Nye muligheter for jobb med tidsubestemt lønnstilskudd? Øystein Spjelkavik AB-konferanse Hamar 6. november 2009 www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2006 The Work Research Institute Forfatter/Author
Tidsubegrenset lønnstilskudd - TULT Kan vi kjøpe oss til inkludering, sånn som danskene har gjort?
St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd i 2007. Tidsubestemt betyr at det i regelverket ikke er fastsatt en maksimal varighet for tiltaksperioden. Lønnstilskuddets varighet og størrelse skal vurderes jevnlig. TULT skal prøves ut når man ikke har lykkes med å komme i arbeid med andre tiltak og virkemidler. Tiltaket skal være vurdert før uføreytelse innvilges.
Formål å forebygge uførepensjonering og øke mulighetene for ordinært arbeid blant personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne.
Målgruppe Personer i og utenfor arbeidslivet som har varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne og hvor alternativet kan være overgang til uføreytelse. Omfatter personer med nedsatt arbeidsevne på grunn av helsemessige og/eller sosiale årsaker. Kan også omfatte personer som er innvilget gradert eller full uføreytelse.
Lønnstilskudd = kompensasjon I det første året kan tilskuddet utgjøre inntil 3/4 refusjon av lønn, mens det fra og med andre året kan gis inntil 2/3 lønnsrefusjon. Øvre grense maks 5G per år. Størrelsen skal tilsvare redusert arbeidsevne, altså gapet mellom kravet til arbeidstakers yteevne i den aktuelle jobben og kravet arbeidsgiver stiller til innsats/yteevne i den aktuelle stillingen. Lønnstilskuddet gis som kompensasjon til arbeidsgivere som beholder eller ansetter personer i målgruppen på ordinære lønns- og arbeidsvilkår. Kompensasjon: NAV betaler for den reduserte arbeidsevnen.
Forutsetninger Det skal gjennomføres en arbeidsevnevurdering før lønnstilskuddet innvilges. Andre tiltak og virkemidler skal være prøvd eller vurdert som formidling til annet arbeid og/eller tidsbegrensede tiltak. Personer som har et ansettelsesforhold er først aktuelle for ordningen når arbeidsgivers plikt til tilrettelegging etter AML 4-6 er oppfylt.
Ordinært arbeid Arbeidstakerne skal utføre ordinære arbeidsoppgaver i en offentlig eller privat virksomhet, og ha samme rettigheter og plikter som andre arbeidstakere. Målet er at deltakerne skal få et varig arbeidsforhold.
Forsøk i fem fylker Forsøket startet opp i fylkene Akershus, Vestfold, Aust-Agder, Nord-Trøndelag og Finnmark i 2007. Forsøket ble gjort landsdekkende fra 1.1. 2008.
Fleks- og skånejob i Danmark Kilde: Danmarks statistikbank.
Danmark og Norge Fleksjob: Begrense antallet personer på førtidspensjon. Fra 2004/2005 har antallet falt, mens antall personer i fleksjob har vært sterkt stigende. Samlet antall personer som ikke klarer å få/beholde jobb på normale vilkår på arbeidsmarkedet har stagnert. Men økning av unge førtidspensjonister. Norge: 91.200 yrkeshemmede - 10.000 flere enn på samme tid i fjor. Fortsatt økning av antall uførepensjonister, også unge.
