Hva har vi lært av TIPS-prosjektet?



Like dokumenter
TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad

Hva vet vi om behandlingsresultatene i norsk psykiatri?

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

Hva har vi lært av familiearbeidet i TIPS-prosjektet? En oversikt med takk til Anne Fjell 8/ Fra professor emeritus Svein Friis

Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose?

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

TIPS - oppdagelsesteamet

rus og psykiatri; årsaker og effekter

Betyr tidlig oppdagelse noe for prognosen?

Søknadsprosess for nasjonale kompetansetjenester

nevropsykologi ved psykoser

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

Schizofreni ulik utfordring i by og land?

«It s monday! Go to work!»

utfordringen moralisme vs kunnskap illegalt vs aksept privat vs profesjonell posisjon

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Selvmordsfare ved schizofreni

Hvordan ville du organisere helsetjenestene hvis målet var å oppnå SEN intervensjon?

Behandling og omsorg for pasienter med alvorlige sinnslidelser. Hva kan vi lære av nyere forskning?

Traumer og genetisk sårbarhet for alvorlig psykisk lidelse. Monica Aas, PhD Post Doctoral Researcher University of Oslo

Tips II - Hensikt. Tips II - Formål. Tips II - Design

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon

Er de samme tingene viktig for oss og pasientene? - En undersøkelse av subjektiv livskvalitet de første ti årene etter en førstegangspsykose

Primær forebygging av psykose: er det mulig?

Primær forebygging av psykose: er det mulig?

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Akuttavdelingene i Norge

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Primær forebygging av psykose: er det mulig?

Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet

1. Pasienter med rusutløst psykose utvikler schizofrenispekter psykose i ca 25 % av tilfellene.

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Schizofrenigåten tidlig. Petter Bugge overlege Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Internundervisningen Bodø januar 2007

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE

DEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB

Schizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Innhold. Forord... 13

Utredning av psykose. Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist

Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies

Programmer i serien Et selvstendig liv (ESL) og På vei til et bedre liv (EBL) Nordlandssykehuset, Bodø,9-10 april, 2008

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Forekomst, varighet og intensitet.

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Psykose BOKMÅL. Psychosis

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Generaliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Hva er ACT og FACT?

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Innho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni

Hva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Utviklingshemning og psykose: Forløp og prognose

Årsrapport perioden

Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september

v. Ruth-Kari Ramleth, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, overlege OUS og stipendiat NSSF,

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

MÅLING AV IMPLEMENTERING AV KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Arbeid. det vi vanligvis gjør fra endt utdanning til pensjonsalder

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Medisinfrie tilbud. - Tvingende nødvendig eller et blindspor. Stian Omar Kistrand og Tore Ødegård Sept 2017

Miljøterapi ved avd. Tidlig psykosebehandling.

Gruppelederutdanning i kunnskapsbasert flerfamiliearbeid

Effekter av elektrokonvulsiv behandling på kognisjon hos ikkedemente

Rehabiliteringskonferansen Haugesund

Jubileumskonferanse Salten Psykiatriske Senter 2007

Illness Management and Recovery (IMR) som behandlingsmetode. Karina M. Egeland, PhD-stipendiat Ahus FoU psykisk helsevern

En arbeidsform der bestemte verktøy brukes..

Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst

Hva skal til for at helsevesenet bidrar til å forhindre drop-out fra rusbehandling?

Hva var det egentlig som hjalp?

Selvforstyrrelser og suicidalitet hos pasienter med schizofreni

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

EVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER FOR SPISEFORSTYRRELSER. Schizofrenidagene 2016 Ester Marie Espeset Psykologspesialist/PhD

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

Psykiske helseproblemer

Hva er en god henvisningsprosess?

Modul 12 Hva kan du følge opp selv og hvordan?

