Lys og temperatur og litt til. Tom Hansen
|
|
- Hugo Ingvaldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lys og temperatur og litt til Tom Hansen
2 Lyset styrer viktige utviklingsmessige prosesser hos laksen Vekst Smoltifisering Kjønnsmodning - som parr - som postsmolt - som voksen
3 Lyset gir kalenderinformasjon Lysperioden (daglengden) er den viktigste tidgiveren (zeitgeber) hos laks?? Vokse? Gyte?
4 Rytmer Hos dyr finner vi rytmer av ulik variget Døgnrytmer Månedsrytmer (f.eks menstruasjon) Årsrytmer A-mennesker har en rytme nær 24 timer, mens B-mennesker har en rytme nær 25 timer
5 Prosess Endring i daglengde kan brukes til å forskyve rytmene D F A M J A O D Måned
6 Daglengde Daglengde og indre rytmer styrer veksthastighet og tidspunkt for gyting og smoltifisering. 22 Framskynder Forsinker 14 Forsinker Framskynder 6 vinter vår sommer høst vinter
7 Hvordan mottar fisken lys? Lyset virker både på øyet og pinealkjertelen Pinealkjertelen produserer mørkehormonet melatonin Melatoninrytmen formidler infomasjonen om daglengde til organismen Pineal window Pineal Pituitary S. Mortensen
8 Lysfarge Testet i kar Blågrønnt lys går langt i sjøvann Hvordan påvirkes melatoninrytmen? NFR prosjekt GL Taranger, T Hansen, H Migaud
9 Melatonin og lysfarge hos laks Blå Grønn Gul Rød Lys/mørke Hvitt lys Hvitt lys Taranger, Migaud og Hansen, upubl
10 Startfôring 24 Kontinuerlig Naturlig Vår Sommer Høst Vinter Vår
11 Vekt Effekt av daglengde på vekst hos parr Vekt etter tre uker fôring 0,4 0,35 0,3 0,25 0, Daglengde
12 Effekt av lysintensitet på vekst hos parr 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0, LUX
13 SGR Lys om natten Alle grupper ble holdt på 1000 lux om dagen (8 timer) 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Lysintensitet om natten
14 Parrmodning/Dverghanner Dverghanner finnes i størrelse fra 5-16 cm og kan opptre i store mengder (obs. 76% i forsøk). Disse sorteres vanligvis ut og avlives Årsakforholdet er usikkert, men både arv og miljø spiller inn.
15 % MATURATION Fotoperioden virker inn på dverghann modningen May June July August BEHANDLING TREATMENT Skilbrei, NFR /120
16 Oppsummering Lang dag stimulerer til vekst Lysintensiteten er ikke så viktig. Godt arbeidslys er OK. Forsinkende lysperioder øker kjønnsmodningen
17 Arv og miljø Aquagen kontinuerlig Imsa kontinuerlig Aquagen naturlig Imsa naturlig Høyere vekst i Imsa kontinuerlig en i Aquagen naturlig
18 Ferskvann H 2 0 ioner H 2 O Smoltifisering ioner ioner Sjøvann H 2 0 ioner H 2 0
19 Hvilke endringer skjer i smoltifiseringen? Morfologi (utseende) Sølvfarget Gjennomsiktige finner med svarte kanter Kondisjonsfaktor går ned Jan Feb March Apr May June
20 Sjøvannstoleranse gjeller tarm nyrer Adferd Stimadferd Medstrøms svømming Preges på lukten i miljøet Og Na +, K + -ATPase Cl - Na + og Cl - (mm) Na + Jan Feb Mar April Mai Juni
21 Høsten En forberedelse til smoltifiseringen 12 8 Naturlig Vår Sommer Høst Vinter Vår
22 Utvikling i K-faktor 1,30 Kontinuerlig 1,25 1,20 Naturlig 1,15 1,10 OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL
23 Klorid Utvikling i sjøvannstoleranse hos laks oppdrettet under naturlig og kontinuerlig lys Kontinuerlig Naturlig OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN
24 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, ,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,
25 Lengde Fotoperiode og synkronisering Kort jun jul aug AUG sep Kontinuerlig jun jul aug AUG sep-89
26 Fotoperiode 24 Kontinuerlig 20 Okt Feb Des 8 Naturlig F M A M J J A S O N D J F M A M J
27 Utvikling i K-faktor hos laks som flyttes fra kontinuerlig til naturlig lys på ulike tidspunkt 1,32 1,30 1,28 1,26 1,24 1,22 1,20 1,18 1,16 1,14 1,12 Naturlig Oktober Desember OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL
28 Utvikling i K-faktor hos laks som flyttes fra kontinuerlig til naturlig lys på ulike tidspunkt 1,32 1,30 1,28 1,26 1,24 1,22 1,20 1,18 1,16 1,14 1,12 Natural February October December OCT NOV DEC JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL
29 Klorid Utvikling i sjøvannstoleranse hos laks som flyttes fra kontinuerlig til naturlig lys på ulike tidspunkt Oktober Desember Naturlig utsett Naturlig 120 OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN
30 Halvtårssmolt Okt Naturlig Des F M A M J J A S O N D J F M A M J
31 Utvikling i K-faktor hos laks flyttet fra naturlig til kontinuerlig lys 1,35 1,30 Naturlig 1,25 1,20 1,15 1,10 OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL
32 Utvikling i K-faktor hos laks flyttet fra naturlig til kontinuerlig lys 1,35 1,30 Kontinuerlig i oktober 1,25 1,20 Naturlig 1,15 1,10 OCT NOV DEC JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL
33 Utvikling i K-faktor hos laks flyttet fra naturlig til kontinuerlig lys 1,35 Kontinuerlig i oktober 1,30 1,25 1,20 Kontinuerlig i desember 1,15 1,10 OCT NOV DEC JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL Naturlig
34 Fotoperioder brukt på 0-åringer 24 Photoperiod LL LDN (61N) LD(Mar) LD(Feb) LD(May) 8 Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Month Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun
35 Vintersignalet gir god smoltkvalitet LL LD(May) LD(Mar) LD(Feb) 0 Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Month
36 Gill NaK-ATPase activity 8 Vintersignalet gir god smoltkvalitet 7 6 LL LD(May) LD(Mar) LD(Feb) Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Month
37 Fotoperiode 0+ smolt smoltifisering J F M A M J J A S O N D J F M A M J Måned
38 Kontinuerlig lys Stimulerer vekst også ved kortere fôringsperioder (f.eks 12 timer fôring) i startfôringen: Økt vekst Redusert dødelighet Hindrer parrmodning Kontinuerlig fôring bedrer resultatet for parr og smolt: Økt vekst Men asynkron smoltifisering/ pseudo-smolt ( ) 24L
39 Prosess Endring i daglengde forskyver rytmene D F A M J A O D Måned
40 Prosess Endring i temperatur endrer hastigheten D F A M J A O D Måned
41 Temperatur og smoltifisering Temperaturen påvirker hastigheten på utvikling av typiske smoltkarakterer Temperaturregimet i smoltifiseringen kan påvirke både tidspunktet for sjøvannstoleranse og lengden på smoltvinduet.
42 Gjelle Na +,K + -ATPase aktivitet ved tre temperaturer (Handeland et al., Universitetet i Bergen) o C Ambient o C 8.9 o C Mowi a a a a * a Gill Na +, K + -ATPase activity a ab b a b b a b b b b b a b b c a b c 0 12 Jan 3 Feb 26 Feb 18 Mar 30 Mar 15 Apr 27 Apr 11 May 28 May 10 Jun 23 Jun 29 Jul Høy temperatur framskynder toppen i gjelle Na +, K + -ATPase. Ved 12 o C kommer toppen 4-6 uker tidligere
43 Temperaturen i FW påvirker smoltens utvikling Smoltvindu, desmoltifisering Sjøvannstoleransen tapes raskere ved høy temperatur Vinduet er ca 350 d C ( d C) Desmoltifisering ca 500 d C Finnes det en lav temperatur grense? 30 Mars
44 Temperaturen påvirker utviklingen Ved lav temperatur går det sakte. Smolten sliter i lang tid. Ved normale temperaturer får en hurtig tilpasning, en kort periode med moderat osmotisk stress og god vekst Høy temperatur (>optimum) gir en lang periode med osmotisk stress og redusert vekst Så husk at når en produserer smolt må en ta hensyn til både ferskvannstemp og sjøvannstemp C ca 4.5 C ca 19 C
45 Hva med brakkvann? Hvorfor? 1. Øke temperaturen 2. Forbedre vannkvaliteten 3. Stimulere smoltifisering? Økt T er positivt, men Det kan påvirke smoltifiseringen Redusere veksten i sjøvann Hvert enkelt anlegg må vurdere fordeler og ulemper Fisk i ferskvann gjør det best Ingen positive effekter i sjøvann