Evaluering av TULT i de fem forsøksfylkene TULT er en ordning både for de som står i fare for å ramle ut av arbeidslivet og for de som har problem med å komme seg inn i det forsøket treffer målgruppen alternativet har vært (gradert) uførepensjon bidrar sannsynligvis til å forsinke/hindre avgang til uførepensjon et enkelt virkemiddel for å oppnå mer arbeid og mindre trygdeløsninger
Evaluering: TULT godt mottatt TULT godt mottatt av alle parter Arbeidsgivere, arbeidstakere, arbeidssøkere Ansatte i NAV som jobber med TULT I NAV oppfattes TULT som en ordning som krever samarbeid på tvers av gamle etatsgrenser TULT framstår som eksempel på et av NAVs hovedmål om flere i arbeid og færre på stønad Svakheter: Oppfølging Begrensninger for videre utbredelse
Utbredelse Forsøket har hatt en jevn vekst av nye deltakere, men beskjedne måltall: Måltall 2007: 100 i de 5 forsøksfylkene Måltall 2008 (hele landet): 500. Juni 2008: 210 Måltall 2009: 1500. Mars 2009: Ca 1350. Oktober 2009: 1816 Fleksjob: Over 50000 Potensialet for TULT er betydelig større enn hva måltallene gir inntrykk av Det lave måltallet for 2009 førte antakelig til mindre bruk av TULT enn om måltallet hadde vært høyere
Skepsis mot TULT i NAV-systemet Mot å inngå nye avtaler etter at fylkets måltall var nådd og mot å påta seg økonomisk ansvar over lang tid: TULT finansieres sammen med andre tiltak og er langvarig. Man er redd for at muligheten for å bruke andre tiltak dynamisk skal reduseres når midler bindes opp langsiktig gjennom TULT Bekymring for at denne langsiktige ordningen kan spise mye av tiltaksbudsjettet for yrkeshemmede. Kan skape et uheldig prioriteringsbehov for etaten noe som igjen skaper uklare rammer for bruk av TULT Uklar kommunikasjon og motstridende signaler fra kontrollerne i fylkene mtp på iverksetting av TULT utover måltall
Måltallsproblematikk En risiko ved for lavt måltall er at TULT mister troverdighet som et trygt alternativ til uførepensjon, internt i NAV og i målgruppen En risiko ved høyt måltall er insentiver til å finne deltakere utenfor målgruppen I den danske fleksjob-ordningen overføres statlige midler til kommunene som overslagsbevilgning. Problem: Kommunene får for sterke insentiver fordi de tjener på ordningen.
Arbeid med bistand Flere av mine deltakere tror jeg hadde fått et bra, langvarig, arbeidsforhold hvis de kunne få TULT. Dessverre så har vi lenge fått tilbakemelding om at det ikke er noen midler igjen der. Løsningen for disse er da gradert arbeidsforhold og et langvarig forhold til sosialtjenesten i stedet. Det synes jeg er veldig trist.
Griske arbeidsgivere? En risiko ved TULT er at arbeidsgiver velter lønnsutgifter over på NAV, selv om vedkommende ikke har varig og betydelig nedsatt arbeidsevne AFIs evaluering støtter ikke en slik hypotese Det gjør heller ikke erfaringene fra fleksjob i Danmark, men tendens til at fleksjobere jobber mer enn de skal.
TULT i de fem forsøksfylkene Mange deltakere hadde vært lenge i attføringssystemet Nesten halvparten var over 50 år og hadde helseproblemer etter et langt arbeidsliv De under 40 år hadde ofte hatt vansker med å få fotfeste på arbeidsmarkedet og hadde vært igjennom flere arbeidsmarkedstiltak 1 av 3 hadde en tilknytning til arbeidslivet fra før Overvekt av menn (2 av 3) kan skyldes at det var færre ansatte med TULT i offentlig sektor enn i privat sektor. Blant kvinner hadde relativt mange deltidsstilling (1 av 3)
TULT og arbeidsevne TULT impliserer en oppfatning av at arbeidsevne ikke er et statisk fenomen, men at den er relasjonell og oppgavebestemt Men: Lite erfaring med justering av lønnstilskudd i forhold til endring av arbeidsevnen i TULT-forsøket Usikkerhet mht hvordan varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne skal forstås og håndteres: Hvis man kan forvente en forbedring av arbeidsevnen, og at arbeidsgivers andel skal økes, kan man da også godta en forverring, slik at arbeidsgivers andel skal senkes? Dette blir vanskelig dersom man i utgangspunktet bruker maksimalsatser
