Referat fra møte mellom formannskapet i Bærum kommune og velforeningene den 23. mai 2012

Referat fra møte mellom formannskapet i Bærum kommune og velforeningene den 23. mai 2012 Spørsmålene fra velforeningene var oversendt kommunen på forhånd og distribuert til formannskapets medlemmer. Ordføreren takket for de mange kompetente innspillene fra velforeningene i Bærum. Etter presentasjonsrunde av deltakerne fra kommunen og fra velforeningene ga hun ordet til de ulike velforeningenes representanter. (De innsendte spørsmålene er dels lettere redigert i referatet som følger). Referent: Dorte Skulstad Furubakken Vel Hvordan vurderer formannskapet forslaget/ønsket om å bygge en ny flerbrukshall og anlegge en ny kunstgressbane på det grønne området på Nadderud som i dag omtales som Bekkestubanen? I denne sammenheng ønsker vi å høre i hvilken grad formannskapet er opptatt av: (i) å bevare de få gjenværende grønne områdene på Nadderud, og (ii) å unngå ytterligere parkering- og trafikkbelastning på de omkringliggende veiene, herunder Øygardveien Svar: Bevilgninger til et forprosjekt er uttrykk for politikernes interesse for prosjektet. Forprosjektet er bortimot ferdigstilt og vil bli behandlet etter sommerferien. Trafikkbelastningen i området ble tatt opp på et nabomøte forleden, og kommunen er interessert i å høre alle synspunkter. Området er regulert til idrettsaktiviteter, men forholdet haller/åpne arealer er ikke avklart. Trafikken et tveegget sverd. Problematisk med for stor grad av parkeringsforbud i boområder. Nærheten til Bekkestuas kollektivtilbud en fordel, og det planlegges parkeringshus på Gjønnes. Lommedalen Vel 1.Kommunens rolle som kravstiller når det gjelder offentlig kommunikasjon? Tenker selvfølgelig på Ruters beslutninger, som egentlig er en fylkeskommunal sak, men det er kommunen som er reguleringsmyndighet og som må ta et ansvar overfor innbyggerne for lokal infrastruktur. Svar: Det er planlagt dialogmøter mellom kommunen og Ruter hvert halvår for å ta opp ulike spørsmål av interesse for innbyggerne i Bærum. 2.Det er et faktum at det tar halvannen måned etter siste snøfall til gang- og sykkelveier er feid. Dette er i dårlig balanse med regjeringens klimamelding som satser stort på sykkel som kommunen også burde promotere. Svar: Det er et budsjettspørsmål hvor ofte veier kan feies. Tidsplanene for ulike områder ligger på nettet. 3.Kolsåsbanen, når kan den fullføres? Svar: I 2014 1

4.Det inkonsekvente i kommunens planmiljø: En enkelt grunneier kan bli fulgt etter i sømmene når det gjelder lovligheten av terrasser, uthus, murer og hogst på egen tomt. Men hvor er kommunen når det gjelder krav til estetikk og helhetstenkning i feltutbygging? Vi synes fortsatt at Bjerkefeltet og Bjerkejordet er eksempler på dårlig kommunalt håndverk i den sammenheng. Svar: Et godt helhetsinntrykk er viktig. Plan- og bygningsadministrasjonen har fokus på konsekvent og lik behandling. Østre Grav Vel. Hva kan Bærum Kommune og vellene i fellesskap gjøre for å få lagt ulike kabler i luftspenn (strøm, telefon, bredbånd, kabel TV osv.) ned i bakken? Begrunnelse: Kabler på kryss og tvers i boligfeltene er praktisk og miljømessig til sjenanse og estetisk skjemmende. Med utbygging av bredbånd, der ulike aktører har sine egne kabler, har mengden økt betraktelig. Disse kablene er spesielt skjemmende all den tid de monteres ned på stolpene, og er mer iøynefallende enn de strømførende kablene lenger opp. I enkelte områder er strømmen lagt i grøft, og øvrige kabler blitt i værende midt på