Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Presentasjon av delrapport 4: Egne analyser av tilpasningsmuligheter belyst med eksempler fra ulike kommuner
Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Om delrapport 4 3. Internasjonale erfaringer fra arbeidet med å utvikle strategier for tilpasning til klimaendringer 4. Forslag til en tilpasningstypologi 5. Forslag til kriterier for prioritering av tilpasningstiltak 6. Egne analyser av tilpasningsmuligheter for klimaendringer 7. Sammenstilling av forslag til tilpasningstiltak
Bakgrunn Organisering av arbeidet Organisering av arbeidet Samarbeid mellom Vestlandsforsking (prosjektledelse), SINTEF og Bjerknessenteret Andre av seks delrapporter 1. Kunnskapsstatus klimatilpasning og konsekvenser av klimaendringer 2. Kunnskapsstatus klimaendringer og klimanedskaleringer 3. Egne analyser av klimasårbarhet 4. Egne analyser av tilpasningsmuligheter 5. Egne analyser av forutsetninger og barrierer for klimatilpasning 6. Sluttrapport
Bakgrunn Analysemodell Klimaendring Samfunnsendring Hindringer Naturlig klimasårbarhet Samfunnsmessig klimasårbarhet Hindringer Effektinnrettede tiltak Samlet klimasårbarhet Årsaksinnrettede tiltak Klimatilpasning
Bakgrunn Presisering av hva vi skal studere
Om delrapport 4 Mandat og hovedinndeling Fra KS sin utlysning av oppdraget Vurdere hensiktsmessige klimatilpasningstiltak ut fra ulike klimaframskrivninger. Gjennomføre en kost/nytte -studie av de mest aktuelle tiltakene og foreslå en prioritert rekkefølge av disse tiltakene på bakgrunn av studien. Anslå kommunesektorens investeringsbehov knyttet til utvalgte klimatilpasningstiltak. Hovedinndeling av rapporten Forslag til en tilpasningstypologi og kriterier for prioritering av tilpasningstiltak Egne analyser av tilpasningsmuligheter for klimaendringer
Om delrapport 4 Arbeidsdeling Redigering og overordnet faglig ansvar Carlo Aall (Vestlandsforsking) Metodeutvikling på tvers av tema Carlo Aall (Vestlandsforsking) Tema 1: Arealforvaltning Eli Heiberg (Vestlandsforsking), Ingrid Sælensminde (Vestlandsforsking), Tema 2: Offentlige bygg Cecilie Flyen Øyen (SINTEF), Anders-Johan Almås (SINTEF), Kyrre Groven (Vestlandsforsking) Tema 3: Vannforsyning og avløpshåndtering Leif Sigurd Hafskjold (SINTEF), Stian Bruaset (SINTEF) Tema 4: Offentlig transport og transportinfrastruktur Kyrre Groven (Vestlandsforsking) Tema 5: Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon Kyrre Groven (Vestlandsforsking), Oddbjørn Gjerde (SINTEF), Cecilie Flyen Øyen (SINTEF), Carlo Aall (Vestlandsforsking)
Internasjonale erfaringer Kategorisering av nasjonale tilpasningsstrategier Tung start (omfattende strategidokument og tydelig oppfølging) Tidlig start (før IPCCs fjerde rapport) Finland (2005) Nederland (2007) Seint start (etter IPCCs fjerde rapport) Storbritannia (2008) Danmark (2008) Tyskland (2008) Mellom-tung start (omfattende strategidokument men utydelig oppfølging, eller kortfattet strategidokument og tydelig oppfølging) Lett start Sverige (2009) Frankrike (2006) Norge (2008) Ungarn (2008) Sveits (2010) Spania (2006) Portugal (2010) (kortfattet strategidokument og utydelig oppfølging)
Internasjonale erfaringer Sterke og svake sider i tilpasningspolitikken GLOBALT Klima- endring 1) Direkte naturlig sårbarhet LOKALT Klima- endring Godt utviklet Globalt samfunn Utslipps- reduksjoner 3) Indirekte naturlig sårbarhet 4) Sårbarhet for klimapolitikk Lokal- samfunn Missing link Samfunns- endring 2) Samfunnsmessig sårbarhet Samfunns- endring Lite utviklet NASJONALT
