Innhold 1. Formål med planarbeidet... 2 2. Status og utfordringer... 2 2.1 Internasjonale klimautfordringer og føringer... 2 2.2 Nasjonale mål og føringer... 3 2.3 Status og mål for klimaarbeidet i Halden kommune... 4 3. Organisering og planprosess... 4 3.1 Medvirkning og organisering... 5 3.2 Framdrift og gyldighet... 5 4. Alternativer og utredningsbehov... 6 Vedlegg... 7 1
Kommunedelplan for klima og energi i Halden kommune Varsel om oppstart av planarbeid 1. Formål med planarbeidet Hovedformålet med planprogrammet og det videre arbeidet er å utarbeide en ny kommunedelplan for klima og energi i Halden kommune for perioden 2019-2030. Planarbeidet skal resultere i reduksjon i klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunen. Et viktig formål med arbeidet er å styrke klima- og energiplanen som strategisk styringsdokument for Halden kommune. Langsiktige strategier skal gjøres tydelige og målene skal forankres i alle kommunens virksomheter. Planen skal inneholde informasjon om klimagassutslipp fordelt på kilde og sektor, energiforsyning og forbruk av energi innenfor kommunens grenser. Det skal vises en framskrivning av utslippene dersom det ikke gjennomføres tiltak, forventet energietterspørsel og forventet ny energiproduksjon over minst ti år. I planen skal det settes ambisiøse mål for utslippsreduksjoner, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging, samt strategier og tiltak for å nå disse målene. Planen skal belyse hvilke muligheter kommunens rolle som myndighetsutøver og samfunnsutvikler, og rollene som tjenesteyter, innkjøper og eiendomsforvalter, gir for klima- og energimål. 2. Status og utfordringer 2.1 Internasjonale klimautfordringer og føringer I de internasjonale klimaforhandlingene har verdens land blitt enige om å begrense temperaturstigningen på jorda mellom år 1850 og 2100 til under 2 grader, altså «togradersmålet». I Parisavtalen er dette målet skjerpet til 1,5 grader. Man har også blitt enige om at verden skal bli «klimanøytral» i løpet av siste halvdel av dette århundret, dvs. at det ikke skal slippes ut mer CO 2 enn det naturen kan ta opp. Ettersom verdens temperatur øker, øker også effekten av klimaendringene. Fattige mennesker blir hardest rammet ettersom de er dårligst rustet til å håndtere endringene. Hvis vi ikke lykkes med å kutte utslippene betydelig de nærmeste årene, er det svært stor risiko for at klimaendringene vil få alvorlige konsekvenser. FNs klimapanel mener at klimaendringene vil føre til: - Mer ekstremvær som tørke og oversvømmelser - Dårligere tilgang til mat og vann - Økonomisk ulikhet - Konflikter og flyktninger - Skader på natur, infrastruktur og bygninger - Tap av natur- og artsmangfold på land og i havet - Helseproblemer 2
Figur 1: Figuren forholder seg til togradersmålet. For å begrense oppvarmingen til 1,5 C må gjenstående utslipp og utslipp pr. person framover være enda lavere. Infografikk: FN-sambandet. 2.2 Nasjonale mål og føringer År 1990 benyttes ofte som referanseår i klimapolitikken. I Norge ble det da sluppet ut totalt 51,7 millioner tonn CO 2-ekvivalenter. Norske klimagassutslipp økte med 3,3 % fra 1990 til 2016. Til sammenlikning sank klimagassutslippene i EU med 22,1 % fra 1990 til 2015 (Kilde: SSB) Nasjonalt er vår viktigste føring at Norge har signert og ratifisert Parisavtalen. Stortingsmelding 41 (2016-2017) Klimastrategi for 2030 norsk omstilling i europeisk samarbeid, sammenstiller Norges nye klimamål og mål fra tidligere klimaforlik: 1. Norge skal fram til 2020 kutte i de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. 2. Norge har tatt på seg en betinget forpliktelse om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990. (Lovfestet i den nye klimaloven som trådte i kraft 1.1.2018) 3. Norge skal være klimanøytralt i 2030. (Klimanøytralt i denne sammenheng betyr at vi betaler for utslippskutt i andre land tilsvarende våre resterende utslipp, f.eks. gjennom kvotekjøp.) 4. Norge har lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050. 5. Reduserte utslipp av klimagasser fra avskoging og skogdegradering i utviklingsland, i samsvar med bærekraftig utvikling. Kommunedelplan for klima og energi vil utarbeides i tråd med Regjeringens dokument «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging», hvor klima- og energibruk står sentralt. Andre styrende dokumenter som planen vil knyttes opp mot er Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning, Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, Nasjonal transportplan, Regional transportplan, Fylkesplanen med relevante 3
