Nr 10 - Desember 2011. Kroppsøving: Elever dropper ut side 9 12. Privatisering på svensk side 4 5 Miljøterapeuter vant tvist side 6 7

Nr 10 - Desember 2011 Kroppsøving: Elever dropper ut side 9 12 Privatisering på svensk side 4 5 Miljøterapeuter vant tvist side 6 7

Mette Hanekamhaug Stortingsrepresentant, Fremskrittspartiet. Medlem i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité. Send inn din mening (maks 35 linjer) e-post: sidsel.valum@fagforbundet.no - Tlf: 23 06 44 38 Sentralbord: 23 06 40 00 Postadresse: I skolen, PB 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo god jul & godt nytt år! 2 I skolen 10 2011 Seier for miljøterapeuter 6 Side 9 12 Tillitsvalgt i SL 13 Helsefarlige skoler 16 Kontakt SL 18 Spør SL 19 Sårbar på nett 20 Nr 10 - Desember 2011 Kroppsøving: Elever dropper ut side 9 12 Ny direktør Utdanningsdirektoratet har ansatt Tone Mørk (58) som direktør for Statlig spesialpe dagogisk støttesystem (Stat ped). Hun kommer fra jobben som direktør for Nordens Välfärdscenter ved Nordisk Ministerråd i Stockholm. Samtidig har hun hatt permi sjon fra stillingen som direk tør for NAV Spesialenheter. Privatisering på svensk I gammen Side 14 15 side 4 5 Miljøterapeuter vant tvist side 6 7 FORSIDEN: Hvorfor dropper fem prosent av elevene ut av gymtimene? Lektor Marita Rønninghaug (32) i Bodø har skrevet masteroppgave om elever som ikke liker gymtimene. Trenger engelsk Side 17 I skolen Adresse: Keysers gate 15, 0130 Oslo Sentralbord: 23 06 40 00 Telefaks: 23 06 44 07 Redaktør: Sidsel Valum sidsel.valum@fagforbundet.no Tlf.: 23 06 44 38 Layout/trykk: LO Media. Tlf. 23 06 33 69 Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Tlf.: 23 06 44 49 Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. Abonnementspris øvrige: kr 100 pr år. Annonser: Lillian Lindberg Tlf: 23 06 44 46/934 26 190 lillian.lindberg@fagforbundet.no ISSN: 1504-6745 M 1 Ø M E R KE T ILJ 24 Vi ønsker alle våre lesere Forbundslederen mener 5 Nytt navn Senter for internasjonalise ring av høgre utdanning har endret navn til Senter for internasjonalisering av utdan ning. Kunnskapsdepartemen tet har også fastsatt nye ved tekter. Senterets kortnavn skal fortsatt være SIU. 4 FOTO: ANDERS VANDERLOOCK min mening Mange dropper gym 8 Trykksak 6 3 Næringslivet skriker etter folk med praktisk fagutdanning. Prioriteringene innenfor utdanning må gjenspeile dette. For ett og et halvt år siden fremmet FrP forslag om å etablere en hospite ringsordning for alle programfaglærere. En slik ordning vil gi lærerne opp datert fagkunnskap, de vil lære nye teknikker og bruk av nytt utstyr. Dette gir lærerne økt innsikt og motivasjon, og elevene vil få oppdatert kunnskap. Samtlige partier stemte dessverre mot dette forslaget. I forrige utgave av I skolen var Trond Pettersen, pro gramfaglærer, intervjuet i forbindelse med hans hospitering som kom i stand gjennom et prøveprosjekt av Utdannings direktoratet. Han hadde bare positive erfaringer. Jeg finner det besynderlig at regjeringspartiene stemte mot vårt forslag om en nasjonal hospiteringsordning, men at de samtidig har valgt å etablere en prøveordning enkelte steder. I lys av de gode erfaringene en har med prøveordningen bør regjeringen nå revurdere FrPs forslag. Vi må etablere en hospiteringsordning for programfag lærere slik at de får mulighet til å følge sitt fagfelts utvikling. Dette vil gagne både lærerne, elevene og samfunnet. Privatisering FOTO: Sidsel Valum Oppdatert læring Kunnskapsdepartementet har opprettet et nettverk for at skoleledere og andre ressurs personer ved skoler med elev er rammet av terroraksjonene 22. juli kan utveksle erfar inger. Målet er at skolene best mulig skal ta vare på elevene faglig og psykososialt. Nettverket hadde sin før ste samling på Gardermoen i slutten av november. Det må være et overord net mål at hver enkelt av de rammede ungdommene etter tragedien den 22. juli gjen nomfører skole og utdanning. Jeg vet at mange av dere har gjort en kjempeinnsats for å ta vare på elevene deres. Det må dere fortsette med, for dette kommer nok til å ta tid, og da skal oppmerksomheten vår fortsatt være der, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen til nettverket. FOTO: KARIN E. SVENDSEN Nettverk FOTO: ANDERS VANDERLOOCK I skolen 10 2011 Annonsepriser (4-farger) 1/1 side kr. 10.000 1/2 side kr. 6.500 1/4 side kr. 4.000 Baksiden kr. 12.000 Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. Redaksjonen avsluttet: 6. desember 2011 Neste nummer: 25. januar 2012 Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. I skolen 10 2011 3

Utdanningspolitikk forbundslederen mener Daniel Suhonen Helga Pedersen Advarer mot privatisering Privatisering av skoler Han sa at det var for å spre makt, men det skjedde for å spare penger. i Sverige har ført til økt Det har vært enorme nedskjæringer, som har ført til dårligere kvalitet. segregering og utarming Klassestørrelsen økte. Kritikken av offentlige skoler, ifølge vokste mot «sosseskolan» (den sosialdemokratiske skolen, journ.anm.), sa redaktør Daniel Suhonen Daniel Suhonen. i det sosialdemokratiske magasinet Tvärdrag. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Den raske framveksten av privatskoler de siste par tiårene i Sverige har blant annet ført til færre elever og større klasser i kommunale skoler, skolenedleggelser og økt segregering, ifølge svenske Daniel Suhonen. Han fortalte om privatiseringen av svensk skole på et åpent møte i Arbeiderpartiets Utdanningspolitiske forum i Oslo 8. november, som ble arrangert i samarbeid med Oslo Arbeiderparti og AUF. I Sverige har rapporten «Konkurrensens konsekvenser. Vad händer med svensk välfärd?», som ble publisert av foreningen SNS (Studieförbundet Näringsliv och Samhälle) i september, ført til stor debatt. Ifølge forskerne bak rapporten har privatiseringen som har pågått de siste 20 årene innen skolen og andre velferdstjenester i Sverige slått feil. De hevder at den frie konkurransen ikke har ført til mindre kostnader, og at skolepengesystemet i stedet er kostnadsdrivende. Det er innen skolen privatiseringen har skjedd raskest, og i dag anslås det at flere enn hver femte elev på videregående skole går på en såkalt friskole. Daniel Suhonen mener sosialdemokratene har mye av skylda for at de offentlige skolene mister flere og flere elever til det voksende private markedet. I Sverige ble skolene overført til kommunene under sosialdemokratenes styre da Göran Persson var statsminister på 1980-tallet. Vil sikre god skole for alle Hvis vi ikke sikrer at den offentlige skolen er god nok for alle, også for overklassen, da får vi press på privatisering, sa Helga Pedersen (Ap). Vi skal følge opp dem som sliter, men også dem som gjør det veldig bra, sa parlamentarisk nestleder Helga Pedersen i Ap, som var på talerstolen i Arbeiderpartiets Utdanningspolitiske forum. Helga Pedersen slo fast at mye går bra i norsk skole, at Norge gjør det bedre i Pisa-tester enn Sverige, og at norske elever viser framgang i lesing og naturfag. Det sier noe om muligheter framover, sa hun. Helga Pedersen viste til at den rødgrønne regjeringen stoppet innføringen av privatskoler, som Kristin Clemet var en forkjemper for. Høyre har sagt at de vil gjeninnføre privatskoler hvis de kommer til makten, sa hun, og advarte mot eliteskoler, rangeringsskoler, stykkprisfinansiering og fritt skolevalg. Hun talte varmt for vern av fellesskolen og at alle skal ha like muligheter til å utvikle sine talenter uansett hva foreldrene tjener og hvor i landet man bor. Det er ikke tilfellet i dag, understreket hun, og viste til