46 Postsmolt modning Potensielt stort problem ved produksjon av stor smolt Temperatur RAS? Postsmoltmodning kan starte både under smoltifisering og tidlig sjøfase Finner modne gyteklare postsmolt i mai
47
48
49 Kontinuerlig lys og høy temperatur starter modning under smoltifiseringen Ulik temp og lys 6 siste ukene i ferskvann 5C 10C 16C
50 Kjønnsmodning hos to familier og to smoltstørrelser Kontinuerlig lys og 16 grader Familie A Familie B Middels stor smolt (4%) (9%) Stor smolt (9%) (53%)
51 ATPase Smolt produsert på kontinuerlig lys Vekt (g)
52 Kontinuerlig lys Usynkron smoltifisering Fisken klarer seg fordi den er stor Kortdagsbehandlet Synkron smoltifisering Har alle forutsetninger for god vekst og overlevelse
53 Utvikling i K-faktor 1,30 Kontinuerlig 1,25 1,20 Naturlig 1,15 1,10 OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL
54
55
56 Anadromy what and why Spawning/fertilization (autumn) yolk larvae Freshwater Juvenile (first spring) Smoltification (second/third spring) Seawater Migration to seawater Return to river Seawater/Growth 1-5 years
57 Størrelse, genetikk og temperatur postsmolt modning Smolt Rearing conditions Smolt size (g) Mature Maturation link Reference type males (%) 1+ Natural photoperiod and temperature Smolt size Fjelldal et al., Natural photoperiod and 10C Temperature Sambraus im prep. 1+ Natural photoperiod and 16C Natural photoperiod and 8C Temperature and photoperiod Imsland et al., Natural photoperiod and 12C LD24:0 and 8C LD24:0 and 12C LD24:0 and 16C Temperature and photoperiod Fjelldal et al., LD18:6 and 16C LD24:0 and 10C LD18:6 and 10C LD24:0, 16C and Family A large smolt Genetics and smolt size Fraser et al., LD24:0, 16C and Family B large smolt LD24:0, 16C and Family A medium smolt LD24:0, 16C and Family B medium smolt LD24:0 and 16C SW ~50% of males were maturing Melo et al., LD24:0 and 16C FW 81 already at experimental start-up, 0+ LD12:12 and 16C SW 70 after beeing held at LD24:0 and 0+ LD12:12 and 16C FW 70 12C during smoltification
58 Anadromous strategy High survival for offspring in Anadromy the best of two worlds Reproduction in Fresh Water, growth in Sea Water The best from both worlds Freshwater (FW) Low productivity (low potential for growth) Few predators (low risk) Seawater (SW) High productivity (high potential for growth) Many predators (high risk)
59 01.jan 01.feb 01.mar 01.apr 01.mai 01.jun 01.jul K-faktor (100w/l 3 ) SGR (% pr. dag) SW FW Growth, metabolism Vekstmønster lakseparr 2,5 2 1,5 1 0,5 Interaction - fish size, growth rate, photoperiod VO Lengde (cm) Endringer i kondisjonsfaktor hos laks 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 + Protein synthesis + Lipid Catabolism
60 Environment changes in day length Melatonin Pineal Eye Hyp pituitary Smolt vindu GH Hormones Thyroxine IGF- I Cortisol April May June
61 Smolt holdt ved 16C og LL i 6 uker in FW frem til 14 januar, og deretter ved 9C og LL i SW 1 Date Parameter Category P-value Mature Immature Immature Jan 14 th Length 24.3 ± 0.3 a 22.1 ± 0.2 b 21.9 ± 0.3 b Weight ± 8.7 a ± 3.5 b ± 6.1 b <0.001 CF 1.44 ± 0.02 a 1.13 ± 0.02 b 1.16 ± 0.02 b <0.001 GSI 1.45 ± 0.22 a ± b ± b <0.001 N Incidence (%) March 3 rd Length 26.8 ± ± ± Weight ± 12.8 a ± 5.2 b ± 4.8 b <0.001 CF 1.31 ± 0.02 a 1.10 ± 0.01 b 1.12 ± 0.01 b <0.001 GSI a 7.32 ± 0.46 a ± b ± b <0.001 N Incidence (%) Weight gain 0.43 ± 0.09 a 0.92 ± 0.14 b 0.97 ± 0.06 b Length growth 0.52 ± ± ±
62 Temperatur andre utfordringer Vacc. SW Seacage X-ray (2 kg) 16 C 10 C 0 6 uker 12 uker
63 Temperatur andre utfordringer
64 gsi Dato: 25/5/10 Dato: 25/3/10 Dato: 4/3/10 Dato: 12/2/ Day 0 Day 20 Day Day kj: m vekt
