Hvilke krav bør stilles ved behandling uten døgnopphold?



Like dokumenter
Strukturerte kliniske risikovurderinger. Hvordan bruke dem i en travel klinisk hverdag?

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

Samfunnsvern vs. Psykisk helsevern Samspill eller motsetning Samfunnsvern og psykisk helsevern se4 fra poliklinikkens ståsted Overlege Arve Resløkken

DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON. Hvem snakker vi om? Karl Heinrik Melle. Fagkonferansen Hell 8.

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Veileder for utarbeidelse av statutrapport

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Prosedyren samsvarer med prosedyrer for dom på overføring til tvunget psykisk helsevern hos: Oslo statsadvokatembeter

Endret lovverk, samtykkekompetanse, farekriteriet, tolkninger og praktisk håndtering

Hvordan sikre gode overganger? Henriette Madsen Eriksen Psykologspesialist, Lovisenberg DPS 6. september 2018

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL

Velkommen som medlem av. kontrollkommisjon. i psykisk helsevern

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam)

Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen. Randi Rosenqvist

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering

Disposisjon. Utgangspunkt. Problemstilling fase Etiske konsekvenser av diagnostisk usikkerhet

«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten. Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell,

Kunnskap og trafikkforståelse

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen

Risikovurdering- og håndtering:armidillo

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Strafferettspsykiatri

HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt

Individorienterte tradisjoner

En guide for samtaler med pårørende

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Mot til å møte Det gode møtet

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL

Barn og unge med seksuelt skadelig atferd

Kriseplaner. Hvordan få bedre sjanse til rett hjelp dersom det er risiko for ny akuttinnleggelse?

Uttalelser fra Den rettsmedisinske kommisjon, psykiatrisk gruppe. Oslo 17. november 2015 Karl Heinrik Melle

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser

Hvilket juridisk ansvar har den som vurderer risiko - og hvordan ivareta dette ansvaret?

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Bergfløtt Behandlingssenter

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

som psykiatrisk pasient eller pårørende?

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL

Etikk og omsorgsteknologi

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk

Arbeidsmiljøenheten. Arbeid mot rus og avhengighet. Har du fortsatt kontroll? AKAN

Utgivelsesdato: Sist revidert: RETNINGSLINJE

SISTE VERSJON ER Å FINNE PÅ RETNINGSLINJE

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

Avklaring av spørsmål knyttet til overføring av pasient, jf. psykisk helsevernloven (phvl.) 4-10

Er det andre ting bortsett fra stammingen som dere er bekymret for?

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no

Utgivelsesdato: 1. januar 2013 Sist revidert: 31. august 2018 RETNINGSLINJE

Utgivelsesdato: Sist revidert: RETNINGSLINJE

Gode råd til foreldre og foresatte

Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO 3.sept.2014

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Menneskelige reaksjoner på endring. Læringsnettverk sepsis, 4 april 2019

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte

Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. LO - NHO - staten. Hans Ole Berg seniorrådgiver ...

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis

Statens helsetilsyns arbeid med selvmord. Ewa Ness Spesialist i psykiatri seniorrådgiver Avd for varsler og stedlig tilsyn

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

Bildebredden må være 23,4cm.

Barnearket vi blir kjent med barnets hverdag

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg under 16 år

Kan man bli friskere av etikk?

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1615), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G :

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen..

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Klage på legevaktslege Klagens hovedmomenter:

Velkommen til Ungdomsklinikken

Vold og trusler. - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet

Endringer i psykisk helsevernloven

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Hvordan ta vare på deg selv og pasienten

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Bo-team. Fra prosjekt til metodebok. Bo-team Metodebok i boligsosialt arbeid

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post:

Motstand og motivasjon. Kari Annette Os Seniorrådgiver

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Transkript:

Hvilke krav bør stilles ved behandling uten døgnopphold? Seminar Oslo 10. mars 2011 Karl Heinrik Melle

Det er et spørsmål om kunnskap

Pasient gikk amok med øks Hovedoppslag i Adressavisen februar 2011

Dette er et spørsmål om ansvar

Hvorfor sier jeg det? Gjennom ansvarsfraskrivning har antallet særreaksjonsdømte etter kapittel 5 i visse områder økt mer enn nødvendig Det medfører økt fare for personfarlig atferd som følge av manglende adekvat behandling Det medfører at flere personer enn nødvendig, som kunne ha vært adekvat behandlet sivilrettslig, blir dømt til behandling Det medfører at særreaksjonen utvannes Det medfører at for mange ufarlige personer dømmes Det medfører at de genuint farlige drukner i antallet ufarlige Det medfører økt fare for falske negative vurderinger

Dette er et spørsmål om moral

Ansvar for hvem? Tidligere offer og deres familie Pasienten og hans/hennes familie Potensielle nye offer og deres familie

Risiko

Poenget med risikovurderinger En prosess for først å forstå og identifisere ut en fare Så gjøre tiltak for derigjennom å minske muligheten for et uheldig utfall

Hvilken holdning skal vi ha til usikkerhet? Føre var - forsiktig tilnærming? Organisering rundt negative faktorer rundt individet under prinsippet La oss ikke ta sjanser Blir sikkerhetsorientert Fokus på ytre faktorer Risiko for falske positive øker Aksept av usikkerhet og risiko - offensiv tilnærming? Organisering rundt positive faktorer hos individet Blir aktivitetsorientert Fokus på indre faktorer Risiko for falske negative øker

