om kunnskapens mange ansikter, og da kan vi trekke i påstandskunnskap under dette punktet. Påstandskunnskapen vil være "tidløs", selv om det kan komme ny kunnskap vil fortsatt annen kunnskap være tilgjengelig, Om den derimot alltid vil være like relevant kan diskuteres. Men derfor er det viktig å under det teoretiske aspektet, som Skau snakker om, å oppdaterte seg fagmessig. Som yrkesutøver trenger man kunnskaper om ulike modeller, teorier, lover og regler. I dette tilfelle vil kunnskaper om NAV generelt og ulike stønader være essensielt i møte med Turid. Med tanke på at Turid nå har fått innvilget kvalifiseringstønad, vil det være viktig å ha kunnskap om dette. Det vil også være svært relevant og ha kunnskap eller lest forskning som sier noe om hvordan det er kan oppleves å ha lite penger. Å ha kunnskap om brukermedvirkning og individuell plan/ tiltaksplan kan være hensiktsmessig i møte med Turid. Hvor delaktig lar jeg Turid være? Yrkesspesifikke ferdigheter: Det andre aspektet som Skau presenterer er de yrkesspesifikke ferdighetene. Her går det ut på at man har de ferdighetene som er viktig i et yrke. De yrkesspesifikke ferdighetene kan læres og utvikles, og det handler om teknikker og metoder som er viktig på den arbeidsplassen man jobber på. Aadland snakker her om ferdighetskunnskap, som går ut på det samme som Skau presenterer. I NAV og i møte med Turid er det viktig å ha ferdigheter som det å skrive et godt vedtak eller tiltaksplan for Turid. Noe annet som kan være viktig i møte med Turid går ut på det å ha gode samtaleteknikker, at man er flink til å lytte feks. Det vil være helt avgjørende for relasjonen mellom Turid og meg som saksbehandler. Hvordan ville resultatetet sett ut om jeg ikke lyttet godt til Turid? Hvordan ville Turid opplevd situasjonen om jeg ikke hadde gode metoder for å arbeide systematisk på? Hvis jeg hadde møtt Turid med dårlige teknikker for å samtale eller metoder som gjorde møtene vannskelig og uoversiktilige - ville det kunne føre til dårlig opplevelse for Turid.Her kan det også tenkes at hun kanskje ville følt at jeg ikke tokk henne på alvor og respekterte henne som person. Med tanke på at jeg skal møte Turid flere ganger og ha en tett oppfølgning, vil det å ha en god samtale være essensielt og at jeg som yrkesutøver har kompetanse for hvordan arbeide systematisk og målrettet, vil jeg møte Turid på en mye bedre måte enn om jeg ikke hadde noen ferdigheter på disse punktene. Personlig kompetanse: Det siste aspektet i kompetansemodellen som Skau fremviser handler om den personlige kompetansen. Denne er erfaringsbasert, subjektiv og unik. Det kan vi trekke sammen med de resterende punktene til Aadland, om omdømme- subjektiv- og fortrolighets kunnskap. Omdømme kunnskap handler om å skille rett fra galt, mens subjektiv og erfaringsbasert er opplevelser som du har opplevd mens fortrolighets er den tause kusnnakpen. Når Skau snakker om kunnskapen i dette aspektet vil den ofte kunne være taus og intuitiv. Viktig å sette ord på den tause kunnskapen for å kunne anvende den i praksis og bruke den på lik linje som annen kunnskap. Kritisk refleksjon kan være en metode for dette. Kommer til å gå mer inn på dette aspektet når jeg senere i oppgaven vil jeg fokusere på den personlige kompetansen, og hvordan denne påvirker møte mellom Turid og meg. Men hvorfor trenger vi alle disse ulike kompetansene? Er de like viktige? Det kan diskuteres om disse kompetanseformene er like viktig når vi skal møte Turid. Hadde det ikke holdt om jeg hadde kunnskaper om systemet? En ting er å ha kunnskap om lover og regler, noe som helt klart vil være viktig når vi skal møte Turid, i og med at hun søker økonomisk hjelp og har fått innvilget kvalifiseringsstønad. Men hva skal du med denne kunnskapen om du ikke klarer å anvende den i praksis? Det vil derfor være essensielt og kunne noe om å arbeide systematisk eller skrive et vedtaksbrev for å kunne hjelpe Turid. Schön snakket om at han så et gap mellom teori og praksis, og kritisk refleksjon skulle være med å bygge bro mellom dette. Mye av det du fokuserer på under den kritiske refleksjonen går under det Skau presenterer som den personlige 2/5

