IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015
Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en forkortelse for 'Informasjons- og Kommunikasjonsteknologi'. I løpet av de fire ukene vi var i praksis, utfordret jeg og mine medstudenter oss selv til å prøve ut ulike digitale redskaper i undervisningen. Hovedsaklig var det det digitale verktøyet datamaskin som ble tatt i bruk. Videre oppfordret vi elevene til å ta i bruk andre digitale verktøy innenfor det digitale verktøyet datamaskin. Med det mener jeg blant annet de ulike produksjonsverktøy som skriveprogrammet Microsoft Word, i tillegg til PowerPoint, der man står fritt til å kombinere tekst, bilde og lyd i samme dokumentet. Vi fikk vite av praksislæreren vår at elevene på trinnet ikke var kjent med programmet Microsoft PowerPoint. Vi så på det som en fin anledning til å prøve ut noe uprøvd for elevene, innenfor de digitale rammene. (Det digitale verktøyet datamaskin, med skriveprogrammene Word og PowerPoint.) I vårens praksisperiode utformet jeg og mine medstudenter en oppgave til elevene, der hver elev fikk utdelt en egen bærbar PC. Fra før hadde elevene nylig produsert hvert sitt eventyr, ved bruk av det digitale verktøyet datamaskin. Elevene på 4.trinn hadde eventyret sitt lagret inne på brukeren sin på den bærbare datamaskinen. Eventyret var skrevet i produksjonsverktøyet Microsoft Word. Vår oppgave gikk ut på at elevene skulle kopiere eventyret fra Microsoft Word-dokumentet, og lime det inn i et tomt Microsoft PowerPoint-dokument. Videre stilte vi krav til at elevene måtte ha med
minst ett relevant bilde i presentasjonen sin. Det ble vektlagt at bildet elevene fant kunne relateres til innholdet i eventyret deres. Et godt eksempel på dette er at eleven som skrev om den ensomme sommerfuglen som ble venn med regnbuen, også hadde med bilder av sommerfuglen og regnbuen. I forkant av skriveprosessen hadde vi en relativt enkel, men samtidig innholdsrik innføring om programmet PowerPoint. Vi fokuserte på hvordan man ved bruk av programmet kan produsere en tekst, og legge ett eller flere bilder ved teksten. Vi viste også elevene hvordan de kunne velge seg en bakgrunnsfarge til dokumentet sitt, noe som i etterkant viste seg å være meget gunstig. Et flertall av elevene på barneskolen er nysgjerrig på de mange av de ulike programmene man kan benytte seg av på datamaskinen, og synes det er motiverende å skriv en tekst, dersom de også kan skape en layout i arbeidet sitt. I etterkant av arbeidet med PowerPoint-dokumentet, ble elevene oppfordret til å presentere sitt arbeid med eventyret. Elevene fikk vite dette på forhånd, og de aller fleste var derfor veldig opptatte av at presentasjonen skulle se bra ut. Med det tenker jeg på samspillet mellom bilde, tekst og bakgrunnsfarge skulle være så ryddig og oversiktlig som mulig. (Et tomt Microsoft PowerPoint-dokument.) I Kunnskapsløftet er det definert fem ferdigheter som utgjør grunnleggende forutsetninger for utvikling og læring i skole, samfunnsliv og arbeid. Ferdighetene er avgjørende redskaper for læring i alle fag og samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse. En av de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet er elevenes digitale ferdigheter. Digitale ferdigheter vil si at man kan bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap
og gode strategier for nettbruk (Utdanningsdirektoratet [UDIR], 2012). I norskfaget er det viktig at elevene kan vurdere og bruke kilder på en bevisst måte. Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å bruke, finne og etter hvert vurdere og referer til digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster. Elevene skal også ha kompetanse om opphavsrett og personvern, og ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer digitale kilder. Innenfor det digitale verktøyet datamaskin fikk elevene i oppgave å produsere en sammensatt tekst ved at de tok i bruk produksjonsverktøyet Microsoft PowerPoint. I programmet kan man samle inn, organisere, lagre og dele. Verktøyet egner seg godt til å filtrere, lese og organisere store mengder informasjon. Som Harboe (2010, s.76-77) viser til kan programmet som Microsoft Word og PowerPoint være godt egnet for elever i skolen til å produsere tekster i. I praksisperioden vår har elevene på 4.trinn produsert hvert sitt eventyr, ved bruk av de allerede beskrevne digitale verktøyene. I løpet av fem skoletimer har elevene på trinnet satt sammen eventyret sitt med ett eller flere bilder. I etterkant av skriveprosessen ble elevene som sagt utfordret til å fremføre sin PowerPoint-presentasjon individuelt, med tekst, bilde og layout. Elevene har i sine presentasjoner produsert en multimodal tekst, der de har kombinert modalitetene bilde og tekst. Som Tønnesen (2010, s.10-22) viser til er multimodal tekst en tekst der flere modaliteter benyttes for å få frem et budskap. Tønnesen sier videre at de ulike modalitetene kan være tekst, bilde, film og lyd. Hun er også opptatt av at samspillet av uttrykksformene ord, bilde, farge og lyd virker inn på den meningsskapende teksten. Som LK06 viser til, skal elevene innenfor skriftlig kommunikasjon etter 4.årstrinn kunne "lese, reflektere over og samtale om egne og andres tekster", samt kunne "skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster". Elevene skal også kunne "skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift og bruke tastatur i egen skriving", "søke etter informasjon, skape, lagre og gjenfinne tekster ved hjelp av digitale verktøy" og "lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy (UDIR, 2013). Det var veldig interessant og lærerikt å innføre noe uprøvd for en elevgruppe. Da elevene i en gruppe på ca. 45 elever i oppstarten ble spurt om deres kjennskap til programmet Microsoft PowerPoint, var det ikke mer enn 4-5 stykker som rakk hånden i været. Hele opplegget ga uten tvil mersmak til å prøve ut andre digitale verktøy i praksis fremover. Det mest motiverende som lærerstudent var å observere mestringsfølelsen blant elevene etter hvert som de arbeidet med programmet. Det var også enkelte elever som gikk rundt for å hjelpe andre, samt vise frem oppdagelser i programmet som de hadde gjort.
NB! På nettsiden min ligger det en lenke til en artikkel fra IKT-senteret sine hjemmesider. Der har jeg også delt en video om IKT i skolen av IKT-senteret, som jeg som fremtidig lærer finner svært spennende.
Kilder Harboe, L. (2010). Digitale verktøy interessante for norskfaget. Norskboka.no digitale verktøy i norskfaget. Oslo: Universitetsforlaget AS. IKT i praksis. Video om IKT i skolen. Hentet 23.03.2015 fra: https://iktipraksis.iktsenteret.no/dl/node/61 Tønnesen, E. S. (2010). Tekstpraksis i bevegelse. I Tønnesen, E. S. (Red.), Sammensatte tekster barns tekstpraksis (s. 10-22). Oslo: Universitetsforlaget AS. Utdanningsdirektoratet. (2013) Kunnskapsløftet (LK06). Læreplan i norsk. Hentet 24.03.2014 fra: http://data.udir.no/kl06/nor1-05.pdf?lang=nob Utdanningsdirektoratet. (2012) Kunnskapsløftet (LK06). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet 24.03.2015 fra: http://www.udir.no/upload/larerplaner/lareplangrupper/rammeverk_grf_2012.pdf? epslanguage=no