Mulighetenes O P P L A N D

Mulighetenes O P P L A N D REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2009

Side Forsiden: Fra serien Picea Abies, Gulden skog, Hadeland. Anna Widén 2008 Oppland fylkeskommunes 2-årige arbeidsstipend for kunstnere bosatt i Oppland er tildelt billedkunstner Anna Widén for 2008-2009. Stipendet har som formål å gi skapende kunstnere mulighet til i stipendperioden å arbeide med større kunstprosjekter, utvikle sitt kunstneriske uttrykk eller eksperimentere med nye uttrykk. Stipendet kan søkes av billedkunstnere, kunsthåndverkere eller kunstnere som arbeider med beslektede uttrykk. Anna Widén er billedkunstner med utdannelse fra Kunsthøgskolen i Oslo, nå bosatt i Gran kommune. Hun er opptatt av kunstneriske problemstillinger i forhold til sted og arbeider hovedsaklig med skulpturelle installasjoner, foto og video. Widén er en nyskapende kunstner som evner å forene tilsynelatende uforenelige verdener i et eget visuelt uttrykk. Gjennom valg av materiale og bruk av natur får hun frem interessante problemstillinger og løsninger. Hennes arbeider har gjennomgående høy kvalitet og med utgangspunkt i stedet skaper hun visuelt sterke bilder som berører og peker på det ukjente i det kjente, det som tilsynelatende ikke er synlig. Forkortelser brukt i dokumentet ABM: Arkiv, Bibliotek, Museum RHP: Regionalt handlingsprogram : Oppland fylkeskommune HFK: Hedmark fylkeskommune FT: Fylkestinget FU: Fylkesutvalget NAV: Ny arbeids- og velferdsforvaltning IN: Innovasjon Norge SIVA: Selskapet for industrivekst VOX: Voksenopplæringsinstituttet HiL: Høgskolen i Lillehammer HiG: Høgskolen i Gjøvik FiG: Fagskolen i Gjøvik KRD: Kommunal- og regionaldepartementet KD: Kunnskapsdepartementet NHD: Nærings- og handelsdepartementet MD: Miljøverndepartementet OED: Olje- og energidepartementet LMD: Landbruks- og matdepartementet KKD: Kultur- og kirkedepartementet SFT: Samferdselsdepartementet PIU: KS: GIS: KUF: NTP: Prosjekt Innlandsuniversitetet Kommunenes sentralforbund Geografisk informasjonssystem Kunnskap- og utviklingsfond Nasjonal transportplan KOSTRA: Kommune-stat rapportering SAVIS: Samordning av virkemidler i sysselsettingspolitikken ORE: Oslo-regionens Europakontor FoU: Forskning og utvikling IKT: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi NCE: Norwegian Centres of Expertise NHO: Næringslivets hovedorganisasjon LO: Landsorganisasjonen NSC: Nordsjøkommisjonen BSSSC: Baltic Sea States Subregional Cooperation AER: Assembly of European Regions ANSA: Assosiation of Norwegian Student Abroad EURES: European Emplyment Services SFI: Senter for forskningsbasert innovasjon VRI: Virkemidler for forsknings- og utviklingsarbeid og regional innovasjon Regionalt handlingsprogram 2009 er vedtatt av Fylkestinget 11. desember 2008 (sak nr 108) Utgiver: Oppland fylkeskommune Trykk: GRØSET TM

Side I N N H O L D FYLKESORDFØRERS FORORD... 04 1 FRITT FRAM - NYE ARBEIDSFORMER OG FORPLIKTENDE PARTNERSKAP... 05 2 POLITIKK FOR INNLANDET... 07.1 TO FYLKER - FELLES UTFORDRINGER... 07.2 ØSTLANDSSAMARBEIDET... 08.3 MJØS-, FJELL- OG NÆR-OSLO-PERSPEKTIVET... 09 3 POLITIKK FOR OPPLAND... 13.1 KOMPETANSE, OMSTILLING OG NYSKAPING... 13.2 SAMFERDSEL... 23.3 KULTUR, MILJØ OG HELSE... 29.4 STEDSUTVIKLING OG AREALFORVALTNING... 37 4 POLITIKK FOR REGIONENE I OPPLAND... 40 4.1 HADELAND... 40 4.2 GJØVIK... 40 4.3 LILLEHAMMER... 41 4.4 VALDRES... 41 4.5 MIDT-GUDBRANDSDAL... 42 4.6 NORD-GUDBRANDSDAL... 42 5 INTERNASJONALISERING OG INTERNASJONALT SAMARBEID... 43 6 POLITISK STYRING OG KONTROLL SAMT ADMINISTRASJON... 46 7 SAMLEDE ØKONOMISKE RESSURSER... 47

Side 4 FYLKESORDFØRERS FORORD Vi er midt inne i det som blir omtalt som finanskrise. Ingen vet med sikkerhet hvor omfattende denne krisen blir, men de fleste ser nå at den kommer med større fart og kraft enn noen hittil har forutsatt. Og den vil sannsynligvis ikke gå over med det aller første. Mange vil blir rammet, og en del er det allerede bedrifter og virksomheter - også i Oppland. Det betyr i praksis at den rammer, og vil ramme, mange enkeltpersoner og skape mange enkeltskjebner. De som rammes hardest i nedgangstider, slik den vi når er inne i, er de som sliter mest fra før. En stor del av de som ikke har fullført videregående opplæring, har kunnet gå ut å få seg jobb i et arbeidsmarked med stor etterspørsel etter arbeidskraft på nær sagt alle områder. Dette vil endre seg. Gruppen uten fullført videregående opplæring vil stå enda svakere på arbeidsmarkedet, når arbeidsledigheten vil øke på flere områder. Derfor må arbeidet med å legge til rette for at flest mulig fullfører videregående opplæring i en eller annen form ha stort fokus. Hovedbildet er at det står ganske bra til når det gjelder den videregående opplæringen i Oppland, og vi kommer godt ut på de fleste parametrene når vi sammenligner oss med andre. Derfor er det viktig å ta utgangspunkt i de gode resultatene vi oppnår også når det skal arbeides med økt kvalitet i opplæringen. Vi har også en del utfordringer som vi deler med resten av landet, bl.a. å øke motivasjonen for det faglige arbeidet hos elevene. Det er også hos oss for mange som slutter/velger bort uten å fullføre videregående opplæring. Dette er det stort fokus på i alle fylkeskommuner og nasjonalt. Det er viktig å dra lærdom av hverandre på dette svært viktige område. I høst åpnet vi karrieresentre på Otta og i Gran. I tilknytning til åpningen av sentrene presenterte vi en ny veiledningstjeneste for voksne og ungdom i regionen. Det å gi voksne muligheter til å ta utdanning der de bor, er et godt og viktig virkemiddel for å sikre god regional utvikling. Regionalt handlingsprogram 2009-2012 har store og tunge investeringer, bl.a. på videregående skoler. Totalt ca. 900 millioner kroner fram til 2012 til nybygg, rehabilitering, universell utforming og ENØK-tiltak. Den største enkeltinvesteringen er Hadeland videregående skole. Utfordringen framover er at store investeringer gjøres over forholdsvis få år, og mesteparten av det er låneopptak, og hvor framtidige kapitalutgifter skal håndteres innenfor årlige driftsrammer. Derfor blir det noen krevende år etter 2009, når kapitalkostnadene skal fases inn i driftsbudsjettene. kommunen får løst sitt behov for kultursal/kulturbygg integrert i Nord Gudbrandsdal vgs, avd.otta, og slik vi også har initiert felleskapsløsninger på Gran. Da blir det ikke bare et skolebygg, men det blir viktige institusjoner som hele lokalsamfunnet har nytte av. Å få tak i tannleger slik at vi kan ha en god tannhelsetjeneste i fylket, har blitt ett vanskeligere og vanskeligere tema. Fylkesutvalget har hatt dette til drøfting flere ganger de siste åra. En har sett på ny struktur for tannhelsetjenesten, ved å gå fra 1-tannlegeklinikk, til samling i større enheter. Dette er gjort for å bedre rekrutteringsgrunnlaget og for å få mindre sårbare miljøer. Det er selvsagt heller ikke det ideelle. Men det er bedre å ha større miljø som kan rekruttere, enn å opprettholde en struktur som det ikke er tannleger i. Jeg tror ikke en får løst problemene som distriktene sliter med, hvis en ikke får en eller annen form for beordring/turnustjeneste etter endt utdanning, i tillegg til å utdanne enda flere. I 2009 er det nasjonalt kulturminneår. Oppland vil bruke 3,2 mill. til satsinger i kulturminneåret, hovedsakelig på formidling, skilting og skjøtsel og tiltak for barn og unge. Det gjøres utrolig mye bra arbeid på kulturminneområdet i Oppland, og vi har mye å vise til. Det er viktig at dette også blir viktige elementer i lokalsamfunnsutviklingen, og at kommunene, museene og skolene blir trukket aktivt med i dette arbeidet. Jeg har lyst til å gjenta rosen til kommunene for en svært positiv utvikling når det gjelder kvalitet i planarbeidet. De er grundige og de tar arbeidet med å fremskaffe konsekvensanalyser på alvor. Det gir oss alle selvsagt et best mulig beslutningsgrunnlag. Jeg mener at det innenfor nasjonal politikk ligger et betydelig handlingsrom, både for oss som politikere og for regional stat. Men da må vi alle evne og legge til rette for gode dialoger og prosesser, i respekt for hverandre. Det er først da vi kan få til de gode helhetlige løsningene. Stortinget har vedtatt forvaltningsreformen som gjøres gjeldende fra 01.01.2010. År 2009 vil kreve en god del innsats på å implementere nye oppgaver, ansvarsområder og personer på en god måte. Jeg håper på et fortsatt godt samarbeid med alle våre samarbeidspartnere i vårt felles arbeid med å utvikle Oppland til et godt og attraktivt bosted med interessante og framtidsretta arbeidsplasser. Audun Tron Fylkesordfører Jeg er glad for at vi har gode dialoger med kommuner/ regioner når vi skal bygge ut/rehabilitere våre videregående skolebygg. Slik vi har gjort det og funnet løsninger på Vinstra og på Gjøvik. Slik vi nå gjør det på Otta, hvor

