NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2 Endringer i regelverket for innløsning av festetomter side 8 Arbeidsgivers styringsrett side 12 Side 1 av 20
Leder av generalsekretær Thor A. Andersen Så var vi her igjen! Utrolig hvor fort ett år går. Synes det virker som det var i går at jeg skrev innlegget mitt til NIFNYTT nr. 4/2008. Da påsto jeg at 2008 hadde vært historiens travleste foreningsår. Og nå tror jeg faktisk at jeg må si det samme om 2009; historiens travleste foreningsår! Baards hjørne dekker mye av det som har vært hovedoppgaven vår i 2009. Han har gjort en formidabel jobb for foreningen. Resten av styret og arbeidsutvalget likeså. Synd at resultatet ble som det ble. Politikk! Romjula I år kommer jeg til å ta det rolig i romjula. Kommer til å jobbe hjemmefra. D.v.s. fra campingvogna i Telemarks dype skoger. Bærbar PC og mobilt bredbånd vil sørge for at jeg får sendt dere nye salærtabeller og annen aktuell informasjon. Men, jeg kan love dere at det blir ikke så mange timer pr. dag jeg kommer til å jobbe. Gleder meg stort til å gå turer med hunden. Tusen takk Så avslutter jeg som vanlig; med en stor takk til alle de som har stilt opp i komiteer og utvalg og bidratt på en fortreffelig måte. Det har som vanlig vært en fornøyelse å samarbeide med dem! SÅ ønsker jeg dere alle en riktig god jul og et godt nytt år! Side 2 av 20
Innholdsfortegnelse: Leder........side 2 Møtekalender 2010.......side 3 Kurskalender 2010......... side 3 Formannen s hjørne... side 4 Endringer i regelverket for innløsning av festetomter.....side 8 Arbeidsgivers styringsrett..side 12 Julenissen er Tyrkisk??.....side 15 ErgoGroup s spalte.side 16 EDB Business Partner AS Informer..... side 17 Møtekalender for 2010 kommer i neste nummer Kurskalender Kurs I Kurs II Kurs III Påfyllingskurs NIF 20. - 22. april 08. - 11. juni 10. februar 07. oktober 13. - 14. oktober Inkassoloven - aktuelle inkassorettslige problemstillinger/ Tone Thomassen 18. februar Tvistehåndteringskurs Oslo/ Tone Thomassen 25. mars Tvistehåndteringskurs på Vestlandet/ Tone Thomassen Dato ikke bestemt Kurs i utenlandsinkasso Dato ikke bestemt Emner som: Utkastelse av bolig, opphør av leiekontrakter -det være seg borettslag, sameier, selveier og ordinære leieforhold - lover og praktisk håndtering av dette. Løyvegarantier påkravsgarantier NUF Lovverk/jus rundt tema bruk av SMS-pågang fra Inkassobyråene Dato ikke bestemt Påfyllingskurs Namsfogden i Oslo Dato kommer bare Namsfogden har fått hodet over vannet!! Side 3 av 20
Formannen av Baard Sig. Bratsberg KrediNor AS 2009 har vært et svært aktivt år for Foreningen. 2009 har vel også vært det året hvor man med rette kan føle at vi har fått dårlig betalt for innsatsen. Rammevilkårsendringen var mer politisk motivert enn det jeg innledningsvis var klar over og enkle poenger skulle frem i innspurten av valgkampen. Forandring er noe vår bransje har lært seg å leve med og forandringer kan være utfordrende og interessante å arbeide med og mot. Forutsetningen er imidlertid at det som iverksettes er rimelig balansert i forhold til de aktører som påvirkes. Den balansen finnes ikke i Storbergets forslag. Det er riktig at den nå vedtatte endringen gjør det billigere ikke å betale regningen i tide. Hvis det var hensikten har Storberget oppnådd det han ønsket. Men det finnes som kjent ikke noe som heter gratis lunsj - alt har sin pris. Når fortjenesten reduseres har man to ting å gjøre øke prisen eller redusere kostnaden det er enkel bedriftsøkonomi. I dette tilfelle skjer antakelig litt av begge deler. Næringslivet får en økt kostnad og selve innholdet inkassoproduktet blir redusert. Den forhandlingsvilje som har vært bransjens varemerke, og som medførte at 95 % av sakene ble løst uten bruk av rettslig skritt, blir sterkt redusert. Ved det vil vi både redusere kostnadene og øke inntektene men vi vil også få et noe hardere og kaldere samfunn. Når man skviser sitronen til siste dråpe medfører det alltid at det er den gode dialogen som blir taperen. De økonomisk svakstilte er avhengig av den og vil være de som taper mest på endringen. Næringslivet er helt av hengig av at regninger betales til avtalt tid. Har man ikke effektive systemer som motiverer kjøper til dette bindes unødvendig kapital i utestående fordringer. Det å gjøre det billigere å misligholde motiver sjelden til tidligere oppgjør. For næringslivet blir effekten tosidig økte kostnader og økt kapitalbinding. Det pleier å være en god oppskrift på vegen til skifteretten. fortsetter Side 4 av 20