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

Regional enhet for psykoser

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Rapport om lang5dsbehandling med an5psyko5ka hos personer med schizofrenispektrumlidelser

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose. ..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF

Psykose og rusmisbruk; noen teorier om hvorfor

Transkript:

Hva har vi lært av TIPS-prosjektet? Professor emeritus Svein Friis Universitetet i Oslo TOP konference Slagelse 19. November 2015 Hva har vi lært? 1

Jan Olavs spørsmål fra i går: Hvor raskt går førstegangspsykotiske pasienter i remisjon? Hva har vi lært? 2

Hva har vi lært? Andel som har hatt første remisjon % 58 71 Column1 77 79 83 90 3 6 9 12 24 120 Måneder etter inntak 3

Bakgrunnen for TIPS-prosjektet: Mange pasienter har lang varighet av psykosen før start av behandling: Gjennomsnittlig varighet av ubehandlet psykose (VUP): 1 år (stor spredning). Hva har vi lært? 4

Lang VUP ble antatt å øke risikoen for: Hjerneskade Funksjonssvikt Problemer med å etablere en god terapeutisk relasjon Langsommere behandlingsrespons Restsymptomer Tilbakefall Hva har vi lært? 5

Mulige konsekvenser av kortere VUP Mindre hjerneskade Mindre uttalte psykotiske symptomer Mindre svikt i neurokognitiv fungering Mindre behov for hospitalisering Bedre behandlingsallianse Mindre bruk av tvang Raskere remisjon Kortere tid med isolasjon/funksjonssvikt Bedre langtidsprognose Hva har vi lært? 6

Hva av dette var bevist på midten av 90-tallet? Hva har vi lært? 7

Hva har vi lært? 8

Senere er det slått fast at pasienter med lang VUP har dårligere prognose. Hva har vi lært? 9

Men: Er lang VUP Hønen eller egget? To muligheter: 1. Lang VUP fører til dårlig prognose. 2. Pasienter med dårlig prognose kommer senere til behandling. Hva har vi lært? 10

Design av TIPS studien Rogaland Tidlig intervensjon P = 321 K I løpet av 4 år Inkluderte vi 281 Pasienter med Førstegangs- Psykose Hva har vi lært? Oslo & Roskilde Kontroll P = 295 K 11

Rogaland innførte et tidligintervensjonsprogram med to komponenter: 1. Informasjonskampanje 2. Tidligintervensjonsteam Hva har vi lært? 12

Informasjonskampanje 1. Utfordre mytene Hva har vi lært? 13

Informasjonskampanje 2. Informere om tegn på mulig psykose Hva har vi lært? 14

Tidligintervensjonsteam: Eget team som svarer på henvendelser innen ett døgn. Personer med førstegangspsykose får behandlingstilbud innen en uke. Hva har vi lært? 15

Oslo og Roskilde ventet til det ble tatt kontakt med spesialisthelsetjenesten: Pasienter med første gangs psykose ble identifisert ved første kontakt med spesialisthelsetjenesten. De ble gitt samme kunnskapsbaserte behandling som i Rogaland. Hva har vi lært? 16

Alle pasientene ble garantert et to års behandlingsprogram Så snart de var inkludert, ble pasientene i alle sektorer tilbudt samme evidensbaserte behandling, med tre elementer: Antipsykotisk medikasjon Individuell psykoterapi Familiearbeid Hva har vi lært? 17

Pasientutvalg 281 pasienter med førstegangspsykose (ikke-affektiv, ikke-organisk). Alder 18-65 (Mean: 28.6) 59% menn 141 Tidlig Intervensjon (TI) 140 Kontroll (Kon) Hva har vi lært? 18

Diagnosefordeling ved inntak 80 Schizophrenia 61 Schizophreniform 34 Schizoaffective } Core 40 Affective MIP 15 Delusional 19 Brief 32 Psychosis NOS Hva har vi lært? } Non Core 19

Pasientene ble undersøkt ved Inntak 3 måneder 1 år 2 år 5 år 10 år Hva har vi lært? 20

Prosjekt hypoteser Et Tidlig Intervensjons (TI) program kan redusere VUP Reduksjon av VUP vil gi bedre forløp Hva har vi lært? 21

Lærdom 1 Det er mulig å forkorte VUP Hva har vi lært? 22

Median VUP for TI og Kontroll-pasienter Uker 30 TI Kon 20 10 0 Hva har vi lært? 23

Lærdom 2 For å oppnå kortere VUP er det viktig å ha både informasjonskampanjer og et tidligoppdagelsesteam Hva har vi lært? 24

Uker 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Median VUP i Rogaland i perioder med og uten Oppdagelsesteam (OT) og Informasjonskampanje (IK) 26 5 Pre TIPS TIPS PostTIPS 15 Ingen av delene OT og IK Hva har vi lært? Bare OT 25

Lærdom 3 Kortere VUP betyr ikke at alle pasientene har kort VUP Hva har vi lært? 26

VUP prosentiler Uker 150 TI Kon 100 50 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 Prosentiler Hva har vi lært? 27