1. FRITT FRAM - NYE ARBEIDSFORMER OG FORPLIKTENDE PARTNERSKAP Side 5 Fylkesplan 2005-2009 Oppland skal være et fylke preget av befolkningsvekst, trivsel, bolyst, nyskaping og høy kompetanse. Oppland skal ligge i forkant når det gjelder samhandling med befolkningen, kommunene, andre fylkeskommuner, kompetansebedrifter og andre utviklingsaktører. Oppland tar mål av seg til å bidra til et levende folkestyre. Oppland fylkeskommune skal være en aktiv pådriver for utvikling, nyskaping, samhandling og optimisme i Innlandet. Oppland skal utvikle og styrke innbyggernes kompetanse, bidra til økt fokus på forskning og utdanning, og styrke konkurransekraften i Innlandet og være internasjonalt orientert. Prosjektet «Fritt Fram» skal videreutvikles til å være et effektivt redskap for å nå Oppland fylkes mål om utvikling og optimisme. Oppland fylkeskommune vil bidra til at fylket får et løft innenfor kulturbasert næringsutvikling, landbruk, turisme, reiseliv, industri og kompetanse. Oppland vil bevisst satse på egne fortrinn i samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og andre naturlige samarbeidspartnere til Innlandets beste. Mulighetenes Oppland Fylkesplan 2005-08 som er det overordnede politiske styringsdokument forlenges til å gjelde også for 2009 i påvente av at det uvikles en ny planstrategi for Oppland i tråd med ny Plan- og bygningslov som blir gjeldende fra 01.07.09. Fylkesplanen ble godkjent 30.06.2006 ved kongelig resolusjon i Statsråd. Fylkesplanen gir grunnlaget for 4-årige partnerskapsavtaler med samarbeidende kommuner i regionene, og med regional stat og øvrige viktige samarbeidspartnere. Regionalt handlingsprogram 2009 er i hovedsak en oppfølging av fylkesplanen med vekt på gjennomføring av politiske resultatmål. Fritt fram er benevnelsen på et utviklingsporsjekt hvor Oppland fylkeskommune har utfordret sentrale myndigheter på større frihet for bruk av virkemidler og hvor nye arbeidsmetoder har vært prøvd ut. Sentrale myndigheters bidrag til Fritt fram har vært mer av verbal støtte til arbeidsmåter enn med innflytelse over virkemidlene. Når det gjelder arbeidsmåten har utvikling av tverrsektoriell samhandling, systematisk dialog med de samarbeidende kommunene og virkemiddelbruk med fokus på treffsikkerhet stått sentralt. Oppland fylkeskommune vil videreutvikle arbeidsmåten i Fritt fram også i 2009. Nordlandsforskning evaluerte i 2005 Fritt fram. Evalueringen pekte på at; «de positive effektene av forsøket først og fremst finnes i partnerskapsbyggingen mellom fylkeskommune og fylkets regioner. I det horisontale partnerskapet mellom virkemiddelaktørene ligger det derimot betydelige utfordringer av institusjonell art. Dette peker primært tilbake på statens ambivalente holdning til forvaltningen av den regionale utviklingspolitikken.» Mens arbeidet med forvaltningsreformen har pågått har Oppland fylkeskommune fått forlenget forsøksperioden for Fritt fram til ut 2009. Tre departementer har sluttet seg til Oppland fylkeskommunes søknad om videreføring av Fritt fram forsøket, mens bevilgningen til NAV er tatt ut fra 2008. Staten har ikke vært villig til å imøtekomme ønsket om partnerskapsavtale med Sentral stat, men viste i stedet til at dette spørsmålet måtte vurderes i lys av St.meld 12. (2006 2007) (Regionale fortrinn Regional framtid) Meldingen ble lagt fram 8.des 2006. Innholdet i meldingen svarte ikke til forventningene i forhold til oppgaveportefølje. Høring til Forvaltningsreformen som kom fra KrD 26.02.08 ga heller ikke tilstrekkelige signaler om vesentlige oppgaveoverføringer. Oppland fylkeskommune har med utgangspunkt i fylkesplanen 2005-2008 inngått partnerskapsavtaler med følgende statlige organ: Fylkesmannen i Oppland, NAV, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, VOX, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Lillehammer og SIVA. Oppland fylkeskommune har gjennom Fritt fram innført nye arbeidsformer og tilrettelagt for økt lokal og regional beslutningsmyndighet over regionale utviklingsmidler, i samsvar med forutsetningene for Kommunal- og Regionaldepartementets (KRD) oppgavedifferensieringsforsøk.

Side 6 Fra serien Picea Abies, Gulden skog, Hadeland, Anna Widén 2008

2 POLITIKK FOR INNLANDET 2.1. To fylker Felles utfordringer Hedmark og Oppland har ikke så langt fått noe tilsagn om overføring av oppgaver som tilsier at de vil tjene på å slå seg sammen til en Innlandsregion på nåværende tidspunkt. Fylkeskommunene må i stedet videreutvikle og forsterke samarbeidet på områder der de har felles interesser og sammen kan opptre med større kraft enn hver for seg. Fylkestingene i Hedmark og Oppland fattet 22.04.08 følgende vedtak som svar på høringsbrev fra KrD av 26.02.08 til Stortingsmelding 12 (2006-2007), Regionalmeldinga: 1. Fylkestinget gir sin tilslutning til utgangspunkt, mål og forutsetninger i Stortingsmelding 12 (2006-2007) og understreker betydningen av et sterkt regionalt nivå tuftet på folkevalgt styring. 2. Under forutsetning av at de nye regionene tilføres oppgaver i et tilstrekkelig omfang og med nødvendig tyngde, sammensatt på en slik måte at det gir et godt grunnlag for å føre en helhetlig politikk, opprettholder fylkestinget sitt prinsipale syn om en regionmodell med få og sterke regioner, jfr fylkestingsvedtaket av 19.06.07 3. Regjeringens høringsnotat foreslår ikke regionene tildelt oppgaver i et slikt omfang og med en slik tyngde at det forsvarer opprettelse av sterke regioner. 4. Fylkestinget gir sin tilslutning til den vurdering KS har gjort av regionens høringsnotat og det vedtak hovedstyret for KS har gjort 5. Dersom Stortinget vedtar regjeringens høringsnotat uten vesentlige endringer, mener fylkestinget at: a. Det bør innføres en regionmodell med forsterkede fylkeskommuner b. Det må snarest skje avklaringer og tydeliggjøringer innenfor områder som berører fylkeskommunene der dette ikke er gjort i høringsnotatet. c. Prosessen vedtatt av fylkestinget i 2005, med mål å slå sammen Hedmark og Oppland fylkeskommuner til en region innlandet, stilles i bero. 6. Fylkestinget vil utnytte den positive utviklingen som har skjedd i samarbeidet mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner gjennom Arena Innlandet og gjennom direkte kontakt mellom enheter i de to fylkeskommunene. Blir det vedtatt en regionmodell med forsterkede fylkeskommuner er de to fylkeskommunene enige om at styrking og videreutvikling av samarbeidet skal være et prioritert innsatsområde. Mulighetene som ligger i oppgavetildelingen må søkes utnyttet. Det er viktig å organisere, koordinere og stimulere samarbeidet på en måte som gir forankring i de to fylkestingene. Mål: At Hedmark og Oppland fylkeskommuner i nært samarbeid gjennom Arena Innlandet og andre samarbeidsorganer, tar et mest mulig helhetlig ansvar for utvikling, verdiskaping, vekst og velferd som grunnlag for bosetting i hele Innlandet I samme vedtak pkt. 7, 8 og 9 utfordret fylkestingene KrD på å få gjennomføre forsøksprosjekter med overføring av helhetlig politikkutforming på flere områder. Dette er imidlertid avvist av KrD. Hedmark og Oppland fylkeskommuner har over tid utviklet et godt og nært samarbeid på flere områder, ikke minst gjennom Arena Innlandet (jfr nærmere omtale under). Samarbeidet har vist at det er svært mange felles muligheter og utfordringer i de to fylkene. Det er oppnådd løsninger i lag, og det synes naturlig å videreutvikle samarbeidet på eksisterende samarbeids-områder initiere nye samarbeidsområder og samhandlingsformer Erfaringene viser at det trengs økt politisk kraft for å oppnå nasjonal politisk synlighet i konkurransen med de øvrige regionene. Vi har tydelige regiondannelser og vekstområder som høster av vekstnæringene nasjonalt og internasjonalt. Våre fylker tar i for liten grad del i denne veksten, og hver for oss må vi konstatere for liten kraft til å utnytte mulighetene og oppnå bedre rammebetingelser innenfor det som er Innlandets fortrinn. Regionene bør tilføres nye og utvidede oppgaver. De må i større grad enn i dag være en offensiv samhandlingspartner med kommunene med et mangfold av kompetanse og virkemidler for å forsterke veksten og verdiskapingen. Regionene skal ikke konkurrere med eller frata kommunene ansvar og oppgaver, men være en tydelig og positiv samarbeidspartner som ønsker utvikling som grunnlag for vekst og bosetting. Innlandets utfordringer og muligheter ligger i evnen til å fokusere på utvikling med utgangspunkt i egne fortrinn. De er det mange av, men i et nasjonalt perspektiv, mindre synlige enn mulighetene som er åpenbare i andre regioner. Mulighetene som forsterkes gjennom regionalisering er økt politisk kraft knyttet til En sterkere kompetanseverdikjede mot et Innlandsuniversitet En sterkere innovasjons- og etablerersatsing som matcher kompetansen og som bidrar til at større deler av kompetansen blir værende i Innlandet En sterkere satsing på samfunnsmessig infrastruktur innen samferdsel og teknologi En sterkere satsing på industri- og teknologimiljøene En sterkere satsing på verdiskaping med utgangspunkt i miljø og bærekraftig utvikling En sterkere tilrettelegging for verdiskaping med utgangspunkt i landbruket, for reiselivet, for kultur og kulturlandskapet, med grunnlag i utmarksressursene generelt og for verna naturområder spesielt. Side 7