Det er altså bare en vinner i tillegg til Storberget skyldneren som allerede før lovendringen hadde penger å betale med men som ikke så det så viktig å betale i tide. ********************* I brev til Justisministeren har NIF fremholdt 5 viktige saker som vil være fokusområde for styret i 2010. Rettsgebyrene For de økonomisk svakstilte er det rettsgebyrene som er den største kostnaden ved inkassopågang inkassosalæret betyr lite for de som ikke har penger og som blir med på reisen gjennom hele tvangsapparatet. I tillegg vil rammevilkårsendringen medføre at inkassobyråene, i langt større grad og langt raskere enn tidligere vil oversende saken til politiet / forliksråd. En meget forsiktig prognose er at antall saker som løses utenrettslig vil synke fra 95 % til 85 %. 85 % vil allikevel være et høyt tall i forhold til andre skandinaviske land som vi i denne prosessen er blitt sammenlignet med. Resultatet av dette vil være at politiet / forliksrådet vil motta 1 000 000 saker mot 340 000 i 2008. Økningen vil medføre en økning i gebyrinntekter for staten i størrelsesorden 900 millioner kr. Dette vil også være økningen i den økonomiske belastningen for de skyldnere som ikke evner å betale på det utenrettslige stadiet. Vi ber om at Justisministeren, slik den forrige Finansministeren tidligere adviserte, går igjennom og reduserer rettsgebyrene vedrørende tvangsforretninger. Gebyret for fraværsdommer i Forliksrådet bør halveres til 430 kr. Gebyret for utleggsforretninger bør reduseres til 1 R = 860 kr. Politiet (Namsfunksjonen) Den krisepakken som tilkom politiet har i en viss utstrekning bedret politiets saksbehandler kapasitet. Problemet er imidlertid ikke løst. Restansene i de store byene er fremdeles alt for store og medfører store tap og unødvendig kapitalbinding for næringslivet. I tillegg føler enkelte at den lange saksbehandlingstiden medfører at man er rettsløs selv med et rettmessig krav. Rammevilkårsendringen vil i tillegg, som beskrevet over, medføre en betydelig økning i antall rettslige skritt som vi ikke kan se at det er tatt høyde for i statsbudsjettet. Vi ber om at Justisministeren nøye vurderer hvilken kapasitetsøkning som er nødvendig og at det gis stillingsbevilgninger nå slik at man ikke kommer unødvendig på etterskudd fordi man, som tidligere, er for sent ute. fortsetter Side 5 av 20
Elektronisk overføring av begjæringer. Bruk av elektronisk kommunikasjon ved overføring av begjæringer og forliksklager til politiet vil medføre arbeidsmessige besparelser hos inkassobyråene, men først og fremst hos politiet. Det brukes i dag store resurser på unødvendig registrering. Slik inkassobransjen har oppfattet dette var vi lovet dette ferdig i 2007. Det pågår i dag et samarbeidsprosjekt mellom bransjen og SI for å tilrettelegge for dette. Vi er imidlertid bekymret for den manglende kontroll Justisdepartementet og POD har med SI`s produktutvikling. Slik vi oppfatter det er SI en leverandør til politiet av systemtekniske tjenester. Virkeligheten er imidlertid en annen. All utvikling skjer på SI`s prinsipper og politiet blir omtalt som en unødvendig treg materie. Vi ber Justisministeren ta grep vedrørende kontroll, bruk og utvikling av SIAN systemet slik at utviklingen i større grad enn i dag skjer på brukernes, dvs. politiets og inkassobransjens prinsipper. Særnamsmennenes stilling I NOU 1992:35 fremsatte inkassobransjen sammen med Innfordringsutvalget blant annet forslag om at utleggsforretninger med intet til utlegg skulle tinglyses. Slik