kompetansen. Men hva om jeg er en god praktiker med høy personlig kompetanse, men med lav teorietisk kunnskap? Hvordan vil dette preget møtet med Turid? Her kan det tenkes at Turid ville fått et intrykk av at du som saksbehandler er lite forberedet og har lite å faktisk hjelpe Turid med. Det kan også tenkes at Turid ville opplevd dette som mangel på rettigheter, som vi kan trekke inn mot Honneths anerkjennelses teori hvor det skjer en krenkelse i rettighetssfæren - om jeg som yrkesutøver ikke har et teoretisk grunnlag for å hjelpe Turid. Her ser vi viktigheten av disse ulike aspektene, og det er det Skau prøver å vise med modellen sin. Det er nettopp dette samspillet mellom de ulike kompetanseformene til Skau som vil fremme det gode møte med Turid. Det vil være helt avgjørende å ha god yrkesspesfikke ferdigheter, så vell som teoretisk kunnskap og personlig kompetanse. For å tydiggjøre viktigheten enda mer av de tre ulike aspektene til Skau, vil jeg nå ta utgangspunkt i brukermedvirkning som eksempel. Grunnen til at jeg velger å knytte inn brukermedvirkning er fordi det er blitt noe av det viktigste fokuseringspunktet i sosialt arbeid, og vil dermed påvirke møtene mellom meg og Turid i stor grad. Arnsteinsmedvirkningsstige (1969) viser til ulik grad av medvirkning, hvor man har ulik grad av medvirkning. Ofte fatter profesjonelle beslutnnger i brukermedvirkningens navn uten å legge noe mer i det. Da blir det om til et honnør ord. For å unngå at brukermedvirkning bli et honnørord, er det viktig at vi teoretisk har kunnskaper om hvorfor det er viktig med brukermedvirkning. Dette kan man knytte opp til de demokratiske, økonimiske, pedagogiske, terapautiske og moralske argumentene for brukermedvirkning. Samtidig er vi nødt til å ha utviklet en yrkesspesifikk ferdighet om hvordan du utøver brukermedvirkning i praksis, som gjør at Turid får være delaktig i beslutninger som preger henne og familien. Og du må ha den personlige kompetansen, dine verdier og holdninger - troen på at brukermedvirkning vil være en god måte å arbeide på for å få best resultat for Turid. Altruistisk tankegang vil være godt utgangspunkt for å ha brukermedvirkning. Du må også kunne tåle til dels ansvarsfraskrivelse, og heller inngå et partnetskap med Turid, (som er et at av de høyeste trinnene i brukermedvirkningsstigen). Her kan man også reflektere i om du på den personlig plan, ikke har troen på brukermedvirkning, hvordan ville dette påvirket møte? Svaret kan være mange, og komplekse - men at det ville påvirket møte er helt klart. Som nevnt kort tidligere kunne Turid opplevd å ikke få oppfylt de rettighetene hun har krav på, og å bli sett på som et selvstendig individ. Det kunne skadet relasjonen og fått Turid til å føle hun var i en avmaktsposisjon. Normativ makt kan være vannskelig å få øye på, og kan ofte ligge i den tause kunnskapen og det er også en av årsakene til at jeg velger å fokusere på den personlige kompetansen. For å knytte det opp til et annet eksempel som vil vise hvor viktig det er med alle de tre ulike kunnskapsformene samtidig som vi trekker inn relasjoner, nemlig den to-leddet og tre-leddet relasjonen. På det teoretiske aspektet til Skau er det viktig at vi har kunnskaper om hvordan vi skal kommunisre, og hva god kommunikasjon er. På yrekesspesifikke vil det å kynne lytte, være kongruent i samtalen og møte Turid som et subjekt være sentralt. På det personlige krever det at vi er empatiske og forståelsesfulle. Om dette er til stede vil det oppstå en tre-leddet relasjon, Skjervheim forteller at vi da inntar en deltaker posisjon. Under har jeg laget en fremstilling av den to-ledda og tre-ledda relasjonen. Her tar man det den andre sier opp til ettertanke og man er åpen for en diskusjon.den tre-leddet er ønskelig og man møtes som subjekt - subjekt. Derimot om vi ikke har kunnskaper, ferdigheter eller kompetanse innenfor viktige temaer som omhandler samhandling - vil vi stå i fare får å gå inn i en to - leddet relasjon. Her kommer begrepet Skjervheim kaller tilskuer. Det handler oma t vi gjør det den andre sier om til et fakrum, og det blir noe vi kan studere. Det blir et objekt vi kan observere og ha herredømme