ØKOKYST Delprogram Rogaland Årsrapport 2014

MILJØOVERVÅKING M-335 2015 ØKOKYST Delprogram Rogaland Årsrapport 2014

1

KOLOFON Utførende institusjon Norsk institutt for vannforskning, NIVA Oppdragstakers prosjektansvarlig Kjell Magnus Norderhaug Kontaktperson i miljødirektoratet Karen Fjøsne M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer M-335 2015 44 15078015 Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Kjell Magnus Norderhaug, Lars J Naustvoll, Hilde C Trannum, Janne K Gitmark, Frithjof Moy, Camilla W Fagerli, Maia R Kile, Lise Tveiten, Jarle Håvardstun, Jens Vedal, Mats Walday Tittel norsk og engelsk ØKOKYST delprogram Rogaland. Årsrapport 2014 ØKOKYST subprogram Rogaland. 2014 report. Sammendrag summary ØKOKYST Økosystemovervåkning i kystvann har til hensikt å overvåke miljøtilstanden langs norskekysten. Miljøtilstanden rapporteres i henhold til vannforskriften. Delprogram Rogaland viderefører Sukkertareovervåkningen i Rogaland og har også fokus på sukkertaretilstanden. Miljøtilstanden i Rogaland var i 2014 «moderat». Sukkertaretilstanden var uendret til bedret. ØKOKYST Ecosystem Monitoring of Coastal Waters aim to monitor the environmental state along the Norwegian coast. Environmental state is reported according to vannforskriften (the Water Framework Directive). Subprogramme Rogaland continues the Sugar kelp monitoring programme and also focus on sugar kelp. The environmental state in Rogaland in 2014 was moderate. The sugar kelp state was unchanged to improved. 4 emneord 4 subject words Vannforskriften, miljøtilstand, næringssalter, Water Framework Directive, environmental status, biomangfold nutrients, biodiversity Forsidefoto Korstroll, JK Gitmark NIVA 2

Forord ØKOKYST-delprogram Rogaland er del av det nasjonale overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST", som i dag i tillegg inkluderer Skagerrak, Hordaland, Møre & Romsdal, Trøndelag, Helgeland, Nordland og Finnmark. Norsk institutt for vannforskning i samarbeid med Havforskningsinstituttet, har i ansvar å utføre overvåkingsprogrammet i Rogaland. Rogalandprogrammet er en videreføring av to stasjoner fra det tidligere overvåkingsprogrammet "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS, Miljødirektoratet) og en stasjon fra Undersøkelser av marine hardbunnsorganismer i området utenfor Kårstø gassprosesseringsanlegg (Statoil). Norsk institutt for vannforskning og Havforskningsinstituttet har stått for gjennomføring av disse programmene og har svært god kunnskap om miljøet i dette området. Rapporter fra og KYS- og Kårstøprogrammene anbefales for utfyllende bakgrunnsinformasjon og oversikt til denne rapporten fra det nye ØKOKYST-programmet. ØKOKYST-delprogram Rogaland omfatter hydrofysiske, -kjemiske og biologiske undersøkelser (plankton, hard- og bløtbunn) i fjorder og kystvann i Rogaland. Prosjektledelsen og de biologiske undersøkelsene på hardbunn og bløtbunn utføres av Norsk institutt for vannforskning. Havforskningsinstituttet har ansvar for hydrografi/-kjemi og planteplankton. Mange mennesker har vært med og gjennomføringen av overvåkingsprogrammet. Det hadde ikke vært mulig uten deres store bidrag! Følgende nøkkelpersoner har bidratt fra NIVA: Hardbunn: Kjell Magnus Norderhaug (redaktør, ansvarlig), Janne Gitmark, Camilla Fagerli, Maia Røst Kile Bløtbunn: Hilde C. Trannum (ansvarlig, rapportering), Lise tveiten, Jarle Håvardstun Kjemi: Kristin Allan Datahåndtering: Jens Vedal Følgende nøkkelpersoner har bidratt fra Havforskningsinstituttet: Hydrografi/kjemi/plankton: Lars J. Naustvoll (ansvarlig, rapportering), Jon Albretsen, Svein Erik Enersen, Terje Jåvold. Datahåndtering: Svein Erik Einersen Forskningsparken Oslo, mai 2015 Kjell Magnus Norderhaug Redaktør og programleder ØKOKYST Rogaland 3

Innhold 1. Om Økokyst... 5 2. Sammendrag... 6 3. Områdebeskrivelse... 10 4. Metodikk... 11 5. Biologiske kvalitetselementer (BKE)... 15 5.1 Makroalger... 17 5.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 17 5.1.2 Klassifiserte resultater... 18 5.1.3 Forekomst av alger og dyr... 20 5.1.4 Utvikling over tid... 21 5.2 Bløtbunnsfauna... 22 5.2.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 22 5.2.2 Klassifiserte resultater... 23 5.2.3 TOC... 25 5.3 Planteplankton... 25 5.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 26 5.3.2 Klassifiserte resultater... 26 5.3.3 Utvikling over tid... 27 6. Tilstand til sukkertare... 29 7. Støtteparametere... 31 7.1 Næringssalter... 31 7.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 31 7.1.2 Klassifiserte resultater... 33 7.2 Siktedyp... 34 7.3 Oksygen... 34 7.4 Årsvariasjoner... 35 7.4.1 Hydrografi/-kjemi... 35 7.4.2 Partikulært karbon... 37 7.4.3 TSM... 38 8. Konklusjon og samlet vurdering... 39 9. Referanser... 41 10. Vedlegg... 42 10.1 Makroalger... 42 10.2 Bløtbunnsfauna... 44 10.3 Støtteparametere... 44 4

1. Om ØKOKYST Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. ØKOKYST skal dekke inn deler av den nasjonale basisovervåkingen i henhold til vannforskriften og danne grunnlaget for utvikling av klassifiseringssystemet under vannforskriften. Deler av ØKOKYST er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS) og "Kystovervåkingsprogrammet"(KYO). Programmet ØKOKYST omfattet i 2014 overvåking i åtte områder. Tabell 1. ØKOKYST - Kvalitetselementer i grunnprogrammene og gjentaksfrekvens. x = undersøkelsen skal utføres. Blank = år uten undersøkelse. *opsjon. Delprogram Type undersøkelse 2013 2014 2015 2016 Skagerrak Makroalger x x x x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x x Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Rogaland Makroalger x x x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x Planteplankton (taxa) x* x* Hydrografi/kjemi x x x Hordaland Makroalger x Møre og Romsdal Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Trøndelag Makroalger x Helgeland Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi x x x Nordland Makroalger x Finnmark Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi x x x x x x x x x x x x 5