stolpene. Det ser idiotisk ut, og er stygt! Luftspenn fremstår i moderne samfunn som en gammeldags metode for fremføring av infrastruktur. Nye luftstrekk må stoppes, og det bør settes i gang arbeid for å få sanert eksisterende luftledninger ved at de legges i nedgravde rørgater. Svar: Det var ingen representanter fra Østre Grav Vel til stede, og spørsmålet ble derfor ikke stilt. Skui Vel: 1.KDP Sandviksvassdraget er blitt redusert il en plan for eller mot flomvoller. Hvordan vil politikerne bidra til at KDP Sandviksvassdraget, legges tilside og at det som grunnlag for en ny fremtidsrettet plan gjennomføres en idédugnad ut fra spørsmålet: Hva vil vi med Sandviksvassdraget? Begrunnelser: Vassdraget er ved en korsvei. Det er ingen som ønsker flomsikring ved flomvoller verken av organisasjoner eller grunneiere og næringsliv. Vassdraget og dalføret må ut av en negativ miljøspiral og videre planlegging må foregå på vassdragets premisser. Forvaltningen må sikre at vassdraget er bærekraftig for fremtiden. Arbeidet må derfor skje under visjonen: Sandviksvassdraget 2020 - vårt levende vassdrag. Sandviksvassdraget, en miljødal med gjennomgående blå-/grønnstruktur fra marka til fjord og med en selvreproduserende laks- og sjøørretstamme. Svar: Høringsfristen er like om hjørnet. Flommålsberedskap/evt andre muligheter vil bli vurdert. 2.«Franzefoss snuser på Bjørum». Oppslag i Budstikka 12.05.12. Forslag om Franzefossetablering ved Bjørum har mange svært heldige miljømessige sider. Hvordan vil politikerne bidra til å ikke å akseptere Franzefoss ønske om å etablere et nytt industriavfall-sorteringsanlegg for Østlandet utenom reguleringsgrensene av Isi avfallspark? 2

Begrunnelse: På Bjørum/Hvile vil et sorteringsanlegg være i sterk konflikt med : -Ny fremtidig boligsatsing på Avtjerna og plassering av fremtidig infrastruktur til en ny stasjon for Ringeriksbanen -Området er kulturlandskap, åker med korndyrking. -Sterk fare for ny forurensing og avrenning til Rustadelva og Isielva til Kjaglidalen nedenfor. Stor fare for ødeleggelse av de siste gyteplassene. -Et støyende industriavfallsanlegg som nabo til Kjaglidalens Naturvernområde og i et viktig storvilt-trekk -Anlegget er tenkt plassert i elvemøtet mellom Rustaelva og Isielva med avrenning til begge vassdragsstrenger med sannsynlighet for økt forurensning av elvene. -En sikkerhets- og sårbarhetsanalyse vil vise at dette er et av de værst tenkelige steder å plassere denne type virksomheter. Området består av marine avsetninger med kort vei til fjell ref fjell i dagen ved elvebunnen mao vil forurensning som følger grunnvannstrømmen dreneres inn i elvene og forurense disse (drepe bunndyr og fisk) over en lang strekning langs begge vannveiene. Disse områdene i vassdragene er i dag avgjørende for oppvekst av yngel og for sikring av anadrome fisk i vassdraget. Forslaget er i sterk konflikt med visjonen om Sandviksvassdraget som et selvreproduserende vassdrag for anadrome fisk. Et nytt renovasjonsanlegg i Skuidalen kan ikke aksepteres. Skuidalen er fra før belastet med flere gamle industiavfallsdeponier som ved Skuibakken og Isi 1. Disse må få ligge i ro. Både lokalbefolkningsgrense og Sandviksvassdraget økologiske tålegrense er langt overskredet og ytterligere belastning kan ikke forsvares. For en virksomhet som dekker Østlandet og som driver interkommunalt er det mange andre steder som burde vurderes. Svar: Kommunen har ikke mottatt noen sak om gjenvinningsanlegg i Bjørumsområdet, men er kjent med at dette er et ønske. Saken vil bli