Lærdom 4 TI pasientene hadde lavere symptom nivå og mindre suicidalitet ved baseline Hva har vi lært? 28

Mean PANSS item score ved baseline 4 TI Kon 3 2 1 Positiv Negativ Hva har vi lært? 29

40 35 30 25 20 15 10 5 0 % Suicidal atferd før inntak TI Kon Tanker Planer Forsøk Hva har vi lært? 30

Lærdom 5: Forskjellen i positive symptomer var forsvunnet etter 3 måneder Men forskjellen i negative symptomer varte ved gjennom hele 2 års programmet Hva har vi lært? 31

Item score 3,5 3 Mean item score for PANSS positiv komponent første to år TI Kon 2,5 2 1,5 1 Inntak 3 mndr 1 år 2 år Hva har vi lært? 32

Item score 2,5 Mean item skåre for PANSS negativ komponent første to år TI Kon 2 1,5 1 Inntak 3 mndr 1 år 2 år Hva har vi lært? 33

Efter slutten på to års programmet, ble pasientene gitt den behandling som klinikerne fant nødvendig. Det store spørsmålet var om forskjellene mellom TI og Kon varte ved også etter 5 og 10 år. Hva har vi lært? 34

Lærdom 6: Etter 5 år hadde TI-pasientene fortsatt et lavere nivå av negative symptomer Ved 10-års oppfølging var billedet mer sammensatt Hva har vi lært? 35

Ved 10 års oppfølging vurderte vi to grader av bedring 1. Symptomfrihet alene: = Remisjon 2. Symptomfrihet og god sosial og arbeidsmessig funksjon = Helbredelse (Recovery) Hva har vi lært? 36

10 års oppfølgingen hadde både gode og dårlige nyheter Den gode nyheten: TI hadde dobbelt så høy andel helbredete pasienter Den dårlige nyheten: I begge grupper var det bare halvparten som hadde stabil symptomfrihet Hva har vi lært? 37

Prosent med type bedring ved 10 år 60 50 40 30 20 10 0 % TI Kon Helbredet Symptomfri Psykotisk Tilstand ved 10 år Hva har vi lært? 38

Lærdom 7 Noen få variabler kunne langt på vei forutsi hvor lang tid en pasient ville være psykotisk i løpet av den 10-års lange oppfølgingsperioden Hva har vi lært? 39

Prediktorer for langtids forløp Nedadgående premorbid sosial fungering VUP > 26 uker Kjerne Schizofreni Spektrum Lidelse Ingen remisjon innen tre måneder Hva har vi lært? 40

Prosent av 10-års oppfølgingsperiode med aktiv psykose ut fra antall risikofaktorer % 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0 1 2 3 4 Antall risikofaktorer Hva har vi lært? 41

% av tid med aktiv psykose for hvert år etter inklusjon ut fra antall risikofaktorer % av år 100 80 0 1 2 3 4 60 40 20 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 År etter inklusjon Hva har vi lært? 42

Gledelige konklusjoner TI gir Kortere VUP Lavere symptomnivå ved inntak Mindre suicidalitet før inntak Signifikant lavere nivå av negative symptomer de første 5 årene Fordobling av sjansen for helbredelse ved 10-års oppfølging Hva har vi lært? 43

Utfordrende konklusjoner 1. For de dårligste pasientene har vi ikke kunnet påvise noen effekt av tidlig intervensjon. Selv blant TI-pasientene var bare ca. 50 % i stabil remisjon ved 10 år 2. Forløpet var særlig dårlig for de med nedadgående sosial fungering premorbid, med VUP > 26 uker og med kjerneschizofreni 3. Manglende remisjon etter 3 måneder var et særlig alvorlig tegn. 4. Det er stort behov for bedre behandling for disse pasientene. Hva har vi lært? 44

TIPS-investigators Principal Investigators: Tom McGlashan Per Vaglum/ Svein Friis Stavanger: Jan Olav Johannessen Tor K. Larsen Wenche ten Velden Hegelstad Inge Joa Hans Langeveld Oslo: Ingrid Melle Stein Opjordsmoen Jan Ivar Røssberg Julie Evensen Bjørn Rishovd Rund Kjetil Sundet Roskilde: Ulrik Haahr Erik Simonsen Hva har vi lært? 45