2. Sammendrag I ØKOKYST Rogaland gjennomføres innsamling av rapportering i henhold til vannforskriften. I tillegg fokuserer dette delprogrammet på tilstanden for sukkertare Saccharina latissima. 2014 var første år for dette delprogrammet. Det finnes imidlertid data om hydrokjemi, plankton og makroalger fra 2009-2012 fra Sukkertareprogrammet som ble benyttet i klassifisering, og beregningene av tilstand for 2012-2014 er dermed gjort på to år (2012 og 2014). For bløtbunn finnes bare data fra 2014. For Rogaland finnes det ikke klassegrenser for de biologiske kvalitetsindeksene for fjæresamfunn (RSLA) og nedre voksegrense (MSMDI) og her er klassegrenser for nærmeste region foreløpig brukt (se tabell 2). Konklusjonene om tilstand er derfor foreløpige. Basert på de biologiske kvalitetselementene (BKE) planteplankton, makroalger (MSMDI og RSLA) og bløtbunnsfauna var tilstanden «moderat» i Rogaland (bløtbunn var utslagsgivende som dårligste BKE, tabell 2). Tilstanden på hver enkelt stasjon er vist i Figur 1. Alle overvåkningsstasjonene ligger i vanntype N3 beskyttet kyst/fjord. Tabell 2. Tilstandsvurdering for vannforekomster og typer i Rogaland. Farge indikerer tilstandsklasse og tallet er neqrverdi. Samlet vurdering er basert på dårligste parameter (RSLA for makroalger og oksygen for støtteparametre). Det finnes ikke klassegrenser for makroalgeindikatorene for nedre voksegrense MSMDI og fjæresone RSLA. I klassfiseringen er klassegrenser for områdene Skagerrak (MSMDI) og Raunefjorden til polarsirkelen (RSLA) derfor brukt. Vannforekomst Vanntype Makroalger Bløtbunns- Plante- fauna metere plankton Støttepara Makroalger Makroalger Bløtbunns- Plante- fauna plankton RSLA MSMDI neqr (stasjon) Chl a Støttepara metere Hidlefjorden N3 - - VT8 VT8 - - 0,87 4,2 Boknaflæet Stavangerfjorden ytre Stasjoner for kvalitetselementer Tilstandsklassifisering per kvalitetselement N3 HR19 - - - 0,75 - - - - N3 HT#6 - - - 0,73 0,94 - - - Mastrafjorden N3 HT#7 - - 0,79 0,9 - Idsefjorden N3 - BR23 - - - 0,53 - Tilstands - klasser I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Tilstanden for planteplankton var «god» i 2014. Dette var en tilstandsklasse dårligere enn ved forrige måling i 2012. Våroppblomstringen kom i mars noe som er normalt for disse kyst- og fjordområdene. Den var dominert av kiselalger i slektene Skeletonema og Chaetoceros. Det ble også registrert en høstoppblomstring i oktober som kom samtidig med økning i silikatkonsentrasjonen i vannet. Denne oppblomstringen var dominert av slektene Skeletonema, Chaetoceros og Leptocylindrus. Foreløpig RSLA klassifisering av makroalger i fjæresonen på de tre stasjonene i Rogaland var ganske like og tilsvarer klasse «god» i henhold til klassegrenser som gjelder for området Raunefjorden til polarsirkelen. Det finnes heller ikke klassegrenser for indeks for nedre voksegrense (MSMD-indeksen) i Rogaland, men indeksen tilsvarer tilstand «meget god» iht klassegrensene i Skagerrak. Indeksscoren var den høyeste målte de siste 6 år og indikerer bedret tilstand fra 2009 til 2014 på stasjon HT#6 Tingsholmen og omtrent samme tilstand på stasjon HT#7 Rossholmen. Tilstanden for sukkertare var «moderat» og uendret til bedret siden forrige undersøkelse i 2012. Årsaken til «moderat» tilstand for sukkertare var at den ble registrert spredt på 5-6 m dyp. På HT#6 Tingsholmen ble spredte forekomster av sukkertare registrert fra 4 m og ned til 20 m. Tilstanden var derfor forbedret sammenlignet med 2012 og sukkertare var også en art som bidro til økt indeksverdi for nedre voksegrense (MSMD) på HT#6 Tingsholmen. I forhold til 2012 (siste overvåkningsår) ble det i 2014 registrert noe mindre forekomster av rød- og brunalger og omtrent like store forekomster av dyr. Antallet arter av både alger og dyr var omtrent som i 2012. 6

Figur 1. Tilstandsvurdering basert på biologiske kvalitetselementer per stasjon i Rogaland. Bløtbunnsstasjonen oppnådde kun «moderat» tilstand på grunn av svært høy individtetthet av den rørbyggende børstemarken Pseudopolydora paucibranchiata (familien Spionidae). Bløtbunn var dermed under Vanndirektivets krav om minst «god» tilstand. Redusert tilstand i bløtbunnsamfunnet kan ha vært forårsaket av høyt innhold av organisk karbon i sedimentene. Reduserte oksygenforhold rett før dypvannsutskiftningen i juni tydet på høy organisk belastning. Det bør samtidig merkes at stasjonen var artsrik og at P. paucibranchiata også tidligere har vært påvist i stort antall på stasjoner uten noen klar påvirkningsfaktor. Resultatene er således ikke entydige med hensyn på negativ stressbelastning. Temperaturen i overflatelaget på stasjon VT8 Hidlefjorden var godt over tidligere målinger (2009-2012 data) i periodene mai til og med juli og september til og med november, mens perioden januar til og med april var omtrent på samme nivå som for 2009-2012. Den varme sommeren så i juni enda ikke ut til å ha påvirket sukkertaren eller andre makroalger vesentlig. Høy temperatur var forventet å ha størst effekt på sensommeren. Det ble ikke registrert store tilførsler av ferskvann til overflatelaget i 2014 med unntak av februar. Næringssaltkonsentrasjon (N, P, Si) i 2014 var omtrent på samme nivå som tidligere år. Unntak var en kortere periode i juni-juli med økning i fosfat og en mindre økning av silikat i august. Det fant sted en utskiftning i bunnvannet i juni/juli som førte til bedre oksygenforhold i de dype vannmasser. Mengden partikler i vannet målt som TSM og Siktedyp var i 2014 omtrent som tidligere år. En samlet tilstandsvurdering basert på støtteparametere gir stasjonen tilstandsklasse «god» (II). Parameterne fosfat og oksygen er de som trekker tilstanden noe ned. 7

2.1 Summary The monitoring program ØKOKYST Rogaland, sample and report in accordance to the Water Framework Directive. This program also focuses on the sugar kelp Saccharina latissima state. 2014 was the first year of monitoring but relevant hydrochemical, plankton and macroalgae data is available from the Sugar kelp monitoring between 2009 and 2012. Calculations of ecological state 2012-2014 could thus be done using two years of data. There are no established class limits for the biological quality elements littoral community (RSLA) and lower growth limit (MSMDI) and the class limits for the nearest region available is therefore used preliminary. All conclusions regarding hard bottom ecological state is therefore uncertain. Based on the biological quality elements phytoplankton, macroalgae (MSMDI and RSLA) and soft bottom community the ecological state was classified as moderate in 2014 (poorest state in soft bottom, table 2). The state at each station is shown in figure 1. The water type for all monitoring stations is N3 protected coast/fjord. The phytoplankton state was good in 2014, one class poorer compared to 2012. The spring bloom was in March which is normal for coast and fjord waters in this part of the coast. Diatoms in the genus Skeletonema and Chaetoceros dominated. An autumn bloom was also recorded, simulstaneous with an increase in silicate concentrations in the water. This bloom was dominated by the genus Skeletonema, Chaetoceros and Leptocylindrus. The RSLA classification of littoral macroalgae was classified temporarily using class limits valid for the area Raunefjorden to the polar circle. The results were quit similar at all stations and corresponded to class good in 2014. Classification of lower growth limit (MSMDI) corresponded to class very good according to class limits valid for the Skagerrak. The index score was the highest measured for the available monitoring period of 6 years and indicate improved state in the period 2009 to 2014 at station HT#6 Tingsholmen and approximately the same state at station HT#7 Rossholmen. The sugar kelp state was moderate and unchanged to improved since last investigation in 2012. Sugar kelp was also one of the indicator species responsible for improved index score for lower growth limit (MSMDI) at station HT#6 Tingsholmen. In 2014, occurence of red and brown algae was lower and occurence of invertebrates approximately the same compared to 2012. The species richness of algae and invertebrates was also approximately the same as in 2012. Soft bottom was classified as moderate because of high densities of the tube building polychaet Pseudopolydora paucibranchiata (family Spionidae). Soft bottom state was thus below the requirements in the Water Framework Directive of good status. Reduced state in soft bottom may have been caused by high sediment organic content. High organic loading was also indicated by reduced oxygen conditions prior to a deep water replacement event in June. It should also be noticed that the species richness at this station was high and high densities of P. paucibranchiata has been recorded earlier from areas without environmental stress. Thus the result is not necessarily caused by negative environmental stress. Surface water in May through July and September to November was warmer than normal compared to the period 2009 to 2012. From January through April it was as normal. In June, the warm summer did not seem to have any significant impact on sugar kelp or other macroalgae. High temperature is expected to have the largest effect on algae during late summer. No larger freshwater runoff events were recorded in 2014 except for one in February. Nutrient concentrations (N, P, Si) were approximately the same as the years before. Eexceptions were one short period with increased phosphate in June-July and increased silicate concentrations in August. As a result of a deep water replacement event in June-July, oxygen conditions in deep waters improved. Particle concentrations, TSM and secchi depth was approximately the 8

same in 2014 as previous years. A joint classification for all supportive parameters shows good state. Phosphate and oxygen has the poorest state. 9

