Personlighetsforstyrrelser



Like dokumenter
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Personlighet og aldring

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Tverrfaglig seminar, Trondheim, Den vanskelige pasienten Grensesetting

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5

Psykologi anno Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling

Utredning med Scid 2

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Den skarpeste kniven i skuffen

Fakta om. personlighetsforstyrrelse

Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, Personlighetsforstyrrelser hos eldre

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Konflikthåndtering i arbeidslivet. Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Personlighetsforstyrrelser hos eldre

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Diagnoser kan overlappe med syndromer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Mestring og egenomsorg

Bedriftspsykologisk Rådgivnings Tjeneste (BRT)

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Spiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Det mellommenneskelige

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Helt generelt: Psykiatriske diagnoser:

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene?

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Vold kan føre til: Unni Heltne

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Selvskading og spiseforstyrrelser

Terje Simonsen, Finnmarksklinikken

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Utredning med Scid 2

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Emosjoner, stress og ledelse

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT

Intervensjoner: Prinsipper

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme Tlf:

BIBSYS Brukermøte 2011

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Tanker og refleksjoner siden i går?

Manual for semistrukturert intervju for skåring av Psykodynamiske funksjonsskalaer (PFS) Gjennomføring av semistrukturert psykodynamiske intervju

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Tverrfaglig seminar, Trondheim, a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger des av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne?

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Pasientens møte med Friskstiftelsen

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar Stiftelsen Bergensklinikkene

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess

Hordaland Fylkeskommune

Selvskading. Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist

Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Psykisk helse og kognisjon

Transkript:

Personlighetsforstyrrelser

Følelser er ikke alltid en del av fakta men alltid en hovedingrediens i et menneskes realitetsopplevelse

Tilknytning en naturkraft og forutsetning for kognitiv utvikling

SELVBILDE

Trøste og bære Opplevd trygghet og tilhørighet med andre individer. Positive forventninger til samhandling. Toleranse for seg selv og andre i relasjoner.

Grunnleggende behov hos barn Trygghet Stabil base, forutsigbarhet Kjærlighet, omsorg og oppmerksomhet Aksept og ros Empati Veiledning og beskyttelse Validering av følelser og behov

Normal modning av cerebrale strukturer Ved traumer eller omsorgssvikt som barn, påvirkes sentrale cerebrale strukturer. Forstyrret utvikling av nevronale responsnettverk kortere veg til sympatikusaktivering. Opplevde traumer seinere gir endra fysiologisk respons enn hos friske barn. Forstyrret kropps- og følelsesmessig bevissthet. Forstyrret evne til å lese og forstå andres ansiktsuttrykk

Forstyrret fysiologisk respons Endra hormonell balanse Lave dopaminnivå Lave noradrenalinnivå Høyere kortisolverdier stress!! Endra cerebrale strukturer/funksjoner Økt startlerespons Lavere terskel for sympatikus fyring ved opplevde krenkelser Mindre hippocampus Læring og hukommelse Hyperreaktiv amygdala. mental fleksibilitet og adaptasjonsevne.

Amygdala og hippocampus Senter for frykt, og fryktrelatert hukommelse. Sterk aktivering gjennom ansiktsuttrykk

Kognitive funksjoner gjensidig avhengig for normal utvikling av hjernecellene våre Oppmerkomhet Konsentrasjonsevne Impulskontroll Følelsesregulering Helt grunnleggende ferdigheter som forutsetning for utvikling av relasjoner - med andre og relasjon med oss selv. VI KAN TRENE FERDIGHETER!!!!

Regulering av følelser Vansker med å oppdage og erkjenne følelser Vansker med å utholde vanskelige situasjoner og følelser Vansker med å se nåsituasjonen i perspektiv (dette går over etter hvert, hun er jo ganske grei ellers, jeg fikk det til forrige gang, osv )

Grunnleggende mistilpasnings- skjema utvikles når viktige behov ikke blir møtt Når disse skjema aktiveres, blir sterke negative følelser aktivert.

MENTALISERING / EMPATI Evnen til å erkjenne og forstå egne og andres tanker, følelser og handlinger er grunnleggende for å klare å tåle og håndtere egne og andres følelser i mellommenneskelige relasjoner. Avhengig av at følelsene våre ikke er for sterkt aktiverte!

I sårbare situasjoner opplever vi som voksne fortsatt at vi kastes inn i tidlige skjema. Vi kastes inn i intense, ofte veldig ubehagelige følelser - redsel, ensomhet, skam, etc... og evnen til å romme egne og andres følelser, føle trygghet, tilknytning og tillit til andre forsvinner som dugg for solen

Vi danner mønstre for vår tolkning

ICD-10 Personlighetsforstyrrelse Et varig, fastlåst mønster av indre opplevelser og atferd som gir problemer innenfor personens sosiokulturelle miljø.

Vi danner ulike mestringsstiler for å slippe å komme i kontakt med disse følelsene.

Paranoid personlighetsforstyrrelse Andre er ute etter å ta meg Jeg blir utnyttet Mangel på tillit Overfølsom / krenkbar Mistenksom Klar til angrep

Antisosial Andre kan utnyttes Utnytter andre Hensynsløs Lav frustrasjonstoleranseaggresjonsutbrudd/vold Alltid noen andre sin skyld Mål: egen nyt(t)else

Psykopati Den antisosiale som nyter andres lidelse. Er ingen diagnose i Norge i dag. Blir bedre på sin sadisme av terapi.!