at frafallet er for høyt og at det er størst lengst nord i landet og øst i Oslo. Privatisering Han poengterte at det på begynnelsen av 1990-tallet, under den borgerlige samlingsregjeringen ledet av Carl Bildt, ble innført ytterligere tre viktige endringer, som la grunnlaget for den raske privatiseringen i skolevesenet som fulgte: pengene skal følge hver elev, fritt skolevalg og adgang til å etablere private skoler, såkalte friskoler. Svenske nyliberalister er flinke til å finne på nye ord. Friskole høres fint ut, sa Suhonen, som mener at resultatet av privatiseringen er alt annet enn bra. Tidligere ble det gitt tallkarakterer fra og med 8. trinn. Nå får Vi skal ikke dytte noe under teppet, men heller ikke svartmale. Nå blir det flere lærere. Flere ungdommer ønsker å bli lærere og det er superbra, sa Helga Pedersen. Blant dem som tok ordet i debatten som fulgte var tidligere leder i Skolenes landsforbund Sverre Worum. Han påpekte at kommunene styrer grunnskolen, at mange kommuner skjærer ned i skolebudsjettene og at det er borgerlig styre i mange kommuner. I mange kommuner blir det færre lærere, det gjelder blant annet i tre eller fire kommuner i ditt hjemfylke, sa Sverre Worum. elevene tallkarakterer fra og med 4. trinn. Sosialdemokratene tapte debatten, sa han. Rapport Ti store skolekonsern har i dag kontroll med 30 40 prosent av skolemarkedet i Sverige, og har ifølge Suhonen til sammen omsetning på flere milliarder kroner årlig. Eierne står fritt i å ta ut utbytte. Alle friskoler tar imidlertid ikke ut utbytte. Dagens Nyheter trekker blant annet fram Franska skolan, som opplyser at overskuddet føres tilbake til skolen. Det største konsernet er Academedia, og utbyttet går blant annet til eiere som bor i USA. Skolekonsern er sikker investering, bedre enn kjernekraft. Hvem som helst kan starte en privatskole, ingen er blitt stoppet, sa Daniel Suhonen. Svenske friskoler Fra 2002 til 2010 minsket andelen svenske kommuner uten friskoler fra 144 til 90 64 prosent av friskolene er organisert som aksjeselskap. Resten drives stort sett av ideelle foreninger og stiftelser Academedia er det største konsernet i videregående skole. Kunskapsskolan er størst innen grunnskolen På landsbasis går rundt ti prosent av elever i grunnskolen og cirka 20 prosent i videregående skole på en friskole. Andelen er størst i større tettsteder og byer: i Stockholm er andelen henholdsvis 25 og 47 prosent og i Göteborg henholdsvis 21 og 33 prosent Sverige er trolig det eneste landet i verden der skoler kan drives av aksjeselskap som uten spesielle innskrenkninger kan dele ut overskudd til eierne I gjennomsnitt har elever ved friskoler foreldre med høyere utdanningsnivå og høyere inntekt enn elever ved kommunale skoler Sverige har fortsatt nedgang i Pisaundersøkelsene Kilde: Rapporten «Konkurrensens konsekvenser. Vad händer med svensk välfärd?». Rapporten kan lastes ned her: www.sns.se Vikarbyråenes inntog Dumping er i og for seg ikke et ukjent begrep i skolesektoren. Mens det før helst var enkelte elever det gikk ut over, er det nå personalets lønns- og pensjonsforhold som utsettes for dumping. Vikarbyråbransjen har startet en voldsom offensiv rettet mot skole- og oppvekstsektoren. Et enkelt søk bare på ett av vikarbyråene gir opphav til tvil om det opereres innenfor arbeidsmiljølovens rammer. Ifølge loven er det bare anledning til utleie når kommunen lovlig kunne tilsatt midlertidig. Innenfor skole, SFO og barnehage vil det i praksis være vikariater, da arbeidet ellers ikke vil skille seg fra det som til vanlig utføres i virksomheten. Når et vikarbyrå søker etter 15 personer som skal leies «Norge må si nei til vikarbyrådirektivet. Vi har mer enn nok med å tøyle denne bransjen nasjonalt.» STEIN GRØTTING, LEDER I SL ut til en liten kommune i Nord-Norge, blir det litt vanskelig å tro at dette dreier seg om reelle vikariater. Et vikarbyrå søker etter lærere som skal leies ut «på engasjement» til en kommune på Vestlandet. Det kan ikke utelukkes at dette dreier seg om reelle vikariater, og derfor er innenfor lovens rammer. De tilbys «lønn etter avtale» og «gode pensjons- og forsikringsordninger». Ikke vet jeg hvilken avtale de eventuelt lønnes etter. Vi har i hvert fall ikke kommet over noen eksempler på ansatte i vikarbyråer som lønnes på linje med avtaleverket som ellers gjelder kommunalt ansatte i sektoren. Hva «de gode pensjonsordningene» innebærer, er også et åpent spørsmål. Men det handler ikke om offentlig sektors tjenestepensjonsordning. Slik pensjonsdumping er den alvorligste konsekvensen av vikarbyråenes inntog i sektoren. NHO sevice har nylig gått ut med tall som viser at utdanningssektoren er det «markedssegmentet» som øker mest. Det er svært krevende å skaffe seg innsyn i hva som foregår på dette området. Vårt krav er at de tillitsvalgte må gis ubegrenset innsynsrett og kollektiv søksmålsrett for fagforeningene der det foregår innleie i strid med Arbeidsmiljølovens bestemmelser. I disse dager skal regjeringa ta stilling til om Norge skal implementere EUs vikarbyrådirektiv. Hvis det skjer, er det ikke lenger opp til norske myndigheter hvordan denne bransjen reguleres. Hvis EFTA-domstolen kommer til at (nåværende eller framtidige) lover eller tiltak er i strid med direktivet, må disse endres. Norge må si nei til vikarbyrådirektivet. Vi har mer enn nok med å tøyle denne bransjen nasjonalt. En liberalisering som direktivet legger opp til vil bare føre til ytterligere lønns- og pensjonsdumping. FOTO: BO MATHISEN 4 I skolen 10 2011 I skolen 10 2011 5

Tvistesak Tvistesak Tekst: SIDSEL VALUM Foto: PRIVAT Miljøterapeuter fikk medhold Gleden er stor blant miljøterapeutene i ATO-avdelingen ved Harestad skole i Rogaland etter at Skolenes landsforbund vant fram i den lokale tvistenemnda. Lokale forhandlinger om særavtale for miljøterapeuter ved Harestad skole i Randaberg kommune endte med brudd og forverring av arbeidsvilkårene for miljøarbeidere organisert i FO (Fellesorganisasjonen). I midten av november avsa den lokale tvistenemnda en kjennelse som sikrer miljøarbeidere ved ATO-avdelingen organisert i Skolenes landsforbund langt bedre arbeidsvilkår. Vant: Fra venstre: Heidi Straum (rød genser), Kathrine Edland, Terry Thorpe, Inger Marie Lunde. Fornøyd Vi vant ikke fram i vårt hovedkrav, men er likevel veldig fornøyd med kjennelsen, sier miljøterapeut Heidi Straum, som har representert miljøterapeutene i SL. Nå ser de fram til å gå tilbake til den oppsagte avtalen, som gir bedre tid til planlegging, for- og etterarbeid. De seks miljøterapeutene organisert i SL arbeider i avdelingen for elever med store generelle og sammensatte lærevansker (ATO). Alle elevene har IOP (Individuell Opplæringsplan) og får sakkyndig vurdering fra PPT. Det er miljøterapeutene i ATO som tar seg av undervisning, forberedelser, etterarbeid, kontakt med foreldre og andre instanser utenfor skolen, i tillegg til håndtering av atferdsvansker. Skolenes landsforbund mener at de utfører arbeid på linje med lærere. De utarbeider også IOP, setter opp mål for opplæringen for trinnene og tilrettelegger undervisningen. Miljøarbeidere ved andre avdelinger i skolen er organisert i FO. Brudd i lokale forhandlinger Skolen har hatt en lokal særavtale om arbeidstidsordning for miljøterapeuter, som miljøterapeutene ved ATO har vært omfattet av. Den ble opprinnelig inngått mellom kommunen og FO i 1998, og ble revidert i 2001. Randaberg FO mottok i slutten av mars skriftlig oppsigelse av denne særavtalen fra Randaberg kommune, med virkning fra 1. august 2011. Forhandlingene som fulgte, endte med