3. Områdebeskrivelse Stasjonene i ØKOKYST-delprogram Rogaland ligger i Boknafjorden (Figur 1) i region Nordsjøen Sør. Definerte vanntyper i region Nordsjøen er vist i Tabell 3. De tre stasjonene i programmet er i vanntype beskyttet kyst/fjord. Vannmassene i Boknafjorden er preget av kystvann som kommer med kyststrømmen fra Skagerrak med innblanding av atlantisk vann vest for Lindesnes. Området preges av oppstrømming og blanding ved nordlige vinder (Anon. 1993). ØKOKYST-delprogram Rogaland inneholder en vannsøylestasjon i Hidlefjorden (hydrografi-/kjemi og plankton), tre hardbunnsstasjoner (makroalger og dyr, en fjæresonestasjon og to dykkerstasjoner) og en bløtbunnsstasjon (bunnfauna). Stasjonsforhold og -plassering er vist i tabell 4 og figur 1. Hydrografi/kjemi og plankton innsamles gjennom hele året fra januar til og med november, fra overflatelaget (5 m) eller standard ICES-dyp (se Vedleggstabell 4). Biologisk mangfold på bløtbunn og hardbunn registreres en gang pr år, henholdsvis i april-juni og i juni. Biologisk mangfold på dykkerstasjonene registreres fra fjæresonen og ned til maksimalt 30 m dyp. Disse to stasjonene videreføres fra Sukkertareovervåkingen. Fjæresoneundersøkelser gjennomføres på alle tre stasjoner. Tabell 3. Vanntyper i region Nordsjøen Sør (N). Uthevet skrift angir viktige miljøfaktorer. Saltholdigheten gjelder for de øverste 10 m av vannsøylen. Foreløpig er det ikke definert egne vanntyper for brakkvann (overgangsvann) i Norge. Kilde: Tabell 3-9 i Vannforskriftsveilederen 02:2013 Vanntyper Tidevann Dyp (m) N1- Åpen eksponert kyst <1 >30 N2- Moderat eksponert kyst/fjord Saltholdighet (øvre 10m) >30 <1 >30 >30 N3- Beskyttet kyst/fjord <1 >30 >30 N4 - ferskvanns-påvirket fjord <1 >30 18-30 N5- Sterkt ferskvanns-påvirket <1 ><30 5 18 N6- Strømrike sund <1 ><30 Ubestemt N7- Naturlig oksygenfattig fjord <1 ><30 Ubestemt Bølgeeksponering Vertikal miksing Høy Blandet Moderat Blandet Beskyttet Delvis blandet Beskyttet Delvis blandet Beskyttet Lagdelt Ubestemt Blandet Beskyttet Lagdelt Oppholds- tid Strøm i knop Dager 1-3 Dager 1-3 Dager til uker Dager til uker Dager til uker <1-3 <1-3 <1-3 <Dag >3 Måneder til år N8- Særegne vannforekomster <1 ><30 Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt <1 Tabell 4. Stasjoner i ØKOKYST delprogram Rogaland. Type HYDv = Hydrografi/kjemi vannsøyle. Type HAB = Makroalger og evertebrater på hardbunn. Type BLB = evertebrater på bløtbunn. Frekvens viser antall prøvetakinger i 2014: januar november. Prøvedyp/ POS: N POS: Ø Type St (st) Stasjon Område Vanntype stasjonsdyp Frekvens (WGS84) (WGS84) HYDv VT8 1 Hidlefjorden Stavanger N3 100 11 (1/mnd) 59,067 5,80 HAB HT#6 2 Tingsholmen Stavanger N3 Fjære, 30 1 (juni) 58,96898 5,87873 HAB HT#7 3 Rossholmen Stavanger N3 Fjære, 30 1 (juni) 59,05966 5,71851 HAB HR19 Skolbuholmen Kårstø N3 Fjære 1 (juni) 59,260004 5,425428 BLB BR23 Idsefjorden Stavanger N3 164 1: V5 i Sukkertareovervåkningsprogrammet 2: HB11 i Sukkertareovervåkningsprogrammet3: HB12 i Sukkertareovervåkningsprogrammet 1(maijuni) 59,00785 5,97177 10

4. Metodikk Innsamlede data fra pelagialen i Rogaland i 2014 er vist i tabell 5. Innsamling, opparbeiding og analyser følger standarder og akkrediterte metoder hvor dette finnes. En oversikt er gitt i tabell 6. Vannsøyleovervåkingsprogrammet dekker de frie vannmassene (pelagialen) i beskyttet fjord/kyst, og inneholder prøvetakning av kjemiske og biologiske parametere (plankton) fra stasjon VT8 Hidlefjorden. Programmet er utvidet når det gjelder partikulære forhold i vannmassene i delprogram Rogaland og Skagerrak, fordi disse programmene også skal ha fokus på forklaring av sukkertaretilstanden. Tabell 5. Biologiske, kjemiske og fysiske parametere som inngår i vannsøyleovervåkingen (pelagialen). Biologiske parameter Kjemiske parameter Fysiske parameter Klorofyll a Nitrat Fosfat Partikulær C Saltholdighet Planteplankton taxa Nitritt Total P Partikulær P Temperatur Planteplankton mengde Total N Ammonium Partikulær N Siktedyp Fluorescens Total P Oksygen TSM Innsamling av vannprøver for kjemiske analyser og planteplankton ble gjort i utvalgte dyp i henhold til ICES standarddyp. Det ble samlet inn prøver for planteplankton taxa og mengde fra fem meters dyp, som skal være representativ for det øvre vannlaget der produksjon primært foregår. Fysiske parameter er innhentet ved bruk av sonde (SAIV) i hele den vertikale profilen. Parameterdypene for VT8 Hidlefjorden er gitt i Feil! Fant ikke referansekilden.4. De kjemiske analysene og planktonanalyser er utført av Havforskningsinstituttet, med unntak av TSM som analyseres på NIVA. Laboratoriene interkalibrerer jevnlig. 11

Tabell 6. Metodikk og parametere som inngår i programmet. Matriks Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk Hardbunn Makroalger Artssammensetning Taxa ISO/FDIS 19493-2007 0-30 meter Dekningsgrad/tetthet Skala: 0-4 antall /m2 Nedre voksegrense m Vannforskriftveileder 02/2013 Makro- Artssammensetning Taxa ISO/FDIS 19493-2007 evertebrater Dekningsgrad/tetthet Skala: 0-4 Sedimentmengde % dekning Langs hele transekt, ruter på 7-8m dyp Bløtbunn Makro- Artssammensetning Taxa NS-EN ISO/IEC 17025 evertebrater Individtetthet Individer pr. 0,1 m 2 NS-EN ISO 16665:2005 Støtteparam. Kornstørrelse TOC innhold mg/g, % <63µm - Fluorometrisk Hydrografi/ Jamp Eutrophication Plankton Klorofyll a µg/l eller mg/m3 kjemi Monitoring Guidelines: Chlorophyll a in water. Artssammensetning Taxa, antall celler/l NS-EN 15972:2011 Støtte- Temperatur C NS 9425-3 parameter Salinitet NS 9425-3 Oppløst oksygen ml O2/l NS-ISO 5813 Total fosfor (Tot-P) µg P/l NS-EN ISO 6878 Fosfat (PO 4 ) µg P/l NS-EN ISO 6878 Total nitrogen (Tot-N) µg N/l NS-EN ISO 11905-1 Nitrat og Nitritt (NO 3 +NO 2 ) µg N/l NS-EN ISO 13395 Ammonium (NH 4 ) µg N/l NS-EN ISO 11732:2005 Silikat (SiO 2 ) µg Si/l Jamp Eutrophication Monitoring Guidelines: Nutrients Siktdyp Meter NS-EN ISO 7027 Turbiditet FNU NS-EN ISO 7027 Hardbunnssamfunn Innsamling/registrering av makroalger og dyr langs vertikale transekter fra 30 m dyp til overflaten, ble foretatt ved dykking i henhold til ISO/FDIS 19493-2007, av eksperter innen marin botanikk og marin zoologi. Opparbeiding av prøver ble utført på levende materiale. Prøver for mer utførlig analyser/taksonomiske undersøkelser ble konservert. Stasjonene representerer beskyttet kyst/fjord (Figur 2). Dykkerstasjonene har tidligere vært undersøkt i programmet "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS). Fjæresonestasjonen HR19 Skolbuholmen har i perioder på 1980- og 1990-tallet vært overvåket i forbindelse med miljøundersøkelser for Statoil rundt prosessanlegget på Kårstø (Pedersen et al. 1998). 12

Bløtbunnsfauna Innsamling og opparbeiding av bløtbunnsfauna er utført akkreditert og i hht. standardene NS-EN ISO/IEC 17025 og NS-EN ISO 16665:2005 (NIVA TEST 009; Akvaplan-niva AS TEST 079). Bløtbunnsfaunaprøvene ble innsamlet med en van Veen-grabb med prøvetakingsareal på 0,1 m². Det ble tatt fire replikate prøver til fauna på hver stasjon. Prøver til analyse av sedimentets kornfordeling og innhold av organisk karbon (TOC) ble innsamlet med kjerneprøvetaker. NIVA foretok innsamlingen og sorteringen av prøvene, mens Akvaplan-Niva AS foretok identifiseringen. Analyse av kornstørrelse er utført akkreditert av NGI (TEST 118). Analyse av TOC er utført av Eurofins. Angivelse av måleusikkerhet kan oppgis på forespørsel. Tilstandsvurdering Tilstandsvurdering er utført etter klassifiseringssystemet beskrevet i «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (veilederen 02:2013). For planteplankton og fysisk-kjemisk kvalitetselementer er det benyttet data for årene 2012 (data fra KYS-programmet) og 2014 til samlet fastsettelse av tilstand. Stasjonene ble ikke overvåket i 2013. Planteplankton er klassifisert basert på klorofyll a verdier fra februar til og med oktober og 90-persentil for hele denne perioden. For næringssalter er det foretatt en klassifisering basert på vinterdata (desember-februar) og sommerdata (juni-august), mens oksygen er klassifisert med data fra høsten (september-november). For makroalger er indeksen for fjæresamfunn (RSLA) og algenes nedre voksegrense (MSMDI), beregnet. Det finnes imidlertid ikke klassegrenser for indeksene i dette området, men tilstanden er indikert med klassegrenser fra nærmeste tilgrensende område (se kap. 5.1). Sukkertaretilstanden er vurdert ut fra samme metodikk som tidligere benyttet i «Sukkertareprosjektet» (Moy et al. 2008) og «Overvåking av sukkertare langs norskekysten» (KYS, Norderhaug et al. 2013). Sedimentdekke på bunnen registreres som støtteparameter. For bløtbunnfauna er alle indekser beregnet i henhold til «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (veilederen 02:2013), samt en samlet EQR-verdi. 13

