Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1
I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet deres, på deres sentrale rolle i ferskvannsøkosystem, på deres følsomhet for en rekke ulike miljøfaktorer og deres funksjonelle betydning. 2
Bunndyrene er preget av et stort mangfold av form og funksjon. Mangfoldet av fisk, derimot, er svært lite. Det er faktisk bare ubetydelig større enn én i de fleste ferskvannsøkosystemer. Vestkysten av Norge har typisk disse 5 laks, ørret, røye, stingsild, ål i nedre deler av vassdragene og kun 1, ørret, øverst. Mangfoldet av fisk er svært lavt i forhold til bunndyr. 3
Men i mange grupper av bunndyr, er mangfoldet langt større. Mer enn to og et halvt tusen forskjellige typer av ferskvannsinvertebrater har vært registrert i Norge. Dette er et utvalg. 4
For eksempel, nesten to hundre ulike arter av vårfluer er funnet i Norge. 5
To hundre og sytti fire arter av biller er funnet i Norge. 6
Mer enn tusen forskjellige typer fluer og mygg har vært dokumentert. 7
Og vi vet at femti forskjellige arter av snegler og muslinger forekommer i Norge. Mangfoldet av bunndyr er åpenbart stor, og mange av fordelene med å jobbe med bunndyr er basert på mangfoldet deres. 8
Bunndyrene har en sentral rolle i næringskjeden. De kobler grønnsakene til fisken. Selvsagt kan laksen ikke spiser primærprodusenter, dvs. alger. Uten bunndyr ville næringskjeden være svært fattige. 9
Bunndyrene er ekstraordinære indikatorer på helse i et ferskvannsøkosystem. Bunndyrene kan anses som et økosystembarometer. 10
Akkurat som ph-papir, som viser ph-verdien av vann, kan bunndyrene også brukes til å indikere surhetsgraden. Faktisk har dette vært gjort: 11
Arne Fjellheim og Gunnar Raddum har klassifisert bunndyrene etter deres ph-toleranse og tildelt en bestemt indeksverdi for hver bunndyrart. 12
De har gjort det samme for mange arter. 13
Dette er bare en del av bunndyrartene. 14
Basert på indeksen for hver bunndyrart, beregnet de da et samlet forsuringsindeks for de ulike ferskvannslokalitetene. I motsetning til et ph-meter, som forteller om surheten i vannet på et bestemt tidspunkt, kan bunndyrene integrere informasjon over mange måneder. Metodene er derfor komplementære. 15
Fordi bunndyrene er så mangfoldige, skal man alltid kunne finne flere bioindikatorer for et bestemt problem. Noen bunndyr er følsomme for forsuring, andre til sedimentering, igjen andre til overgjødsling. Det er bunndyrenes mangfold som gjør dem egnet for bruk i mange ulike sammenhenger. Likevel har mange av de mulighetene ikke engang vært utforsket, noe som er tragisk 16
fordi selv i deler av Norge (som globalt), er det store trusler mot biomangfoldet i ferskvann. Og biomangfoldet i norsk ferskvannsøkosystemer: det er hovedsakelig bunndyr. Vi vet ikke hvor store truslene faktisk er i ferskvannsøkosystemer, men vi vet at de er store, større enn i terrestriske økosystemer. Noe forskere hevder at arter utryddes så fort som tidligere ved utgangen av geologiske epoker. 17
Utryddelse av arter er tragisk fordi vi, som et samfunn, i mange henseende er fullt avhengig av fungerende økosystemer, inkludert ferskvannsøkosystemer. Økosystemet bestående av produsenter, forbrukere og nedbrytere bidrar vann, energi og næringsstoffer, blant annet. Derfor bidrar økosystemet til noen form av velvære. 18
Innsjøer, våtmarker, bekker og elver utgjør bare en liten brøkdel av alt ferskvann. Faktisk betydelig mindre enn en halv prosent. Det er ikke mye. 19
Men der har vi mer enn 100 000 arter av ferskvannsorganismer. Det er rundt seks prosent av alle artene på jorden. Ettersom vi bare har så lite 20
er det ikke overraskende at vi mennesker bruker så mye vann at ferskvannsøkosystemene delvis ikke kan levere økosystemtjenester som vi anser viktige for vår velvære. Samtidig som verdien av tjenester som tilbys av vann øker, 21
reduseres verdien av økologiske tjenester av vann. 22
Her er summen av de to kurvene. I mange områder har vi allerede nådd noe som har blitt kalt peak vann. 23
Dette er tragisk fordi forstyrrelse av økologisk funksjon, og dermed levering av økosystemtjenester svekker vår velvære. Mange av disse økosystemtjenester er avhengig av ferskvannsøkosystemer. Og mange av prosessene som sørger for økosystemtjenester avhenger av bunndyr. 24
Jeg vil illustrere dette med et enkelt eksempel: vannrensing én type vannrensing. Knott er funksjonelt svært viktige filtrerere. De konsentrerer suspenderte partikler, gjør dem kompakte, utskiller større pellets og dermed øker sedimentering slik at vi får klarere vann. Bunndyr er sikkert ikke den eneste faktoren som bidrar til vannrensing, men de bidrar. 25
Disse små dyrene kan være ganske ubehagelige. Likevel, til tross for sin beskjedne størrelse, og selv om nesten alle oppfatter dem som parasitter, har de en stor, kanskje uventet innvirkning på vårt velvære ettersom de bidrar til vannrensing. Effekten, det betyr rensing og sedimentasjon, kan også være synlig fra stor avstand. 26
Den funksjonelle perspektivet åpner for å ta en ny titt på gamle problemer, og det også gir mulighet for å møte nye utfordringer. Her har jeg undersøkt hvordan ph påvirker den funksjonelle sammensetningen av hele bunndyresamfunn. Her så jeg på fruktbarhet som synker med økende surhetsgrad (mot venstre). 27
Samtidig dominerer lang livssyklus, og bunndyrene ser ut til å være mindre avhengig av primærprodusenter og mer av dødt organisk materiale. Når det gjelder funksjonelle grupper, er det stort potensial, og mye forskning må fortsatt gjøres. 28
Jeg håper at jeg har klart å vise at studier av bunndyr er en verdifull tilnærming til å vurdere strukturell og funksjonell status i ferskvannsøkosystemer. Verdien av bunndyr er basert på biomangfold og deres sentrale rolle i næringskjeden. Bunndyr omfatter verdifulle bioindikatorer og legger til rette for viktige økosystemtjenester til vårt samfunn. 29
30
31
32