brudd. Skolenes landsforbund deltok i forhandlingene, men kommunen avslo å skrive bruddprotokoll med SL, fordi forbundet ikke var part i den opprinnelige særavtalen. FO skrev under på bruddprotokoll i slutten av mars, og brakte saken inn for den lokale tvistenemnda. Kjennelsen endte med at miljøterapeuter ansatt etter 1. august 2011 ikke omfattes av lokal særavtale for miljøarbeidere, mens de som er ansatt før har fått en ny særavtale, som medfører vesentlig mer tid til arbeid med elever (33 timer etter ny særavtale for FO, mot 28 timer etter den gamle) og mindre Ikke til stede: Anita Brekke og Anne Brit Madland. tid til forberedelse, etterarbeid, planlegging og kontakt med foreldre og andre instanser utenfor skolen. Egen særavtale for SL SL framsatte deretter krav om egen særavtale for miljøarbeiderne ansatt i ATO. 19. august møttes SL og Randaberg kommune for å forhandle, og kommunen avviste kravet til SL om en lokal særavtale for avdelingen med henvisning til tvisten mellom kommunen og FO. SL brakte saken fram for den lokale tvistenemnda. I prosesskriftet nedla SL påstand om at miljøterapeutene skal følge lærernes arbeidstidsbestemmelser når de underviser, og subsidiært at den oppsagte særavtalen skal opprettholdes som særavtale for miljøterapeutene ved ATO på Harestad skole. Randaberg kommune på sin side gikk imot en særavtale mellom kommunen og SL. I midten av november møtte miljø terapeut Heidi Straum og leder Per Rasmus Oftedal i SL Stavanger i den lokale tvistenemnda på vegne av arbeidstakerne. Skolesjef Jenny Nilssen og personalrådgiver Wenche Bø i Randaberg kommune møtte på vegne av arbeidsgiveren. Den 22. november nedla nemndslederen kjennelse om at den oppsagte særavtalen skal opprettes som særavtale for miljøterapeutene ved ATO på Harestad skole. Miljøterapeuter og lærere Det er flott at vi vant, selv om vi ikke fikk igjennom alt, sier leder Per Rasmus Oftedal i SL Stavanger. Styret i SL Stavanger og SL-klubben ved Harestad skole hadde gjort et grundig forarbeid og har ifølge Per Rasmus Oftedal. Oftedal satset veldig på bevisstgjøring om hva som er miljøterapeutenes arbeidssituasjon. En gruppe miljøterapeuter i styret utarbeidet et notat om miljøterapeutenes rolle i skolen, mens klubben ved Harestad skole jobbet ut fra et mer omfattende perspektiv. Vi mener miljøterapeutenes arbeidssituasjon på ATO-avdelingen nærmer seg veldig lærerens, men det fikk vi altså ikke gjennomslag for, sier Per Rasmus Oftedal. Miljøterapeut Fellesbetegnelse for alle med treårig høyskoleutdanning, som for eksempel sykepleier, vernepleier, førskolelærer og barnevernspedagog. Undervisning «En aktivitet som er forberedt, iverksatt og fulgt opp av pedagogisk personale, og som har til hensikt at eleven(e) skal oppnå mål i læreplan eller individuell opplæringsplan (IOP).» Protokoll, Karmøy kommune 28. mai 2008 6 I skolen 10 2011 I skolen 10 2011 7

Forbundsnytt Tekst: SIDSEL VALUM Elevvurderinger av lærere Skolenes landsforbund har fått henvendelser fra fylkeslag som ønsker hjelp til å vurdere lovlighet av nye ordninger med elevevalueringer av lærere. Dette er en del av det nyliberalistiske systemet som holder på å kvele skolen sammen med testtyranniet, målinger og alt annet lærerne pålegges å gjøre i stedet for undervisning. Det startet i Oslo og sprer seg som en pest gjennom landet, sa forbundssekretær Brit Langvik, som la fram to eksempler i forbundsstyret den 18. november fra Hordaland og Rogaland på nye krav til skolene om å gjennomføre elevevalueringer av lærerne. Obligatorisk Hordaland fylkeskommune har pålagt alle skoler å gjennomføre undervisningsevaluering i skoleåret 2011 2012. Opplærings- og helseutvalget i fylkeskommunen har vedtatt at alle lærere hvert år skal evalueres av minst én elevgruppe. Elevevalueringen skal også så langt det er mulig gjennomføres på Vg1-nivå, går det fram av et skriv som er sendt fra opplæringsavdelingen til alle skolene i Hordaland. «Undervisningsevalueringa skal vise den einskilde lærar sitt betringspotensiale og som der igjennom kan føre til justering/betring av undervisningspraksis,» står det i samme skriv, som slår fast at evalueringen er obligatorisk. Rektors eiendom I skjemaet elevene skal fylle ut, skal lærerens navn fylles ut. Elevene skal rangere både sin egen innsats og lærerens på en skala fra 1 (svært god) til 6 (svært dårlig). Ett av punktene har overskriften «Mitt inntrykk av læreren», hvor eleven blant annet skal svare på om læreren holder tidsfrister, kommer presis til timen, legger fram faget på en ryddig og presis måte og om undervisningen gir eleven lyst til å jobbe med faget. Skolene kan i samråd med elevrådet og plasstillitsvalgte legge til egne spørsmål i tillegg til dem som står på skjemaet, står det i skrivet fra opplæringsavdelingen i fylkeskommunen. «Evalueringa er rektor sin eigedom. Berre rektor, eller rett leiar med personalansvar, har tilgang til data om dei respektive lærarar,» står det med uthevet skrift i samme skriv. Forbundsstyret ønsker å vurdere lovligheten før det går videre med saken. AU skal forberede sak om elevevaluering til det første møtet i forbundsstyret på nyåret. Private barnehager og utbytte Forbundsstyret i Skolenes landsforbund ønsker innskjerping i lovverket for å hindre at barnehager som mottar offentlig tilskudd tar ut utbytte. Det er omtrent ingen av de nye aktørene i barnehagene som tar ut utbytte. Pengene forsvinner på helt andre måter, gjennom husleie og konsernbidrag, sa Geir Allan Stava i SL Rogaland da han innledet til debatt i forbundsstyret til Skolenes landsforbund 18. november. Han viste til at de store aktørene gjerne er organisert gjennom flere selskaper som selger tjenester til hverandre. Hovedpunktene som forbundsstyret i Skolenes landsforbund ble enig om å legge vekt på i sitt innspill til LO som har frist 15. januar 2012: Hjemfallsrett til kommunen uten noen form for vederlag for kommersielle barnehager som stenger på grunn av manglende utbytte Kommunal «tilskuddsforvaltning» med offentlige tilskudd, som i Staten, noe som vil Lærertetthet SL skal i løpet av desember sende innspill til LO om synspunkter på Kunnskapsdepartementets høring med forslag til endring av opplæringsloven og privatskoleloven. Forslagene tar blant annet sikte på å innføre nasjonale bestemmelser om lærertetthet i grunnskolen. Høringsfristen er 3. januar. Morsmålslærere Forbundsstyret i SL utsatte på møtet i november en sak om tilsettingsvilkår for morsmålslærere i påvente av en vurdering fra juridisk avdeling i LO. AU skal legge fram forslag til en plan for tiltak for å bedre vilkårene for morsmålslærere og motvirke diskriminering når det for eksempel er nedbemanning. Oppfølgingstjenesten Forbundsstyret har vedtatt en høringsuttalelse som støtter forslaget fra Kunnskapsdepartementet om å endre forskriften til opplæringsloven slik at oppfølgingstjenestens rolle og oppgaver tydeliggjøres. «Skolenes landsforbund kan ikke stille seg bak departementets antakelse om at de foreslåtte endringene ikke vil medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Tvert imot antar forbundet at å etablere kontakt med og gi kvalitativ god hjelp og informasjon til et langt større antall ungdommer enn man rår over i dag, vil kreve betydelig større ressurser enn det tjenesten rår over i dag,» heter det i høringsuttalelsen. gjøre privat revisjon i barnehagene overflødig Egen forskrift som hindrer barnehager i å ta ut utbytte med tekst som i Privatskoleloven Krav om at barnehager som mottar offentlige tilskudd er organisert som ett rettssubjekt Forskriftsfestet bemanningsnorm for barnehager som også omfatter andre ansatte enn pedagoger Elever dropper gym Tester og prestasjonskrav er årsaken til at flere elever Marita Rønninghaug (32) intervjuet i sin masteroppgave, droppet ut av gym timene. ¾ 8 I skolen 10 2011 I skolen 10 2011 9