Figur 2. Oversikt over regioner og vanntyper i kystvann (veilederen 02:2013) 14

5. Biologiske kvalitetselementer (BKE) Biologiske kvalitetselementer (BKE) iht. vannforskriften er planktonalger, makroalger og bløtbunnsfauna. I tillegg inngår næringssalter som støtteparametere. I delprogram Rogaland og Skagerrak er det også inkludert undersøkelser av fastsittende og lite mobile dyr (evertebrater) som sammen med makroalgene utgjør hardbunnssamfunnet. I Rogaland og Skagerrak innhentes i tillegg data om partikulære forhold (C,N, P), TSM i vannmassene og sedimentdekke på bunnen som støtte til tolkningen av sukkertaredataene. Tre hardbunnsstasjoner ble overvåket i 2014, HR19 Skolbuholmen er en fjæresonestasjon og HT#6 Tingsholmen og HT#7 Rossholmen er begge dykkerstasjoner. HR19 Skolbuholmen Stasjonen er østvendt og ligger sør for Skolbuholmen (Pedersen et al. 1998). Skrånende svaberg med glatt til sprukket fjell og med flekker med sandbunn mellom knausene (figur 3). Fjellet heller 67-70 grader fra fjæra og ned til 8 m dyp. Dominansartene på stasjonen varierte fra år til år på 1980 og 90-tallet med varierende dominans av blåskjell, rur (Balanus balanoides) blæretang og sagtang. Figur 3. Oversiktsbilde over fjæresonen på stasjon HR19 Skolbuholmen (venstre) og detalj av algesamfunn rett under overflaten (foto: NIVA). HT#6 Tingsholmen Stasjonen er sør-vestvendt. Substratet er skrånende svaberg med glatt til sprukket fjell og med sprekker (figur 4). Fjellet har en helning på omtrent 60 grader i fjæra. Stasjonen har tidligere blitt overvåket gjennom Sukkertareovervåkningsprogrammet (Miljødirektoratet 2009-2012, Norderhaug et al. 2013). Fjæresonen har vært dominert av blæretang og rur. 15

Figur 4. HT#6 Tingsholmen. Oversiktsbilde over fjæresonen (foto: NIVA). HT#7 Rossholmen Stasjonen er nord-østvendt og ligger nær et oppdrettsanlegg, det kan derfor tenkes at stasjonen påvirkes av næringssalttilførsler. Substratet er skrånende svaberg med glatt fjell (figur 5). Fjellet heller omtrent 30 grader i fjæra. Den har tidligere blitt overvåket gjennom Sukkertareovervåkningsprogrammet (Miljødirektoratet 2009-2012). Stasjonen har vært dominert av rur, blæretang og grønnalger i fjæra. Figur 5. Fjæresonen på stasjon HT#7 Rossholmen (venstre) og detalj av grønnalge og rur rett under overflaten (foto: NIVA). 16

5.1 Makroalger Makroalger er de synlige, fastsittende alger som vokser på fjell eller på andre alger eller dyr. De har ikke mulighet for å flytte til andre steder dersom forholdene skulle bli dårligere og er derfor gode indikatorer på forholdene de lever under. Fastsittende alger vokser på steder hvor miljøforholdene tillater det og der de klarer seg i konkurranse med andre arter. De finnes derfor i soner nedover fra øvre del av fjæresonen og ned til nederste voksedyp. Artssammensetning og sonering varierer med forhold som lys, temperatur, saltholdighet, bølgeeksponering, strøm og næringstilgang. Dette ligger til grunn for beregningen av indekser for å klassifisere økologisk tilstand (veilederen 02:2013). For makroalger har vi per i dag to indekser (Fjæresamfunn RSLA og Nedre voksegrenseindeksen MSMDI) som benyttes i forskjellige regioner og vanntyper (veilederen 02:2013). Nedre voksegrenseindeksen er foreløpig kun godkjent for Skagerrak, mens fjæreindeksen er godkjent i enkelte vanntyper fra Korsfjorden ved Bergen til Polarsirkelen i Nordland. Det finnes dermed ikke godkjente klassegrenser for stasjonene i Rogaland. Vi har derfor beregnet indeksverdier og sammenlignet disse innen samme stasjon med tidligere år. Vi har også sammenlignet verdiene med klassegrenser i Skagerrak og Nordsjøen Nord der det finnes, men det kan ikke trekkes konklusjoner om tilstand basert på klassegrenser for andre regioner. Alle de tre stasjonene i Rogaland ligger i vanntype N3 beskyttet fjord/kyst. 5.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier Økologisk status kan beregnes i tilfelle 3 eller flere arter er registrert på en lokalitet /stasjon. Og det er anbefalt minimum 2 lokaliteter/stasjoner i hver vannforekomst. Beregningen av MSMDI foregår ved at hver art gis poeng fra 0 til 5 i henhold til artsspesifikke dybdegrenser for de tre vanntypene (se eksempel for Skagerrak i Tabell 7). Tilstanden for lokaliteten beregnes som middelverdi av tilstandsklassene for artene som er registrert. 17

Tabell 7. Artsspesifikke dybdegrenser for vanntypene S1=NEA10, S2=NEA8a og S3= NEA9 i Skagerrak. Verdiene i kolonnene til høyre for artene er dyp i meter (unntatt i kolonnen lengst til høyre som angir verdi hvis forsvunnet). Kilde: Vannforskriftsveileder 02:2013. 5 poeng hvis dyp > grenseverdi 4 poeng hvis dyp > grenseverdi 3 poeng hvis dyp > grenseverdi 2 poeng hvis dyp > grenseverdi 0 poeng hvis forsvunnet pga antropogene aktiviteter, ellers ingen ting Vanntype Arter (Latin) Referansedyp i m S1 (NEA 10) Åpen eksonert kyst Krusflik (Chondrus crispus) 18 13 9 5 0 Forsvunnet=0 Svartkluft (Furcellaria lumbricalis) 16 12 9 5 0 Forsvunnet=0 Skolmetang (Halidrys siliqulosa) 14 10 8 4 0 Forsvunnet=0 Sukkertare (Saccharina latissima) 16 12 9 5 0 Forsvunnet=0 Krusblekke (Phyllophora pseudocera.)+ 30 22 18 9 0 Forsvunnet=0 Hummerblekke (Coccotylus truncatus) Teinebusk (Rhodomela confervoides) 16 12 9 5 0 Forsvunnet=0 Fagerving (Delesseria sanguinea) 30 22 18 9 0 Forsvunnet=0 Eikeving (Phyodrys rubens) 29 22 17 9 0 Forsvunnet=0 S2 (NEA 8a) Moderat eksponert kyst/fjord Krusflik (Chondrus crispus) 12 8 5 3 0 Forsvunnet=0 Svartkluft (Furcellaria lumbricalis) 16 10 7 4 0 Forsvunnet=0 Skolmetang (Halidrys siliqulosa) 10 8 5 3 0 Forsvunnet=0 Sukkertare (Saccharina latissima) 16 10 7 4 0 Forsvunnet=0 Krusblekke (Phyllophora pseudocera.)+ 22 18 12 6 0 Forsvunnet=0 Hummerblekke (Coccotylus truncatus) Teinebusk (Rhodomela confervoides) 16 12 7 4 0 Forsvunnet=0 Fagerving (Delesseria sanguinea) 25 18 12 6 0 Forsvunnet=0 Eikeving (Phyodrys rubens) 22 15 10 5 0 Forsvunnet=0 S3 (NEA 9) Beskyttet fjord/kyst Krusflik (Chondrus crispus) 12 10 7 4 0 Forsvunnet=0 Svartkluft (Furcellaria lumbricalis) 15 12 8 4 0 Forsvunnet=0 Skolmetang (Halidrys siliqulosa) 12 10 7 4 0 Forsvunnet=0 Sukkertare (Saccharina latissima) 12 8 6 3 0 Forsvunnet=0 Krusblekke (Phyllophora pseudocera.)+ 14 10 8 4 0 Forsvunnet=0 Hummerblekke (Coccotylus truncatus) Teinebusk (Rhodomela confervoides) 15 12 8 4 0 Forsvunnet=0 Fagerving (Delesseria sanguinea) 17 13 9 5 0 Forsvunnet=0 Eikeving (Phyodrys rubens) 16 13 8 4 0 Forsvunnet=0 5.1.2 Klassifiserte resultater Nedre voksegrense MSMDI Indeksscoren på stasjon HT#6 Tingsholmen var den høyeste målte de siste 6 år og indikerer bedret tilstand fra 2009 til 2014, mens det var omtrent samme verdi som tidligere på stasjon HT#7 Rossholmen (Tabell 8). Det finnes ikke klassegrenser for indeks for nedre voksegrense (MSMDI-indeksen) i Rogaland men indeksen tilsvarer tilstand «meget god» iht klassegrensene i Skagerrak. En fullstendig liste over forekomst av alger som brukes i indeksen er gitt i Vedleggstabell 2. 18