Side 8 Politikk for Innlandet Hedmark og Oppland har felles interesser i å utvikle en politikk for Innlandet. Muligheter og utfordringer er sammenfallende på mange områder. Mål og veivalg innenfor dette kapitlet er derfor i stor grad harmonisert med fylkesplanen i Hedmark. Innholdet i hhv. Mjøs-, Fjell- og Nær-Oslo-perspektivet bygger i hovedsak på eksisterende prosesser/planer/ prosjekter. Østlandssamarbeidets konklusjoner om en balansert vekst på Østlandet, med aktiv avlastning av presset i Oslo-området og utvikling av robuste regioner gjennom en flerkjernestruktur, er sentralt i denne sammenheng. I forbindelse med utarbeidelsen av Mjøs-, Fjell- og Nær- Oslo-perspektivet har man konsentrert seg om områder hvor det ligger åpenbare merverdier og et sterkt behov for samarbeid over fylkesgrensene. Ansvar for gjennomføring ligger først og fremst innenfor etablerte arenaer og fora innenfor de fylkesoverskridende perspektivene. En egenutviklet Innlandspolitikk skal baseres på forpliktende partnerskap mellom fylkene og andre aktører. Innlandets arbeidsformer skal bygge på oppstrømsprinsippet - nedenfra og oppover. Arbeidet skal ha fokus på nytenking, forenkling og modernisering og være preget av vilje til raushet og løsninger. Innlandspolitikken skal preges av tydelighet i forhold til oppgaveløsning og prioriteringer. Innlandets strategier skal bygge på videreutvikling av muligheter, særlige kvaliteter og konkurransefortrinn. Arena Innlandet er en formell samarbeidsarena for Hedmark/Opplandssamarbeidet, bestående av fylkesordførerens ledergruppe i Oppland og fylkesrådet i Hedmark sammen med fylkesrådmannen og fylkesdirektøren i de to fylkene. Arena Innlandet har ansvaret for å samhandle med relevante miljøer og aktører, for eksempel Forum Innlandet, Mjøsforum, Fjellregionsamarbeidet og regionrådene. Samarbeidet skal videreutvikles i arbeidet med nye planstrategier. 2.2 Østlandssamarbeidet Østlandssamarbeidets kontaktutvalg bestående av fylkesordfører/fylkesrådsleder, opposisjonsleder og fylkesrådmann i de åtte fylkene Oppland, Hedmark, Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark, Akershus og Oslo er arenaen for å konkretisere oppfølgingen av politikken om vekst og regional utvikling i byregionene utenfor Oslo. En bærekraftig utvikling av Østlandsregionen vil være avhengig av et positivt samspill mellom byene og deres omland - dette kalles flerkjernestruktur i byutviklingen. Byregionene skal på sikt ha sterkere vekst enn Oslo. Det forutsetter at sentrale og lokale myndigheter samarbeider for å fremme utviklingen av sterke byregioner. Østlandet skal utvikle fire byregioner ved siden av Oslo: Mjøsregionen, Vestfold, Grenland og Nedre Glomma. Oppland fylkeskommune vil samarbeide tett med kommunene, Hedmark fylkeskommune og statlige myndigheter. Mål De tidligere vedtatte hovedmål ligger til grunn for forslaget til aktivitetsprogram for 2009: Å videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa Å sikre en balansert og bærekraftig utvikling innen regionen gjennom utvikling av flerkjernestruktur. Dette vil minske presset på hovedstadsområdet (Oslo og Akershus) og styrke resten av regionen. I arbeidet med å nå disse målene settes fokus på fire samarbeidstema: Samferdsel Energi og klima Opplæring og kompetanse Europapolitisk samarbeid En hovedoppgave for fylkeskommunene de kommende år blir å stå sammen og være aktive i forhold til oppfølging av forvaltningsreformen. En rekke oppgaver er fortsatt ikke definert. Derfor blir det viktig å stå sammen om nødvendige oppklaringer for å få gode resultater. Ikke minst vil dette gjelde når fylkeskommunene får ansvaret for det som i dag er øvrige riksveger. Samferdsel Kontaktutvalget konstaterte ved sin uttalelse til forslag til Nasjonal transportplan 2010-2019 at det er nødvendig med nye grep for å få gjennomført nødvendige utbyggingsprosjekter innen samferdselssektoren. Det ble derfor igangsatt et arbeid for å initiere og påvirke prosesser som kan gjøre at man får nye løsninger for finansiering av investeringer i vital infrastruktur. Arbeidet forutsettes å gi grunnlag for innspill og påvirkning til: Regjeringens stortingsmelding om NTP 2010-2019 (desember 2008) Stortingets behandling av meldingen våren 2009 Regjeringens forslag til statsbudsjett 2010 (okt 2009) Andre viktige innsatsområder innen samferdsel vil være tiltak for å styrke kollektivtrafikken overføre godstransport fra veg til sjø og bane redusere utslipp av klimagasser fra transportsektoren stå sammen i forhold til oppfølging av forvaltningsreformen Energi og klima Dette er et nytt samarbeidsområde fra 2008. En sikker energiforsyning er en forutsetning for et moderne samfunn. Samtidig er det nær sammenheng mellom energibruk og utslipp av klimagasser. Energiøkonomisering og større produksjon av fornybar energi blir avgjørende for å sikre framtidig energiforsyning og samtidig redusere utslippene av klimagasser. Kommuner og fylkeskommuner er viktige aktører i forhold til løsninger innen oppvarming av egne bygg og transport. Politisk lederskap og engasjement anses viktig for å komme fram til hvilke tiltak som kan og bør fokuseres, og det foreslås derfor å opprette et fagpolitisk utvalg for dette arbeidsområdet, jf også forslag fra Tron-utvalget. Mer

systematisk utveksling av erfaringer innen arbeidsområdet vil være rasjonelt. Andre oppgaver å løse i fellesskap (alle eller et flertall av fylkeskommunene) kan være: felles kompetanseoppbygging - om alternativ energi og om klimautslipp incentivordninger for reduserte utslipp mer klimavennlig transport (oppfølging primært under samferdsel) tilpasninger til klimaendringene Opplæring og kompetanse Fokus vil som tidligere være på fylkeskommunene som skoleeiere og ansvarlige for videregående opplæring. Oppfølging etter fellesprosjektet Bortvalg og kompetanse vil bli prioritert. Videre foreslås samarbeid om kvalitetsstyring og kvalitetsutvikling gjennom egne nettverksgrupper for ulike områder, som: fag- og yrkesopplæring spesialundervisning voksenopplæring karriereveiledning økonomiske nøkkeltall og kvalitetsindikatorer Europapolitisk samarbeid Østlandssamarbeidets strategi for engasjement i nærområdene Samarbeid i Nord-Europa muligheter og utfordringer er under revisjon og kontaktutvalgets behandling av denne (desember 2008) kan gi grunnlag for å justere etterfølgende forslag, som i stor grad bygger på tidligere strategi for perioden 2004-2007. I 2009 foreslås satt spesielt fokus på følgende områder: 1. Utnytte mulighetene som deltakelse i europeiske organisasjoner gir for å fremme norske synspunkt i Europa og promovere regionenes rolle. Utnytte de nye territorielle programmene (Interreg IV) for å stimulere til konkrete samarbeidsprosjekt. Styrke samarbeidet med regioner i nærområdene rundt Østersjøen og Nordsjøen. 2. Sikre en bedre og bredere forankring av europapolitisk samarbeid i fylkeskommunene 3. Trekke ungdom med i det europapolitiske arbeidet på alle områder der dette er relevant Aktivitetsprogrammet for 2009 foreslås konsentrert om to strategier og til sammen fem innsatsområder: Strategi 1: Være med å påvirke regionalpolitikken i Europa og delta i utviklingsprogram og -prosjekter som er til nytte for regionen gjennom 1. Deltakelse i europeisk politikkutforming/europapolitisk dialog 2. Samarbeide politisk og administrativt med nasjonale myndigheter 3. Bidra til internasjonal profilering Strategi 2: Gjennom arbeidsdeling sikre mer aktiv deltakelse i de fora vi er tilsluttet og større effekt av anbefalte samarbeidsprosjekter. 4. Bilateralt samarbeid koordinering av felles interesser 5. Nettverkssamarbeid og felles kompetanseutvikling 2.3 Mjøs-, Fjell- og Nær-Oslo-perspektivet Mjøs-, Fjell- og Nær-Oslo-perspektivet fordrer samarbeid over fylkesgrensene. Dette er viktig for utviklingen av hele Innlandet. Et forpliktende samarbeid på tvers av fylkesgrensene er nødvendig for å øke verdiskaping og sikre velferd i Innlandet. MJØSPERSPEKTIVET Mjøsregionen omfatter kommuner i Hedmark og Oppland med grense til Mjøsa: Hedemarken: Hamar, Ringsaker og Stange Gjøvikregionen: Gjøvik, Østre Toten Lillehammerregionen: Lillehammer Mål for Mjøsregionen som bo- og arbeidsregion: Mjøsregionen fokuseres som attraktiv og dynamisk region med gode etablerings-, bo- og livskvaliteter, og har forsterket sin betydning som kraftsenter for samfunnsutviklingen i Innlandet. Veivalg Markedsføre/profilere Mjøsregionen som en attraktiv bo- og arbeidsregion med et bredt spekter av tilbud innen arbeidsplasser, kulturarenaer og kompetanse Utvikle en felles plattform for boligutvikling rundt Mjøsa Utvikle Mjøsregionens kvaliteter som bostedsregion Skape en regional identitet til Mjøsregionen Mål for arbeid, næring og nyskaping: Mjøsregionen skal årlig ha en vekst i antall arbeidsplasser over landsgjennomsnittet. Veivalg Utvikling og lokalisering av nye næringer Fokus på nyskaping og konkurransekraft i industrimiljøene/landbruket Kultur og opplevelsesindustri som drivkraft i utviklingen Slagkraftig partnerskap mellom offentlig og privat virksomhet Lokalisering av flere statlige arbeidsplasser til Mjøsregionen Helse som drivkraft i næringsutviklingen Mål for kompetanseutvikling: Mjøsregionen skal ha et kompetansetilbud og et utdanningsnivå i Norgestoppen. Veivalg Økt satsing på kompetanseheving som drivkraft for verdiskaping, konkurransekraft og sikring av fremtidig velferd Side 9