Kroppsøving Kroppsøving ¾ Marita Rønninghaug Tekst: SIDSEL VALUM Foto: ANDERS VANDERLOOCK Hvis vi skal greie å få elever som har lav selvtillit til å møte til timene i kroppsøving og få dem til å kjenne glede over fysisk aktivitet, så er det viktig at lista legges lavere enn i dag, slik at hver enkelt elev kan utvikle mestring, sier Marita Rønninghaug. Folkehelse I vår avla hun mastergrad i sosialt arbeid ved Universitetet i Nordland med masteroppgaven «Prestasjonskrav eller treningsglede?». Hun har intervjuet et utvalg elever som får dårlige karakterer eller dropper ut av timene i Det er viktig at lista legges lavere enn i dag, slik at hver enkelt elev kan utvikle mestring. Marita Rønninghaug kroppsøving, men som ellers har gode resultater og forteller om bra trivsel i skolen. I Avisa Nordland har oppgaven hennes ført til debatt om kroppsøvingsfaget og frafall. De elevene jeg har intervjuet, driver ikke aktivt med idrett i fritida. Med tanke på folkehelseutviklingen med økende fedme og inaktivitet, er det desto viktigere at denne gruppen elever har et tilbud i skolen. Hvis det hadde vært mer fokus på glede og samhold, tror jeg at de ville ha fått større motivasjon og møtt opp til timene, sier hun. Føler skam «Det var mye bedre på ungdomsskolen, da spilte innsatsen også en rolle, men nå betyr den jo nada,» sier en av elevene Marita Rønninghaug intervjuet. Et gjennomgangstema elevene forteller om, er opplevelse av skam og flauhet over ikke å mestre kravene. Hun har intervjuet åtte elever ved to ikke navngitte videregående skoler. Alle bortsett fra én har fått karakteren «1» eller «IV» (ikke vurdert). Den åttende kommer fra et annet land, og begynte i norsk skole i VG1. Han har fått beskjed fra sin lærer om at han kommer til å få karakteren «IV» ved terminslutt, fordi han ikke har vært nok til stede i timene. Bakgrunnen for at Marita Rønninghaug valgte oppgaven, er at det er høyt antall elever i videregående (cirka fem prosent på landsbasis) som får karakteren «1» eller «IV», og at det er TRENER: Marita Rønninghaug i aksjon som trener for jenter i Bodø Bryteklubb. stor medieoppmerksomhet rundt kroppsøvingsfaget. Det er foruroligende at noen elever velger å skulke to timer fysisk trening som de burde oppleve som et avbrekk fra teoretiske fag, mener hun. Samtidig påpeker hun at det er gjort lite kvalitativ forskning med fokus på elever som ikke lykkes i kroppsøvingsfaget, og deres opplevelse av den praktiske gjennom føringen. Er lærer Marita Rønninghaug (32) arbeider til daglig som lektor ved Bodø videregående skole, og er medlem av Skolenes landsforbund. Hun underviser i helseog sosialfag på VG1. I tillegg er hun ansatt i en deltidsstilling som leder for prosjektet «En bedre skole for elevene våre». Nordland fylke startet prosjektet i 2008 for å utvikle tiltak for å hindre frafall og øke den faglige kvaliteten i videregående skoler i fylket. Hun har utdanning som barnevernspedagog med videreutdanning i psykiatri. Før hun begynte som lærer, jobbet hun i ti år som miljøterapeut. Jeg har arbeidet med unge som har spiseforstyrrelser. Derav interessen for kroppsøvingsfag, forteller hun. Marita Rønninghaug har også stor kunnskap om dem som befinner seg i den andre enden av skalaen, og som opplever glede ved fysiske prestasjoner. Hun har selv vært aktiv i norgestoppen innen bryting, og har deltatt på landslaget. I dag er hun hovedtrener for 20 jenter i alderen 6 15 år i Bodø Bryteklubb, som er den største jentebryteklubben i Norge. Høring om kroppsøvingsfaget Før jul sender Utdanningsdirektoratet forslag til endringer i kroppsøvingsfaget på høring. Høringsbrevet var ikke sendt ut da dette nummeret av I skolen gikk i trykken. Utdanningsdirektoratet har varslet en frist på tre måneder for høringen, og har opplyst at høringsbrevet skal sendes ut innen 15. desember. Direktoratet har i høst vurdert anbefalingene fra en arbeidsgruppe, som leverte sin rapport, «Kroppsøving i skolen», den 6. juni. Arbeidsgruppen var ledet av Idar Lyngstad, som er førstelektor i kroppsøving ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Den har hatt i oppdrag å gjennomgå læreplanen i både grunnskolen og videregående opplæring, bestemmelser om vurdering i faget og privatistordningen i tillegg til å foreslå endringer i læreplanen og grunnlag for vurdering og privatistordningen. Anbefalinger Det er klart behov for en slik gjennomgang. Fokuset på prestasjon og ferdighet er blitt større, og elevene ser ikke ut til å takle prestasjonskravet etter innføringa av Kunnskapsløftet, sier Idar Lyngstad på nettsiden til Høgskolen i Nord-Trøndelag. Arbeidsgruppen foreslår blant annet vektlegging av innsats i grunnlaget for vurdering av faget. Timetall Rapporten viser til at helseperspektivet er viktig i debatten om kroppsøvingsfaget. «Å tenke seg kroppsøving som et direkte helseforebyggende tiltak er helt urealistisk med dagens timetall. Med en time eller to halvtimer i uka er det langt igjen til Helsedirektoratets anbefalinger om daglig fysisk aktivitet,» heter det i rapporten. Utdanningsdirektoratet har i oppdraget presisert at timetallet i kroppsøving ikke skulle være gjenstand for vurdering. «Til dette ønsker vi å si at timetallet kunne vi gjerne diskutert. Vår mening er at timetallet i faget bør opp, dersom fagets intensjoner skal kunne realiseres,» skriver arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen: Idar Lyngstad ledet gruppen. Han er førstelektor i kroppsøving ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. FOTO: BJØRNAR LEKNES/HØGSKOLEN I NORD-TRØNDELAG ¾ 10 I skolen 10 2011 I skolen 10 2011 11

Kroppsøving Tillitsvalgt i sl Kristin Halvorsen (SV) Innsats skal telle Elevenes innsats i timene skal påvirke gymkarakteren, fastslår kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) ifølge en melding NTB sendte ut flere dager før Utdanningsdirektoratet sendte ut høringsbrevet. Hun overstyrer dermed Utdanningsdirektoratet, skriver NTB, som fastslår at kunnskapsministeren i stedet velger å lytte til rådene fra en arbeidsgruppe som har foreslått endringer i kroppsøvingsfaget. Innsats skal spille inn, men elevenes evner og resultater skal også ha betydning når karakteren settes, sier Halvorsen til NTB. Formålet er ikke å få elevene til å springe raskest eller hoppe høyest. Kroppsøvingstimene skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil og sørge for livslang aktivitetsglede. Faget skal fremme god folke helse, sier Kristin Halvorsen til NTB. Hun mener det vil virke oppmuntrende på elevene om innsats får betydning for karakteren og håper grepet også vil stimulere til større deltakelse i gymtimene. I dag er det noen som dropper gymtimene og heller tar eksamen som privatist senere. Da slipper man unna med en fire timer lang teoriprøve, sier hun. Reglene for privatisteksamen er foreslått endret ved at elevene i framtiden må gjennomføre en muntlig og praktisk prøve i kroppsøving. Forslag om endringer Kroppsøvingsfaget inndeles i følgende hovedområder: 1. 4. trinn: «Kroppsøvinger og aktiviteter i ulike rørslemiljø». 5. 7. trinn: «Kroppsøvinger, idrettsaktiviteter og dans» og «Friluftsliv». 8. 