Tabell 8. MSMDI-indeks for makroalger i perioden 2009-2014 (stasjonene ble ikke overvåket i 2013). Indeksen er basert på nedre voksegrense for ni makroalger. Det finnes ikke klassegrenser for indeksen i Rogaland men klasseverdien i Skagerrak vises. Fargene er derfor skravert. Stasjon HT#6 HT#7 Område Vanntype Tingshlm, Stavanger Beskyttet kyst/fjord Rossholmen, Stavanger Beskyttet kyst/fjord 2009 0,91 0,85 2010 0,89 0,9 2011 0,85 0,9 2012 0,91 0,89 2013 2014 0,97 0,91 Tilstandsklasser I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Fjæresamfunn Indeksen «Fjæresamfunn», RSLA (Reduced Species List with Abundance), baseres på en multimetrisk indeks som inneholder informasjon om antall arter som forekommer i fjæra, forhold mellom grupper og typer av arter, samt justering for en verdisetting av de fysiske forhold i fjæra (veilederen 02:2013). I indeksen tar man utgangspunkt i en redusert artsliste med arter som naturlig forekommer i en vanntype. Samtidig er det viktig at alle arter som observeres registreres. En EQR (Ecological Quality Ratio) verdi beregnes i et regneark utviklet av NIVA og varierer fra 0 (svært dårlig) til 1 (svært god). For å tilfredsstille kravene i vannforskriften må det oppnås en EQR over 0,6 (grenseverdien mellom god og moderat tilstand). Dersom EQR er lavere enn 0,6 skal det vurderes å sette inn tiltak. Godkjente klassegrenser som gjelder for området Raunefjorden til polarsirkelen (men ikke for Rogaland) er vist i tabell 9. Klassifisering av de tre stasjonene i Rogaland var ganske like og tilsvarer klasse «god» i 2014 (tabell 10). De fleste delindeksene var i klasse «god» til «svært god» men det totale antall alger trakk litt ned. Siden det ikke er etablert klassegrenser i Rogaland er klassifiseringen imidlertid usikker. På HT#6 Tingsholmen og HT#7 Rossholmen hadde vi fjæresonedata fra 2010 og 2012 som ble samlet inn i forbindelse med KYS og disse havnet i samme klasse. Tilstanden ser ut til å ha bedret seg marginalt i 2012 og 2014 sammenlignet med 2010. Grønnalger har vært noe mer dominerende på HT#7 Rossholmen enn HT#6 Tingsholmen. Dette kan kanskje komme av nærheten til oppdrettsanlegget og tilførsler av næringssalter på HT#7, men har ikke gitt utslag i dårligere tilstand på HT#7 Rossholmen enn HT#6 Tingsholmen. HR19 har ikke tidligere blitt overvåket i henhold til vannforskriften, men fjæra var i 2014 dominert av blæretang, rur og sagtang, det vil si dominansarter som også var vanlige på 1990-tallet (Pedersen et al. 1998). En fullstendig liste over forekomst av arter som brukes til indeksberengningen er gjengitt i Vedleggstabell 1. Tabell 9. Klassegrenser for fastsittende alger i vanntypene M3 Nordsjøen nord og H3 Norskehavet sør beskyttet fjord/kyst 19

Tabell 10. RSLA-indeks for makroalger i fjæresonen i perioden 2010-2014 (stasjonene ble ikke overvåket i 2013). Det finnes ikke klassegrenser for indeksen i Rogaland men klasseverdien for Raunefjorden-polarsirkelen vises (skravert). Skolbuholmen Tingsholmen Rossholmen HR19 HT#6 HT#7 2014 2014 2012 2010 2014 2012 2010 Sum antall alger 18 13 11 12 17 13 13 % andel grønnalger 17 23 18 17 12 15 8 % andel rødalger 28 38 45 33 35 46 38 Forhold ESG1/ESG2 1,25 1,17 1,2 1,4 1,13 1,17 1,6 % andel opportunister 22 23 18 25 24 15 15 % andel brunalger 56 38 36 50 53 38 54 Sum forekomst grønnalger 30 13 27 15 27 10 7 Sum forekomst brunalger 172 173 115 40 233 110 52 EQR 0,75 0,76 0,7 0,73 0,78 0,79 0,8 5.1.3 Forekomst av alger og dyr Både HT#6 Tingsholmen og HT#7 Rossholmen har vært dominert av rød- og brunalger (Figur 6). Blant dyrene dominerte filtrerende dyr og mengden rovdyr og algebeitere har vært relativt lav. Forekomstene av vannfiltrerende dyr har variert mye fra år til år i overvåkningsperioden men både forekomster (figur 6 og antall arter av alger og dyr (vedlegg 10.2) var omtrent like store i 2014 som i 2012 (siste år stasjonene ble overvåket). Mengden rød- og brunalger var i 2014 også innenfor det som tidligere har vært registrert. I første halvdel av 2014 (det vil si i perioden før overvåkningstidspunktet) var både næringssalt- og partikkelkonsentrasjoner omtrent de samme som årene før. 2014 var et svært varmt år, men perioden januar til april var normal og det ser ikke ut til at bunnsamfunnene var preget av høy temperatur da overvåkningen fant sted i juni. 20

Figur 6. Relativ forekomst av makroalger (øverst) og bentiske dyr på hardbunn summert over dypintervallet 4 til 22 m. HT#6 Tingsholmen er vist til venstre og HT#7 Rossholmen til høyre. Makroalgene er delt opp i rødalger (rød), brunalger (brun) og grønnalger (grønn). Dyrene er vist for vannfiltrerende dyr (rød), rovdyr (blå) og plantebeitere (grønn). Relativ forekomst er beregnet som summen av forekomsten pr. stasjon, pr år/ 100 (semikvantitativ skala). Stasjonene ble ikke overvåket i 2013. HT19 Skolbuholmen er ren fjæresonestasjon og er derfor ikke med i oversikten. 5.1.4 Utvikling over tid Sukkertare er blant artene som kan forklare bedret tilstand med hensyn på nedre voksegrense på HT#6 Tingsholmen i 2014 sammenlignet med 2012 (figur 7). Vanlig forekommende alger viser at nedre voksegrense endret seg lite på HT#7 Rossholmen i samme periode. Denne stasjonen hadde også relativt stabil nedre voksegrenseindeks i perioden. Støtteparametere som sier noe om vannets klarhet (siktedyp og TSM) var i 2014 også omtrent som tidligere år. Figur 7. Registrert nedre voksegrense (m) for 4 vanlige alger på stasjon HT#6 Tingsholmen (venstre) og HT#7 Rossholmen i perioden 2009-2014. Stasjonene ble ikke overvåket i 2013. 21