underliggende planer og eventuelt andre relevante føringer. Planen vil ikke ta for seg klimatilpassingsspørsmålet i kommunen. Dette bør håndteres i kommunens Risiko og sårbarhetsanalyse. 2.3 Status og mål for klimaarbeidet i Halden kommune Halden kommunes gjeldende klima- og energiplan ble vedtatt i 2010, og det ble lagt opp til rullering av planen innen 2015. I kommunens planstrategi ble det lagt opp til at arbeidet med rullering av planen skulle påbegynnes i 2017. Planen fra 2010 er gjeldende fram til ny plan vedtas. Dagens klima- og energiplan beskriver rammebetingelser for kommunens klimaarbeid, samt dagens energiforbruk og klimagassutslipp i Halden. Strategier og tiltak for å reduseres energiforbruk og klimagassutslipp i kommunen blir også presentert. Planen har gode intensjoner, men har ikke blitt fulgt godt nok opp. Det må gjøres en evaluering av gjeldende plan for å finne ut hvorfor dette har skjedd, slik at oppfølging av ny plan kan gjøres på en bedre måte. Målene i neste klimaplan må spisses mot kommunens spesifikke utfordringer og forankres i hele organisasjonen, politisk og administrativt. Klima- og energiplanen skal utformes slik at den er lett å lese og enkel å forstå. Målene skal være tydelige. Tiltak og virkemidler vil bli beskrevet i egne handlingsplaner med tydelig ansvarsfordeling for oppfølging. Handlingsplanene deles inn etter temaer som f.eks. arealbruk og transport, energieffektivisering, forbruk og avfall, landbruk og holdningsskapende arbeid. Effekten av tiltakene bør være enkle å beregne og følge opp, slik at kommunens utvikling kan dokumenteres. Tiltak og virkemidler bør også kobles opp mot oppnåelse av kommunens mål. Kommunedelplanen skal sørge for retning i samfunnsutviklingen og legge føringer for annet planarbeid, herunder temaplaner, reguleringsplaner og handlingsplaner. Samtidig er det allerede flere kommunale planer som omhandler temaer knyttet til klima og energi, bla. kommuneplanens samfunnsdel (forventes vedtatt i 2018) og arealdel (under rullering) og trafikksikkerhetsplan m.fl. Målsettinger, strategier og prioriteringer må vurderes opp mot og koordineres med vedtatte satsinger i kommunens planer. Slik synliggjøres sammenhengen mellom klima- og energiplanlegging og samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Miljødirektoratet har utarbeidet en ny klimastatistikk på kommunenivå. Statistikken er fordelt på ulike sektorer, og utslippene oppgis i CO 2-ekvivalenter. De nyeste tallene er hentet fra 2016. Tallene viser at de tre største utslippskildene i Halden er veitrafikk (55 %), jordbruk (15 %) og avfall og avløp (15 %). Utslipp fra veitrafikk er det klart største bidraget, og det er derfor viktig å ha fokus på tiltak som reduserer slike utslipp i klima- og energiplanen. Se detaljert statistikk i vedlegget. Gjennom arbeidet med klima- og energiplanen skal Halden kommune utforme lokale løsninger for å oppfylle internasjonale, nasjonale og regionale mål. 3. Organisering og planprosess I henhold til kommunens planstrategi, skal klima- og energiplanen for Halden kommune utformes som en kommunedelplan. Prosessreglene i plan- og bygningsloven 11 må dermed følges. Planprogrammet vil bli lagt ut til offentlig ettersyn med minst seks ukers høringsfrist, og det samme vil være tilfelle for planen når denne er ferdig. Formannskapet (FO) har myndighet til å legge planprogram og plan ut på høring. Kommunestyret (KS) gjør vedtak på endelig planprogram og plan etter innstilling fra formannskapet. Formannskapet vil bli orientert underveis i planprosessen. 4