Tilpasningstypologi Hovedkategorier av tiltak Tilpasning til dagens Tilpasning til klima morgendagens klima Forberedelse Styrke institusjonell Styrke institusjonell til tilpasning kapasitet kapasitet Analysere sårbarhet Analysere sårbarhet Informere om sårbarhet Vente-og-se Aktiv Styrke vedlikehold Effektinnrettede tiltak tilpasning av infrastruktur Årsaksinnrettede tiltak
Tilpasningstypologi Styrke institusjonell kapasitet Politisk kompetanse Eks i forbindelse med folkevalgtopplæringen av nytt kommunestyre Administrativ kompetanse Leie inn eller styrke egen administrativ kompetanse Administrativ kapasitet Ofte er mangelen på kapasitet viktigere enn mangel på kompetanse Innarbeide hensyn til klimatilpasning i kommunale planprosesser Eks kommuneplanlegging og sektorplanlegging innen fysisk infrastruktur Styrke eksisterende og/eller etablere nye administrative rutiner og prosedyrer Eks styrke rutiner ROS i arealplanlegging Endre kunnskapsperspektiv fra konvensjonell til alternativ kunnskap Eks alternative metoder for overflatebehandling av vann
Tilpasningstypologi Videre analyse av klimasårbarhet Nedskalering for nye klimaparametre Konkrete effektvurdering av eks ras eller flom Overordnet vurdering av samfunnsendringer som kan endre eksponeringen for klimapåvirkning Konkret effektvurdering av eks endret arealbruk osv Vurdering av samspilleffekter av endret klima og endret samfunn
Tilpasningstypologi Informere om lokal klimasårbarhet Formål med informasjonen Øke oppslutningen om tiltak for å redusere klimagassutslipp og/eller Berede grunnen til å vedta tiltak for tilpasning til klimaendringer Målgruppe for informasjonen Generell og offentlig informasjon (Eks på kommunens hjemmeside, åpne møter) Målrettet og ekstern: Eks brosjyrer til husstander, annen målrettet informasjon til lokalt næringsliv osv Målrettet og intern: Eks seminarer og etterutdanningstilbud til ansatte i kommunen, temadager i kommunestyret
Tilpasningstypologi Gode grunner til å vente-og-se Ved grunnleggende mangel på kunnskap Men ikke nødvendigvis ved usikker kunnskap, hvis usikkerheten ikke lar seg redusere Ved grunnleggende mangel på ressurser Men kan også fungere som unnskyldning for manglende politisk prioritering! Ved mangel på innarbeiding av hensyn til klimaendringer innen områder som i dag er regulert av statlige retningslinjer Eks vurdering av ras- og flomfare Ved forventninger om at staten vil ta et større ansvar Eks koordinering av tilpasning til havnivåstigning
Tilpasningstypologi Den aktive tilpasningen til klimaendringer Innretning Nivå Effekt Årsak (øke robustheten ifht klimaendringer) (redusere eksponeringen for klimapåvirkning) Operasjonelt Eks utvide kapasitet i vann- Eks styrke vedlikeholdet av Ofte komplisert og og avløpssystemet bygninger teknisk krevende Strategisk Eks lage en ny vann- og Eks byggeforbud i mulige Ofte komplekst og avløpsplan framtidige flomutsatte styringsmessig områder krevende Ofte økonomisk Ofte politisk kostnadskrevende kostnadskrevende
Kriterier for prioritering Aktuelle kriterier NOU klimatilpasning Bærekraftig utvikling Føre-var prinsippet Risikovegring Nytte-/kostnadskriteriet St.meldinger for den utslippsorienterte delen av klimapolitikken Kostnadseffektivitet Styringseffektivitet Plan- og bygningsloven Medvirkning