5.2 Bløtbunnsfauna Bløtbunnsfauna er virvelløse dyr større enn 1 mm som lever på overflaten av leire-, mudder- eller sandbunn eller graver i bunnen. Siden bløtbunnsartene er relativt stasjonære, vil artssammensetningen i stor grad reflektere miljøforholdene. Overvåking av bløtbunn er derfor en viktig metode for å dokumentere miljøtilstanden. Bløtbunnsfaunaundersøkelser gjøres på lokaliteter med sedimentbunn, fortrinnsvis der det er flat bunn med finkornet sediment (høy andel av leire og silt). Bløtbunnsfauna påvirkes av flere typer miljøbelastninger. Organisk anrikning fra for eksempel avløpsvann, akvakultur og avrenning fra land og annen forurensning kan medføre dominans av forurensningstolerante arter og redusert biodiversitet. Også høye konsentrasjoner av miljøgifter vil kunne medføre endring i artssammensetningen. For å klassifisere bløtbunnsfaunaen, brukes ulike indekser, hvorav noen er basert på artsmangfold, mens andre også tar i betraktning graden av ømfintlighet til artene som er tilstede. Klassifiseringssystemet bruker samme indekser og grenseverdier for de forskjellige typer av påvirkning, og foreløpig er det heller ikke laget differensierte grenseverdier for ulike økoregioner og vanntyper. 5.2.1 Klassegrenser og EQR-verdier På grunnlag av artslister og individtall beregnes følgende indekser for bløtbunnsfaunas artsmangfold og ømfintlighet: artsmangfold ved indeksene H (Shannons diversitetsindeks) og ES100 (Hurlberts diversitetsindeks) ømfintlighet ved indeksene ISI (Indicator Species Index) og AMBI (inngår i NQI1) den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian Quality Index), som kombinerer både artsmangfold og ømfintlighet NSI, som er en ny ømfintlighetsindeks, basert på norske faunadata DI, som er en ny indeks for individtetthet, utviklet spesielt for tilfeller med svært individfattig fauna (for eksempel ved svært høye miljøgiftkonsentrasjoner eller lite oksygen) eller svært individrik fauna (for eksempel ved stor grad av organisk beriking). Faunatilstanden ut fra indeksene klassifiseres etter vannforskriftens system med fem tilstandsklasser fra svært god (klasse I) til svært dårlig tilstand (klasse V), og det benyttes klassegrenser gitt i veilederen 02:2013 (se tabell 11). Ut fra disse beregnes så normaliserte EQR-verdier, som gir en samlet tilstand basert på alle indeksene (i hht. veilederen 02:2013). DI er som nevnt en ny indeks, og erfaringer fra bl.a. ØKOKYST har vist at indeksen i noen tilfeller ikke gir samme tilstandsklasse som de øvrige indeksene, og at den ut fra faglige vurderinger i enkelte tilfeller kan være misledende. DI gir best klasse ved kun 100 individ, og eksempelvis har alle prøvene fra ØKOKYST høyere tetthet enn dette uten at de nødvendigvis er forurensningspåvirket. Når antall individ er moderat høy, kommer altså DI dårligere ut enn de andre indeksene. I årets ØKOKYST-rapporter ble det derfor besluttet at det benyttes faglig skjønn for å vurdere hvorvidt DI skal inngå i klassifisering av endelig tilstand eller ikke. 22

Som støtteparameter (i henhold til SFT veilederen 97:2003; gjengitt i veilederen 02:2013) benyttes sedimentets innhold av karbon (TOC), som korrigeres for finfraksjonen (TOC 63 = TOC bulk + 18*(1-p<63μm)). Grenseverdier er gitt i Tabell 12. TOC i ØKOKYST-prosjektene har tidligere blitt analysert på NIVAs laboratorium, men ble denne gangen sendt til NIVAs underleverandør Eurofins. Til tross for at begge laboratoriene benytter internasjonalt anerkjente metoder, syntes verdiene å bli høyere når de ble analysert på Eurofins enn på NIVA. Parallellanalyse av elleve prøver fra et annet prosjekt viste at TOCverdien var omlag 20 % høyere fra Eurofins sammenliknet med NIVA. Vi har derfor valgt å legge til en kolonne med en omtrentlig korrigering av årets resultater. Videre velger vi å anse klassifiseringen som tentativ. For 2015-dataene vil det sikres at NIVAs laboratorium benyttes. Tabell 11. Klassegrenser for bløtbunnsindekser, inkl. normalisert EQR (neqr) Indeks Type Økologiske tilstandsklasser basert på observert verdi av indeks Svært God I God II Moderat III Dårlig IV Svært Dårlig V NQI1 Sammensatt 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H Artsmangfold 5,7-4,8 4,8-3 3-1,9 1,9-0,9 0,9-0 ES 100 Artsmangfold 50-34 34-17 17-10 10-5 5-0 ISI 2012 Ømfintlighet 13-9,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI Ømfintlighet 31-25 25-20 20-15 15-10 10-0 DI Individtetthet 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 0,8-1 0,6-0,8 0,4-0,6 0,2-0,4 0-0,2 Tabell 12. Klassegrenser for normalisert organisk karbon (TOC). Tilstandsklasser Parameter Svært God I God II Moderat III Dårlig IV Svært dårlig V TOC Organisk karbon (mg/g) 0-20 20-27 27-34 34-41 41-200 5.2.2 Klassifiserte resultater Faunaindeksene med tilhørende klassifisering og beregnet normalisert EQR (neqr) er vist i tabell 13. Bløtbunnsstasjonen oppnådde kun «moderat» tilstand (både med og uten DI), som er under vanndirektivets krav om minst «god» tilstand. Stasjonen var preget av svært høy individtetthet, hvilket gjenspeiles i indeksen DI som ga «svært dårlig» tilstand. Den rørbyggende børstemarken Pseudopolydora paucibranchiata (familien Spionidae) dannet et «teppe» på overflaten og hadde tetthet på opp til 1500 individ pr. grabb. Den dominerte faunaen fullstendig, og ingen andre arter hadde tettheter i samme skala. Denne arten er typisk for lokaliteter preget av organisk beriking. Det ble observert et løst, brunlig, overflatelag på sedimentet, som tilsier sedimentasjon av organisk materiale, og dette stemmer godt overens med den store dominansen av denne arten. Også flere av de andre dominerende artene er typisk for organisk belastede lokaliteter, for eksempel børstemarkene Paramphinome jeffreysii og Heteromastus filiformis og muslingen Thyasira equalis, men disse hadde langt lavere tetthet enn P. paucibranchiata. 23

Det bør også merkes at antallet arter var relativt høyt, bl.a. høyere enn på de fire ØKOKYST-stasjonene i Skagerrak, og at det også var innslag av relativt ømfintlige arter (for eksempel sjømus). Videre ga parameterne ES 100 og ISI 2012 «god» tilstand. Særdeles høy dominans av Pseudopolydora paucibranchiata er tidligere bl.a. registrert i Årdalsfjorden i Rogaland (Rygg, 1996). Også da var det samtidig relativt mange arter, slik at resultatene ikke var entydige. Videre var det ingen klar påvirkningsfaktor, selv om det var fiskeoppdrett i området. På tross av at man i disse tilfellene klart har innslag av organisk belastning, er det viktig å være klar over at også biologiske interaksjoner kan ha betydning for artssammensetningen. For eksempel er det vist at spionider, herunder P. paucibranchiata, kan føre til redusert overlevelse og vekst av bl.a. muslinger gjennom konkurranse om mat og plass. Samtidig fører spionider til en stabilisering av sedimentene, og de tette rørene kan fungere som et «mikromiljø» hvor små dyr kan få beskyttelse både fra strøm og fra predasjon. Også i offshoreovervåkingen har man hatt tilfeller med ekstrem stor dominans av enkeltarter (Galathowenia oculata) med påfølgende reduksjon i diversitetsindeksene, uten at dette nødvendigvis har kunnet blitt relatert til forurensning, men snarere til naturlig variasjon (Cochrane mfl. 2009). I enkelte tilfeller ble da indeksene beregnet både med og uten den dominerende arten. Dernest ble det besluttet å nedtone betydningen til indeksene, og i stedet foreta en helhetlig vurdering av faunasammensetningen for å angi tilstanden. I dette tilfellet ga indeksene «god» tilstand uten Pseudopolydora paucibranchiata. Eksempelvis var Shannon-Wiener indeksen (H ) 4,6 og ES 100 31,5 uten denne arten (grabbverdi), altså om lag dobbelt så høye som de opprinnelige verdiene. P. paucibranchiata utgjør en viktig del av samfunnet, så det er ikke rimelig å utelate den fra klassifiseringen, men viktig å være klar over at faunatilstanden i enkelte tilfeller ikke enkelt kan beskrives gjennom klassifiseringssystemet. Resultatene er altså ikke entydige med hensyn på negativ stressbelastning. Tabell 13. Indekser med tilhørende klassifisering av tilstand for stasjon BR23 Idsefjorden, 2014. Antall arter og antall individ er også vist. Gjennomsnittlig EQR er beregnet både med og uten DI. BR23 S N NQI1 H ES 100 ISI 2012 NSI DI Grabbverdi 57,75 1573,5 0,60 2,31 17,57 8,73 18,88 1,13 Gj.snitt EQR m. DI Gj.snitt EQR u. DI neqr (grabb) 0,55 0,47 0,61 0,72 0,56 0,15 0,51 0,58 Stasjonsverdi 93 6294 0,61 2,37 19,05 9,41 18,81 1,13 neqr (stasjon) 0,56 0,49 0,62 0,78 0,55 0,15 0,53 0,60 24