informasjon er av vesentlig betydning for å unngå å ta unødvendige rettslige skritt der det intet er å hente. Kostnadsmessig er dette av stor betydning for skyldner. Reglen ble vedtatt i 2005 og kom i kraft i Tvangsfullbyrdelsesloven 7-29 1. mars 2008. Regelen omfatter imidlertid ikke andre særnamsmenn enn SI. Hovedtyngden av den offentlige innkrevingen faller altså utenfor og det er disse som er storgrossistene hva gjelder eksempelvis utleggstrekk. Dette medfører at det helt unødvendig avholdes et betydelig antall utleggsforretninger. Dette belaster politiet unødvendig, men det viktigste er at det påfører den økonomisk svakstilte skyldner unødvendige kostnader. Vi ber Justisministeren vurderer det eksisterende unntaket slik at alle utleggsforretninger med intet til utlegg blir tinglyst slik intensjonen bak regelen var. Foreldelse I forbindelse med inkasso avbrytes foreldelse i hovedsak ved uttak av rettslige skritt. Det hører med til sjeldenheten at det fremkommer erkjennelse som kan benyttes som avbruddsgrunn. Dette medfører at skyldnere, og som regel de mest økonomisk svakstilte, som ikke erkjenner gjelden, blir påført i dag i kr 1591 i rettsgebyr for å avbryte foreldelse ved utleggsforretning selv om det intet er til utlegg. fortsetter Side 6 av 20
Vi ber Justisministeren vurdere å innføre andre og billigere måter å avbryte foreldelse på, herunder redusere rettsgebyret til det halve av vanlig gebyr ved utleggsforretninger med intet til utlegg. ********************** Jeg takker alle for godt samarbeid i 2009 og ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år. Baard Sig. Bratsberg Fikk du ikke med deg forrige utgave NIFnytt: Sjekk her: http://www.inkasso.no/document/nifnyttindex.htm Side 7 av 20
Endringer i regelverket for innløsning av festetomter av advokat Bertil V. Smalås Advokatfirmaet Christensen, Ertsaas, Kjæren, Smalås ANS Tomtefestelovens regler om innløsning og regulering av tomter til bolig- og fritidsformål har vært gjenstand for betydelige endringer gjennom de senere år. Tomtefesteloven av 1975 ble avløst av en ny tomtefestelov i 1996, og den nye loven er blitt gjenstand for betydelige endringer etter at den ble vedtatt, spesielt hva gjelder reglene for regulering av festeavgift og innløsning av festetomter i tiden etter 2002 og frem til i dag. Et meget sentralt og politisk omtvistet tema i tomtefestelovgivningen har vært om tomtefesteren skulle ha anledning til å kreve tvungen innløsning av festetomten og hvilken innløsningssum festeren i tilfelle skal erlegge. Festeren kan i henhold til gjeldende tomtefestelov velge om han vil opprettholde festeforholdet i all fremtid på samme vilkår som i dag, eller om han vil kreve innløsning av tomta slik at han blir eier Advokat Bertil V. Smalås av denne. Reglene for hvilket innløsningsbeløp tomtefesteren skal betale ved tvungen innløsning ble endret siste gang fra og med 1. oktober 2009. Denne endringen er temaet for nærværende fremstilling. Tomtefesteloven 32 første ledd bestemmer at festeren kan kreve innløsning av en festet tomt til bolig eller fritidsformål når det er gått 30 år av festetiden, om ikke kortere tid er avtalt mellom partene, eller når festetiden er ute. Etter at det er gått 30 år av festetiden, kan festeren kreve innløsning av festetomt til bolighus hver gang det er gått to nye år, og for hvert tiende år når det gjelder tomtefeste til fritidsbolig (hytte). Krav om innløsning må fremsettes skriftlig overfor bortfester (grunneier) senest ett år før innløsningstiden er inne, jf. tomtefesteloven 36. Betingelsene for innløsningen av festetomten er inntatt i tomtefesteloven 37. Den er blitt endret flere ganger de seneste fem årene, hhv. i 2004 og 2006, før den siste gang ble endret fra og med 1. oktober 2009. Reglene for beregning av innløsningssummens størrelse er regulert i tomtefesteloven 37 første ledd. Frem til endringen den 1. oktober 2009 var hovedregelen at innløsningsbeløpet skulle være 30 ganger årlig festeavgift etter regulering på innløsningstiden. I tillegg kunne hver av partene kreve at innløsningssummen, for andre tomter enn de som er festet fortsetter Side 8 av 20