10. trinn: «Kroppsøvinger, idrett og dans», «Friluftsliv» og «Aktivitet og livsstil». Vg1 Vg3: «Idrett, dans og friluftsliv» og «Trening og livsstil». Vektlegging av innsats i grunnlaget for vurdering av faget. Forslag om merknad til forskriften som opplyser hva som menes med innsats: Eleven prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne og uten å gi opp. Eleven viser selvstendighet og utfordrer egen fysisk kapasitet i læringsarbeidet. Forslag om nye formuleringer i formålet: Kroppsøvingsfaget bør få elevene til å erfare og forstå betydningen av innsats for å oppnå egne mål. Denne kunnskapen bør betegnes i seg selv som et eget kompetansemål som er viktig i faget. Faget bør formidle kunnskap om trening, livsstil og helse, samtidig som det bør få elevene bevisste på psykiske, fysiske og sosiale faktorer som kan påvirke lysten til å trene. Faget bør gi elevene større frihet til å prøve ut seg selv i forhold til det mangfold av bevegelsesidealer som preger dagens moderne samfunn, og som spesielt eksisterer i ungdommens egen kultur. Samtidig bør tradisjonelle aktivitetsformer ivaretas. Faget bør fremme et positivt kroppslig selvbilde hos alle elever i skolen, samtidig som faget bør fremme kritiske holdninger til kroppsidealer og bevegelseskulturer som kan påvirke elevene på en for noen uheldig måte. Faget bør fremme fair play i idrett, og elever bør lære å vise respekt for ulike kroppslige og kulturelle forskjeller. Andre prinsipielle standpunkt i rapporten: Tiltaket med økt fysisk aktivitet på mellomtrinnet bør på sikt innlemmes i kroppsøvingsfaget, slik at det blir en mer samlet og helhetlig satsing på kroppsøving og fysisk aktivitet på mellomtrinnet. Sentrale utdanningsmyndigheter bør spesielt vurdere å redusere størrelsen på elevgrupper i kroppsøvingsundervisningen og/eller redusere leseplikten i faget for å bedre lærernes vilkår for å gjøre en god jobb i faget. Dette gjelder ikke minst i forhold til læreres muligheter til individuell kontakt med elevene og elevvurdering i faget, som blir meget krevende dersom antallet elever er høyt i gruppene som undervises og leseplikten samtidig er høy. (Kilde: rapporten «Kroppsøving i skolen») Ny som rektor Å være skoleleder og plasstillitsvalgt er en ugrei kombinasjon, mener Marius Arnason Bøe, men han vil fortsette i fylkesstyret og landsstyret også etter at han er blitt rektor. Det er viktig at SL også har skoleledere i ulike fora, sier Marius Arnason Bøe. Når dette nummeret av I skolen sendes ut, har han byttet jobb fra å være avdelingsleder ved Løvås oppveksttun i Bergen til å være rektor på Li skole i Åsane bydel i Bergen, med rundt 200 elever i 1. 7. trinn og cirka 40 ansatte. Glad i jobben Jeg er glad i jobben min, og i å være sammen med elever. Nå skal jeg bytte jobb, og det kan godt være at jeg vil savne det å stå i klasserommet og undervise, sier Marius, som opprinnelig er fra Tønsberg. Fra Tønsberg reiste Marius til Alta og studerte ved Høgskolen i Finnmark. Han var ferdig utdannet som lærer i 2001. Siden da har han vært i jobb som lærer, de to siste årene som inspektør. Han har lang erfaring som tillitsvalgt, og har vært både styreleder og hovedtillitsvalgt. Men det å være tillitsvalgt på arbeidsplassen, er ikke forenelig med å være rektor, mener han. Jeg fortsetter som SL-medlem, men kan ikke være både sjef og tillitsvalgt på arbeidsplassen, sier han. Skoleledere i SL Blant vervene han ønsker å beholde, er det å være styremedlem i SL Hordaland og medlem av landsstyret i Skolenes landsforbund. Hvorfor SL? Som ung og nyutdannet lærer var det vanskelig å få jobb i Bergen for ti år siden. Jeg fikk bedre hjelp fra SL enn Utdanningsforbundet på den skolen hvor jeg jobbet, selv om jeg da var medlem av Utdanningsforbundet. Jeg mener dessuten at det er mer enn mine egne kroner og ører som betyr noe når man er med i et fagforbund. LO er med på å påvirke samfunnet på en helt annen måte enn en veldig spesialisert fagforening. Engasjement Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Grunnen til at jeg har vært veldig engasjert, er at det å være tillitsvalgt har gitt mulighet til å påvirke både egen arbeidssituasjon og deler av skoleutviklingen i kommunen. Som tillitsvalgt tvinges man til å være oppdatert på eget arbeidsfelt og å kjenne til lover, avtaler, rettigheter og plikter Største utfordringen som tillitsvalgt? Som SL-er har utfordringen i stor grad vært å få lov til å være med som representant i en del fora. Store fagforeninger er i perioder helt komfortable med kommunenes forsøk på å holde SL-representanter ute i kulda der vi er små. Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag i din kommune/fylkeskommune? Ja, totalt sett er vi nå med i de fora hvor vi skal være representert, og vi blir kalt inn til de møtene vi bør være med på og får framlagt de sakene vi bør ha mening om. Mindre leseplikt Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? At leseplikten på barnetrinnet skal ned. Den er uforholdsmessig stor i forhold til andre skoleslag. I Bergen Marius Arnason Bøe har begynt som rektor etter mange år som lærer og inspektør. har vi jobbet mye for at morsmålslærerne skal få kompensasjon for reisetid og at både de og ansatte i voksenopplæringen også skal få kontaktlærertillegg for den jobben de gjør i forhold til sine elever, som er på linje med å være kontaktlærer. Det er også et stort forbedringspotensial når det gjelder lærernes tidsbruk og å få ned byråkratiseringen i skolen. Gir mediene et rettferdig bilde av lærerne og skolehverdagen? Det er ikke glansbildesakene som selger aviser, derfor kommer det fram saker der lærerne kan være framstilt på en uheldig måte. Hovedtyngden av sakene mediene velger å gripe fatt i, fremstår som negative. Sannheten er at veldig mange trives i skolen. Hvilken bok leste du sist? «Kunnskapsbløffen» av Magnus Engen Marsdal. Marius Arnason Bøe Alder: 35 Sivilstatus: Singel, far til Emma Sofie (10) Arbeidsplass: Rektor på Li skole i Bergen Tillitsverv: Medlem av fylkesstyret i Hordaland og landsstyret Tekst: SIDSEL VALUM 12 I skolen 10 2011 I skolen 10 2011 13

Reportasje Reportasje Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN Lærer mye på tunet Barna møter de gamle over grytene og rundt bordet på helsesenteret i Karasjok. De unge går tilbake til skolen med mett mage, gode opplevelser og økt kunnskap om samisk kultur. De tolv elevene på 4. trinn kommer fra kulde og snøføyk og inn i den lille gammen. Til slutt stiger læreren deres, Gunn Kirsti Solbakken, inn. Ni-tiåringene hilser høflig og hører godt etter når Kristine Gaup Grønmo ønsker dem velkommen til det samiske tunet og forteller at de i dag skal være med på å lage blodpannekaker. Her er vi på besøk. Da må vi vise respekt, og det gjør elevene våre, sier en stolt lærer. Hun syns det er flott at barna får komme til tunet. Barna lærer å ta hensyn og å se hjelpebehov. Det er en viktig lærdom som vi får helt gratis bare ved å være sammen, mener Solbakken. Deler kunnskap Elevene og læreren finner alle en sitte- eller ståplass, og bevegelsesfriheten blir stadig mindre. Gammen er bare 12 15 kvadratmeter stor, og her er både vedovn, skuvseng, kjøkkenskap og et matbord med stoler omkring. I tillegg til Kristine, som er prosjektleder på Nasjonalt utviklingssenter for sykehjemstjenester til den samiske befolkningen, har også ergoterapeuten Ragnhild Maurstad og fire beboere på sykehjemmet allerede kommet til gammen. De skal, sammen med de eldre, vise barna hvordan blodpannekaker lages. De gamle behersker matkunster som de med stolthet lærer bort. Eimen av reinsdyrblod siver fra gryta som flyttes fra vedovnen til bordet foran barn og gamle. De er alle klar til innsats. Med hver si sleiv i hånda følger de med på hvordan den eldre mannen, en av beboerne