65
66 0+ (autumn) smolt display normal smolt physiology Development of gill Na +, K + - ATPase activity governed by 24 photoperiod Photoperiod (hours of light pr. day) Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Month LL LDN (61N) LD(Mar) LD(Feb) LD(May) Gill Na+,K+-ATPase Activity Plasma Na+ (umol Pi/mg prot./hr.) (mm) Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Month LL LD(May) LD(Mar) LD(Feb) 160 Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Month LL LD(May) LD(Mar) LD(Feb)
67 Parr-smolt transformation Photoperiod & temperature Smolt window GH Thyroxine IGF -I Cortisol Feb April May June NKA NKA Preparatory morphological, physiological and behavioral changes for a marine life CFTR NKA Ion uptake (FW) NKCC Ion secretion (SW)
68 Parr Gill chloride cell phenotypes F W FW SW Smolt SW Smolt
69 Nilsen et al. 2007; McCormick et al. 2013, JEB
70 Smoltifisering og temperatur Smoltutviklingen er delvis kontrollert av ferskvannstemperaturen, hvor høye temperaturer fører til at utviklingen går fortere og økningen i gjelle Na +,K + -ATPase aktivitet og sjøvannstoleranse kommer tildigere I Handeland sitt arbeid kom toppen i gjelle ATPase aktivitet 350 døgngrader etter starten på den smoltifiseringsrelaterte økningen I aktivitet Smoltvinduet ble beregnet til å være ca 250 døgngrader og var fulgt av en nedgang i aktivitet slik at aktiviteten var på presmoltnivå ca 510 døgngrader etter toppen Høye temperaturer fører til et hurtigere tap av sjøvannstoleranse
71 Temperature in FW influences rate of development Physiological changes occurs faster at higher temperatures (summer, autumn) Shorter smolt window at high temperature Low temperature (winter) may inhibit smolt development Production strategies may depend on water source, natural temperature, amount of water available
72 Temperature in FW influences rate of development
73 B Control Smolt A Parr C LL
74 Chloride cell Gill Gill NKA enzyme activity Gill NKA mrna expression NKA enzyme activity NKA a1b NKA a1a NKA enzyme 0 0 Feb Apr May June
75 Environment Photoperiod manipulation Season independent smolts Changes in day length governs smolt development Main principles Start feeding on long day length (24L) Bimodality Sort by size, upper mode become smolt Photoperiod manipulation permits production of season independent smolt Photoperiod manipulation Short simulated photoperiod Square photoperiod Used by all commercial smolt producers and most enhancement facilities Hours of light pr. day Hours of light pr. day Jan Photoperiod cycles for production of 0+, 1+ and 2+ smolts Jun Jul Jan Feb Mar Apr May Suggested light regimes for production of 0+ smolt Jun Jul Dec Jan 10 weeks LD12:12 Month Aug Sep Oct Month Jun Jul 6 weeks LD24:0 Nov Dec Jan Dec Jan Feb Mar Apr Jun May Jun
76 Daglengde I naturen 0+ smolt 1 årssmolt D F A M J A O D F A M J A O D F A M J A O D F A M J A O Gyting Egg og pl.sekk Ferskvann Sjøvann
77 Vekt (g) Vekst hos regnbueørret under konstante daglengder i ferskvann a ab b c d jun jul aug sep okt nov
78 Gill ATPase activity and plasma ions Jan Feb Mar Apr May June
79 Daglengde og dverghanmodning Fisken ble startfôret på LD12:12 til de var 5 og 8 cm Deretter kontinuerlig lys Færre og større
80 01.jan 15.feb 01.apr 15.mai 01.jul Plasma Na + (mm) 01.jan 15.feb 01.apr 15.mai 01.jul Na,K-ATPase (aktivitet) Methods evaluation of smolt quality Na +,K + -ATPase activity Biochemical measurement of enzyme activity Quick and accurate method No welfare issues Na,K-ATPase aktivitet i gjellevev hos laks 10 Sea water challenge test 35, hours (temperature dependent) Plasma ion (Na +, Cl ) levels Welfare issues associated with challenge tests Plasma Na + etter 24t i 35ppt sjøvannstest Industry asks for improved and more sensitive methods to assess smolt quality