bort for uavgrenset tid uten oppsigelsesrett for bortfesteren, skulle være 40 % av tomteverdien på innløsningstiden. Med tomteverdi menes råtomten, da det ved fastsettelsen av innløsningsbeløpet skal ses bort i fra tiltak/investeringer på tomta som er utført av tomtefesteren eller andre, f.eks. etablering av vei, vann og avløp. Tomtefesteren plikter i tillegg å dekke utgifter til tinglysning, dokumentavgift og eventuelle utgifter til fradeling og tinglysningsutgifter. Regelen om at løsningssummen etter krav fra en av partene skulle settes til 40 % av tomteverdien var opprinnelig ment som en sikkerhetsventil for grunneieren, slik at han skulle være sikret et minimumsvederlag ved tvungen innløsning. Behovet for en slik sikkerhetsventil var og er fortsatt spesielt aktuelt for festekontrakter inngått for lengre tid tilbake, hvor avtalt festeavgift som regel har vært meget lav, i tillegg til at reguleringen av festeavgiften som regel kun kan skje i henhold til fallet i pengeverdien (konsumprisindeksen). Dersom festeavgiften etter oppregulering på innløsningstidspunktet f.eks. var kr. 1.000,- pr. år, var den opprinnelige tanken at grunneier ikke skulle være forpliktet til å godta innløsning med kr. 30.000,- dersom råtomtverdien på innløsningstidspunktet eksempelvis var kr. 300.000,-. Grunneier skulle i tilfelle kunne kreve at festeren betalte 40 % av dette, dvs. kr 120.000,-. Selv om tomtefesteutvalget og departementet i lovforarbeidene hadde forutsatt at 40 %-regelen skulle være en sikkerhetsventil for grunneieren, ble dette endret av politikerne i forbindelse med stortingsbehandlingen. Resultatet av stortingets behandling ble at også festeren kunne kreve at festeavgiften skulle settes til 40 % av råtomtverdien, og regelen fikk dermed et helt annet innhold enn opprinnelig forutsatt. Stortingets endring av regelen i tolvte time var lite gjennomtenkt og det førte til at festeren i gitte tilfeller kunne oppnå lavere innløsningsavgift enn hovedregelen om 30 ganger oppregulert festeavgift på innløsningstidspunktet. Det ble fra grunneierhold anført at lovbestemmelsen var i strid med grunnlovens bestemmelser. Grunnloven 105 fastslår at grunneier ved tvungen innløsning av eiendom har krav på full erstatning, og Stortinget har ikke anledning til å vedta lovbestemmelser som er i strid med grunnloven. Spørsmålet om lovens grunnlovsmessighet ble brakt inn for Høyesterett i 2007. Høyesterett kom til at tomtefesteloven 37 første ledd, slik den lød frem til 1. oktober 2009, i den aktuelle saken var i strid med grunnloven 105. Avgjørelsen er inntatt i Retstidende for 2007 side 1308. I saken Høyesterett ble forelagt hadde festeren fremmet krav om at festeavgiften skulle settes til 40 % av tomteverdien. Avtalt festeavgift var høyere enn kr. 10.000,- pr. år. Hovedregelen med 30 ganger oppregulert festeavgift ga dermed en innløsningssum høyere enn kr. 300.000,-, mens 40 % av råtomtverdien ga et innløsningsbeløp lavere enn kr. 200.000,-. fortsetter Side 9 av 20
Høyesterett kom til at en innløsningssum lavere enn 20 ganger avtalt festeavgift ville være i strid med grunnloven 105. I saken som sto for Høyesterett ville en innløsningssum lavere enn ca. kr. 200.000,- være i strid med grunneiers rett til full erstatning, jf. grunnloven 105, og det var ikke omtvistet at 40 % av råtomtverdien i denne saken ga en innløsningssum lavere enn 20 ganger oppregulert festeavgift. Høyesterett kritiserte politikernes arbeid i forbindelse med vedtakelsen av 37 første ledd i 2004 og underkjente bestemmelsen som grunnlovsstridig. I etterkant av Høyesteretts avgjørelse fra 2007 ble det nok en gang iverksatt arbeid med å revidere innløsingsbestemmelsen i tomtefesteloven 37 første ledd. Endringen trådte i kraft fra og med 1. oktober 2009 og resultatet ble at innløsningsbeløpets størrelse som hovedregel skal utgjøre 25 ganger festeavgiften etter regulering på innløsningstidspunktet. 