Side 10 Arbeide med å utvikle Innlandets tre høgskoler til et Innlandsuniversitet videreføres. Utvikle det videregående opplæringstilbudet på tvers av fylkesgrensa Stimulere til samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner med vekt på å styrke lokalt næringsliv Etablere et felles kompetansefond for Innlandsuniversitet - dette er viktig for alle regioner Mål for samferdsel: Mjøsregionen er kjennetegnet av en konkurransedyktig infrastruktur og et bedret kollektivtilbud, som gir positive bidrag til regional utvikling og en effektiv og sikker tranport av personer, varer og tjenester. Veivalg Styrking av kollektivtilbudet internt i Mjøsregionen Bredbånd som drivkraft i næringsutviklingen FJELLPERSPEKTIVET Fjellregionen omfatter i denne sammenheng følgende regioner: Oppland: Valdres, Midt-Gudbrandsdal og Nord- Gudbrandsdal Hedmark/Sør-Trøndelag: Fjellregionen med kommuner i Nord-Østerdal og Røros-området Mål for bo- og livskvalitet i fjellregionen: Gjennom offensiv og kreativ satsing på egne genuine muligheter og fortrinn; næringsutvikling og -tilrettelegging, kompetanseutvikling, satsing på ungdom og kvinner, utbygging av offentlige servicetilbud og markedsføring av attraktive besøks-, oppholds- og bokvaliteter i regionen, er folketallsutviklingen positiv. Veivalg Satsing rundt definerte regionsentra/områder i fjellregionen Utvikling av sterke kompetansemiljøer innen offentlig og privat service-/tjenesteproduksjon Profilering av livskvaliteter overfor etterspurte yrkesgrupper/utdannelsesgrupper Mål for nærings- og kompetanseutvikling og nye samarbeidsformer: Sysselsettingen innen forretningsmessige og private tjenesteytende næringer har årlig vekst som følge av satsingen på regionens egne muligheter og genuine fortrinn og kompetanseutvikling relatert til disse. Veivalg Satsing på regionale utviklingssentra, bestående av sterke kompetansemiljøer innen utdanning, næringsutvikling, kultur, reiseliv og landbruk Satsing på næringsutvikling og kompetanseheving innen forretningsmessig tjenesteyting som med ny teknologi kan serve eksterne markeder Økt innflytelse knyttet til regionale utviklingsmidler Utvikle forutsigbart og langsiktig desentralisert studietilbud i samarbeid med høgskoler og utdanningsinstitusjoner med tanke på økt sysselsetting og verdiskaping Mål for landbruk, stølsdrift, nisjeproduksjon basert på lokalt råstoff og merkevarebygging: Landbruket og landbruksbasert næringsutvikling kjennetegnes av levende bygder, god rekruttering, økt status, økt lønnsomhet og fremtidstro. Veivalg Økt satsing på lokal foredling, markedsføring og merkevarebygging av nisjemat og lokale produkter Bidra til at tradisjonell industri har vekst- og utviklingsmuligheter i fjellregionen Tettere samarbeid og utvikling av sterkere alliansermed lokale, regionale og nasjonale reiselivsaktører Internasjonalt nettverkssamarbeid gjennom Euro- Mountains network Tettere samarbeid mellom utdannings- og forskningsinstitusjoner, næringens utøver og fagorganisasjoner med tanke på å styrke rekruttering og heve status innen landbruket Utvikling av et nasjonalt pilotprogram under paraplyen Multifunksjonelt landbruk, der landbruk, reiseliv og kultur utgjør fundamentet Mål for næringsmessig utvikling av nasjonalparker og fjellområder: Fjellregionen, med utgangspunkt i nasjonalparkene og særlig randsonene, tilbyr et bredt spekter av kulturog naturopplevelser - sommer som vinter. Veivalg Lokal og regional forvaltningsmyndighet knyttet til bruk og utnyttelse av nasjonalparkene og særlig randsonene Ansvarliggjøre staten i forhold til oppfølging avverneformål Utvikling av et gjennomarbeidet kompetanseprogram/sertifisering med tanke på utdanning av guider, turistverter og servicepersonell til reiselivsnæringen. Profileringsprogram for fjellregionen med internasjonal markedsføring av Top of mountains og egen nettportal Riksveg over Valdresflya og riksveg 27 Enden - Folldal utvikles til å få status som nasjonal turistveg Utvikling av produkter og konsepter som kan bidra til økt verdiskaping og fremtidig sikring av fjellregionens mange og rike kulturminner/kulturlandskap. Produktutvikling med utgangspunkt i ulike typer opplevelses- og aktivitetsferie i nasjonalparkene og særlig randsonene Å skape gode rammevilkår for natur- og næringsutvikling i og rundt nasjonalparkområdene

NÆR-OSLO-PERSPEKTIVET Nær-Osloregionen omfatter i denne sammenheng følgende kommuner og fylkeskommuner: Oppland: Lunner, Gran og Jevnaker (også medlem av Samarbeidsalliansen Osloregionen) Akershus: Oslo, Nittedal og Nannestad Buskerud: Ringerike og Hole Buskerud fylkeskommune, Akershus fylkeskommune og Oppland fylkeskommune Mål for bærekraftig arealbruk Utbyggingsmønstret i Nær-Oslo-regionen skal kjennetegnes av en målrettet planlegging hvor veksten primært skjer innenfor region-/kommunesentre og andre knutepunkter langs transportkorridorene for å understøtte kollektivtransport og ellers gi mulighet til gang- og sykkelavstander mellom boliger, tjenestetilbud og lokale arbeidsplasser. Side 11 Mål for samferdsel: Infrastrukturen i Nær-Oslo-regionen skal dimensjoneres for en effektiv trafikkavvikling og en økt kollektivandel som matcher forventet befolkningsvekst. Veivalg Forsterking/utbedringer av Gjøvikbanen, oppdatert togmateriell og bedret frekvens på avganger Utvikle gode kollektivtilbud til og fra knutepunkter Tilrettelegging av gode overgangsordninger og felles billettering for bane og buss Etablere partnerskap på tvers av fylkes- og kommunegrenser med tanke på utbygging/oppgradering av ny infrastruktur Mål for kompetanseutvikling: Øke kompetansen til innbyggerne i regionen Veivalg Utvikle det videregående opplæringstilbudet på tvers av fylkesgrensene Samarbeid omkring utvikling av skoletilbud/linjevalg i videregående skole på tvers av fylkesgrensene med tanke på å balansere innpendling/ utpendling av elever Utvikle attraktive studietilbud for regionens innbyggere i samarbeid med høgskoler og universitet Veivalg Utbyggingsarealer planlegges og tilrettelegges for å sikre en effektiv og trygg forbindelse til trafikknutepunktene Arbeidsplasser innen varehandel og godstransport lokaliseres i tilknytning til hovedtransportnettet Arbeidsplasser med mange ansatte lokaliseres sentralt og nært transportknutepunktene Strengt jordvern og klare grenser mellom områder som tillates bebygd og landbruks-, natur og friluftsområder Tettere samarbeid mellom planmyndigheter, grunneiere og investorer/aktører i eiendomsmarkedet med tanke på å sikre høyere utnyttelsesgrad i kommunesentre/knutepunkter Utvikle regionale handelssentre med gode tilbud til befolkningen for å demme opp tiltrekningskraften til Oslo Etablere partnerskap mellom stat, kommuner og fylkeskommuner på tvers av fylkes- og kommunegrenser med tanke på gjennomføring av tiltak for å sikre en bærekraftig arealbruk.