5.2.3 TOC Innholdet av sedimentets finstoff, organisk karbon og normalisert organisk karbon er vist i Tabell14. Stasjonen hadde en finfraksjon på 97 %, og var altså svært finkornet. Innholdet av normalisert organisk karbon viste «dårlig» eller «moderat» tilstand. Det bør merkes at klassifiseringssystemet for organisk karbon generelt er tilpasset områder som er lite påvirket av organiske partikler fra land eller fra tang og tare. I kystnære områder kan slike bidrag føre til et høyt innhold av organisk materiale i sedimentet. Samtidig var innholdet av organisk karbon utvilsomt forhøyet her, hvilket kan forklare den høye dominansen til børstemarken Pseudopolydora paucibranchiata, som trives i organisk berikede sedimenter. Tabell 14. Innhold av finstoff, organisk karbon, normalisert organisk karbon og korrigert normalisert organisk karbon på stasjon B23. En tentativ klassifisering er også presentert. St. %<0,063 mm TOC (mg/g) Norm. TOC Korr. norm. TOC BR23 97 36 36,5 30,8 5.3 Planteplankton Planteplankton er encellede frittsvevende mikroskopiske organismer. Planteplanktonets vekst er styrt av en rekke faktorer. En av de viktigste faktorene er tilgang på næringssaltene nitrogen og fosfat, samt silikat for gruppen kiselalger. I tillegg vil fysiske forhold og annen biologisk aktivitet, primært beiting, kunne påvirke vekst og artssammensetning. I og med at planteplanktonbiomassen responderer relativt hurtig på endringer i vekstforholdene vil økning i næringssaltkonsentrasjon (eutrofiering) kunne føre til en økning i biomassen dersom øvrige vekstfaktorer tilsier det. Eutrofiering kan resultere i at enkelte arter danner masseoppblomstringer utenom de vanlige blomstringsperiodene og fører til endret artsmangfold. Klorofyll a brukes som proxy for planktonalgebiomasse. Dette kvalitetselementet vil kun gjelde for den delen av planteplankton som er autotroft, dvs. omsetter uorganiske næringssalter til planteplanktonbiomasse. I ØKOKYST-programmet blir artssammensetning av planteplankton overvåket ved utvalgte stasjoner. Dataene som innhentes skal på sikt gi datagrunnlag for viderutvikling av et klassifiseringsverktøy basert på artssammensetning. I ØKOKYST-rapportene presenteres artsammensetningen på gruppenivå. I figurer er planteplanktonet delt inn i tre hovedgrupper, mens det i teksten er inkludert artsnavn der dette er naturlig å ta med. Gruppen kiselalger består av alle arter innnen klassen Bacillariophyceae. Felles for disse er at alle arter har et ytre kiselskall og gruppen skiller seg fra de andre ved at de er avhengig av silikat for biomasseøkning. Gruppen fureflagellater er alle arter innen algeklassen Dinophycea og er celler som er bygget opp med en ytre vegg av celluloseplater. Den tredje gruppen av planteplankton er «flagellater» som en større samlegruppe for ulike små planteplankton arter. Gruppen vil inneholde arter fra forskjellige algeklasser som for eksempel svepeflagellater, kalkalger og svelgflagellater. Gruppen slik det er brukt i denne sammenhengen vil dekke alle øvrige arter foruten kiselalger og fureflagellater. Felles for gruppen «flagellater» er at de alle har flagellere (bevegelsesorgan), enkelte klasser kun i enkelte stadier. For mange av artene i denne klassen er taksonomisk opparbeiding vanskelig fordi de endrer form eller mister sentrale kjennetegn ved fiksering. 25

5.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier I veilederen 02:2013 er det kun parameteren klorofyll a for kvalitetselementet planteplankton som benyttes. Klorofyll a er et indirekte mål for algebiomassen, og mengden klorofyll a vil variere med miljøforholdene. På sikt vil det utvikles en sammensatt indeks for planteplankton som også inkluderer mengde, frekvens og intensitet av oppblomstringer og artssammensetning av funksjonelle grupper. I dagens klassifiseringssystem er det skilt mellom ulike økoregioner og vanntyper (Tabell 15). I klassifiseringen benyttes 90-persentil for hele vekstsesongen for planteplanktonet. I Sør-Norge (til Stadt) skal analysene foretas på materiale innsamlet fra og med februar til og med oktober. Klassifiseringen skal baseres på minimum tre års samlede data for at naturlig variasjon skal kunne fanges opp i vurderingen. Prøvene skal være representative for de øvre vannlag (0-10m). For ØKOKYST-Rogaland har vi ikke tilstrekkelig lang tidsserie for en fullstendig tilstandsklassifisering. For denne rapporten er det besluttet å gi en foreløpig tilstandsvurdering basert på kun to års data. Tabell 15. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (μg/l) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen «sterkt ferskvannspåvirket» inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data. (Tabell 8-3 i klassifiseringsveilederen). EQR- verdier for parameteren beregnes som forholdet mellom den målte verdien og referanseverdi. Verdien ligger i intervallet 0 (svært dårlig) til 1 (svært god). neqr er normalisering av EQR-verdien i forhold til normaliserte klassegrenser. En normalisering av EQR-verdien fører til at alle verdier ligger innenfor samme skala med faste klassegrenser og jevne intervaller mellom klassene. Verdien for neqr muliggjør sammenligninger på tvers av land, dersom interkalibrert, og vil muliggjøre kombinasjoner av flere indekser for et kvalitetselement. 5.3.2 Klassifiserte resultater Basert på 90-persentil for hele vekstperioden ble tilstanden ved stasjonen VT8 Hidlefjorden satt til «God» (II) tilstand i en foreløpig vurdering basert på 2014 data. Foreløpig klassifisering basert på to års data, 2012 og 2014, gir tilstandsklassen «Svært god» (I) (Tabell 16). Det er viktig å påpeke at dette er en foreløpig klassifisering siden det kun inngår to år med data. Disse to årene er heller ikke sammenhengende års målinger. Usikkerheten anses som relativt stor da naturlig variasjon mellom år i planteplanktonbiomassen ikke er godt ivaretatt i den foreløpige analysen. 26

Tabell 16. Foreløpig tilstandsklassifisering planteplankton klorofyll a (Chl a) og normalisert EQR verdi. Verdier er gitt for enkelt år og 2 års data. Klassifisering 90-Persentil Hidlefjorden År Chl a neqr 2012 1,6 1 2013 2014 2,9 0,77 2012-2014 2,3 0,87 5.3.3 Utvikling over tid For Hidlefjorden i Rogaland har det pågått overvåkning i regi av Miljødirektoratet av pelagiske parameter siden 2009. Første overvåkningsperiode var fra september 2009 til november 2012. Det ble ikke gjennomført overvåkning i 2013. Programmet startet opp igjen i januar 2014 for denne stasjonen. For det biologiske kvalitetselementet planteplankton foreligger det data for årene 2010-2012 og 2014 som kan benyttes til tilstandsvurdering ved denne stasjonen. I denne perioden har forholdene variert mellom «God» (II) og «Svært god» (I), henholdsvis 2011-2012 og 2010 og 2014. I figur 8 er utviklingen i mengden klorofyll a (µg /l) i Hidlefjorden i 2014 vist. I 2014 fant våroppblomstringen sted i mars måned. Dette er innenfor det som anses som normalt for disse kyst- og fjordområdene. 2009-2012 var en periode der man registrerte tidlige oppblomstringer på våren både i Nordsjøen og i Skagerrak. Etter oppblomstringen var det moderate mengder planteplankton i april og mai. For kystområder er dette normalt, da jevnlig tilførsel av smeltevann fører til et jevnt tilsig av næringssalter. Fra sommeren og ut året var mengden klorofyll a omtrent på det gjennomsnittlige (2009-2012), med en markant høstoppblomstring oktober. Figur 8. Klorofyll a (µg/l) i VT8 Hidlefjorden. Blå heltrukket er median verdi for perioden 2009-2012, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentil. Rød linje angir klorofyll a mengden målt i 2014. 27