Kriterier for prioritering Er overføring av kriterier fra utslipps- til tilpasningsdelen av klimapolitikken mulig? Kostnadseffektivitet mindre egnet i tilpasningspolitikken fordi: Fler-dimensjonal nyttefunksjon (ikke bare kg redusert eller bundet CO2 som i utslippsdelen) Vanskelig å redusere alle nyttedimensjonene til én dimensjon (problemet med tallfesting av miljøgoder) Lang tidshorisont for tilpasningstiltak og bruk av normal diskonteringsrate gjør at vurderingen av nytte gir et svært lavt tall Styringseffektivitet operasjonalisert gjennom risikoanalyse, men mindre egnet i tilpasningspolitikken fordi: Kjenner ikke sannsynlighetsfordelingen av framtidige klimahendelser
Kriterier for prioritering Forslag til 10 tommelfingerregler 1. Tilpass til dagens klima 2. Etabler en tilstrekkelig institusjonell kapasitet 3. Analyser sårbarheten for klimaendringer 4. Informer om lokal klimasårbarhet og tilpasningsutfordringer 5. Vurder om det er mest fornuftig å vente-og-se 6. Prioriter strategisk før operasjonelt arbeid (eller motsatt) 7. Prioriter årsaks- før effektinnretning 8. Prioritere tiltak som vil være fornuftige uansett om klimaendringer blir store eller små ( no-regret-tiltak ) 9. Klimatilpasning må ikke føre til vesentlig økte utslipp av klimagasser 10. Klimatilpasning må ikke være i konflikt med målet om en bærekraftig utvikling
Klimatilpasning Tema 3 Vann og avløp: eks på detaljerte resultater (1) Eksempler på klimaeffekter og klimatilpasningstiltak Klimaeffekter Utfordringer i råvannet (organisk stoff, mikroorganismer) Strømbrudd (indirekte konsekvens) Ledningsbrudd (indirekte konsekvens) Mulige tilpasningstiltak (eksempler) Tilpasse vannbehandling On-line overvåkning av vannkvalitet Nødstrømsaggregat Sikring av strømforsyning mot skred, flom og lignende Sikre traseer Feilsøking Tørke Forurensning av grunnvann Reservekilde, nødvann Sikre nedbørsfelt Oppgradere vannbehandling
Klimatilpasning Tema 1 Arealforvaltning (1) Styrke institusjonell kapasitet Styrke kapasitet og kompetanse innen arealplanlegging Utarbeide helhetlige klimatilpasningsplaner Forlenge tidsperspektivet i den ordinære kommuneplanleggingen Supplere eksisterende flom- og skredvurderinger med vurderinger ut fra forventede klimaendringer Årsaksinnrettede klimatilpasningstiltak Unngå å lokalisere infrastruktur til områder der det er risiko for naturskade Unngå fragmentering av og inngrep i viktige biotoper og økosystem Øke nydyrkingen Effektinnrettede klimatilpasningstiltak Styrke overvåking og beredskap i forhold til store fjellskred
Klimatilpasning Tema 1 Arealforvaltning (2) Om vi ønsker å opprettholde dagens nivå av dyrka areal/pers i 2050 må vi: Klare regjeringens mål om halvering av årlig omdisponert areal til andre formål enn landbruk, og; Øke årlig nydyrking til mer enn 6 ganger det som ble gjort i 2009 (til totalt 95.000 dekar/år) Dette tilsvarer at vi bruker om lag 50 % av tilgjengelig dyrkbart areal (unntatt myr) Problem 1: Nydyrket jord er av dårligere kvalitet enn tapt dyrka jord Problem 2: Størst forventet økning av vekstsesongen der nydyrkingspotensialet er minst og jord av dårligst kvalitet
Klimatilpasning Tema 2 Bygg Styrke institusjonell kapasitet Styrke kompetanse innen forvaltning, drift og vedlikehold av kommunalt og fylkeskommunalt eide bygninger Styrke dokumentasjon av lokal kunnskap om byggeskikk og lokale klimaforhold Styrke tilsyn av byggeprosjekter mht klimatilpasning og robuste løsninger av klimaskjermen Gjøre lokale analyser av klimasårbarhet i bygningsmassen Innarbeide klimatilpasning av bygget miljø som tema i ROS-analyser og kommuneplaner Stille krav om risikovurdering ift lokale klimaforhold og -påkjenninger ved prosjektering Årsaksinnrettede klimatilpasningstiltak Redusere/fjerne vedlikeholdsetterslepet Øke bygningers levetid og legge til rette for økt fokus på livsløpskostnader Unngå lokalisering av bygninger til områder der det er risiko for klimarelatert naturskade