Side 12 Fra serien Strå, Anna Widén, 2004-2006

3 POLITIKK FOR OPPLAND Side 13 Satsingsområdene peker på mål og veivalg som skal følges opp for hele Oppland. De forankres derfor på tvers av Opplands 6 arbeids-, bosteds- og serviceregioner. Eierskapet og ansvaret for oppfølging av resultatmålene innenfor de enkelte veivalg ligger i hovedsak på fylkesnivå; hos fylkeskommunen, fylkesmannen, øvrige regional stat eller andre regionale utviklingsaktører. Kommunene har likevel en sentral rolle i gjennomføringen av flere av målene. Hovedansvarlig for gjennomføringen og resultatrapportering av de enkelte politiske resultatmål for 2009 er markert med uthevet skrift i høyre kolonne. I noen tilfeller vil hovedansvaret være knyttet til ansvar for initiativ og koordinering av gjennomføringen. 3.1 Kompetanse, omstilling og nyskaping Kompetanse Dynamiske regioner kjennetegnes ved å være lærende og innovative. Høy kompetanse og evne til fornyelse både på individnivå, i næringslivet, i offentlig forvaltning og i samfunnet generelt er en forutsetning for økt verdiskaping og trygging av velferd. En globalisert verden med sterkt konkurranseorienterte markeder (jfr. kap. 5) gir det offentlige et særlig ansvar for å stimulere næringsliv og befolkning til målrettet kompetanseutvikling. Det er et overordnet mål at kvinner og menn, uavhengig av kulturell bakgrunn, i samme grad kan delta i samfunnsog arbeidsliv. Det er derfor viktig å ta i bruk både kvinner og menns kompetanse samt den kompetanse som innbyggere fra andre kulturer representerer. Arbeidsledigheten i Oppland er fortsatt lav. 1,4% av arbeidsstyrken var helt ledige ved utgangen av oktober 2008. I tillegg var 0,4% på arbeidsmarkedsstiltak. Det registreres økende arbeidsledighet i de fleste fylker. NAVs prognoser for 2009 og 2010 betyr at man må være forberedt på et betydelig høyere ledighetsnivå. Mangel på arbeidskraft har vært en betydelig utfordring for flere bransjer. I løpet av 2008 har det skjedd et omslag på arbeidsmarkedet. NAV har en viktig rolle med tanke på å skape et velfungerende arbeidsmarked. For Oppland fylkeskommune som arbeidsgiver er det viktig å ha en aktiv senior- og rekrutteringspolitikk. Mål Kompetansenivået skal heves for å øke bidraget til velferd, sysselsetting, sosial utjevning, vekst og verdiskaping i hele fylket. Den videregående opplæringen i Oppland skal fortsatt være blant landets beste både når det gjelder bredde og variasjon i opplæringstilbudet, kvalitet på opplæringen, elevene og lærlingenes gjennomstrømming og bruken av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det skal fortsatt legges til rette for livslang læring slik at alle får anledning til å utvikle seg og ta i bruk ny kunnskap gjennom hele livet. Innovasjonsevnen og lønnsomheten i Opplands næringsliv skal økes i planperioden. Realkompetansen i befolkningen i Oppland er vesentlig større enn formalkompetansen. Den utgjør et stort potensiale, også eldre utgjør en viktig ressurs. Arbeidskraftreserven i Opplandssamfunnet må gjøres tilgjengelig ved å tilby voksne relevant opplæring. Oppland fylkeskommune har inngått partnerskapsavtale med NAV der hensikten er å få til et målrettet samarbeid for å øke kompetansen og arbeidsevnen hos de som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet. De gode erfaringene fra SAVIS-prosjektet søkes ivaretatt i samarbeid med NAV. NAV er en samfunnsaktør som på flere områder er premissleverandør for næringslivet, både på markeds- og oppfølgingsområdet. Dette være seg sykefravær, rekruttering/formidling, omstilling/nedbemanning og lignende. I partnerskapsavtalen er det tydelig angitt fokus på å øke kompetansen og arbeidsevnen i næringslivet, og i tillegg understøtte etableringen og videreutviklingen av et velfungerende og inkluderende samfunn og arbeidsmarked. Opplæringssystemet står overfor store krav og utfordringer. Kompetanse skal verdsettes, uavhengig av hvordan læringen har skjedd. Læring skjer både i utdanning, arbeidsog organisasjonsliv og i hjem/familie. Det må derfor være fleksible overganger mellom opplæringsnivåene fra barnehage via grunnopplæringen til høgskole og universitet, videre fra opplæring og til arbeidsliv. Det må iverksettes systematisk kartlegging og vurdering av læringsresultater og læringsmiljø, som grunnlag for kvalitetsforbedring og samhandling mellom skoleeier, skoler, elever, foreldre og lokalsamfunnet. Også Oppland får stadig flere elever med en annerledes kulturbakgrunn. Det er nødvendig å ha særskilt fokus på de utfordringene disse elevene møter i videregående skole. Videregående opplæring utgjør en av hjørnesteinene for å skape en framtidsrettet kompetanseutvikling i fylket. Etter innføringen av Kunnskapsløftet har fylkeskommunen som skoleeier fått et tydeligere og mer forpliktende ansvar enn tidligere. Foruten nye utdanningsprogram og nye fag, må fylkeskommunen inngå i et tettere og mer forpliktende samarbeid med både kommunene og arbeids- og næringsliv for å sikre mer helhet og sammenheng i opplæringen. Arbeidet med å få til bedre gjennomføring i videregående opplæring har fortsatt stort fokus. Videregående opplæring skal favne alle uansett læringsevne. Tidlig innsats for å få på plass grunnleggende ferdigheter og utvikling av fleksible opplæringstilbud mot kompetanse på lavere nivå blir viktige tiltak videre. Skoleeier er gjennom lov og forskrift i sterkere grad enn før forpliktet til å gi elevene og lærlingene tilpasset opplæring og imøtekomme individuelle behov og forutsetninger i læringsprosessen. Skolene melder også om en økende elevgruppe som er mer krevende

Side 14 enn tidligere i forhold til motivasjon, adferd, psykisk helse og fysisk utholdenhet. Det er et stort behov for å prøve ut nye tiltak for den mest utsatte elevgruppen, gjerne i samarbeid med region/kommuner og NAV. Det blir en stor utfordring for skoleeierne, både grunnskole og videregående skole, å skaffe nok lærere og skoleledere med riktig kompetanse. Fylkeskommunen vil derfor, i samarbeid med høgskolene legge til rette for sterkere satsing på lærerutdanning. Det gjelder både å utdanne flere lærere, og arbeide aktivt med kompetanseutvikling gjennom etter- og videreutdanning med utgangspunkt i skolenes behov. Kunnskapsløftet gir tydelige føringer for en sterkere samhandling mellom de videregående skolene og lærebedriftene, blant annet for å få til en opplæring med større lokal tilpasning. Samarbeidet er også viktig for forberedelse til læretiden for elevene og for mer helhet og sammenheng i opplæringsløpet. Yrkesopplæringsnemndas rolle er endret og gitt et større ansvar i spørsmål knyttet til kvalitet, struktur, dimensjonering og utvikling av opplæringen. Det er av meget stor betydning å redusere andelen ungdommer som avbryter og faller ut av videregående opplæring. Det er derfor viktig å ha høy kvalitet på yrkes- og utdanningsveiledningen slik at ungdom kan gjøre velinformerte valg. Dette arbeidet forutsetter samarbeid mellom skoleslag og arbeidsliv, og styrkes gjennom opprettelse av karrieresentre i hver region. Disse sentrene vil også gi et økt tilbud til voksne med behov for karriereveiledning. Samtidig skal Oppland fortsatt ha et særskilt fokus på oppfølgingstjenesten. De videregående skolene er i gang med å implementere en omfattende IKT-strategi. Fra skoleåret 2008/2009 er det forutsatt obligatorisk PC i undervisningen for alle elever. Digital kompetanse er definert som en grunnleggende ferdighet som er synliggjort i alle læreplaner. Det må videre arbeides med innhold i pedagogisk bruk av IKT. Det er viktig at både elever og lærlinger får mulighet til å utvikle et internasjonalt medansvar gjennom å delta i ulike utvekslings- og utplasseringstiltak. Det blir viktig å finne økonomiske løsninger på dette sett i forhold til gratisprinsippet. Helhet og sammenheng i opplæringen oppnås ved: Godt forberedte overganger i opplæringsløpet, fra grunnskole til videregående opplæring og ut i lærebedriften gjennom styrket samarbeid Tidlig innsats for at elevene skal oppnå grunnleggende ferdigheter (å kunne lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy) Styrking av karriereveiledningen i hele grunnopplæringen Forsterket fokus på tilpasset opplæring i forhold til elevenes evner og forutsetninger Få flere gjennom videregående opplæring ved å utvikle opplæringsløp mot kompetanse på lavere nivå Alle skoler og lærebedrifter har lærere og instruktører med høy kompetanse Gjennom endring av opplæringsloven er fylkeskommunen gitt et utvidet ansvar for grunnopplæringen i sosiale- og medisinske institusjoner. Beboerne skal få opplæring i tråd med lov og forskrift, samtidig som fylkeskommunen må sikres økonomiske rammevilkår fra staten for å oppfylle utvidede forpliktelser for opplæring i sosiale- og medisinske institusjoner. Det utarbeides et gjennomgående kvalitetssystem for hele videregående opplæring: opplæring i skole, i bedrift og i voksenopplæring. Hedmark og Oppland fylkeskommuner, høgskolene i de to fylkene og andre regionale aktører arbeider for etablering av Innlandsuniversitet. Dette er et viktig tiltak i utviklingen av Innlandssamfunnet. Forskning og utvikling (FoU) er en av de viktigste kildene til innovasjon og langsiktig vekst. Forskning er også viktig for kvaliteten i høyere utdanning og for å skape et høyt kunnskapsnivå i befolkningen. Universiteter, høgskoler og institutter er dessuten viktige mottakere for kunnskap og teknologi utviklet i utlandet. For å få tilgangen til denne kunnskapen har bedrifter behov for et tettere samspill med disse, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Gründere og potensielle gründere er en ressurs for innovasjon og nyskaping i Oppland. Disse må, hvis de har behov, få opplæring og støtte. Informasjon, motivasjon og veiledning om arbeidsmarked og læringsmuligheter må fokuseres. Slik kan Opplandssamfunnet utvikle bedre samsvar mellom arbeidsplasser og arbeidskraft. Oppland fylkeskommune vil ha et særskildt fokus på kvinner og ungdom som målgruppe i denne sammenhengen. IKT blir nasjonalt og i alle landets regioner brukt som politisk virkemiddel og verktøy for regionalutvikling i større grad enn tidligere. Innbyggere, næringslivets og kommunenes behov må stå i sentrum for utviklingen av det digitale Oppland. Vi har som mål at alle i Oppland skal ha tilgang til bredbånd. Som regional utviklingsaktør har Fylkesarkivet rollen som fylkeskoordinerende institusjon for arbeid med kommunale arkiver i Hedmark og Oppland. Denne rollen blir ytterligere befestet og videreutviklet gjennom etableringen av IKA Opplandene der hovedoppgaven er knyttet til bevaring og tilgjengeliggjøring av tradisjonelle papirarkiver og elektroniske arkiver for kommunene i Hedmark og Oppland. Arkivene danner basis for forskning, formidling samt dokumentasjon av juridiske rettigheter og plikter. En sentral utfordring i planperioden er å utarbeide en arkivstrategiplan som berører både offentlige arkiver, private arkiver og arkiver innen næringslivssektoren (såkalte gråsonearkiver). Sentrale problemstillinger er organisering, bevaring og formidling. Planen må ses i sammenheng med nasjonale føringer innen ABMsektoren og forvaltningsendringer på regionalt nivå. Planarbeidet må koordineres med den pågående rulleringen av allerede utarbeida planer innen bibliotek- og museumssektoren.