fulgt tett. 3.Regionalt treningsanlegg for ski og skiskyting Sollihøgda. Oslo planlegger å søke OL. Det etterspørres både i denne sammenheng og fra Fylkesmannen gode steder for regionale anlegg for ski og skiskyting. Bærum har kommunestyrevedtak (31.5.2006) om å samarbeide med Hole kommune for et slikt anlegg på Sollihøgda. Stedet har god plass, er snøsikkert, har god adkomst, positiv kommune (Hole) og grunneier (Astrup) m.fl. Forprosjekt er tidligere gjennomført. Hvordan vil Bærums politikere, og Bærum kommune, i samarbeid med Hole kommune, bidra til at et slikt regionalt anlegg blir realisert? Svar: Saken hører hjemme i Hole kommune. Kommunen støtter idrettens ønsker om treningsanlegg i Vestmarksetra og ikke Sollihøgda. Berger og Rykkinn Vel Det synes nå klart at det ikke vil bli noen forlengelse av Kolsåsbanen til Gommerud/Rykkinnhallen på mange år. Det er derfor viktig at Kolsås stasjon bygges ut til en fullverdig kollektivterminal for trafikk fra Bærums Verk, Rykkinn og Rud/Vøyenengaområdet. 3

Vi er kjent med at dette ikke kan gjennomføres innenfor budsjettet for Kolsåsbanens oppgradering. Finansiering kan imidlertid komme på plass i ettertid. Vil formannskapet bidra til at vi får på plass en slik fullverdig kollektivterminal på Kolsås? Svar: Kommunen vil gå inn for gode men ikke permanente - løsninger mht matebusser, parkering, sykler etc. Gjettum Vel: Nå når kommunen igjen står som eier av Bærums veibelysning, ønsker Gjettum Vel et klart svar svar på om begrepet "private veilys" endelig kan skrinlegges og god veibelysning igjen kan bli et kommunalt gode for hele Bærums befolkning langs alle stier, gater og veier slik som det opprinnelig var i kommunen? Begrunnelse: Veibelysning var en gang et kommunalt gode langs Bærums stier, gater og veier inntil salget av Asker og Bærum E-verk og begrepet "private veilys" oppsto. Innføringen av begrepet "private veilys" rammet i stor grad de store feltutbyggingene som fant sted i Vestre Bærum i siste halvdel av 1900-tallet. Utbyggingen på Gjettum Syd er et godt eksempel. Gjettum Syd sto på Høyres boligprogram i 1981 og ble regulert i nært samarbeid med kommunen. Feltets hovedadkomst; Søndre Gjettum fikk til sammen 28 kommunale veilys. Etter salget av E-verket i 1990-årene beholdt kommunen lys i 9 av lampene, mens de øvrige 19 plutselig ble fakturert Søndre Gjettum Huseierforening som "private veilys". Svar: Saken vil bli politisk behandlet. Kostnadene et viktigere spørsmål enn eierskapet til veiene/lampene. Saken angår ca 2700 steder/punkter og innebærer derved en betydelig kostnad. Nedre Ramstad Vel Reguleringsplaner som direkte berører ett vel, men i løsning berører flere vel: Noen reguleringsplaner forelegges for den velforening som er direkte berørt. Reguleringen av området innebærer at trafikken i området flyttes til andre vel. Disse vel blir ikke varslet om reguleringen og dens konsekvenser. Vi mener at dette gjør nabo-vellene direkte berørt og må varsles på vanlig måte. Begrunnelse: I dette tilfelle gjelder det rivingen av broen over jernbanen på Høvik stasjon og omlegging av trafikk både på nord- og sørsiden av stasjonen. Flytting av trafikk fra tidligere områder til nye boligområder. Veier som i dag er skolevei for flere av våre minste skolebarn. Bærum kommune må sende ut reguleringsplanene til høring for de vel som blir berørt av planene. Det er ikke nok å sende ut til det/de som er direkte berørt av rivingen av broen. Svar: Kommunen ser problemet og vil bestrebe seg på å sende relevante planer til flere vel (selv om dette ikke er pålagt i henhold til samarbeidsavtalen med velforeningene). Dessuten vil en oversikt over saker bli sendt til Bærum Velforening forut for hvert planutvalg. Bærum Velforbund 1.Samferdsel tilrettelegging for syklende og gående: -Følger kommunen et konkret handlingsprogram for bygging av sykkelstier, fortau og gangfelt som ledd i å virkeliggjøre sine mål i henhold til sykkelstrategien og trafikksikkerhetsplanen? 4