The glass ceiling Problemstilling Er det ikke mulig å få bedre instrument eller er det en grense for hvor mange vi kan hjelpe`? Påstand Fokus på begrensing av uønsket atferd, ikke vekst i ønsket Fokus på ytre kontroll, ikke indre kontroll Løsning Metodikk som START med for eksempel HCR-20 som ramme Utdanning som for eksempel Vivo I og II Tid og rammer gode nok

Er det forskjell om tiltak er hjemlet etter kapittel 2, 3 eller 5? Innhold i behandling må være den samme, oppfølgning den samme, individuell plan, behandlingsplan, risikovurdering m.m. Forskjellen ligger i rammen. I det ligger lavere terskel for inngripen om varselssignal oppstår med økende krav til å minimere risiko Ved kapittel 5 er det i utgangspunktet en nullvisjon. Hvordan sikre det?

Nødvendig kunnskap om. målgruppen på gruppenivå (vitenskap) personen på individnivå (erfaring) rusmidlers virkning generelt rusmidler virkning spesielt (gruppen og individet) risikovurderinger generelt risikovurderinger spesielt behandlingstiltak generelt behandlingstiltak spesielt medikasjon generelt medikasjon -spesielt

Kvalitet Kvalitet ligger i detaljene

Ulike formål for TUD ved kapittel 5 Hvordan gjennomføre TUD forsvarlig måte for andre? Hvordan gjennomføre TUD på en akseptabel måte? Hvordan gjennomføre TUD på en slik måte at særreaksjonen blir overflødig?

I praktiken Hvilke krav kan vi stille?

Legalitetsprinsippet Inngrep må ha hjemmel i lov hvis det ikke finnes annet rettsgrunnlag Som hovedregel gjelder at desto mer inngripende tiltak desto strengere krav til hjemmel

Hvordan møter vi de dømte?

Medfølelse eller fordømmelse? Robert I. Simon: Bad Men do what Good Men dream

Vedtak om overføring etter Psykisk helsevernloven 4.10 I forkant: Vilkår skriftliggjøres Vilkår begrunnes Sanksjoner ved brudd på krav beskrives og begrunnes Prosedyrer for kontroll etableres inne i god tid før overføring Pasienten informeres Pasienten kan klage til kontrollkommisjonen eventuelt fylkeslege Avhengig av samtykke/medhold eller ikke i KK eller fylkeslege: Vedtak gjennomføres Vedtak gjennomføres ikke

Mulige vilkår Jobb eller skole Oppmøte Besøk hjemme eller på arbeidsplass Ta medikasjon Ruskontroll Unngå kriminalitet Unngå spesifikke situasjoner Unngå spesifikke personer Unngå å utvikle relasjoner til spesifikke personer Hvor går grensen?

Hvor naiv har vi lov å være? Fra et vedtak om opphør av tvungent psykisk helsevern etter kapittel 3 fra anonymt universitetssykehus Pasienten har nå vært på tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i et halvt år Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold fungerer ikke Han har ikke møtt til samtaler Han har ikke møtt til depotsetting Han har fortsatt med sitt rusmisbruk Han har fortsatt med utstrakt kriminell aktivitet Det tvungne vernet oppheves da det ikke fungerer etter intensjonen Er dette tro på influens eller en påvirkningsidé?

Problemstillinger ved etablering av TUD To metoder Flytte struktur ut, så eventuelt gradvis ta bort støtte Gradvis overføring ut til lavere omsorgsnivå Unngå store trappetrinn Poenget er å bygge så mye indre kontroll som mulig Nærhetsprinsippet Trygghet Respekt Relasjon Åpen retur

Unngå åpenbare fallgruver Aldri overse brudd på vilkårene uten å adressere problem/brudd Aldri ha vilkår eller regler som ikke følges opp Aldri true med sanksjoner en ikke har mage til å følge opp Ikke lag en fait accompli i den franske forståelsen av ordet Ikke ansvarliggjør pasienten for oppgaver han ikke kan løse

Over tid En særreaksjon er noe du kvalifiserer deg ut av Tydelig på hva som er uakseptabelt, men varierende på sanksjon over tid Outcome skal være en person som er kompensert, stabil og samarbeidsvilling innen den etablerte rammen

Når det går galt Ha en god mediestrategi

Lag ulike hypoteser om hvorfor For kort tid? For store steg? Ingen overføringsverdi til risikosituasjoner? Rus? Seponering av medikasjon? For mye stress? Plutselig uventet stress? For mye positivt skjedd? Penger? Uforklarlig?

Sviktet risikovurderingen eller slo den til? Feil diagnostisk vurdering vedr risikosituasjoner Ikke risiko når psykotisk men personlighet og/eller rus er problemet Impulsivt ikke planlagt Feil tiltak overfor problemet Ikke risiko når psykotisk men personlighet og/eller rus er problemet Impulsiv ikke planlagt Fokus på forbedring ikke på feil Ikke let etter syndebukker

Eksempel på kriseplan

Utarbeid kriseplan etter en mal Tverrfaglig Ved overføringer felles La pasient (etter hvert) bli med i utformingen

Kriseplan ved tilbakefall Szmukler lysbilde - forelesning 28.04.2009

Szmukler lysbilde - forelesning 28.04.2009