Dramatiserende Jeg blir alene/forlatt Teatralske, sterke følelsesmessige uttrykk, egosentriske og selvmedlidende. Svært sårbare. Spontan, utadvendt, søker bekreftelse og ros.

Narsissistisk Fordi jeg er så spesiell og viktig at jeg alltid fortjener det! Lite empatisk Egosentrert Selvskrytende Nedlatende Konkurrerende Må hele tiden ha mer

Engstelig / unnvikende Jeg er mislykket/latterlig Usikker og nærtagende Frykt for og svært sårbar for det man OPPFATTER som kritikk og avvisning Unngår sosiale situasjoner, ekstremt trygghetssøkende

Avhengig Jeg er hjelpeløs og inkompetent. Tilknyttende og uselvstendig Selvutslettende, underkastende og unngår konflikter Overlater avgjørelser til andre. Ute av stand til å være alene. Liten evne til å møte dagliglivets krav

Tvangspreget Ordnung muss sein! Overdreven ordenssans og samvittighetsfull Ekstremt detaljfiksert Kontrollerende Rigid og sta Problemer med å fullføre oppgaver Problemer med å delegere til andre

Emosjonelt ustabil Jeg er annerledes / ødelagt Ingen kan bry seg om meg Jeg blir forlatt Mistroisk Krenkbar Selvforaktende

Svært ustabil opplevelse av identitet, sårbar selvfølelse

Psykisk sykdom / rus Økt sårbarhet for psykiske symptomlidelser Angst Depresjon Spiseforstyrrelser Paranoide forestillinger Psykose

Medikamentell behandling

( Medikamentell behandling ) SSRI hjelper impulskontroll, angst, tvang og reelle depressive episoder. Atypiske nevroleptika v/ psykosenære symptomer, fientlighet. v/ dissosiative stemmer kan effekten være mer begrenset, men kan prøves. Lamictal. Kan prøves hvis mye affektive svingninger. UNNGÅ BENZO!

Behandling Remodulering av nevronale nettverk Etablerte nettverksforbindelser i hjernen som bl.a. kommer til uttrykk i sosiale forventninger om en viss respons på egen og andres atferd inviterer oss inn i de samme destruktive dansene Det tar tid å remodellere og danne nye nevronale nettverk for relasjonelle erfaringer.

Effekt av behandling Terapi = relasjon over tid! Kan ha god effekt. Påvisbare endringer av anatomiske strukturer Tar ofte lang tid. Vekst av hippocampus Endra respons på triggersituasjoner Bedret toleranse for interpersonlige konflikter og nærhet. Evne til mentalisering

Rus Biologisk avhengighet Økt affinitet for dopamin-effekten av rusmidlene Økt avhengighetsfare Brukes som hjelp til å regulere følelser!! Sosial / psykologisk Rusmiljø kan ha større toleranse for avvikende atferd og opplevd tilhørighet. Fyller behov for tilknytning.

Akutt eller kronisk suicidal? Vedvarende tomhetsfølelse Tanker om suicid Ambivalens i forhold til å leve mer enn et ønske om å dø. Unngå bruk av tvang. Trene på å leve.

Prosjektarbeid! Fasetenkning tid er en forutsetning. Stabilisering Alliansebygging etablering av tillit Målretta strukturert terapi med felles målsetning for pasient og behandler. Kontinuitet sentralt, og kan være successfaktoren for endring. Realistiske behandlingsmål

Kaoskompaniet! Pårørende Fastlegen Oppfølgingstjenesten Helseteamet Hjemmesykepleien Treffstedene NAV Boliger Botiltak rus Botiltak psykiatri Carl Johans stiftelse Rusforetaket LAR LAS Døgnenheter ved DPS Akuttpost x 4 Spesialpost x 3 Sikkerhetsavdelingen (Spesial)poliklinikkene

Behandlingsnettverk / ansvarsgruppe IP

En-til-en-møtet

Samtalen Ta imot, akesptere, bearbeide og gi litt tilbake. IKKE OVERTA PROBLEMENE!! Håpløshetsfølelse Sinne Forakt Idyllisering OBS egne reaksjoner viktig informasjon. Hva er vår egen personlighet og hva er pasientenes? Hva er forståelig reaksjoner på pasientens atferd?

Det er en stor fordel om vi gjennom utdanning, veiledning eller terapi er blitt oss bevisst egne automatiske rollepar og hvilke rollepar det er lett å bli dratt / drar inn i når VI møter andre. Behandler må ta stilling til den rollen vi faktisk kan VELGE å innta, og det kan være hard jobb å motsette oss å gå inn i når vi møter hver eneste pasient.

Møtet med personlighetsforstyrrelsen Rammer! Tid Sted Hyppighet Form Roller Forventninger Ansvar Aksept - grenser Rytme, trygghet og forutsigbarhet Gir mulighet for terapi - mål, metoder, evaluering, endring, veiledning Ivaretar pasienten Ivaretar deg

OBS egne reaksjoner viktig informasjon! Hva er vår egen personlighet og hva er pasientenes? Hva er forståelige reaksjoner på pasientens atferd? Sinne, forakt, begjær, trøtthet, kjedsomhet Forutsigbarhet og grenser ivaretagende og grensesettende i din rolle som behandler til forskjell fra venn eller omsorgsgiver ikke handle på følelsene - vent- TENK! Behandlingen består like mye av oss som rollemodeller for atferd, tenkning og nettopp normale grenser i møte med andre. Jeg hører hva du sier, jeg lærer av det du gjør.

Realistiske mål

Grunnleggende skjema Jeg er.. - elsket - god Verden er - god - rettferdig Andre er. - snille