-Vil kommunen følge opp den gåstrategi som Statens Vegvesen har utarbeidet ved å ta hensyn til dette i planleggingen av det fysiske miljø ved utbygging av ny områder/tettsteder? Begrunnelse: Kommunestyret vedtok en sykkelstrategi i 2011 og har hatt en trafikksikkerhetsplan på høring i vår. Det erkjennes at man står ovenfor store utfordringer før forholdene er godt tilrettelagt for de myke trafikanter. Vi er selvfølgelig godt fornøyd med at det gis uttrykk for en sterk vilje, men vi er redd for at dette ikke er nok for å skape synlige resultater raskt nok. Økt bruk av sykkel er en politisk målsetting som gir store gevinster både for den enkelte og samfunnet. Mange har fulgt opp denne målsettingen, og det er en økning i bruk av sykkel. Med inntreden av elektriske sykler vil nok enda flere velge sykkel. En stor del av veinettet mangler sykkeltraseer, de eksisterende traseer er korte og ikke sammenhengende, og ofte er syklende og gående blandet i samme trase en direkte trafikkfarlig løsning. Vi mener at det er nødvendig med langt mer offensiv holdning til denne oppgaven på bakgrunn av at det har skjedd lite tidligere og fordi behov øker kontinuerlig som følge av større biltrafikk og flere gående og syklister. Svar: Tilrettelegging for syklende og gående tar tid pga bevilgninger, diskusjoner av hvor veiene skal gå etc. Det er enklere ved nyplanlegging. Kommunen har planansvar mens det er fylket som har ansvar for prioriteringene. Bevilgningene vil trolig øke. Tilrettelegging av Griniveien snart klar. 2.Ruter pris- takstsoner Prisen på kollektivreiser innen kommunen har økt betydelig pga omlegging av takstsystemet. Vil kommunen følge opp effekten av denne endringen og ta opp med Ruter å få etablert et mer rettferdig takstsystem (for eksempel pris i h.t. reiselengde) slik at prisen på kollektivreiser innen kommunen ikke blir uforholdsmessig høy - slik den er i dag. Begrunnelse: I forbindelse med innføring av nytt takstsystem har prisen på kollektivreiser innen Bærum økt betydelig. F. eks koster forhåndsbetalt enkeltbilett fra Bekkestua til Sandvika 50 kr mens prisen er 30 kr for reise fra Bekkestua til Oslo sentrum. Dette fører til at mange heller benytter seg av bil i stedet for kollektivtransport innen kommunen, eller velger å gjøre sine innkjøp i Oslo fremfor i Bærum begge med uheldige konsekvenser for Bærumssamfunnet. Svar: Kommunen vil følge opp med Ruter, bl.a. gjennom de planlagte faste dialogmøtene. 3.Vedlikehold av grøntarealer Forvaltes kommunens grøntarealer i henhold til vedtatte planer vedlikeholdsnormer? Har kommunen ambisjon om å forbedre vedlikeholdet og tilrettelegge for mer aktivt bruk av grøntarealene? Begrunnelse: Bærum har satset på å beholde grøntarealer rundt om i lokalmiljøene for at disse skal kunne være et sted for lek, fysisk aktivitet og rekreasjon i nærmiljøene. Mange av disse grøntarealene er så mangelfullt vedlikeholdt at de er i lite bruk og derved til liten direkte nytte og glede for nærmiljøet. Noen grøntarealene har muligheter ved seg som er svært lite utnyttet slik de fremstår i dag. Vi er klar over at det ligger et økonomisk aspekt i bedre vedlikehold og bedre tilrettelegging for økt bruk. Vi tror imidlertid en åpen og aktiv dialog og mer konkret 5