på sykehjemmet, viser hvordan dette skal gjøres. Etterpå får de selv mulighet til å forme og steike blodpannekaker før de alle sammen kan nyte resultatet av dagens innsats. Det er nødvendig å overføre tradisjoner mellom generasjoner, mener Kristine, Ragnhild og mange andre ansatte ved helsesenteret. De har derfor arbeidet for å få til et spesielt tilpasset uteareale for personer med demens. Her har de skapt en møteplass for barn, unge og gamle. De eldre får vist fram sine ferdigheter, og de unge blir styrket i sin samiske tilhørighet. Formalisert samarbeid Det er ikke første gangen skoleklassen besøker gammen på det samiske tunet utenfor helsesentret. Her har de tidligere laget både kjøttsuppe, blodklubb og andre tradisjonsretter. MØTE I GAMMEN: Elever og lærere fra Karasjok Utenfor og i omsorgsboligene har elevene ved Karasjok skole lært å vaske, barke og garve saueskinn i tillegg til matlaging. Alltid sammen med både personale og beboere. Skolen og Undervisningssykehjemmet i Karasjok har i mange år hatt en samarbeidsavtale for at barn og unge skal få møtes. Alle elevene på 1., 4., 6., 8. og 9. trinn besøker de gamle flere ganger i løpet av skoleåret. En annen del av avtalen er at ansatte ved sykehjemmet kommer til skolen og forbereder elevene på å møte eldre mennesker, blant annet ved å informere generelt om hvordan det er å bli gammel og om sykdommen demens spesielt. Elevene ved Karasjok skole får undervisning av fagfolk fra Utviklingssenteret og andre fagpersoner i kommunen. Vi forteller om demens og andre vanlige funksjonstap, og vi har diskusjoner omkring etiske dilemmaer skole besøker gammen på det samiske tunet utenfor helsesentret. med elevene, forteller Kristine Gaup Grønmo. Hver vår møtes personalet ved skolen og sykehjemmet for å evaluere samarbeidet. Mye gratis Gunn Kirsti Solbakken ser at elevene lærer på en annen måte når de er på det samiske tunet sammenliknet med skolehverdagen. Det ligger mye gratis lærdom i selve opplevelsen; det å være sammen med de eldre og se hvordan de arbeider for deretter å prøve selv, mener klassestyreren. Selv ser hun utelukkende positivt på samarbeidet mellom skolen og sykehjemmet, og hun tror også elevene er glad for det. Alle vil være med når vi skal hit, forteller hun. For elever i ni tiårsalderen er det lærerikt bare det å komme til et sykehjem. Her er mange beboere med demenslidelser og andre funksjonstap, og for mange barn er det å bli gammel noe abstrakt. På helsesentret får de helt konkrete eksempler på hvordan livet kan arte seg i alderdommen. Jeg tror det er sunt for barna å lære at ting må gå på de eldres premisser. De må for eksempel vente på dem, og de må finne seg i at de gamle ombestemmer seg selv om de i første omgang var enige om hva vi skulle gjøre, sier Solbakken. I tillegg til å lære å omgås eldre mennesker og personer med funksjonstap, syns hun det er fint at de får med seg noen praktiske ferdigheter. De lærer også mye av alt det Kristine forteller dem, tror Solbakken. Stas å være same Og Kristine Gaup Grønmo forteller så gjerne. Hun brenner for videreføring av de samiske tradisjonene. Like mye som hun trives sammen med gamle mennesker, evner hun å komme nær de unge. Og de lytter engasjert. Både når hun forteller om hvordan livet er for de gamle, og når hun forteller om sin egen barndom på internat i ei tid da den samiske kulturen ble forsøkt utradert. Jeg husker hvordan hjertet gråt av hjemlengsel. Om natta klamret jeg meg til lua mi. Det var ingen som kunne trøste, men kofta på veggen ble et substitutt for familien, forteller hun. Barna i Karasjok opplever ikke lenger noen forsøk på fornorsking. Historien om gutten som sammen med sine nederlandske foreldre flyttet til Karasjok, sier noe om hvor sterkt den samiske tradisjonen nå står. Da han ble spurt om hvilken nasjonalitet han tilhørte, sa han at han var same, smiler Kristine. Flere velger helse og sosial Fra sykehjemmets side er det også viktig å øke rekrutteringen til omsorgssektoren. Kristine Gaup Grønmo tror samarbeidet med barnehagen og skolen er viktig for å ufarliggjøre pasienter, personalet og sykehjemmet. Hun sier at elevene som kommer hit, lærer mye, og de erfarer å mestre samvær med eldre og å være til nytte for dem som trenger hjelp. Vi sår nye tanker hos dem, og vi ser at de tar det innover seg, sier hun. Kristine er overbevist om at samarbeidet vil bære frukter på lang sikt, og ser allerede at søkningen til helseog sosialfag på videregående har gått opp. Det holdningsskapende arbeidet har dessuten gjort det mulig å rekruttere ungdommer som støttekontakter til enkelte pasienter som ikke har familie i nærheten. Jeg har også opplevd at elever etter en god dag på helsesenteret har sagt at de vil bli som oss, legger hun til med et stolt smil. 14 I skolen 10 2011 I skolen 10 2011 15

Kronikk Yrkesfag Ansvarlig for helsefarlige bygg Engelsk på yrkesfag Fuktskader i bygninger kan gi helse skader for brukerne. Arbeidstilsynet har nå et eget prosjekt med spesielt fokus på kommunale bygninger, spesielt skoler. Omlag en tredel av arbeidsstyrken, 700 800.000 arbeidstakere, angir ifølge Statistisk sentralbyrås undersøkelser (SSB) at de flere timer daglig opplever trekk, tørr luft, dårlig ventilasjon eller andre forhold som gjør inneklimaet dårlig. Skoler og sykehus har dårligst inneklima, de har også mye yrkesrelatert astma. Dårlig vedlikehold og fuktskader er en viktig årsak til dette. Forebygging Målet med Arbeidstilsynets arbeid er å bidra til at kommuner og skoler arbeider systematisk for et bedre inneklima og for å forebygge helseskadelige arbeidsbelastninger som følge av dårlig inneklima. Alle vet at godt vedlikehold er sunn økonomi, men like viktig er det at godt vedlikehold legger grunnlaget for et sunt inneklima for arbeidstakere og andre som bruker byggene. I 2012 skal Arbeidstilsynet gjennomføre over 500 inneklimatilsyn i offentlige bygg. De som oppholder seg i bygninger med fuktskader, har økt risiko for å pådra seg luftveisinfeksjoner, snue og astma. Slike forhold gir også hyppigere og sterkere plager med nedsatt konsentrasjonsevne, unormal trøtthet og hodepine. Dette fører igjen til dårlig produktivitet, sykdom, sykefravær og unødig tidlig kondemnering av bygg. Å holde bygget rent og tørt er eneste sikre metode for å unngå problemer. Arbeidsgiveren har ansvaret for at ingen pådrar seg helseskader som følge av arbeidet. Arbeidsgiver ansvarlig For å forebygge fuktskader er det nødvendig at arbeidsgiveren i samarbeid med representanter for de ansatte vurderer hvilken risiko for helseskade som foreligger. På grunnlag av dette skal arbeidsgiver sette i verk tiltak for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø. Kommunen er som arbeidsgiver ansvarlig for at deres faglige rådgivere har den kompetansen som er nødvendig for å kunne kartlegge, vurdere risiko og å utarbeide en handlingsplan med nødvendige tiltak. Arbeidstilsynet skal prinsipielt ikke være «konsulent» for de virksomhetene vi fører tilsyn med. Kommunen skal selv legge fram tilstrekkelig faglig begrunnet dokument asjon som kan forsikre Arbeidstilsynet om at tiltakene kan gi forsvarlige arbeidsforhold for de ansatte. Det er opp til kommunen å vurdere om de har tilstrekkelig kompetanse innen fagfeltet eller om de bør knytte til seg eksterne for å få råd om hvordan de skal løse slike saker. Skolene er pålagt å ha godkjent bedriftshelsetjeneste. I skolene er det kommunehelsetjenesten som har ansvaret for barnas helse. Flere giftstoffer Når det er oppstått større fuktskader, skal alle porøse organiske materialer som er