Klimatilpasning Tema 3 Vann og avløp Styrke institusjonell kapasitet Kartlegg råvannskvalitet for drikkevannskilden Kartlegge og planlegge alternative flomvannveier Øke den administrative kapasiteten på vann og avløp Årsaksinnrettede klimatilpasningstiltak Redusere/fjerne vedlikeholdsetterslepet Redusere vannmengdene som renner inn i avløpssystemet ved å fordrøye og håndtere lokalt Vann og avløp bør være en premissgiver i utbyggingsprosjekter Effektinnrettede klimatilpasningstiltak VA-systemene langs kysten må planlegges for framtidig havnivå Ved tiltak som uansett gjennomføres bør man vurdere framtidig klima Deler av VA-nettet som har lang levetid bør prioriteres mens for anlegg med kortere levetid (eks renseanlegg, infiltrasjonsanlegg) kan man vente og se Anleggene må planlegges slik at framtidig utvidelse er mulig
Klimatilpasning Tema 3 Vann og avløp: eks på detaljerte resultater (2) Fordeler og ulemper ved aktuelle tilpasningstiltak i fellessystem Tiltak Fordeler Ulemper Rør med større diameter Økt transportkapasitet Kostnader Kan flytte problemet nedstrøms Frakobling av takflater og infiltrasjon Fordrøyning på overflaten, tørre dammer eller på offentlige areal Struping av sluk og andre innganger til avløpsnett Fordrøyningsdammer og - magasiner Reduserer tilrenning til avløpssystem Redusert vanningsbehov Reduserer vannmengde til avløpsnett Reduserer vannmengde til avløpsnett Reduserer vannmengde til avløpsnett Kostnader for private Kan forårsake nye overvannsproblemer hos nabo el.l. Egnede arealer må være tilgjengelig Vann på trafikkerte areal kan gi ulemper for trafikken Vannskader på privat eiendom Store kostnader og arealer Infiltrasjon i grunnen Vann infiltrer naturlig i bakken Må være egnede løsmasser
Klimatilpasning Tema 4 Vegtransport Styrke institusjonell kapasitet Ta vare på lokal kunnskap om veinettet på bestillersiden og blant drifts- og vedlikeholdspersonell Vurdere å reversere konkurranseutsetting av drift og vedlikehold eller styrke kontrollen med entreprenørene og ta i bruk økonomiske sanksjoner mot de som ikke oppfyller kontraktkravene Oppdatere eksisterende rassikringsplan gjennom å innarbeide hensyn til klimaendringer ROS-kartlegging av vegnettet med hensyn til klima og klimaendringer i tråd med anbefalinger fra Vegdirektoratets prosjekt Klima og transport Årsaksinnrettede klimatilpasningstiltak Redusere/fjerne vedlikeholdsetterslepet Effektinnrettede klimatilpasningstiltak Bedre kapasitet på grøfter og stikkrenner Fornye vegkroppen på strekninger med dårlig bæreevne
Klimatilpasning Tema 4 Havner og offentlig transport Styrke institusjonell kapasitet Analysere klimasårbarheten i kaier og moloer Kartlegge punkter på veiene som er sårbare for vegstengninger (gjennomføre SAMROS-prosjektet) Effektinnrettede klimatilpasningstiltak Gradvis forsterke kaier og moloer i takt med havnivåstigningen og forventninger om økt bølgehøyde i Nord-Norge Planlegging av kriseruter for tilfeller med vegstengninger
