Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Like dokumenter
Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø?

Veien mot full kontroll på fisken i RAS. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Sigurd Handeland. Senior forsker. Prof II

Har vi bommet på fett:protein i fôr?

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Optimale miljøforhold for postsmolt i RAS

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)?

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Færøyene 29. Februar 2008 PRODUKSJONSOPTIMALISERING I SJØFASEN

SFI CtrlAQUA Forskningsdrevet innovasjon for utvikling av lukkede oppdrettssystem

RAS-teknologi: Hvordan går utviklingen? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Rett fôr til rett tid

Ørret og laks ikke ett fett?

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Forskningsbehov, vet vi hvor flaskehalsene er? Hva gjøres? Recirculating aquaculture systems: status, challenges and CtrlAQUA SFI developments

Effekter av subletal nitritteksponering ved høy kloridkonsentrasjon gjennom parrstadiet hos Atlantisk laks

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Vintersår hos Atlantisk laks

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Status Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION

Postsmolt ytelse og velferd i lukkede og semilukkede anlegg

Framleiðsluoptimering av føroyskum vár og. Aliráðstevnan 2010

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Lys, miljø og kjønnsmodning

Postsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

Lukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Rensvel FHF-prosjekt nr Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein

Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg?

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Beste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI

Akvafakta. Status per utgangen av April. Nøkkelparametre. April Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 15 %

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

Lys og temperatur og litt til. Tom Hansen

Hvordan oppdretter vi laks i fremtiden?

Spennende satsing innen havbruk på Sunndalsøra: SFI CtrlAQUA den lukkede fasen i lakseoppdrett

Riktig bruk av sjøvann

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)

Sedasjon av smolt - SMOLTSED Faglig sluttrapport

Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen

Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap

BEST ECONOMIC PERFORMANCE

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

1 Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon Status per utgangen av. Oktober.

Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur

Erfaringer og utfordringer med RAS i røyeoppdrett

Full fart fra start eller første mann til mål

Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS

Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk

Strategi Riktig Laks!

Kvalitet i et verdikjedeperspektiv

Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur. Turid Mørkøre

Akvafakta. Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Akvafakta. Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere. Februar Endring fra 2018 Laks Biomasse tonn 3 % Eksportert kvantum Eksport verdi

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Rapport 2/2016 Utgitt januar Ørretrogn til konsum. Sten I. Siikavuopio, Stein H. Olsen og Monica Kalberg (Svanøy Havbruk)

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 10 %

Deformiteter hos oppdrettsfisk. Grete Bæverfjord, Ingrid Lein og Synnøve Helland Nofima Marin AS, Sunndalsøra, Norge

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Laksens virvelsøyle og deformasjoner. Tom Hansen

Akvafakta. Status per utgangen av. Oktober. Nøkkelparametere

Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter

TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ. Best ytelse pr. fôrkrone

NRS Triploid-Prosjekt

FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3)

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Akvafakta. Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg

Fremtidens settefiskproduksjon

FHF : Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?

KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM

Status per utgangen av. April. Nøkkelparametere

Hva kan vi gjøre for settefisk?

Akvafakta. Status per utgangen av Juni. Nøkkelparametre

Transkript:

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen Trine Ytrestøyl, Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Mari Solheim, Elise Hjelle,Turid Mørkøre, Per Brunsvik, Bendik Fyhn Terjesen Centre for Closed-Containment Aquaculture

Mål for prosjektet: Evaluere effekten av ulike produksjonsregimer i RAS på ytelse og velferd i RAS og i sjøfasen Fotoperiode: a) Vintersignal (12:12, 6 uker) b) 24 timer lys hele perioden i RAS Salinitet a) Brakkvann (12 ppt) fra 100 g i RAS b) Ferskvann hele periode i RAS Kontroll: lysstyrt smolt, (0+) utsett ved 100 g 22 august 200 g satt i sjø 5 oktober 600 g satt i sjø 9 desember Fotoperiode Salinitet Størrelse ved utsett 12:12 (L:D) i 6 uker, så 24 h til utsett 0 ppt 100, 200 og 600 g 12 ppt 200 og 600 g 24:0 til utsett 0 ppt 200 og 600 g 12 ppt 200 og 600 g