over mener Skjervheim. La oss ta Turid som eksempel. Når Turid forteller meg som saksbehandling at hun har mer enn nok med å ta av seg mann, barn og svigerfar. Står du da i en to-ledda relasjon vil du ta Turisd ord for det det er, uten nærmere ettetanke. Om du derimot står i en tre-leddet relasjon vil du kunne diskutere dette med Turid og forsøke og forså situasjonen/kompleksisteten Turid oppelver. En annen ting som er viktig å være klar over er at vi som sosialarbeidere represnterer et system, og dette kan skape en vannskelig relasjon mellom Turid ved at vi bryter inn i hennes livsverden.illustrasjon av de ulike relasjonene: Som nevnt er alle de 3 aspektene i kompetansemodellen viktige, og de kan være vannskelig og lite hensiktsmessig å skille de fra hverandre i alt for stor grad. Samtidig er det noen klare skiller mellom disse som jeg kort presenterte over. I møtet med Turid vil jeg velge å legge hovedfokuset på den personlige kompetansen som det viktigste aspektet. Årsaken til at jeg velger å fokusere på dette vil jeg forsøke og konkretisere underveis, men i hovedtrekk handler det om at for å skape en god relasjon til Turid så ser jeg på den personlige kompetansen som essensiell. For hvem jeg er som person, vil avgjøre hvordan jeg møter Turid og hvordan jeg lar hun være i møte med meg. For å kunne gi Turid best mulig oppfølgning vil jeg fokusere på relasjonen og hvordan den blir påvirket av den personlige kompetansen. Skau går inn på ulike aspekter ved den personlige kompetansen. Hun snakker om kunnskap-, personlighet-, etisk-, fysisk-, handling- og 3/5

ferdighets- aspekt. De ulike aspektene henge også sterkt sammen, og kan også gli inn i hverandre og utgjør en helhet. Samtidig kommer jeg til å skille mellom de for å vise eksempler på hvordan disse kan påvirke møtet mellom meg og Turid. Kunnskaps aspektet handler om erfaringer du som sosial arbeider har oppelevd. Skau forteller at for å forstå andre, må vi først forstå oss selv. Man må ha stått i tøffe situasjoner og reflektert over disse. Men selv om en kjenner seg selv, vil en da kjenne andre? I møtet med Turid vil jeg legge vekt på åpeneheten, og la hun selv fremstille følelsene knyttet til hva problemet er, uten at jeg skal dra mine egne erfaringer opp. For selv om man som sosialarbeider har opplevd situasjoner som kan være mer eller mindre lignende - vil man aldri kunne forstå hvordan den andre føler det. Men selv om jeg ikke kan forstå Turid fullt ut, vil det at jeg har reflkert over egne situajoner i livet mitt samtidig gi et utgangspunkt for forståelse. Det er viktig å være krtitsk, og kan jeg ha opplevd noe som påvirker måten jeg forstår situasjonen til Turid på? Det kan være enten positive eller negative situasjoner som jeg kan kjenne på som sosialarbeider i møte med Turid. Et eksempel kan være når Turid forteller meg at datteren blir ertet for å ikke passe inn, så kan jeg som sosialarbeider kjenne på enten følelsen som datteren eventuelt har kjent på, eller følelsen Turid som mor får når barna ikke har det bra. Det som er viktig å nevne under dette aspektet, så vell om det kan gå under de neste, er at man må sette ord på den tause kunnskapen, og forstå hvorfor man forstår noe og hvilke følelser som opptrer i møte med Turid. Her kunne det også vært interessant og utforske hvordan det skjønnsmessige arbeidet blir preget av mine egne erfaringer? Vil det være slik at jeg tolker loven mindre strengt om jeg kjenner igjen situasjonen og kan forstå Turid sin situasjon? I teorien skal det klart ikke være sånn, men at våre egne erfaringer påvirker oss og hvordan vi forstår situasjoner er helt klart. Perosnlighetsaspektet handler om personligheten vår, det vil være relativt stabilt og handler om hvem vi ser som personer, og hvem lar jeg Turid være i møte med meg? Hvor åpen er jeg for at Turid skal få være seg selv og kunne få tilitt til meg på? Her kan man trekke inn forskjellen på personlig og privat - det er viktig at jeg fremstår som profesjonell, men på samme tid tar med meg perosnligheten min. Det å vise hvem man er som person, vil aldri være noe negativt, om man ser det i et historisk blikk har dette med å være personlig kommet