skadet, fjernes og erstattes med nye. Forskning har vist at når uttørking av bygningen settes i verk, skjer det ofte en forverring av lukt, plager og negative helseeffekter. En mulig årsak til dette kan være at mikroorganismer som tørkes ut danner sporer, giftstoffer og ulike irriterende illeluktende stoffer. Etter et tilsyn vil Arbeidstilsynet gjøre en samlet vurdering basert på de tilgjengelige opplysningene om helseeffekter og tilstanden i de lokalene som er kontrollert. For å få gjennomført de pålegg som Arbeidstilsynet eventuelt finner å ville gi den enkelte skoleeier, vil Arbeidstilsynet ta i bruk de virkemidlene etaten har tilgjengelig. Alle ansatte har ansvar for å si i fra når vedlikeholdet svikter og dersom det oppstår sykdom som kan skyldes arbeid i dårlig vedlikeholdte bygninger. Men det er likevel skoleeierne, vanligvis kommunene, som har det uomtvistelige ansvar for å sikre at ansatte ikke blir utsatt for helseskadelig eksponering i arbeidslokalene. Prosjektleder Conny Bruun, Arbeidstilsynet Inneklima og sykdom Opphold i fuktige eller mugne bygninger gir økt risiko for luftveisinfeksjoner og forverring av astma. Også de som ikke har slik sykdom fra før, har økt risiko for å få allergisk snue og astma. Utbedring av fukt kan redusere sykdom og plager. Det er ikke identifisert spesielle mikroorganismer som årsak til disse helseeffektene, med relativt sjeldne unntak av spesifikke allergier som for eksempel allergi mot husstøvmidd. Årsaksforhold og mekanismer er ukjent. Å holde bygget rent og tørt er eneste sikre metode for å unngå problemer. Måling av mugg i luftprøver kan ikke brukes som et kriterium for «friskmelding» av bygninger med fuktskader. Målinger av mugg i luft kan bare utføres og tolkes av høyt kvalifisert personell og kan ikke brukes til å konkludere at et lokale er risikofritt. Derimot kan det i gitte tilfeller bidra til å øke eller svekke mistanke om forekomst av fuktskade dersom man skulle være usikker på det. Kilde: Arbeidstilsynet Skolenes landsforbund går i en høringsuttalelse imot reduksjon av timetallet i engelsk på Vg1 og Vg2. «I en tid med et stadig økende internasjonalt arbeidsliv virker det uheldig å redusere timetallet i engelsk i fagog yrkesopplæringen. En forutsetning for å kunne utrykke seg på engelsk i en yrkesfaglig situasjon, hvor fagterminologi er en viktig komponent, er at man har en grunnleggende språkkompetanse,» skriver Skolenes landsforbund i sitt høringssvar. For at yrkesopplæringen skal bli mest mulig relevant er det viktig at det lages egne yrkesrettede læreplaner i fellesfagene, deriblant i engelsk og norsk, mener Skolenes landsforbund. «Tilsvarende bør det være egne eksamensordninger. Fortrinnsvis gitt lokalt. En forutsetning for yrkesrettet relevant opplæring er at eksamen også er yrkesrettet og relevant,» heter det i høringssvaret. Skolenes landsforbund støtter departementets forslag om at engelskfaget skal ha lokalt gitt eksamen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Skolenes landsforbund forutsetter at den gis samme juridiske status som en sentral eksamen når det gjelder å inngå i kravet til generell studiekompetanse. YRKESRETTING: Yrkesfagelever trenger grunnleggende språkkompetanse i et økende internasjonalt arbeidsliv, mener Skolenes landsforbund. Her er en elev på Vg2 KEM (Klima, energi- og miljøteknikk) i ferd med å lære rørleggerkunster på Sogn videregående skole. ILLUSTRASJONSFOTO: SIDSEL VALUM Brannsikkerhet i hjemmet Sjekkliste for egenkontroll 1 Undersøk om det er svimerker Stram til skrusikringene eller varmegang i sikringsskapet 2 i sikringsskapet 3 LOfavør jobber for å gi deg gode avtaler og et tryggere hjem i privatlivet. Som et ledd i arbeidet 16 I skolen 10 2011 ønsker vi å øke brannberedskapen. Gå inn på www.lofavør.no for flere gode råd om hva du kan I skolen 10 2011 17 gjøre for å unngå noen av de vanligste brannfellene hjemme hos deg. Tekst: SIDSEL VALUM Test røykvarsleren med røyk, eller ved å bruke testknappen

Kontakt SL spør sl Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole:...... For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet:...... Studiet ventet avsluttet:................................................................................................. Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: 23 06 13 62, Telefaks: 23 06 13 83 E-post: skolenes@skolenes.no, Hjemmeside: www.skolenes.no Forbundsstyret/landsstyret Forbundsleder: Stein Grøtting, forbundskontoret 1. nestleder: Anne Finborud, forbundskontoret 2. nestleder: Geir Granås, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g.skole Aust-Agder, Ninni Jensen, Bodø v.g.skole Nordland, Marit Gislesen, Tinius Olsen skole Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g.skole Oslo, Terje Moen, Ladejarlen v.g.skole Sør-Trøndelag. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rolf Rotmo, Verdal v.g.skole Nord-Trøndelag, 2. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g.skole Finnmark, 3. Marius Arnason Bøe, Løvås skole Hordaland, 4. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms, 5. Erna Hamrum, Luster v.g.skole Sogn og Fjordane. Øvrige landsstyremedlemmer: Steinar Betten, Kr.sund v.g. skole Møre og Romsdal, Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.skole Vest- Agder, Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g. skole Telemark, Arnt Begby Karlsen, Andebu Komp.senter Vestfold, Sven Berggren, Valdres v.g.skole Oppland, Erik Hoff, Vestby v.g.skole Akershus, Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole Østfold. Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Bjørn Henriksen, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg - kontorfullmektig, Irene Machac - førstesekretær, Svetlana Mitic - regnskap, Tony Mossberg - org.medarb. og Helene Rathke - sekretær SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: 992 37 293 lenepettersen86@gmail.com Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Erik Andre Hoff, Espensvei 18, 1445 Heer, T: 479 04 063, hofferik@online.no, www.123hjemmeside.no/slakershus/ Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: 37 14 4243/986 62 803, kurt.ivan.rasmussen@risor.vgs.no Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: 32789570/90997849, thor.backe@bfk.no Finnmark: Eli Dalseng, Karasjok skole, 9730 Karasjok, T: 95175942, eli.julianne.dalseng@karasjok.kommune.no Hedmark: Per H. Gunderrud, Solør v.g.s. T: 92861978, gundper@online.no, www.sl-hedmark.org/ Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, 994 56 566, reikvam@gmail.com Hjemmeside: http://lokal.lo.no/sl-bergen/ Møre og Romsdal: Steinar Betten, Kristiansund v.g.skole, 6514 Kristiansund, T: 412 30 670, steinar.betten@krsund.vgs.no Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: 75 19 99 99/478 61 254, cgh.polarsirkelen@nfk.no, Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: 976 68 399, bodilgu@online.no Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: 61 35 66 00/950 73 234, sven.berggren@ansatt.opplandvgs.no Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: 23 06 13 62/995 50 523, oslosl@c2i.net, Hjemmeside: http://home.c2i.net/oslosl/ Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: 908 93 272, monikakv@hotmail.no, Hjemmeside: www.minorg.no/slrogaland Sogn og Fjordane: Magnar Aase, Eid v.g.s, T: 415 30 816, magnar.aase@sfj.no, www.slsfj.no Sør-Trøndelag: Terje Moen, Ladejarlen skole. T: 920 58 309, terje.moen@stfk.no Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: 35 91 76 53/986 58 770, geir-olav.tveit@t-fk.no Troms: Asbjørn Pettersen, Tromsø