Klimatilpasning Tema 5 Informasjonsteknologi og kraftforsyning Årsaksinnrettede klimatilpasningstiltak Hvis eier, påvirke kraftselskapene til å prioritere vedlikehold Hvis eier, ikke ta ut så stort utbytte fra egne kraftselskaper at vedlikehold blir nedprioritert Arealplanlegge med tanke på at anlegg for IT og kraftforsyning lokaliseres utenom risikoområder for naturskade Effektinnrettede klimatilpasningstiltak Sikre at veier og tilkomst til kraftforsynings- og IT-anlegg er åpne og øke tilsynsfrekvensen med de samme anleggene Mer effektiv hogst langs linjetraséene Lage lokale beredskapsplaner for sikring av IT og kraftforsyning Etablere reserveløsninger for kommunens egne anlegg og funksjoner
Sammendrag hindringer Fordeling av underkategorier av hindringer Omtalt Hindring Andel Svak lokal kompetanse og administrativ kapasitet 14 % Manglende ROS og/eller klimatilpasningsplanlegging 13 % Ofte Usikkerhet om klimaframskriving 12 % (5x ) Manglende ansvarsfordeling og/eller koordinering 7 % Manglende hensyn til klimaendringer i planer, rutiner og tiltak 7 % Vedlikeholdsetterslep og/eller for lav standard i eksisterende fysisk infrastruktur 7 % For kort tidshorisont i planlegging og forvaltning 4 % Manglende ressurser til fysiske sikringstiltak og beredskap 4 % Målkonflikter mellom tilpasning til klimaendringer og økonomiske hensyn 4 % Manglende etterspørsel etter kurs 3 % Manglende oppfølging av eksisterende statlige krav 3 % Målkonflikter mellom tilpasning til klimaendringer og utbyggingsinteresser 3 % Sjelden Lite bruk av tilgjengelig ny kunnskap 3 % (1 4 x) Svakt tilsyn og kontroll 3 % Mangel på relevante virkemidler og verktøy 3 % Manglende teknologi 3 % Mangelfull overføring av lokal kunnskap 1 % Manglende dokumentasjon 1 % Målkonflikter mellom tilpasning til klimaendringer og ønske om høy mobilitet 1 % Svak lokal oppslutning 1 % N=69
Oppsummering Hovedinnretning av foreslåtte tiltak Kommune /fylke Stat Bygg: Byggestopp og ta igjen vedlikeholdsetterslep Vei og IT/kraft: Endre styringsmodell eller styrke kontrollregimet Store grep Vei: Byggestopp og ta igjen vedlikeholdsetterslep VA: Ta igjen vedlikeholdsetterslep IT/kraft: Ta igjen vedlikeholdsetterslep Styrke jordvern og stor økning i nydyrking Ta bedre vare på lokal kunnskap Styrket beredskap Helhetlig klimasårbarhetsanalyse Middels grep Areal- ROS VA og Bygg: Endre byggeprinsipp Veg: Bygge mer klimarobust Øremerkede overføringer til styrking av plankompetanse
Oppsummering Tiltak på kort og lang sikt Kortsiktige Følge pålegg om lokale ROS-analyser Styrke plankapasiteten i kommunene Lage helhetlige klimatilpasningsplaner Byggestopp for å øke vedlikeholdsbudsjettet Endre planlegging og utbygging av VA-anlegg Strengere jordvern Langsiktige Ta igjen vedlikeholdsetterslepet i offentlig infrastruktur Styrke kontrollregimet i offentlig forvaltning eller endre styringsmodellen Styrke beredskapen Bygge mer klimarobuste infrastruktur Øke nydyrkingen Vente-og-se Der konsekvenser av klimaendringer utvikler seg så sakte at vi kan tilpasse oss når problemene blir mer tydelige (eks brygger og havnivåstigning) Der ansvarsfordeling mellom kommune-stat eller offentlig-privat ikke er avklart, og der det er åpenbart at kommunene vil få en mer avgrenset rolle (eks justere eksisterende risikovurderinger i historisk flomutsatte større vassdrag ut fra hensyn til klimaendringer ) Der usikkerheten for beslutningstakere omkring konsekvenser av klimaendringer er særlig store men man samtidig kan regne som rimelig sikkert at konsekvensene ikke blir dramatiske (eks konsekvenser av endret vind)