3

Resultat: Sjøvanntoleranse µmol ADP/mg protein/time 20 15 10 NKA aktivitet før utsett av 100 g (kun FV) 12:12 24 h 200 150 100 Klorid (mmol/l) i plasma etter 72 timer på 34 ppt * 155 12:12 24 h 141 140 139 137 138 139 136 5 50 0 12.07 05.08 12.08 24 h > 12:12 24 h > 12:12 NS 0 8 aug 12 aug 17 aug 22 aug lysstyrt smolt (12:12 ) kontinuerlig lys (24 h) 100 % FV isoform SV isoform 100 % FV isoform SV isoform 80 % 80 % 60 % 60 % 40 % 40 % 20 % 20 % 0 % 12.07 05.08 12.08 19.08 0 % 12.07 05.08 12.08 19.08 NKA og ratio SV/FV isoform øker mot utsett av 100 g smolt i 12:12 I fisk på kontinuerlig lys er det høy NKA fra juli og ingen signifikant forskjell mellom uttak i ratio SV/FV isoform 4

20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 NKA aktivitet utover høsten i RAS 12:12 FV 12:12 12 ppt 24 h FV 24 h 12 ppt Utsett 200 g Utsett 600 g 22.09 04.10 09.11 28.11 NS 12 ppt > 0 ppt 12:12 > 24 h 12:12 > 24 h 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 12:12 0 ppt FV isoform SV isoform 22.09 04.10 09.11 28.11 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 24 h 0 ppt 22.09 04.10 09.11 28.11 12:12 12 ppt 24 h 12 ppt NKA aktiviteten avtok utover høsten NKA aktivitet var høyere i 12:12 enn 24 h i november 100 % 80 % 60 % 100 % 80 % 60 % Utrykk av NKA isoformer påvirkes av salinitet (12:12 > 24 h) 40 % 40 % og i mindre grad av lys, men høyest innhold av FV isomer i 20 % 20 % 24 h i ferskvann ved utsett av 600 g fisken 0 % 22.09 04.10 09.11 28.11 0 % 22.09 04.10 09.11 28.11 5

Plasma ioner (Cl, Na) etter 72 timer på 34 ppt Magnesium (mmol/l) 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 22.sep 16.nov 05.des 1,5 1,4 1,4 1,3 1,3 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 1,2 0 ppt 12 ppt 0 ppt 12 ppt 12:12 12:12 24:0 24:0 Mg : Sept: 0 ppt > 12 ppt, Nov: NS, Des: 0 ppt > 12 ppt, 12:12 > 24 h Cl: Sept og Nov: NS, Desember: 0 ppt > 12 ppt Na: Sept og Nov: NS, Desember: 0 ppt > 12 ppt, 12:12 > 24 h 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Klorid (mmol/l) 22.sep 16.nov 05.des 138 138 137 138 140 134 141 137 138 137 138 134 0 ppt 12 ppt 0 ppt 12 ppt 12:12 12:12 24:0 24:0 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Natrium (mmol/l) 22.sep 16.nov 5 des 170 173 176 169 172 171 171 173 172 168 173 168 0 ppt 12 ppt 0 ppt 12 ppt 12:12 12:12 24:0 24:0 6

Resultat: Vekst i RAS: 24:0 ga best vekst i RAS Positiv effekt av 12 ppt i RAS til 200 g Kobinasjon 24 h og 12 ppt ga best vekst både frem til 200 og 600 g Lav dødelighet (<0.5 %) 3,00 2,50 2,00 vekst i RAS til 200 g SGR TGC 2,02 2,07 1,76 1,79 2,34 24 h > 12:12 12 ppt > 0 ppt 1,94 2,01 2,45 3,00 2,50 2,00 vekst i RAS til 600 g SGR TGC 2,35 2,32 2,36 24 h > 12:12 Salinitet NS 1,69 1,67 1,69 1,72 2,45 1,50 1,50 1,00 1,00 0,50 0,50 0 ppt 12 ppt 0 ppt 12 ppt 12:12 12:12 24 h 24 h 0 ppt 12 ppt 0 ppt 12 ppt 12:12 12:12 24 h 24 h 7