Næringslivets utfordringer og muligheter Oppland fylkesting har vedtatt egen handlingsplakat for innovasjonspolitikk for forsterket innovasjons- og omstillingsarbeid innenfor prioriterte satsningsområder som industriutvikling, reiselivssatsing, bioenergisatsing, kultur- og opplevelsesnæringer og informasjonssikkerhet. Sterk satsing på kompetanseheving, omstilling og nyskaping må derfor prioriteres høyt. Næringsutvikling med utgangspunkt i etablerte miljøer vil gi grunnlag for sterkere satsing og bedre resultater. For å styrke regionenes konkurransekraft, og bidrag til verdiskaping, er det viktig både å støtte opp under større industri- og kompetansemiljøer, som Norwegian Centres of Expertise (NCE) på Raufoss. I forhold til små og mellomstore bedrifter (88% av alle bedrifter har under 20 ansatte) er kompetanseutvikling og stimulering av nettverkssamarbeid særlig viktig. Egenkapitalen i næringslivet er generelt for lav. Økt tilgang til risikokapital har stor betydning for å styrke utvikling og konkurranseevne. Det er en viktig faktor for utviklingen av næringslivet at lokale banker er bevisst sitt samfunnsansvar, og er aktive medspillere og diskusjonspartnere overfor næringslivet. Landbruket (jord- og skogbruk) er en viktig del av næringslivet i Oppland. Næringsmiddelindustri og trebearbeidende industri står også sterkt i deler av fylket. Driftsenhetene innen landbruket er etter internasjonal målestokk relativt små, men det er stor intern variasjon i Oppland. Landbruket er utfordret av både internasjonale og nasjonale rammebetingelser. Det må støttes opp om kompetansemiljøene innen landbruk og mat-ernæring-helse-perspektivet. En sterkere kopling mellom reiseliv og landbruk blir viktig for å møte de utfordringer og krav til omstilling som næringen står overfor. Strategi for landbruksrelatert næringsutvikling ble revidert i januar 2007. Betydningen av kompetanseoppbygging og samarbeid med FoU-miljøer er vektlagt sterkere enn tidligere Hedmark og Oppland er Norges to største skogfylker og utgjør landets viktigste skogregion, der skog- og tresektoren har hatt stor betydning for økonomi og velferd. Fylkene utgjør 12,5 % av landarealet i Norge, har ca 40 % av den årlige avvirkningen, 30 % av landets produktive skogareal og 33 % av verdiskapingen innen skog- og tresektoren. Klimaendringene er nåtidas viktigste miljøutfordring, der skogen kan gi et vesentlig positivt bidrag. I Norge blir halvparten av CO2- utslippene bundet av skogen. Skogen i Innlandet binder 12 % av Norges CO2-utslipp. Innlandet har betydelige bioenergiressurser, og andelen bioenergi av stasjonær energibruk er her 22 %, mot 9 % for Norge samlet sett. Skog- og trenæringene spiller fortsatt en viktig rolle i fylkenes verdi- og jobbskaping med 5 % av den samlede verdiskapingen, 3,2 % av den samlede sysselsettingen og mer enn 600 trebedrifter. Alle kommuner har trebearbeidende industri og håndverksproduksjon. Internasjonale forhold og nasjonale rammebetingelser har dermed stor betydning for regionen. Den viktigste forutsetningen for utviklingen av skog- og trenæringene i Innlandet er at det etableres en helhetlig politikk for skogbruk, trebruk/trenæringer og klima, med en tverrdepartemental tilnærming. Fylkeskommunene og fylkesmennene i de to fylkene har utarbeidet en regional strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland for 2008-2011, som ble vedtatt i felles fylkesting i juni 2008. Dokumentet skal være styrende for prioritering av innsatsområder og virkemidler hos de fire eierne, samtidig som det skal benyttes i arbeidet mot nasjonale myndigheter. Oppland har konkurransefortrinn knyttet til produksjon av bioenergi. Det må arbeides aktivt for å øke anvendelsen av bioenergi gjennom utbygging av fjernvarmeinfrastruktur, øke tilgangen på biodiesel/bioetanol og initiativ med tanke på bedre rammebetingelser Oppland har for inntil få år siden vært landets ledende reiselivsfylke. Grunnet endring i markedet og tapte markedsandeler, spesielt på det utenlandske markedet, er Oppland nå på andre plass. For å vinne tilbake tapte markedsandeler, og for å ta tilbake posisjon som Norges ledende reiselivsfylket, skal Oppland forsterke markedssatsingen og synligheten mot utlandet. Utvikling av destinasjoner og produkter som kan konkurrere på nasjonale og internasjonale markeder er sentralt. For reiselivet er samferdsel en grunnleggende rammebetingelse (jfr kap 3.2). Verdiskapingen avhenger av infrastruktur, reisetid, trafikksikkerhet, opplærings- og kompetansetilbud, forskningsmiljøer og løsninger på miljømessige utfordringer og muligheter. Egen reiselivsstrategi for Oppland tydeliggjør og konkretiserer reiselivsnæringens utfordringer og muligheter. Videreutvikling av opplevelsesnæringen representerer også en mulighet for Oppland som det er viktig å ta vare på. Kommersialisering av opplevelsesprodukter gir betydelige utfordringer i forhold til internasjonale forpliktelser for å sikre villreinstammen og inngrepsfrie områder (jfr også kap 3.3 og 3.4). Følgende vedtak/dokumenter legges til grunn for videre oppfølging innen feltet kompetanse, omstilling og nyskapning: - Innovasjonspolitikk (FT-sak 39/05 ) - Landbrukspolitikk (FT-sak 14/05) - Bioenergipolitikk (FT-sak 37/05) - Oppland fylkeskommunes rolle som skoleeier, (FT-sak 38/05) - FoU-strategi (FT-sak 44/06) - Budsjettmodell videregående skoler - evaluering (FT-sak 9/07) - Fag- og yrkesopplæring i Oppland (FT-sak 27/07) - Reiselivsstrategi for Oppland (FT-sak 28/07) - Lære(r) evaluering (FT-sak 29/07) - Kompetanse som motor i utviklingen (FT-sak 32/07) - Jordvernstrategi (FT-sak 31/07) - Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland (FT-sak 16/08) - Politikk for det flerkulturelle Oppland (FT-sak 43/08) Side 15

Side 16 Veivalg 2005-2009 3.1.1 Styrke kvaliteten på videregående opplæring gjennom innføring av Kunnskapsløftet Politiske resultatmål 2009 1. Det nye gjennomgående kvalitetssystemet for videregående opplæring implementeres i organisasjonen. 2. Gode system for lære(r)evaluering utvikles og implementeres i den videregående opplæringen 3. Alle skoler og lærebedrifter har til en hver tid lærere og instruktører med god kompetanse, gjennom en systematisk kartlegging og oppfølging av etter - og videreutdanningsbehovet. 4. Antall elever i Oppland som fullfører og består videregående opplæring er høyere enn landsgjennomsnittet 5. Utvikle og benytte planlagt opplæringsløp som sikter mot kompetanse på lavere nivå for de som ikke har forutsetning for full kompetanse 6. Elever/lærlinger i Oppland deltar aktivt i å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere eget læringsarbeid for å sikre god medvirkning i læringsprosessen 7. Oppland fylkeskommune skal være en pådriver overfor nasjonale myndigheter for å få fjernet arbeidsgiveravgiften for lærlinger 8. Andelen kandidater til fag/svenneprøve med resultat Bestått meget godt eller Bestått er bedre enn landsgjennomsnittet 9. IKT brukes til å gi elever digital kompetanse og mer variert og motiverende opplæring 10. Gjennomgå rådgivningstjenesten i videregående opplæring for å sikre elever og lærlingers behov for kvalifisert yrkes- og stuiderådgivning 11. Andelen elever som slutter i løpet av skoleåret er lavere enn landsgjennomsnittet 12. Kunnskap om sammenheng mellom stryk, høyt fravær og formidling til læreplass brukes aktivt for å bedre opplæringen 13. Arbeidsliv og skole samarbeider målrettet om den 4-årige yrkesopplæringen 14. Ordningen med elev- og lærlingombud skal bidra til å oppfylle rettigheter etter opplæringsloven. 15. Skolehelsetjenesten styrkes med særlig vekt på psykisk helse/rus Hovedansvarlig og samarbeidspartnere Oppland fylkeskommune (), næringslivet, næringslivet 3.1.2 Oppfylle rettigheter etter opplæringsloven 1. Alle får utdannings- og yrkesrådgivning i henhold til forskrift til opplæringslovens 22-1 og 22-2 2. Minimum 92% av søkerne tas inn på førstevalget og ingen rettighetssøkere er uten tilbud etter 2. inntaket 3. Minimum 80% av søkerne skal formidles til læreplass i bedrift og samtlige søkere til læreplass får et tilbud om opplæring. 4. Ungdom som ikke er i videregående opplæring får tett oppfølging. 5. Beboere/pasienter i institusjoner/sykehus får opplæring i tråd med lov og forsksrift 6. Ta initiativ til økt samhandling for å lage skreddersydde opplegg for elever som står i fare for å falle ut av videregående opplæring, næringsliv, NAV, NAV kommuner, næringsliv 3.1.3 Styrke videregående opplæring sin rolle i den regionale utviklingen 1. Ungdom får en helhetlig 13-årig grunnopplæring 2. Voksne får tilbud om å fullføre videregående opplæring 3. Karriereveiledningen styrkes og profesjonaliseres i alle regioner i et livslangt perspektiv., kommunene, kommuner/regioner, NAV, kommuner/regioner, HIL