40 %-regelen gjelder fortsatt, men nå er den blitt den sikkerhetsventilen for grunneier som regelen opprinnelig var forutsatt å være, da det kun er grunneieren som kan kreve at festeavgiften skal settes til 40 % av tomteverdien. I Trøndelag er 40 %-regelen i realiteten blitt den praktiske hovedregelen ved innløsning av festetomter. Dette som følge av at festeavgiften i så og si alle festekontraktene som ble inngått på midten av 1900-tallet og fremover til 1980-tallet var relativt lav, samtidig som flere av bolig- og fritidseiendommene har en attraktiv beliggenhet og dermed høy tomteverdi. 40 %-regelen er ikke i strid med grunnloven da det ikke er ulovlig å vedta lovregler som sikrer grunneieren høyere innløsningsbeløp enn 20 ganger festeavgiften ( full erstatning ). Selv om tomtefesteloven 37 første ledd ble endret fra og med 1. oktober 2009 får ikke endringen umiddelbar virkning for de pågående innløsningssakene. Det følger av overgangsbestemmelsen at lovendringen bare gjelder hvor krav om innløsning blir fremmet på grunnlag av at innløsningstiden er inne 1. oktober 2010 eller senere. Ble en festekontrakt inngått i 1. september 1980, er innløsningstiden inne tidligst 1. september 2010. I dette tilfelle vil hovedregelen være at innløsning skal skje til 30 ganger festeavgiften. Ble festekontrakten inngått fra og med 1. november 1980, vil innløsningstiden først være inne etter 1. oktober 2010, og innløsning skal som hovedregel skje til 25 ganger oppregulert festeavgift. Det må antas at tomtefestelovens innløsningsregler nå er avklart, og selv om grunneierens rettigheter til årlig festeavgift og vederlag ved tvungen innløsning sikkert vil være gjenstand for diskusjoner på høyt politisk nivå også i fremtiden, vil jeg anta at det vil ta lang tid før reglene blir gjenstand for ytterligere revideringer. Grunneiers adgang til å regulere festeavgiften vil ha stor betydning for den innløsningssum som fester skal betale ved tvungen innløsning. Regelen i dag fortsetter Side 10 av 20
er at festeavgiften kan reguleres hvert tiende år om ikke kortere intervall er avtalt. Reguleringen skal skje i henhold til fallet i pengeverdien, jf. tomtefesteloven 15 første ledd. 25 ganger årlig festeavgift i dag vil dermed tilsvare 25 ganger årlig avtalt festeavgift også om 50 år. Bestemmelsen om fremtidig regulering av festeavgiften medfører at tomtefesteren kan kreve at festeavgiften holdes på samme nivå som ved avtaletidspunktet for all fremtid, og regelen skaper slik sett god forutsigbarhet for festeren. Regelen vil imidlertid etter min vurdering medføre at tomtefesteinstituttet på sikt vil forsvinne. Grunneiere vil som regel være best tjent med å selge tomtene for dermed å frigjøre hele tomtens markedsverdi umiddelbart. Dette vil i alle fall være langt gunstigere enn å opprette et tomtefesteforhold med lav festeavgift, som på sikt vil gi festeren rett til å innløse tomten til et innløsningssum som sannsynligvis vil være langt lavere enn markedsverdien. Skal grunneieren sikre seg mot at festeren om 30 år kan kreve innløsning av festetomten til redusert pris, må festeavgiften settes så vidt høyt at den sikrer at 20 ganger festeavgiften, som i henhold til grunnloven 105 er å anse som full erstatning, også utgjør tomtens markedsverdi på avtaletidspunktet. Dette vil sikre grunneieren dersom Stortinget en gang i fremtiden vedtar at innløsningsbeløpet skal begrenses til full erstatning etter grunnloven 105, dvs. 20 ganger avtalt festeavgift. Er tomtens markedsverdi på avtaletidspunktet kr. 500.000,-, må avtalt festeavgift dermed utgjøre kr. 25.000,- pr. år. Jeg antar at det for de fleste boligkjøpere er lite aktuelt å inngå i et festeforhold med en så vidt høy festeavgift, i alle fall så lenge tomtefestere i dag sitter med festeavtaler fra midten av 1900-tallet og fremover, og i alminnelighet betaler lave festeavgifter som ikke på noen måte gjenspeiler tomtens markedsverdi multiplisert med 20 eller 25. Tiden vil vise om mine spådommer slår til. Side 11 av 20