status ved utsett vekt ved utsett i sjø 200 g 600 g 24 h > 12:12 12 ppt > 0 ppt Kondisjonsfaktor (CF) 200g 600g 200 g: 24 h > 12:12 600 g > 200 g 700 600 500 400 300 200 100 0 557 605 574 543 263 280 208 214 0 ppt 12 ppt 0 ppt 12 ppt 12:12 12:12 24 h 24 h 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 1,25 1,37 1,36 1,36 1,40 1,33 1,37 1,18 0 ppt 12 ppt 0 ppt 12 ppt 12:12 12:12 24 h 24 h 2,50 2,00 GSI ved utsett 200 og 600 g Lys NS Salinitet NS BW: p = 0.08 16 14 Fett (%) i hel fisk 24 h >12:12 Salinitet NS 1,50 1,00 1,51 12 10 8 6 12,5 13,0 10,7 10,6 13,6 13,4 11,6 11,9 0,50 0,13 0,14 0,55 0,71 0,24 7 6 12 ppt 0 ppt 12 ppt 0 ppt 4 2 0 0 ppt 12 ppt 0 ppt 12 ppt 12:12 12:12 24 h 24 h 12:12 12:12 24:0 24:0 8

% of biomass Ytelse første tid i sjø % of biomass 1,8 1,4 1,0 0,6 0,2-0,2 kontrol og 200 g utsett 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 Days after transfer to sea 18,0 16,0 14,0 12,0 1 8,0 6,0 4,0 2,0 100 g 200 g Temperatur 600 g 24 h 12 ppt 24 h FW 12 h 12 ppt 12h FW kontroll 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 600 g utsett 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 Days after transfer to sea Positiv effekt av 12:12 på fôrinntak første tid i sjø 200 g utsett og kontroll kom raskere i gang med fôrinntak enn 600 g utsett Ikke signifikant effekt av salintet 24 h 12 ppt 24 h FW 12h 12 ppt 12h FW

Vekst og fôrunyttelse første periode i sjø Fôrinntak (% av biomasse) Feed conversion ratio (FCR) 200 g 600 g 1,60 1,20 1,40 1,00 1,03 1,20 0,96 1,29 0,80 0,92 1,00 1,20 0,77 0,96 1,01 1,03 1,03 0,80 0,99 0,60 0,73 0,93 0,89 0,60 0,40 0,40 0,20 0,20 0,26 0,27 0,24 0,25 kontroll 0 ppt 12 ppt 0 ppt 12 ppt kontroll 0 ppt 12 ppt 0 ppt 12 ppt 2,50 TGC 2,00 1,50 1,00 0,50 1,98 2,03 1,93 1,68 1,59 1,63 1,47 1,32 1,38 kontroll 0 ppt 12 ppt 0 ppt 12 ppt 200g: 24 h lavere fôrinntak og TGC og høyere FCR enn 12:12 600g : Ikke signifikant effekt av lysstyring på TGC og FCR ikke signifikant effekt av salinitet på prestasjon etter utsett Negativ korrelasjon mellom TGC og CF ved utsett 10

Overlevelse i sjø Høyest dødelighet de første ukene i sjø Ingen sign. effekt av lysbehandling eller salinitet i RAS Overlevelse i sjøfasen i sum for alle behandlinger: 93% kontroll: 5.1% døde 200 g: 4.8%, 600 g: 6.3%, Gruppe ikke identifisert: 1.4% 5 4 3 2 1 % dødelighet per dag i sjø 600 g > 100 = 200 g control 12 ppt FW 12 ppt FW 200 g 600 g 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kontroll og 200 g fisk 12 h, 12 ppt 12 h, FW 24h, 12 ppt 24h, FW control 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 600 g fisk