Veivalg 2005-2009 Politiske resultatmål 2009 Hovedansvarlig og samarbeidspartnere Side 17 4. Fagskolen i Gjøvik bidrar til kompetanseheving i alle regioner. 5. De fylkeskommunale folkehøgskolene synliggjør sitt bidrag til regional utvikling 6. Arbeidet for et bedre og formalisert samarbeid mellom videregående skoler og arbeidslivet. 7. Folke- og skolebibliotekene samarbeider for et helhetlig bibliotektilbud Fagskolen i Gjøvik,, næringslivet Folkehøgskolene,, næringslivet, regionene, kommuner/regioner 8. Alle videregående skoler skal inngå partnerskapsavtaler med lokalt arbeidsliv 9. Skole- og studietilbud støtter opp under satsingsområder i regionens spissede profiler og regionens øvrige kompetanse- og arbeidskraftbehov. 10. Utvikle en attraktiv naturbruksutdanning i Oppland gjennom aktiv deltagelse fra regionene 11. Utrede muligheten for fagbrev innen landbruket, næringslivet, kommuner/regioner, regioner/kommuner, kommunene, næringslivet (NIS), NHO, NAV, Høgskolene 3.1.4 Økt satsing på nyskapingskompetanse gjennom Entreprenørskap i skolen. 1. Entreprenørskap benyttes som en pedagogisk metode på alle skoler. 2. Antall elever av et årskull i videregående skole som deltar i ungdomsbedrift er 22% i skoleåret 09/10 3. Lærlinger i aktuelle fag tilbys opplæring i oppstart av egen bedrift. 4. Det er etablert 350 elevbedrifter i ungdomsskolen i skoleåret 09/10. 5. Studentbedrift som metode er forankret på minst ett studiested i Oppland. Det etableres minst 6 studentbedrifter studieåret 09/10. 6. I fylkeskommunale anbudsprosesser skal bedrifter som har lærlinger telle positivt, Ungt entreprenørskap, Ungt Entreprenørskap, næringslivet, kommunene, Ungt entreprenørskap, Ungt entreprenørskap, Høgskolene i Lillehammer og Gjøvik 3.1.5 Etablering av Innlands-universitetet som drivkraft i den regionale utviklingen 3.1.6 Den desentrale høgskolen i Oppland utvikles for å gjøre utdanning på høyere nivå tilgjengelig uavhengig av bosted. Fokus på voksnes læring 3.1.7 Utvikle en god ungdomspolitikk 1. Følge opp målsettingene i samarbeidsavtalen og tilleggsavtalen vedr. utviklingen av Innlandsuniversitetet (FT-sak 41/07). 2. Øke andelen innbyggere med masterutdanning - mer enn 3-års høgskoleutdanning 3. KUF-fondet. Forsterke innsatsen for å få på plass kapital fra næringslivet. 4. Campusutvikling som underbygger den faglige universitetssatsingen i Innlandet 5. Samarbeide med andre fylker for å endre det nasjonale system for finansiering av universitetsetablering 1. Øke kompetansen blant voksne ved å følge opp Handlingsplan for voksnes læring, (FT-sak 32/07) og implementere resultatene fra Prosjekt kompetansemotor i driftsorganisasjonen 2. Øke tilbudet innen fleksibel/desentralisert fagog høgskoleutdanning i alle regioner 3. Det opprettes et karrieresenter i hver region 4. Styrke høgskolenes desentrale utdanningstilbud til voksne 1. Alle aktuelle ungdomspolitiske saker behandles i Ungdommens Fylkesting 2. Utvikle en helhetlig ungdomspolitikk blant annet med utgangspunkt i de regionale ungdomsprosjektene, ved å støtte transportordninger (bl.a. Hjem for en 50-lapp ) som gir bedre tilgjengelighet til møteplasser for ungdom. Stimulere til andre tiltak i tråd med hovedlinjene i s politikk for ungdom. 3. Arbeide for å etablere et kulturkort for ungdom, HFK, Høgskolene i Lillehammer, Gjøvik og Hedmark Høgskolene i Lillehammer, Gjøvik og Hedmark, og HFK og HFK, KUF-fondet, næringslivet Høgskolene i Lillehammer og Gjøvik,, HFK og andre aktuelle fylker, OPUS, Høgskolene i Lillehammer og Gjøvik, Fagskolen i Gjøvik, NAV, kommuner/regioner, kommuner/regioner

Side 18 Veivalg 2005-2009 Politiske resultatmål 2009 Hovedansvarlig og samarbeidspartnere 3.1.8 Vektlegge forskningsog utviklingsarbeid rettet mot omstillingsog nyskapingsarbeid i næringslivet og offentlig sektor 3.1.9 Styrke de konkurransedyktige næringsmiljøene i Oppland, innenfor industri, teknologi, landbruk, matproduksjon, reiseliv og kultur og opplevelse 1. Stimulere til utvikling av nye produkter og nye prosesser gjennom samhandling mellom næringslivet, kompetanse- og FoU-institusjoner og virkemiddelapparatet. 2. Økt fokus på forskning og næringsutvikling ved å gjennomføre FoU-strategi (FT-sak 44/06) 3. Gjennomføre forskningsprogrammet Virkemidler for forsknings- og utviklingsarbeid og regional innovasjon (VRI) i samarbeid med Hedmark fylkeskommune 4. Stipendiatordningen for bedriftsstipendiat og innreisende utenlandske studenter gjennomføres i samarbeid med høgskolene og Internasjonalt servicekontor 5. Arbeide for å realisere såkorn-fondet Mjøs-invest (FT-sak 11/07) 6. Forberede og etablere regionale forskningsfond 7. Økt fokus på ny forskning for ny kunnskap om organisering og tilrettelegging av helse- og omsrogstilbud 1. Følge opp Fylkestingets vedtak knyttet til jordvernstrategi, handlingsplakat for livskraftig landbruk i Oppland og strategier for landbruksrelatert næringsutvikling 2007-09. 2. Skogen og de skogbaserte næringene skal bidra til å gi økt verdiskaping i Innlandet og bidra til å løse samfunnsoppgaver innen klima, miljø og helse (FT-sak 16/08) 3. I samarbeid med Hedmark fylkeskommune satse på film som et næringspolitisk utviklingsrområde med Film3 som redskap (jfr pnkt 3.3.1.5) Økt fokus på reiselivdestinasjoner som er brukt som locations i filmsammenheng. 4. Gjennomføre vedtatt reiselivsstrategi for Oppland 2008-2012 (FT-sak 28/07) 5. Delta aktivt for å få utviklet et modell for frivillig fellesgodefinansering i reiselivet 6. Bidra til regional finansiering og aktiv deltakelse i kompetansemiljøet knyttet til Raufoss som NCE (Norwegian Centres of Expertise) og bedriftspartnere i SFI (Senter for forskningsbasert Innovasjon). 7. Jobbe for å opprette NCE reiseliv, lokalisert til Lillehammer 8. Samarbeide med partnere som ønsker å markedsføre regioner i Oppland med tanke på økt bosetting og etableringer/lokalisering av virksomheter og økt tilstrømning av norske og utenlandske turister. 9. Utvikle nye bedrifter og arbeidsplasser gjennom våre kunnskapsparker og næringshager Norges forskningsråd og Innovasjon Norge, Næringslivet,, kunnskapsparkene, NAV., Fylkesmannen i Oppland, næringslivets hovedorg., Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Høgskolene og andre relevante FoU-miljøer, Nfr, IN, NHO, LO, Østlandsforskning, Høgskolene i Oppland, næringslivet, kommunen, Raufoss industri, HFK, Høgskolene i Oppland og Hedmark, Innovasjon Norge HIG,, kommuner og Fylkesmannen i Oppland, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Landbruksorganisasjoner, skogeierorganisasjoner, energiselskapene og HFK, skogeierorganisasjoner og HFK, Film3 AS, Østnorsk filmsenter, HFK, reiselivsorg, IN, kommuner/ regioner, Østlandssamarbeidet, HIL, Innovasjon Norge, regioner og Raufoss Indusstripark, IN, NFR, SIVA, HIG, næringslivet Lillehammer-regionen,, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, NHO, kommuner/regioner. Kunnskapsparker og næringshager, og Innovasjon Norge 3.1.10 Heve det grunnleggende kompetansenivået og utvikle samarbeidsrelasjoner som sikrer økt deltagelse i arbeidsog samfunnsliv. 1. Satsing på kvinner gjennom løpende prosjekter i kommuner, regioner og kompetansemiljøer. Fokus på kompetanse- og lederutvikling. 2. Oppland fylkeskommune skal være en pådriver overfor sentrale myndigheter for å gi kvinnelige etablerere permisjonsrettigheter i forbindelse med svangerskap- og fødsel på lik linje med vanlige lønnsmottakere. 3. Gjennomføre starthjelp for bedriftsintern læring og utvikling i små og mellomstore bedrifter 4. Det arbeides videre med småsamfunnssatsingen i Oppland. Ulike bidragsytere som veikontor, Innovasjon Norge, fylkeskommunens egne fagenheter utfordres til et samspill i å lage 3-5, kommuner, Innovasjon Norge, Fylkesmannen,, Innovasjon Norge., kommuner/ regioner, Vegvesenet, Innovasjon Norge