samarbeid med de aktuelle velforeninger vil kunne føre til at man får mer igjen for de midler man anvender på dette område Svar: Det er et faktum at standarden er lavere enn før og at vedlikeholdet har fått lavere prioritet pga økonomi. Kommunen er enig i at det bør vurderes hvordan få mer ut av midlene, for eksempel i samarbeid med skolene. 4.Utbygging av nødnett mobilnettet plassering av master Har kommunen fastsatt regler for å tillate plassering av master for nødnettet og /eller mobilkommunikasjon på områder og bygninger i kommunens eie? Begrunnelse: Utbygging av mobilnettet har ført til plassering av mange antennemaster rundt om i kommunen. Mange velforeninger har protestert mot plassering av disse mastene fordi de representerer en estetisk forurensning av landskapet. I tillegg er det kommet sterke reaksjoner med bakgrunn i den potensielle strålingsfare disse mastene representerer. Det er ikke entydig enighet om størrelsen av den generelle helserisikoen, men man vet at mange er sterkt plaget av denne strålingen. Føre var prinsippet tilsier at når man ikke er sikker skal man ta forholde seg til worst case. Plassering av slike master på/nært ved skoler og barnehager eller tilsvarende steder hvor mennesker oppholder seg i lange tidsrom er brudd på dette prinsippet og bør ikke tillates. Svar: Kommunen vil starte arbeidet med utarbeiding av felles retningslinjer. Master bør plasseres lengst mulig unna folk. 5.Bevaring av gangstier Vil kommunen sørge for at gangstier som har vært i bruk i mange år blir opprettholdt og eventuelt ta i bruk de rettslige tiltak man har til rådighet hvis nødvendig? Er kommunen åpen for å inngå samarbeid og støtte velforeningene med praktisk vedlikehold av gangstier? Begrunnelse: I noen deler av kommunen har det eksistert gangstier i området i mange år. Disse stiene går ofte på tvers av veiene og blir flittig benyttet av både voksne og barn fordi de representerer snarveier. De er dessuten trygge skoleveier for barna. Stiene går ofte på grunn hvor eiendomsgrensen for tilstøtende eiendommer møtes i midten av stien. Noen steder har eierne til disse eiendommer annektert hele eller deler av stien til vinning for seg selv men til stor ulempe for andre. Noen steder går stiene i gamle ferdselsårer. Nytten av disse stiene er stor og det er kun kommunen som har mulighet for å sørge for at disse stiene blir bevart for fremtiden. Velforeningene har vanligvis ingen mulighet for å gå inn i en tvistesak, men kan informere kommunen hvis fremkommeligheten blir hindret. Velforeningene påtar seg vanligvis vedlikeholdsansvaret for slike stier, men i noen tilfeller kan det være behov for å utføre oppgaver som det vil være hensiktsmessig å utføre i samarbeid med kommunen. Svar: Det er i gang arbeid for kartlegging av gangstier, og spørsmålet om hva som må gjøres vil bli drøftet. Lokalkunnskap er her viktig. Gangstier er viktig også for å redusere bilismen. Solvik vel (ekstraspørsmål) Hvordan kan velforeningene få kontakt med kommunen? Vanlige kanaler er prøvd uten hell. 6

(Solvik- og omegn vel har skrevet brev uten å få svar av politikere eller administrasjonen. Saken gjelder regulering i et vel Veritas utbyggingen - hvor problemer blir overført til et annet vel uten at vellet blir hørt parallell til Nedre Ramstad Vel) Rådet var å ta kontakt direkte igjen! Svar:???? Send sakene over til rådmann og ordfører??? 7