Arbeidsgivers styringsrett av advokat Dagny Raa HSH - hovedorganisasjon for handels og tjeneste-norge Arbeidsgiver kan få behov for å foreta endringer i den enkelte arbeidstakers arbeidsoppgaver, arbeidstid, arbeidssted, økonomiske vilkår eller andre forhold. Behovet for endringer kan være begrunnet i endrede krav til kompetanse eller arbeidsutførelse, behov for omorganisering av de ansatte mv, eller det kan være begrunnet i arbeidstakers egne forhold. Hva menes med arbeidsgivers styringsrett Arbeidsgiver har i henhold til styringsretten mulighet til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet i virksomheten slik at driften blir mest mulig hensiktsmessig. Arbeidstakeren plikter å etterleve de endringer arbeidsgiver rettsmessig pålegger vedkommende i kraft av styringsretten, og manglende etterlevelse kan i slike tilfeller bli betraktet som ordrenekt som igjen kan gi grunnlag for oppsigelse eller i de graverende tilfellene avskjed. Dersom endringene er av en slik karakter at de ikke kan foretas i kraft av styringsretten, må imidlertid arbeidsgiver enten innhente arbeidstakerens samtykke eller gi såkalt endringsoppsigelse. Endringsoppsigelse er en ordinær oppsigelse som gis i kombinasjon med tilbud om ny arbeidskontrakt med endret innhold. I slike tilfeller må oppsigelsen tilfredsstille bl.a. formkrav og krav til saklighet i henhold til arbeidsmiljøloven 15-4 og 15-7. Ved endringer i arbeidsforholdet vil det derfor være viktig både for arbeidsgiver og arbeidstaker å avklare hvorvidt endringene ligger innenfor eller utenfor arbeidsgivers styringsrett. Styringsrettens grenser kan imidlertid være vanskelig å fastsette og vil bero på en konkret helhetsvurdering. Nedenfor gis det noen veiledende momenter i denne vurderingen. Begrensninger i arbeidsgivers styringsrett Arbeidsgiver har i utgangspunktet adgang til ensidig å pålegge endringer som anses å ligge innenfor det etablerte arbeidsforholdet. Dette innebærer at arbeidsgiver ikke kan fatte beslutninger i kraft av styringsretten som strider mot arbeidsgivers forpliktelser i henhold til arbeidsavtalen, tariffavtale, lovgivning eller ulovfestet rett. fortsetter Side 12 av 20
Vurderingen av styringsrettens omfang vil først og fremst bero på en tolkning av den individuelle skriftlige arbeidsavtale. Relevante moment ved vurderingen av styringsrettens omfang vil videre være partenes forutsetninger ved etableringen av arbeidsforholdet, praksis ved bedriften, praksis i bransjen for øvrig og eventuelt også innenfor det aktuelle tariffområdet med hensyn til arbeidspliktens innhold. Stillingsinstruks og arbeidsreglement er andre momenter i vurderingen av hva som er avtalt arbeidsplikt for den ansatte. Arbeidsgivers styringsrett begrenses også av krav i ulike lovbestemmelser, bl.a. krav i arbeidsmiljøloven, ferieloven, diskrimineringslovgivningen, folketrygdloven mv. Arbeidsgiver kan ikke fatte beslutninger som strider mot bestemmelser i lov eller forskifter. Beslutninger om endringer må videre foretas i henhold til det alminnelige ulovfestede saklighetskrav, dvs. at endringer må være saklig begrunnet f eks med reelle behov i virksomheten. Styringsretten bør utøves på en saklig og forsvarlig måte. Endringer i arbeidsoppgavene Dersom det foretas endringer som er så omfattende at det opprinnelige arbeidsforholdet må betraktes som opphørt, vil endringen kreve skriftlig oppsigelse. I slike tilfeller kan oppsigelsen kombineres med et tilbud om ny endret stilling for den ansatte. Dersom den ansatte ikke ønsker å akseptere tilbudet om ny stilling, vil vedkommende måtte forholde seg til oppsigelsen og eventuelt bestride denne på alminnelig måte etter arbeidsmiljølovens regler. Ved den helhetsvurderingen som må foretas i forhold til hvilke endringer i arbeidsoppgaver som kan besluttes i kraft av styringsretten, vil relevante momenter være hvilken fleksibilitet som er avtalt eller praktisert for stillingens arbeidsoppgaver, hvor store endringer det er tale om og hvor store behov