Vekst i RAS og i sjøfasen TGC kontroll og 200 g TGC 600 g 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 control 12:12 12 ppt 12:12 FW 24:0 12 ppt 24:0 FW 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 12:12 12 ppt 12:12 FW 24:0 12 ppt 24:0 FW I løpet av vinter og våren 2017 vokste 200 og 600 g utsettet like bra (TGC over 3.2) og det var ingen effekt av lysstyring eller salinitet i RAS. 100 g kontrollen hadde høyere TGC (3.8) Sommeren 2017 vokste kontroll og 200 g utsettet like godt mens 600 g utsettet vokste dårligere Høsten 2017 vokste 600 g utsettet bedre enn kontroll og 200 g utsettet 12

Vekst i hele sjøfasen Vekst i sjø (TGC) Vekt ved avsluting november 2017 200 g 600 g 200 g 600 g 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 3,3 3,4 3,4 3,2 3,3 2,9 3,0 2,9 2,9 5,0 4,0 3,0 2,0 4,87 4,53 4,57 4,17 3,98 4,81 4,77 4,16 4,17 1,0 0,5 control 12 ppt 0 ppt 12 ppt 0 ppt 1,0 control 0 ppt 12 ppt 0 ppt 12 ppt kontroll = 200 g > 600 g (p<0.0001) Salinitet : NS Lys: 12:12 > 24h (p=0.04) kontroll = 200 g > 600 g (p<0.0001) Salinitet : NS Lys: 24 h > 12:12 (p < 0.05) 13

Kjønnsmodning i sjø GSI (Gonadosomatic index) 0,18 0,16 0,14 0,12 0,10 8 6 4 2 Mai 2017 BW ~ 1 kg Transfer at 200g Transfer at 600g control 12 ppt FW 12 ppt FW 0,18 0,16 0,14 0,12 0,10 8 6 4 2 Nov 2017 BW 4.5 kg control 12 ppt FW 12 ppt FW Ingen sign. effekt av behandling i RAS på GSI i sjø GSI i 600g > 200 g utsett og kontroll i mai, men ingen forskjeller ved slakt i november

Filet kvalitet ved slakt (snitt BW 4500 g) 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Pigment (Ax) Photofish 200g 600g 6,4 6,5 6,4 6,4 6,4 6,3 6,2 6,3 6,3 control 12 ppt FW 12 ppt FW 25,0 2 15,0 1 5,0 % fett (Photofish) 200 g 600 g 19,0 18,9 18,9 18,8 18,7 18,4 18,5 18,6 18,4 control 12 ppt FW 12 ppt FW Ingen signifikant effect av behandling i RAS på astaxanthin og % fett I NQC Det var lavere slakteutbytte og noe mer gaping i 600 g utsettet Totalt ble 90% av fisken klassifisert som superior ved slakt

Forekomst av deformiteter ved slakt Flere typer avvik registrert, uten indikasjoner på spesifikke årsaker «Cross stitch» vertebrae Compressed vertebrae Fusions

9,5% av fisken hadde avvik, generelt små avvik, ikke synlige utenpå fisken 6.5 % av fisken hadde avvik i 4 eller flere ryggvirvler Ingen signifikant effekt av størrelse ved utsett Seawater transfer, size Fish with recorded lesions (%) No. of affected vertebrae per fish with lesions Control (100g) 25 7,5 200g 10 7,5 600g 5 5

Konklusjoner så langt: Bedre vekst i RAS uten et vinter signal og med 12 ppt Men fravær av vintersignal ga noe dårligere vekst etter sjøvannsoverføring Alle behandlinger tålte overføring til sjø, tegn til lavere sjøvannstoleranse i 600 g Lavt innslag av kjønnsmodning i sjø, ingen effekter av behandling i RAS Kontrollfisken var størst ved slakt, så 200 g og 600 g utsettet var minst Hvorfor dårligere vekst i hos 600 g utsett?

Takk for oppmerksomheten! og takk til prosjektgruppa i Nofima og Pharmaq og Pharmaq Analytic Follow us on: www.ctrlaqua.no Britt Kristin Megård Reiten Jelena Kolarevic Grete Bæverfjord Kjellrun Hoås Gannestad Funded by the Research Council of Norway and the partners, and FHF Yuriy Marchenko Bendik Fyhn Terjesen (nå Cermaq) Per Brunsvik Åsa Espmark, senterleder CtrlAQUA Photo: Nofima