Veivalg 2005-2009 3.1.11 Bygge ut bredbånd og anvende IKT for bedre samhandling og mer effektiv oppgaveløsning på tvers av kommuner, regioner og forvaltningsgrenser 3.1.12 Lønnsomme prosjekter innen bioengergi og alternative energikilder utvikles gjennom styrket samarbeid mellom offentlige og private aktører. 30% av stasjonær energibruk skal være bioenergi innen 2010. ( Bioenergipolitikk for Oppland, FT-sak 37/05) Politiske resultatmål 2009 gode eksempler for hvordan småsteder kan øke sin attraktivitet og bokvalitet 5. skal være en pådriver overfor sentrale myndigheter for å forenkle godkjenningssystemet for utdanning utenfor EØS-området 1. skal legge til rette for full bredbåndsdekning og effektive elektroniske tjenester for å bidra til distriktsutbygging og utvikling av lokalsamfunn. 2. Sørge for å inkludere alle innbyggere i informasjonssamfunnet ved å prioritere områdene digital tilgang, universell utforming og digital kompetanse. 3. Videreutvikle bibliotekene som leverandører av digitale informasjonstjenester med flere interaktive tjenester blant annet gjennom Bibliotekportalen Oppland 4. Etablere digitale kanaler for dialog mellom innbyggere, fylkeskommunen og de folkevalgte for å utvide den politiske arenaen og muligheten for reell medvirkning 5. Bidra til at den generelle IKT-tryggheten i Oppland skal være god i forhold til trusler. Personvernet ivaretas gjennom å sikre kritisk IKT-infrastruktur 1. Påvirke statlige myndigheter slik at rammebetingelser for bioenergi bedres gjennom bl.a. Bedre tilskuddordninger for bioenergi FoU-arbeid knyttet til bioenergi må videreutvikles og styrkes Tydeligere tverrdepartementalt ansvar for bioenergi 2. Samla og fokusert innsats i Oppland og Innlandet knyttet til bioenergi gjennom: Hadelands posisjon som grønn energikommune og Oppland som grønn energifylkeskommune i nettverk, utvikles og styrkes Samarbeidet med Hedmark videreføres og forsterkes Informasjon og bevisstgjøring om bioenergi vektlegges. 3. 30% av stasjonær energibruk i Innlandet skal være bioenergi innen 2010. 4. Øke andelen nybygg med vannbåren varme. 5. Arbeid for etablering av biodieselpumper i alle regioner i Oppland 6. Konvertere all bruk av fyringsolje samt 60% av elektrisk kjelekraft til nye fornybare energikilder, med hovedvekt på bioenergi. 7. Konvertere oppvarming ved videregående skoler fra elektrisk til vannbasert oppvarming med bioenergi. 8. Rutetransport med avtaler med fylkeskommunen skal innen 2010 gå på 5% biodiesel eller annet fornybart drivstoff, og det skal også tas intitiativ til å bruke ren biodiesel på enkelte strekninger 9. Arbeide videre for å etablere et forbrenningsanlegg i Innlandet. 10. Arbeide for at staten bedrer rammeviklkårene for småkraftverk 11. Bruke Arenaprogram for bioenergi for å få et sterkere fokus på bioenergisatstingen i Innlandet Hovedansvarlig og samarbeidspartnere, kommunene, energiselskap, kommuner, Norges forskningsråd, regioner/kommuner, kommunene, regioner/kommuner, Fylkesmannen i Oppland, næringen, kommuner, regioner, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, energiselskapene, skognæringen, transportnæringen, oljeselskapene, NVE, Høgskole i Gjøvik Side 19

Side 20 BUDSJETTRAMMER Videregående opplæring Mill kr 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Regn Bud Bud Økpl Økpl Økpl Utg 997,0 970,8 974,8 966,8 958,8 958,8 Innt 138,4 112,0 115,8 115,8 115,8 115,8 Nto 858,6 858,8 858,9 850,9 842,9 842,9 Investeringer 118,5 193,7 130,1 270,8 248,3 146,4 2007 og 2008 i løpende priser. 2009-2012 i 2009-priser Fra 2009 er budsjettrammen for skoleskyss til videregående elever flyttet til rammeområde Samferdsel. Politiske budsjettføringer Fra 2009 er skoleskyss tatt ut av rammen for videregående opplæring. Rammeområdet ble styrket med 5 mill kroner i RHP 2008. Denne økningen videreføres. I tillegg økes rammen med 1,4 mill kroner for å oppfylle gratisprinsippet i videregående opplæring (FT-sak 20/08) Rammen er for øvrig økt fra 2008 til 2009: 9 mill kr for å dekke økt pensjonspremie i Statens pensjonskasse, 5 mill kr som følge av økt rammetilskudd til gratis læremidler og 5 mill kr for å kompensere lønnsøkning i 2008. Det er ikke kompensert for merprisvekst i 2008. Dette utgjør 1,6-2,0 mill kr. Innen budsjettrammen forutsettes bl.a. følgende prioriteringer: Økonomiske konsekvenser av forventet elevtallsutvikling i perioden dekkes innen de foreslåtte økonomiske rammer. Antall rettighetselever som utløser tilskudd i henhold til den interne budsjettmodellen øker med 100 fra 2008 til 2009. For 2010-2011 forventes reduksjon i antall elever på ca 50 pr. år. (FU-sak 44/07). Når det gjelder antall lærlinger forventes en vekst på ca. 10%. For 2009 vil totalt volum ha en markert økning. Innen budsjettrammen ivaretas prioriteringer/budsjettjusteringer i 2008 knyttet til opplæring av beboere i sosiale og medisinske institusjoner knyttet til rehabiliterings- og tilbakeføringsopplegg. Utgifter til opplæring for beboere fra andre fylker vil ikke fullt ut bli kompensert ved de refusjonssatsene som staten har bestemt skal legges til grunn. Voksenrett utvides ved at endring av opplæringslov gir alle over 25 år rett til videregående opplæring. Dette kan medføre flere elever i voksenopplæringen. Gratisprinsippet gjør at skolene ikke kan ta egenbetaling av elevene ved ulike reiser og ekskursjoner. Budjsettrammen er økt med 1,4 mill kroner for å oppfylle læreplanmål i forhold til nødvendig reiseaktivitet (spesielt idrettsfag) som del av opplæringen. For å opprettholde det positive arbeidet må det i tillegg sees på andre alternativer for finansiering. Innen budsjettrammen prioriteres tiltak knyttet til særskilt tilrettelagt opplæring, oppfølgingstjenesten, partnerskap for karriereveiledning/regionale rådgiverkoordinatorer, bedre gjennomføring/redusert frafall i videregående opplæring. Karrieresentre på Hadeland og i Nord-Gudbrandsdal ble åpnet høsten 2008. Det søkes etablert karrieresentre i alle regioner i løpet av planperioden. Videreføring av omstillings- og utviklingsprosesser innen videregående opplæring innenfor rammen av 4 mill kroner pr. år. Midlene disponeres i samråd med fylkesrådmannen. Midlene prioriteres til implementering av fylkeskommunens arbeidsgiverpolitikk, lederog medarbeiderutvikling, pedagogisk utviklingsarbeid, organisering av skolehverdagen og generelle fornyingsog utviklingstiltak i videregående opplæring. Ordningen med gratis læremidler for elever i videregående opplæring vil fra høsten 2009 gjelde alle elever. Midlene forutsettes nyttet både til tradisjonelle og digitale læremidler. Bruk av midlene forutsettes sett i sammenheng med fylkeskommunens ordning for anskaffelse og drift av egne bærbare PC til elever/lærere. Ordningen videreføres med 5 mill kroner pr. år. Kompetanseheving knyttet til Kunnskapsløftet, herunder ressurser til kompetansehevende tiltak for lærere i forhold til teknologibaserte læringsplattformer m.m. forutsettes finansiert med tilskudd av statlige midler. I 2008 ble det bevilget 4.6 mill til Oppland. Beløpet til fordeling i forslag til statsbudsjett gir grunn til å anta at bevilgningen vil bli vesentlig lavere i 2009. Investeringer Bygningsmassen i videregående skoler skal utformes etter prinsippet om universell utforming (Jfr FU-sak 69/05 Nye opplæringsformer og bygningsmassen i videregående skoler ) a) Nybygg Fylkestinget vedtok i FT-sak 19/08 nye rammer for Hadeland videregående skole. Investeringsrammen er 591 mill kr (pr juni 2008). Forventet prisstigning for slike bygg er anslått til ca 6 % frem til juni 2009, og beregnet investeringsbeløp på 626,5 mill kr (pr juni 2009) er lagt inn i investeringsprogrammet. b) Rehabilitering av eksisterende skoleanlegg samt ENØK tiltak. Investeringsrammen for rehabilitering av skolebygg settes til 242,5 mill kroner over en 4-årsperiode (2007 2010). Foruten å imøtekomme lovpålagte tekniske utbedringer, åpner dette for utstyr- og bygningsmessig - å kunne legge til rette for nye pedagogiske