Acknowledgements We want to thank : The Norwegian National Research Council The Norwegian Department of Health and Social Affairs The National Council for Mental Health/Health and Rehabilitation, Norway Rogaland County and Oslo County, Norway and Roskilde County, Denmark The Theodore and Vada Stanley Foundation, The Regional Health Research Foundation for Eastern Region, Denmark Helsefonden, Lundbeck Pharma, Eli Lilly Janssen-Cilag Pharmaceuticals, Denmark National Alliance for Research on Schizophrenia and Depression (NARSAD), USA National Institute of Mental Health, USA Health Trust South East and Health Trust West, Norway Regional centre clinical psychosis research, Stavanger, Norway For economic support And we want to thank all the patients and staff whose cooperation made this project possible. Hva har vi lært? 46

Takk for oppmerksomheten! Hva har vi lært? 47

Hva har vi lært? 48

Lærdom 8 Neurokognitiv utvikling var ganske stabil for de aller fleste. Men den var signifikant verre for dem med tilbakefall eller kontinuerlig psykose første år. Hva har vi lært? 49

Global score av fire indekse Verbal learning index California Verbal Learning Test Executive Function index Wisconsin Card Sorting Test Verbal Fluency index FAS-words Trail Making index Trailmaking A and B Hva har vi lært? 50

Neurokognitiv funksjon over tid etter inklusjon Z-score 0,60 0,40 Global score 0,20 0,00-0,20-0,40 Baseline 1y 2y 5y 10y Hva har vi lært? 51

Nevrokognitiv funksjon over tid etter inklusjon Ut fra remisjon, tilbakefall eller kontinuerlig psykose første år z-score 0,6 0,4 0,2 0-0,2 Rem NoRel Rem and Rel Cont Psych -0,4 Baseline 1y 2y 5y 10y År etter inklusjon Hva har vi lært? 52

Medikasjon: Egen medikament protokoll Lavdosert atypisk antipsykotikum første valg. Skifte ved manglende effekt eller bivirkninger. Varighet av vedlikeholdsbehandling i minimum to år. Hva har vi lært? 53

Individual behandling. Støtte-orientert med sikte på Krisebearbeiding. Gi informasjon og håp. Øke selvforståelse. En time i uken i to år eller lengre. Aktivt behandleransvar, outreach. Hva har vi lært? 54

Familiearbeid: Fire til fem familier. To gruppeledere. Møtes en gang hver annen uke. Varighet to år. Øke problemløsnings-evne. Øke sosialt nettverk. Hva har vi lært? 55

35 30 25 20 15 10 5 0 % Prosent med type bedring ved 10 år Helb Rem > 6m Rem< 6m Tilb TI KonPs Kon Tilstand ved 10 år Hva har vi lært? 56

Item score 2,5 2 Mean item skåre for PANSS negativ komponent gjennom 10 år TI Kon 1,5 1 Inntak 3 mndr 1 år 2 år 5 år 10 år Hva har vi lært? 57

Median VUP i Rogaland (R) og Oslo (O) i perioder med og uten Oppdagelsesteam (OT) og Informasjonskampanje (IK) Uker 40 35 30 25 20 15 10 5 0 5 15 12 R TIPS R Post TIPS O TIPS R pre TIPS O Post TIPS 26 35 OT og IK Bare OT Hva har vi lært? Ingen av delene 58

Jo lengre tid med kontinuerlig psykose, jo lavere sjanse for remisjon, og jo større sjanse for dropout. Dropout-risikoen er ekstra stor for menn og for dem med VUP>26 uker. Hva har vi lært? 59

Remission rate per month for FEP-patients by time continuously psychotic. 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 % Time continuously psychotic in months 60

Pasienter med lang VUP har omtrent samme symptomnivå som pasienter med kort VUP Hva har vi lært? 61

VUP og terskel for hjelpsøking i to programmer (TI og Kon) for pasienter med rask og snikende start Hjelp Kon Symptom terskel for psykose, Og for å søke hjelp i TI og Kon VUP Kon Hjelp TI Psykose Rask VUP økning Snikende VUP økning pga høyere terskel Tid Hva har vi lært? 62

Prosentiler for del av oppfølgingstiden i psykose 100 80 60 40 20 % 0 10 25 50 75 90 Prosentiler Hva har vi lært? 63

Prosentiler for del av oppfølgingstiden i psykose for pasienter med og uten 10 års oppfølging 100 80 60 40 20 % F.u. Drop out 0 10 25 50 70 90 Prosentiler Hva har vi lært? 64