arbeidsgiver har for å foreta de konkrete endringer. Varigheten av endringen kan også ha betydning dersom færre av de ovennevnte momenter er tilstede. Reduksjon av lønn vil i utgangspunktet aldri ligge innenfor styringsretten, og dersom det er tale om endringer i arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i lønnen vil dermed endringsoppsigelse normalt være påkrevet. Endringer i arbeidstiden Når det gjelder endringer i plassering av arbeidstiden må det vurderes hvor vesentlig endringene er i forhold til den opprinnelige avtalte arbeidstiden. Dersom arbeidsavtalen ikke sette klare begrensninger, vil arbeidstaker i utgangspunktet måtte akseptere mindre endringer i plasseringen av arbeidstiden. Relevante moment også ved denne vurderingen vil være hvor klar arbeidsavtalen er med hensyn til arbeidstid, hvilke tidsrom endringer gjøres for mv. Utvidelse eller reduksjon av den avtalte daglige eller ukentlige arbeidstiden vil normalt ikke kunne besluttes i kraft av fortsetter Side 13 av 20
styringsretten. Endret arbeidssted På samme måte som ovenfor vil en tolkning av arbeidsavtalen være utgangspunktet ved vurdering av om det kan foretas endringer i arbeidsstedet. Dersom arbeidsstedet er spesifikt angitt vil arbeidsgiver normalt ikke kunne endre dette uten å benytte endringsoppsigelse, men dette vil imidlertid kunne bero på den geografiske avstand endringen gjelder. Det anbefales at det i arbeidsavtalen uansett settes inn at arbeidsstedet er for tiden og at arbeidsstedet kan bli endret i fremtiden. Dersom hele eller deler av virksomheten flyttes vil det imidlertid kunne være saklig grunnlag for oppsigelse dersom arbeidstakeren ikke er villig til å endre arbeidssted. Endringer krever revisjon av arbeidsavtalen Etter arbeidsmiljøloven 14-8 skal endringer i arbeidsforholdet tas inn i arbeidsavtalen, enten som endringer i eksisterende avtale eller som tillegg til denne. Bestemmelsen regulerer kun på hvilken måte endringene skal synliggjøres skriftlig ved endringer i arbeidsforholdet, og gir således ingen begrensning eller utvidelse av arbeidsgivers faktiske adgang til å foreta endringer. Vil du ha inn en kunngjøring, noe du vil dele med andre, en annonse eller annet i NIFnytt? Ta kontakt med oss pr. telefon 33 46 95 60, eller send oss en e-post: lise@inkasso.no Side 14 av 20
Julenissen er Tyrkisk??? Her i Norge vil vi gjerne at julenissen skal være norsk, i Finland vil de at han skal være finsk og noen mener at han kommer fra Nordpolen. Sannheten er at julenissen er Tyrkisk!! I den lille byen Myra kan vi den dag i dag rusle rundt i de gamle kirkeruinene hvor biskop Nicolaus levde og virket, for ca. 700 år siden. Norsk nisse? Jo da, selvfølgelig har vi det, men det har ingenting med julenissen å gjøre. Vår nisse er en fjøsnisse. Det var gårdsfolket som ga gaver til fjøsnissen, slik at han skulle sørge for fred på gården, ingen udyr og gode avlinger. De ble gitt til fjøsnissen minst en gang i året, og det var gjerne ved juletider. Glemte man dette, kunne nissen bli veldig vrang og det nyttet heller ikke å flytte fra ham, han fulgte med på lasset. Derfor satte man ut øl og grøt til ham, og dette er den norske gårdsnissen. Tilbake til Nicolaus, som var foreldreløs og vokste opp i et kloster i Lycia ( nå Tyrkia) på 300-tallet. Det gjorde selvfølgelig yrkesvalget hans lett. Prest skulle han bli, og det ble han. Faktisk var han en av de aller yngste ordinerte prester på den tiden. Bakgrunnen til at Nicolaus ble husket for sin gavmildhet, ligger i historien om en fattig mann som hadde tre døtre og ikke råd til medgift for sin eldste datter. Han så ingen annen utvei enn å selge henne til en bordell, og dette fortalte han i sin fortvilelse til fader Nicolai. En natt snek presten seg til mannens hus, og kastet en pose gull inn av vinduet. Den eldste datteren var reddet, men han hadde jo to døtre til!! Historien forteller videre at Nicolaus da solgte en del av kirkesølvet og kastet to nye poser inn vinduet. Dermed hadde han reddet også de to unge pikene fra en vond skjebne. Symbolet for disse tre gullposene er tre sirkler satt i trekant, og av en eller annen merkelig grunn er dette blitt det internasjonale symbolet til låneforretninger verden over. Vi vet ikke det nøyaktige året da Biskop Nicolaus døde, men vi vet at han døde den 6. desember. Han ble nemlig kanonisert til helgen ganske kort tid etter sin død og hans popularitet som helgen var så stor, at over 3.000 kirker ble innviet som Sankt Nicolaus kirker!! Han ble også gjort til skytshelgen for sjøfarere, barn, Russland og lånekontorer Side 15 av 20