mer inn i yrket i den moderne tid. Men her vil det være viktig at jeg ikke fremstår som privat, som kan for Turid oppleves ubehagelig. Når Turid forteller meg om sine problemer, kan jeg vise at jeg her medlidenhet - men drar ikke frem den gangen jeg opplevde en samme situasjon og ta over følelsene til Turid. Det etiske aspektet handler om de verdiene og holdningene jeg har som sosialarbeider. Hvordan kommer disse til utrykk? Dette kan ofte være taus og intuitv kunnskap, og holdninger som er inkorporert i forståelse av meg selv, men også om Turid. Hvordan kan dette påvirke relasjonen negativt? Et eksempel kan være om jeg som sosialarbeider har verdier som sier at utdanning er viktig, vil det da prege mitt syn på Turid med tankte på at ungdomsskole er den lengste utdanningen hun har? Det å forstå hvorfor man forstår noe og sette ord på taus og intuitiv kunnskap vil være viktig under dette aspektet. Her kan man trekke inn en bearbeidning av Fooks og Mattsons kritisk relfkesjon. Her handler det om å identifisre interseksjonel makt, reflektere over holdninger og emosjoner og utvikle alternative forståelser som kan føre til at vi endrer praksis og syn. Her er det viktig å integrere det teoretiske aspektet for utvikle nye måter å forstå situasjonen til Turid på. Et eksempel for å sette det litt på spissen vil være om jeg har fordommer mot Turid med tanke på at hun tydelig er overvektig og har dårlig helsetilstand - da vil det å ha kunnskaper om hva som skjer når folk sliter øknomisk være viktig her. Det trenger nødvendighvis heller ikke være kun negative holdninger knyttet til dette aspektet, det at Turid tar vare på faren til Martin kan være en verdi jeg også verdsetter, og kanskje dette fører til en enda større forståelse for Turids manglende motivasjon til å søke en jobb. Våre holdnringer påvirker oss ofte mer en vi tror, og om sosialarbeiders verdier samsvarer med majoritetsbefolkninges verdier kan det prege måten vi forstår problemet til Turid på. Det fysiske aspektet handler om kroppslige kjennetegn og egenskaper jeg har som sosialarbeider. Handlingsaspektet er væremåter, mens ferdighetsaspektet handler om de ferdighetene jeg har. Vil hvordan jeg ser ut prege møte mellom meg og Turid? Svaret kan være både ja og nei, det ligger mer i det å bli klar over måten man fremtrer på. Hvordan sitter jeg når Turid snakker om noe hun syntes er vanskelig? Hvordan kan dette oppeves for Turid? Vil det være krenkende? For å trekke inn alle de ulike aspektene kan en si at bevissthet rundt disse er de viktigste, og bli klar over måten man fremtrer på, hvilke verdier og holdninger vi har. Oppsumert så er alle aspektene i kompetansemodellen til Skau viktige, og for å kunne utøve best mulig yrkesutøvelse og opptre profesjonelt krever det et samspill av både det teorietisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse. Jeg vagte å legge vekt på den personlige kompetansen som det å fokusere mest på når jeg skal være saksbehandler i møte med Turid. Samtidig er viktig å fremheve at de to andre aspektene er vell så viktige, men at den personlige kan se ut til å være den mest komplekse og sammensatte. Dermed tror jeg det er viktig å rette fokuset mot den personlig kompetansen for å kunne tilby Turid best mulig kompetanse og møte henne som et likeverdig menneske. Sosialarbeidere representerer en systemverden, og da kan det skje en koloniseing av livsverden - som er verden hver og en forholder oss til, og i dette tilfelle: Turid sin livsverden. Det er en av årsakene til at jeg har gjennom oppgaven valgt å fokusere på relasjon satt opp mot den personlige kompetansen, for det å være klar over hvordan du som profesjonell påvirker andres liv er viktig. Refleksjon er dermed nøkkelen til å utvikle den 4/5

personlige kompetansen. Skau forteller også at man ikke vil klare dette alene, man trenger tilbakemeldninger fra andre så vell som tid til å tenke gjennom ting alene. Utvikler vi det personlige tror jeg vi er mye mer klar over hvordan å skape en god relasjon, hvordan man skal yte den yrkesspesfikke ferdigheten og hvordan man skal anvende teorien og bruke den aktivt som en del av det sosiale arbeidet. Besvart. 5/5