Våroppblomstringen kom i mars var dominert av kiselalger (figur 9), ulike arter innen slekten Chaetoceros spp. og Skeletonema er da dominerende. I etterkant av oppblomstringen var fortsatt Chaetoceros spp mest tallrik. På våren var også Ceratium tripos tilstede i moderate mengder sammen med fureflagellaten Heterocapsa rotundata. Artssammensetningen på våren var normal i Hidlefjorden sammenlignet med den generelle sammensetningen langs kysten av Skagerrak/Nordsjøen. På sommeren økte mengden flagellater og fureflagellater mens kiselalger minket. Av fureflagellatene var Heterocapsa rotundata og Gymnodinium spp. mest tallrike i juni og juli, med økende andel Ceratium spp. utover høsten. Under høstoppblomstringen i oktober ble en liten økning i mengden kiselalger registrert, samtidig med økt silikatkonsentrasjon, og slektene Skeletonema, Chaetoceros og Leptocylindrus var mest tallrike. Figur 9. Planteplanktonmengde (*1000 celler/l) i Hidlefjorden. A) Flagellater, B) Fureflagellater og C) Kiselalger. 28

6. Tilstand til sukkertare På slutten av 1990-tallet forsvant 80% av sukkertaren langs kysten av Skagerrak og 40% langs kysten av Vestlandet og ble erstattet av trådalger (Moy et al. 2008). Sukkertaren har en viktig økologisk funksjon i å produsere næring og lager oppvekst-, leve- og næringsområder for rike samfunn av alger og dyr. Sukkertare er sårbar for høy temperatur og eutrofi (Gundersen 2014). Den overvåkes spesielt i ØKOKYST Skagerrak og Rogaland for å følge med på utviklingen og skaffe grunnlag for tiltak men er ikke et biologisk kvalitetselement i Vannforskiften. Tilstanden har generelt sett vært dårlig på indre kyst i Skagerrak og deler av Vestlandskysten. Etter en dårlig periode for sukkertare 2004-05 ble tilstanden generelt noe forbedret de siste årene av Sukkertareprosjektet (Moy et al. 2008). Tilstanden bedret seg også totalt sett noe i de første årene av Sukkertare-overvåkningen (2009-2012, Norderhaug et al. 2013). Tilstanden til sukkertare i 2014 var «moderat» både på HT#6 Tingsholmen og HT#7 Rossholmen (tabell 17, i henhold til eget klassifiseringssystem, Moy et al. 2008). Tilstanden har variert fra år til år på stasjonene i Rogaland. Tilstanden var «dårlig» til «moderat» i 2005-2008, «moderat» til «god» i 2009-2011 og har siden vært varierende («dårlig» til «god»). Tilstanden for sukkertare hadde siden 2012 (ikke overvåket i 2013) bedret seg fra «dårlig» (enkeltfunn av sukkertareplanter) til «moderat» (spredt) på HT#6 Tingsholmen, men var uendret «moderat» på HT#7 Rossholmen. HT#7 ligger nær et oppdrettsanlegg men har generelt ikke hatt dårligere tilstand for sukkertare enn HT#6 gjennom overvåkningsperioden. Årsaken til «moderat» tilstand var at sukkertare bare fantes spredt på 5-6 m dyp på begge dykkerstasjoner. På HT#7 Rossholmen ble tette forekomster av sukkertare registrert på 4 m dyp, mens spredte forekomster ble funnet ned mot 18 m. På grunt vann ble bare enkeltplanter registrert. På HT#6 Tingsholmen ble spredte forekomster av sukkertare registrert fra 4 m og ned til 20 m. Tilstanden var derfor forbedret sammenlignet med 2012 og sukkertare var også en art som bidro til økt indeksverdi for nedre voksegrense (MSMDI) på HT#6. På grunt vann ble imidlertid bare enkeltplanter funnet. Tabell 17. Sukkertaretilstand i Rogaland. ØKOKYST delprogram Skagerrak viderefører overvåkningen sukkertaretilstanden i Skagerrak. I perioden 2005-2012 er tilstanden vurdert på gjennomsnitt av forekomst på 5-6 m dyp på dykkertransekt og tre nærliggende droppkamerastasjoner. I ØKOKYST-programmet (2013 og 2014) vurderes tilstanden kun ut fra forekomst på 5-6 m dyp på dykkertransekt og tilstandsvurderingen er dermed mindre representativ for området rundt. Ingen av stasjonene ble overvåket i 2013. Sukkertaretilstanden er ikke kvalitetselement i vannforskriften og fargene er derfor skravert. Tingsholmen Rossholmen År HT#6 HT#7 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Borte Enkeltfunn Spredt Vanlig Dominerende 29

Normale forhold med hensyn på næringssalter og partikler i første halvdel av 2014 kan ha bidratt til uendret til bedret sukkertaretilstand. Den varme sommeren hadde i juni ikke påvirket sukkertaren vesentlig og frem til og med april var det ikke spesielt varmt. Høy temperatur var forventet å ha størst effekt på sensommeren. Oppfølgende undersøkelser etter den varme sommeren 2014 som ble gjennomført på høsten viste imidlertid ikke stor forskjell i sukkertaretilstanden i Skagerrak og Rogaland (Gundersen et al. 2014). Overvåkningen i 2015 vil vise om den varme sommeren 2014 hadde negative langtidseffekter på sukkertaren. Sediment på bunnen kan hindre alger og dyr i å bunnslå og etablere seg og har vært antatt å være en viktig årsak til at sukkertare ikke har re-etablert på steder den har forsvunnet (Moy et al. 2008). I 2014 ble det generelt registrert mindre sediment på bunnen enn i 2012, forrige gang stasjonene ble overvåket (Figur 10). Generelt økte sedimentmengden på bunnen i årene etter oppstart av KYS i 2009 og dekket nesten alt bunnareal i 2012 (opp mot 100% dekning). I 2014 var dekningsgraden igjen redusert til 50 og 70% på henholdsvis HT#6 Tingsholmen og HT#7 Rossholmen og dermed godt innenfor det som har vært normalt på disse stasjonene. Dykkerne observerer bare et øyeblikksbilde av sedimentmengden, som kan endre seg mye og raskt. Registreringer av sediment på bunnen må derfor tolkes med varsomhet og for å vurdere sedimentbelastningen bør slike registreringer vurderes i sammenheng med andre indikatorer som nedre voksegrense for alger (MSMDI) og sammensetningen av organismegrupper på bunnen (f eks forekomst av arter som filtrerer partikler fra vannet). Samvariasjonen på de to stasjonene tyder likevel på at mønstrene er konsistente. De stemmer også overens med resultatene for MSMDI-indeksen og mengden partikkelspisende dyr, som heller ikke tydet på stor partikkelbelastning. Figur 10. Sediment registrert på hardbunn (mål på tilslamming) i perioden 2009-2014. 30

7. Støtteparametere Kjemiske og fysiske data brukes som støtteparameter til å forklare endringer i de biologiske overvåkningselementene. Slike data sier også noe om eutrofitilstanden i et område. Blant støtteparametere er også oksygenkonsentrasjon i bunnvannet inkludert. Oksygenmengden kan gi informasjon om organisk belastning og oksygenforbruk. Disse dataene må tolkes sammen med topografisk kunnskap om området. De fysiske dataene benyttes først og fremst for å beskrive området med henblikk på temperaturutvikling og fordeling av vannmasser. Siktedyp er en sammensatt parameter som gir informasjon om vannets klarhet. Denne vil påvirkes av en rekke faktorer slik som planktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og partikkelavrenning fra land. Redusert klarhet i vannet kan få betydning for organismer som er avhengig av lys for å vokse. 7.1 Næringssalter De kjemiske parameterne som inngår i prøvetakningsprogrammet benyttes til tilstandsvurdering av miljøforholdene basert på klassifiseringssystem gitt i veilederen 02:2013. Klassifiseringssystemet er 2-delt med målinger fra vinter- og sommerperioden. Målinger og vurderinger for vinterperioden vil fange opp konsentrasjon av næringssalter i en vannforekomst før planteplanktonproduksjon har påvirket mengden. Vintermålinger er derfor best egnet for vurdering av eutrofitilstanden. Sommerklassifisering vil kunne fange opp effekter og tilførsler som er knyttet til avrenning eller utslipp og vil kunne brukes som forklaring på registrerte biologiske responser. 7.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiseringssystemet i veilederen 02:2013 er brukt til en tilstandsvurdering basert på de kjemiske parameterne. Klassegrensene for de støtteparameterne som inngår i klassifisering er gitt i tabell 18 og 19. For kjemiske data foretas tilstandsvurdering basert på vinterkonsentrasjon og sommerkonsentrasjonen av de ulike næringssaltene. Ifølge veilederen skal vurderingen gjøres på grunnlag av 3 års samlede data for å kunne fange opp naturlig variasjon. Ved tilstandsvurdering av støtteparametere vil den parameteren som faller i den dårligste tilstandsklassen bli vektlagt i en samlet tilstandsklassifisering. 31

Tabell 18. Klassifisering av tilstand for næringssalter og Siktedyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdigheter over 18 (modifisert fra SFT 97:03). Tabell 19. Klassifisering av tilstand for næringssalter og Siktedyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdigheter 5-18 (modifisert fra SFT 97:03). 32