nr. 4. 2009 22.12.2009 11.årgang Visste du at NIFnytt fra ErgoGroup innholdstjenester nr 4/09..ErgoGroup Innholdstjenester er et av landets ledende miljø for distribuering og salg av virksomhetskritisk forretningsinformasjon?.. ErgoGroup Innholdstjenester er Skattedirektoratets nye distributør av likningsopplysninger til privat og offentlig sektor?..vi har lansert nye ErgoGrouprapporter som er sammensatt med informasjon fra flere offentlige og private registre?..infotorg.no gir deg Bilpakken, som er markedets bredeste tilbud innen informasjon om kjøretøy? Bilpakken gir deg informasjon fra Det sentrale motorvognregisteret, Bruktbilverdi, OFV Bildata og Løsøreregisteret...ErgoGroup har et av markedets beste registre for informasjon om private skyldnere - infotorgperson?..vi innehar konsesjon til å drive kredittopplysningsvirksomhet? infotorgperson gir deg tilgang til både ligningstall og betalingsanmerkninger og intet til utlegg Vi i ErgoGroup NIF kundeteam ønsker alle våre kunder og samarbeidspartnere en Riktig God Julefeiring og Godt Nytt År Vårt nyttårsforsett er å fortsette å levere effektiviserende, spennende, gode, riktig og rimelige løsninger som dere enkelt kan ta i bruk....gjennom våre fleksible løsninger for vask og ajourhold av skyldnerbaser, kan vi tilby automatisk vedlikehold av eksisterende skyldnere samt riktig identifisering og informasjonspåføring på nye skyldnere?..alle våre innholdstjenester kan integreres i ditt inkassosystem? Vår handelsplattform gir deg et enhetlig grensesnitt for integrasjon (webservices) infotorg.no - alt på et sted! Våre kontaktdetaljer er som før: Per Stenerud fagansvarlig inkasso, (m) 90 03 09 35 Dag Rustad fagansvarlig vask og ajour, (m) 99 23 77 27 Ole Jonassen Tjenesteutvikling, (m) 92 40 10 32 Side 16 av 20
EDB Business Partner AS informerer EDB Business Partner kan tilby informasjon fra en rekke ulike informasjonskilder. Vi kan tilby online oppslag mot de fleste offentlige data og andre kilder i ett brukergrensesnitt. EDB kan også ved hjelp av vask og vedlikeholdstjenester hjelpe deg med å holde ditt kunderegister á jour. Dette kan bidra til å spare unødvendige kostnader og frustrasjon forbundet med returpost og utilfredse kunder. På vår webløsning www.infobank.edb.com får dere i dag tilgang til: Det sentrale folkeregister Enhetsregisterets- og Foretaksregisteret Løsøreregisteret Eiendomsregisteret Borettsregisteret Telefonkatalogen 1880 Experian (CI) Dun & Bradstreet Lindorff Eiendomsverdi Motorvognregisteret Småbåtregisteret Bilverdi, estimering av bilverdi Postens adresser Intet til utlegg / utleggstrekk Ikke nøl med å ta kontakt dersom dere har spørsmål. Vi er her for deg. og har alltid vært her. og vi kommer til å være her lenge enda fortsetter Side 17 av 20
Takk for samarbeidet i 2009 - god jul og godt nytt år! Ta kontakt med Terje eller Terje på hhv 916 48 420 for Mobrenna eller 901 42 506 for Svarttjernet. Eller send e-post til terje.terje@edb.com Side 18 av 20
Side 19 av 20
nr. 4. 2009 22.12.2009 10. årgang Avslutningsvis vil jeg ønske alle våre medlemmer, samarbeidspartnere, leverandører og de som mottar NIFnytt en riktig GOD JUL og ET FREDFULLT GODT NYTT ÅR! Nyt noen dager fri og se frem til et nytt år med nye muligheter! NIFnytt, Postboks 311, 3201 Sandefjord Besøksadresse: Thor Dahls gt. 1a, tlf.: 33 46 95 60, fax: 33 46 93 13 Redaktør: Lise Kristiansen, e-mail: lise@inkasso.no Ansvarlig redaktør: Thor A. Andersen Side 20 av 20