Rådmannens ledergruppe vil fungere som styringsgruppe og holdes løpende orientert. Det legges videre opp til tett dialog med alle kommunens virksomheter. Representanter fra administrasjonen i Halden kommune som er med i temagruppene nevnt i avsnitt 3.1 utgjør arbeidsgruppen for kommunedelplanen. Ved behov kan arbeidsgruppen utvides. 3.1 Medvirkning og organisering Det praktiske arbeidet vil bli ledet av avdeling for Miljø og landbruk med miljørådgiver som utførende. Samarbeidet med regionale myndigheter og med øvrige kommuner i fylket ivaretas gjennom samhandling med Klima Østfold. Det er opprettet arbeidsgrupper knyttet til ulike tema som skal innhente kunnskap som er relevant for hele Østfold. Gruppene er i hovedsak sammensatt av administrative representanter fra fylkeskommunen, fylkesmannen og kommunene, og de er organisert etter følgende tema: Offentlig virksomhet Miljøledelse og tilrettelegging i samfunnet m.m. Næringsliv Ressursforvaltning og utslipp m.m. Sivilsamfunn/innbyggere Å leve og bo, grønn hverdag m.m. Landbruk Ressursforvaltning og naturmangfold m.m. Mobilitet og stedsutvikling Arealplanlegging, byutvikling, transport m.m. Halden vil kunne benytte store deler av kunnskapsgrunnlaget fra denne prosessen i kommunedelplanen. Arbeidet må forankres i kommunens organisasjon. Arbeidsgruppen vil tilpasse felles kunnskapsmateriale til lokal plan, innhente mer kunnskap der det er nødvendig ut fra et lokalt perspektiv, og sikre lokale medvirkningsprosesser. Det er et mål å nå mange ulike grupper i samfunnet gjennom medvirkningsprosessen, inkludert barn og unge. I medvirkningen vil det være fokus på dialog og kunnskapsutveksling. Det er naturlig å koble medvirkningsprosesser til denne kommunedelplanen sammen med arbeidet med kommuneplanens arealdel, f.eks. gjennom åpne folkemøter og bylab i Halden Storsenter. Det vil benyttes ulike metoder for innhenting av innspill, eksempelvis sendes det ut brev til berørte parter og myndigheter og det legges til rette for digitale løsninger der dette er hensiktsmessig. 3.2 Framdrift og gyldighet Det legges opp til høring av planprogrammet og politisk behandling høsten 2018. Arbeidet med selve kommunedelplanen for klima og energi startet opp i 2018. Det er et mål at klima- og energiplanen legges ut på høring våren/sommeren 2019, med endelig vedtak høsten 2019. Handlingsplan vil utarbeides i tett samarbeid med relevante kommunale virksomheter i sluttfasen av planarbeidet. Oppstart og utredningsfase 01.2018 08.2018 Oppstart av arbeidet med rullering av plan 30.08.2018 Vedtak om offentlig ettersyn av planprogram, FO 08.2018 10.2018 Høringsperiode Hovedfase 10.2018 Vedtak av planprogram, FO, KS 01.2018-04.2019 Kunnskapsinnhenting, medvirkning osv. Samarbeid med Klima Østfold 10.2018-05.2019 Konkretisering av plan og handlingsplan 5
Formell sluttfase 05.2019 Vedtak om offentlig ettersyn av kommunedelplan og handlingsplan, FO 05-09.2019 Høringsperiode 10.2019 Klima- og energiplan med handlingsplan vedtas, FO, KS Framdriftsplanen er veiledende og kan bli justert underveis. Klima- og energiplanen iverksettes fra vedtaksdato. Planer som omhandler klima- og energispørsmål skal vurderes revidert minst hvert fjerde år. Handlingsplaner skal revideres årlig. 4. Alternativer og utredningsbehov Gjennom planarbeidet vil kommunen vurdere ulike tiltak som kan føre til reduksjon i utslipp av klimagasser, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Det vil bli vurdert ulike alternativer for prioriteringen av mål og strategier. Det vil bli gjennomført delutredninger i samarbeid med Klima Østfold, og spesielt for Halden. Foreløpig er følgende behov identifisert: Gjennomgang av tidligere plan; er målene nådd og har det skjedd endringer i føringer? Framskriving av klimagassutslipp fra og energibruk i kommunen. Hvilke delmål må kommunen sette seg for å bidra til å oppnå Parisavtalens ambisjoner? Hvilke tiltak må gjennomføres i kommunen for å nå disse målene? Beregningsverktøy for utslipp fra transportsektor/transportanalyse for kommunen. Det vil sannsynligvis bli behov for flere utredninger etter hvert som arbeidet skrider framover. 6
Vedlegg Nøkkelinformasjon om klimagassutslipp i Halden kommune. Statistikken viser utslippene av klimagasser som oppstår innenfor kommunens grenser. Utslippstallene vises for årene 2009, 2011, 2013, 2015 og 2016 og fordeles på utslippskilder. Tallene oppgis som CO 2-ekvivalenter Figur 2. Nøkkelinformasjon om klimagassutslipp i Halden kommune 2009-2016. http://www.miljostatus.no/klimagassutslipp-kommuner 7