Oppfølging NAV skal sørge for nødvendig oppfølgning av arbeidstaker og arbeidsgiver. NAV har også ansvar for å utarbeide rutiner som ivaretar oppfølgingsbehovet I de fem forsøksfylkene drev veiledere i NAV i liten grad med bistandsbasert oppfølging Oppfølging kan kjøpes. I forsøket i de 5 fylkene ble dette gjort i svært liten grad Risiko for at NAV begrenser oppfølgingen til primært å være av forvaltningsmessig og rutinemessig karakter ( halvårige oppfølgingspunkter ), slik at den faglige oppfølgingen for å sikre jobbfastholdelse ikke blir god nok
Er TULT-ansettelse en ordinær jobb? Stor variasjon i virksomhetene i oppfatningen om en TULT-jobb er en ordinær jobb -> betydning for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret Paradoks: Som TULT-ansatt er man på et NAV-tiltak, men har samtidig fulle rettigheter som ansatt på en ordinær arbeidsplass Om den enkelte får en ansatt-identitet eller en tiltaks-identitet, eller noe midt i mellom, varierer
TULT som ordinær ansettelse Erfaringer fra fleksjob viser at nyansatte har langt større problemer med å møte kompetansekrav og det å passe inn på arbeidsplassen, enn tidligere ansatte (Hohen 2000) Jo nærmere den TULT-ansattes arbeidsoppgaver ligger virksomhetens kjerneområde, og jo mer kompetent og kontinuerlig arbeidsinnsatsen er, jo mer ordinær vil TULT-ansettelsen framstå De fleste arbeidsgiverne sier at de har bruk for den TULT-ansattes arbeidsinnsats TULT gjør det mulig Der hvor TULT-ansatte har ansettelse fra før, og der virksomheten reelt har bruk for vedkommendes kompetanse, framstår TULT som tilrettelegging i en ordinær stilling
Risiko for mange tiltaksansettelser Men: Mange med TULT er ansatt i tillegg til den normerte arbeidsstokken. Noen arbeidsgivere sier at de ikke ville ha ansatt vedkommende uten tilskuddet, eller ville ikke ha erstattet vedkommende med en annen dersom tilskuddet opphørte Hvis arbeidsgiver har ansatt vedkommende av sosiale årsaker, fordi omkostningene blir små på grunn av tilskuddet, og det ikke er behov for å ansette noen uten tilskuddet, oppfattes ansettelsen lettere som en tiltaksansettelse Risiko: TULT som lettvint løsning for de som er uten ansettelsesfohold vil kunne gi mange tiltaksansettelser
TULT og fleksjob I fleksjob er den ansatte i full stilling, og får lønnstilskudd iht nedsatt arbeidsevne og full jobb I TULT tar man utgangspunkt i den konkrete arbeidsavtalen, som kan være deltidsjobb. Dermed mer tilfeldig hva samlet lønn blir i Norge. For de som er avhengig av inntekt fra fulltidsarbeid, vil lønn basert på deltidsstilling ofte føre til problemer med selvforsørgelse. Det betyr at noen vil være avhengig av å få (gradert) uførepensjon Fleksjob har rammebetingelser som backer opp løsninger vekk fra uførepensjon og over på lønnstilskudd TULT har løsninger som gjør det lettere å ha en arbeidstilknytning for de med svært redusert arbeidsevne Dette stiller ekstra store krav til oppfølging i Norge
Hvordan sikre bærekraftige ansettelser? Styrken i Danmark har vært rausheten i bruk av fleksjob + fleksjob som rettighet. Svakheten har vært oppfølgingen De danske erfaringene tyder på at personer med lav arbeidsevne ofte faller ut av etablerte fleksjobs Eller : De får ikke fleksjob. En måte å sikre bærekraftige TULT-ansettelser er å særlig vektlegge oppfølgingen Oppfølgingen må spesielt rette seg mot de med mest redusert arbeidsevne
Oppfølging er dialog Oppfølging handler i stor grad om å være i dialog med den TULT-ansatte og vedkommendes kolleger og arbeidsgivere, ikke minst for å forebygge problemer: "Dialogen skal først og fremmest bruges som redskab til at forebygge, at fleksjobet bliver afbrudt. Det skal være et redskab til at tage misforståelser og gensidige beskyldninger i opløbet" (Discuss 2003:153)
Økonomisk tilskudd + oppfølging Økonomiske tilskudd vil ha langt bedre effekt i kombinasjon med relevant oppfølging/tett individuell bistand på arbeidsplassen: supported employment-liknende tilbud, utvidet service fra NAV, som Tilretteleggingsgarantien, Arbeidsgiverlos m.m. Oppfølgingen er vel så viktig som det økonomiske tilskuddet Undersøkelser av andre utgaver av lønnstilskudds-ordninger, som det ordinære lønnstilskuddet (ECON 2001) og Fleksibel jobb (Spjelkavik 2004), har antydet det samme