Maritime skole, pb 6341, 9293 Tromsø, T: 909 20 825, asbjoern.pettersen@troms.vgs.no Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: 901 14 829, erda1@vaf.no Vestfold: Anne Lise Olafsen, Orerønningen ungd.skole, pb 1010, 3194 Horten, T: 33 08 69 60/70, M: 930 67 667, an-olaf@online.no Østfold: Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole i Sarpsborg, T: 48073472, peturhalldors@hotmail.com Ta igjen feriedag? Jeg er assistent og ble sykmeldt i 14 dager. Har tidligere tatt ut en feriedag i denne sykmeldingsperioden får jeg ta igjen denne feriedagen? Assistent Svar: Nei, du har ikke krav på å få den tapte feriedagen tilbake. Viser til 7.1 i Fellesbestemmelsene i Hovedtariffavtalen som sier at: «Arbeidstaker som godtgjør ved legeattest at vedkommende under ferie har vært arbeidsufør i minst fem virkedager, får tilsvarende ferie erstattet». Du må derfor ha vært syk fem dager på rad for å få igjen ferien! Gunnvor Sen Hvordan skrive overtid En miljøterapeut arbeider 10 minutter overtid på SFO, kan hun skrive 30 minutter overtid? Tillitsvalgt SVAR: Det finnes ingen sentrale bestemmelser som regulerer dette, verken i lovverket (AML) eller i avtaleverket (HTA). Det er helt opp til hvilke avtaler man har i kommunen. Hun må derfor se igjennom det lokale reglementet for å se om det står noe der eller snakke med sin nærmeste overordnede og Verver studenter i Telemark Flere studenter ved Høgskolen i Telemark på Notodden meldte seg inn i Skolenes landsforbund, da SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg, Lene Ness (bildet), nylig sto på stand sammen med Ole Henrik Olsen, faglig ungdomssekretær i LO Telemark. De delte ut vervemateriell, som brosjyrer, penner, gule SL-markeringspenner, linjaler og refleks. Det var så vellykket at vi har avtalt en ny tur på nyåret, sier fylkesleder Geir Olav Tveit (bildet) i SL Telemark. høre hva som er gjeldende praksis på arbeidsstedet. Gunnvor Sen Gratis overtid? Jeg er fast ansatt på en videregående skole i hundre prosent stilling. Dette skoleåret har jeg et antall timer som tilsvarer mer enn hundre prosent stilling ifølge ressursskjemaet som jeg har fått fra skolen. Dette er altså etter arbeidsgivers pålegg, ikke etter mitt ønske. Jeg ønsker å få det overskytende utbetalt med overtidstillegg, men har fått til svar at dette ikke lar seg gjøre fordi det ikke er lov med fast overtid ifølge Arbeidsmiljøloven. Det er vel heller ikke lov ikke å betale ut lønn og overtidstillegg? Hva mener dere? Lærer SVAR: For å ta ditt siste spørsmål først: Selvsagt skal man ha betalt for overtidsarbeid, enten det er «lovlig» eller ei! Mener virkelig arbeidsgiver at man kan pålegge folk å jobbe overtid gratis fordi «det ikke går an å betale ulovlig overtid»? Det er jo, mildt sagt, det reneste sprøyt! Dette bør du snakke med din tillitsvalgte om, slik at hun eller han kan gripe fatt i det, og helst få slutt på hele ordningen. Det er nemlig riktig at det er i strid Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: 23 06 13 48 Bjørn Henriksen Telefon: 23 06 13 66 Brit Langvik Telefon: 23 06 13 68 Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: medlem.iskolen@fagforbundet.no med Arbeidsmiljøloven å bruke overtid som fast ordning. Men i Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet (SFS 2213) er det åpning for at «fast overtid kan avtales for en kortere eller lengre periode ved at årsrammen for undervisning økes. Overtidsbetaling gis for det antall timer årsrammen for undervisning er økt med.» Det er således mulig på lovlig vis å avtale fast overtid med deg ved å bruke denne bestemmelsen. Uansett, du har rett på full lønn for all overtid + 50 % overtidsbetaling. Du kan skriftlig avtale med din arbeidsgiver å ta ut overtidstimene som avspasering time for time, men overtidstillegget skal alltid utbetales. Det betyr at arbeidsgiver ikke kan pålegge noen å ta avspasering. Lykke til! Gunnvor Sen Gro Tove Andersen Telefon: 23 06 13 18 18 I skolen 10 2011 I skolen 10 2011 19

Returadresse: I skolen, Skolenes Landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, 0028 Oslo B Misbrukt på nettet En ung elev på videregående skole ble lagt ut som prostituert på et sex-nettsted. Skolens IKT-koordinator tok affære. Tekst: Monica Schanche Slibrige e-poster dukker plutselig opp i innboksen. Hvem kan det være fra? Eleven tør ikke å fortelle noe til foreldrene. De ekle meldingene fortsetter å komme. Hun tar mot til seg og kontakter Tormod Skarheim, som er IKT-koordinator på skolen. Du må ikke fortelle det til foreldrene mine, ber jenta. Det er ditt minste problem, mener Tormod Skarheim. Han greier å spore opp nettsiden som har lagt jenta ut som eskortepike. Det viser seg å være en nederlandsk side for kjøp og salg på kjønnsmarkedet. Hvordan hun kunne havne der? Jenta har brukt et såkalt torrentprogram for å laste ned film og musikk gratis. Dette programmet hadde en «bakdør» som gjorde det mulig å ta kontrollen over hennes datamaskin, stjele identiteten hennes, og overta alt på sosiale medier; Facebook, msn og e-post, forklarer Skarheim. Spionerte med web-kamera Hackerne hadde til og med fotografert henne inne på soverommet gjennom hennes eget web-kamera på pc-en. Gjennom bildemanipulasjon hadde hackerne framstilt soverommet hennes som en bule med Foto: colourbox.com pisk og sex-leketøy. Tormod Skarheim overtalte jenta til å snakke med foreldrene. De viste seg å være til svært god støtte da de skjønte hvordan det var fatt. Sammen fikk vi ordnet opp, og fikk eierne av nettstedet til å fjerne siden med bildene av eleven vår, forteller Skarheim. Lukk lokket på pc-en Undersøk før du laster ned gratisprogram, og vær mer obs, råder IKT-koordinatoren. Mange unge sitter halvnaken i sengen og holder på med datamaskinen sin uten å tenke noe mer på det. Du bør dessuten alltid lukke pc-en når den ikke er i bruk, sier Skarheim. Han oppfordrer også foreldre til å diskutere dette med barna og ha en åpen dialog om datasikkerhet for deres egen sikkerhets skyld. Kurs i datasikkerhet Store deler av arbeidsdagen ved skolen går med til å forebygge og løse elevenes digitale problemer og utfordringer. Skarheim er godt forberedt på oppgaven med bakgrunn både fra privat næringsliv og forsvaret. Han holder jevnlig kurs i datasikkerhet i regi av Fagforbundet og Fagakademiet, og tilpasser datasikkerhetskurs for elevene på Tvedestrand og Åmli videregående skole. Jeg forteller om hvilket arbeid vi legger ned for å gjøre deres hverdag så trygg og sikker som mulig, slik at de kan konsentrere seg om det som er viktig på skolen. Jeg forteller dem om våre brannmurer mot inntrengere, og hva vi gjør for å beskytte dem på skolen. Det er viktig å være våken. Ha en maskin som er oppdatert med alle sikkerhetsoppdateringer, og ikke minst høre på oss når vi prøver å hjelpe dem. Elevene ser med troskyldige øyne og klikker ja til alt som popper opp. For meg er det viktig å lede elevene inn i dataverdenen på en trygg måte, sier Skarheim. Eleven som ble uthengt på porno-nettsidene har gitt IKT-koordinatoren lov til å bruke hennes opplevelse når han holder sikkerhetskurs, så lenge han ikke oppgir navn. Problemene oppstår hjemme når elevene ikke er beskyttet av skolens brannmur. Det samme gjelder ansatte i kommunene når de tar med seg pc-en ut av kontoret, advarer Skarheim. Ta sikkerhetssjekken Sikrer du deg mot at personlige opplysninger kommer på avveier? Test deg selv på www.idtyveri.info Norsk senter for informasjonssikring, Datatilsynet og Næringslivets sikkerhetsråd har laget en egen test for arbeidslivet: www.bedrift.idtyveri.info