81 Sammenhengen mellom Na +, K + -ATPase aktivitet og døgngrader fra 30 mars. Dette er ca datoen hvor enzymaktiviteten begynner å øke. (data fra Handeland et al., Universitetet i Bergen) > 90 % aktivitet 250 d o C Mowi, 12.0 o C Mowi, 8.9 o C Mowi, Ambient AquaGen, 12.0 o C AquaGen, 8.9 o C AquaGen, Ambient Gill Na +, K + -ATPase activity d o C d o C Degreedaysfrom30March
82 Ion regulation ~300 mosm L -1 ~ 350 mosm L -1 High GFR 1-5 ml kg -1 h -1 Low GFR active passive active FW ~ 0 mosm L -1 passive SW ~ 1000 mosm L -1 passive High GFR Marine elasmobranch ~1050 mosm L -1 (urea mm)
Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..
Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Sigurd O. Handeland Forsker I Prof II 1 Hvordan overføres lyssignal fra det ytre miljø til fisk? Epifyse Fotoreseptorer i hjernen Øye 2 Nerve Melatonin
DetaljerGeir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen
Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen Kjønnsmodning hos torsk status lysstyring, videre kunnskapsbehov Foredrag torskenettverksmøtet,
DetaljerLys, miljø og kjønnsmodning
Geir Lasse Taranger, Ørjan Karlsen, Cathrine Kristoffersen, Herve Migaud, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Jan-Erik Fosseidengen, Tore Kristiansen Lys, miljø og kjønnsmodning Foredrag Torskenettverk 26, Tromsø,
Detaljer9HNVWP QVWHUÃRJÃGYHUJKDQQPRGQLQJÃ
9HNVWP QVWHUÃRJÃGYHUJKDQQPRGQLQJÃ 2YHÃ7Ã6NLOEUHLÃ /DNVÃHUÃVRPÃDUWÃWLOSDVVHWÃHWÃVY UWÃYDULDEHOWÃI\VLVNÃOLYVPLOM ÃRJÃKDUÃ XWYLNOHWÃHQÃVWRUÃJUDGÃDYÃ NRORJLVNÃSODVWLVLWHWÃ1nUÃODNVÃRSSGUHWWHVÃLÃNXOWXUÃ V\QOLJJM
DetaljerProtokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen
Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen Trine Ytrestøyl, Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Mari Solheim, Elise Hjelle,Turid Mørkøre, Per Brunsvik,
DetaljerLysstyring - kjønnsmodning laks og torsk
Lysstyring - kjønnsmodning laks og torsk Geir Lasse Taranger, Ørjan Karlsen, Eva Andersson, Miklos Pall, Erik Vikingstad, Cathrine Kristoffersen, Frode Oppedal, Sigurd Stefansson*, Herve Migaud**, Rüdiger
DetaljerKJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM
KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM 1 DAGENS PROGRAM 1. Kjønnsmodning hos laks 2. Smolt og genetikk, siste nytt 3. Løsninger? 2 UTVIKLING HOS LAKS - KJØNNSMODNING Lyset
DetaljerSmoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen
Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen HVA ER EN SMOLT? Utgangspunkt for en laks/ørret Sjøvannstoleranse Lytefri Jevn størrelse Synkron smolt Optimalt utsettstidspunkt HVA PÅVIRKER EN SMOLT Miljøforhold
DetaljerSigurd Handeland. Senior forsker. Prof II
Sigurd Handeland Senior forsker Prof II Registrert sjøtemperatur i perioden 2006 til 2010 (Vestlandet) Temperature ( o C) 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 1m 5m 10m 20m 30m 50m 75m 100m Risiko
DetaljerDet arvelige grunnlaget for smoltifisering hos oppdrettslaks og villaks - en grunnleggende studie
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Det arvelige grunnlaget for smoltifisering hos oppdrettslaks og villaks - en grunnleggende studie Delprosjekt 1: Osmoreguleringsevnen
DetaljerHvilke tiltak har vi for å forhindre genetisk spredning? - Steril torsk og andre muligheter for å kontrollere kjønnsmodning i torskeoppdrett
Hvilke tiltak har vi for å forhindre genetisk spredning? - Steril torsk og andre muligheter for å kontrollere kjønnsmodning i torskeoppdrett Geir Lasse Taranger og Tom Hansen Faggruppe Reproduksjon og
DetaljerHybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)
Hyridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) I samareid med Jo Vegar Arnekleiv, Gaute Kjærstad, Lars Rønning (LFI) Tom O. Nilsen (UIB), Peder A. Jansen
DetaljerFra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II
Fra VRI til SFI Sigurd Handeland Jens Kristian Fosse Senior forsker, professor II 1. amanuensis Fordeler og ulemper med lukket merd (VRI, AquaFarm Equipement 2011) Kartlegge betydning av : Lus/alger/maneter
DetaljerModellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research
Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall
DetaljerHvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva
Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva Line Elisabeth Sundt-Hansen Richard D. Hedger Ola Ugedal Ola Diserud Anders G. Finstad Torbjørn Forseth Lena Tøfte Julian Sauterleute
DetaljerUtfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra
Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa
DetaljerØkende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks
Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks SUNNDALSØRA 23. OKTOBER 2018 FREMTIDENS SMOLTPRODUKSJON www.ctrlaqua.no Åsa Maria Espmark Seniorforsker og CtrlAQUA senterleder Økt variasjon
DetaljerOptimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)
Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S. Calabrese, T.O. Nilsen,
DetaljerOptimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)
Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.
DetaljerBetydning av smoltkvalitet for sårutvikling
Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling Agenda 1. Biologisk og fysiologisk bakgrunn 1. Osmoregulering 1. Gjeller 2. Nyret 2. Smoltifisering 2. Sårutvikling i smoltfasen 1. Før, under og etter utsett
DetaljerTIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019
TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019 1 R I C H A R D T O R R I S S E N M A R I N B I O T E K N O L O G Jobbet for og med Jim-Roger siden 2008 Smoltifisert snart 300 millioner
DetaljerMainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima
Mainstream Norway Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway AS Virksomhet i Nordland og Finnmark Hovedkontor i Nordfold i Steigen 350 ansatte Aksjonær: Cermaq ASA
DetaljerSmoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra
Smoltkvalitet og prestasjon i sjø Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Intensivt smoltoppdrett Rask vekst Høg temperatur Høg tetthet Lavt vannforbruk Oksygenert vann Store enheter Lav forfaktor Presset
DetaljerFull fart fra start eller første mann til mål
Full fart fra start eller første mann til mål Hva er den optimale produksjonsstrategien frem til 5 kg? Ole Marius Farstad, Sørsmolt og Fossing Storsmolt Hvordan måle tilvekst på laks i sjø? Vi bruker Skretting
DetaljerMedlemsmøte i FHL Nordnorsk Havbrukslag, Bodø 19.okt. karl@europharma.no
Medlemsmøte i FHL Nordnorsk Havbrukslag, Bodø 19.okt. karl@europharma.no Norway Scotland Chile Canada USA Vannkvalitet i bedøvelsesbadet Status bedøvelsesbad Hva ønsker vi for badet og hvorfor? Hva skjer
DetaljerMarkedet for torsk i EU
Markedet for torsk i EU v/ruth Kongsvik AqKva-konferansen 2007 Konsumutvikling og trender Tilførsel av fersk torsk til EU Fangstutvikling Oppdrett av torsk Eskportutvikling torsk Prisutvikling Konkurrerende
DetaljerLaksens virvelsøyle og deformasjoner. Tom Hansen
Laksens virvelsøyle og deformasjoner Tom Hansen Innhold Virvel/virvelsøylens anatomi og sammensetning Deformasjoner Høstsmolt vs. vårsmolt Mineralisering Diett og deformasjoner hos høstsmolt Virvelsøylen
DetaljerVEKSTMØNSTER HOS LAKSEPAR - STYRING OG KONSEKVENSER
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET RAPPORT FRA SENTER FOR HAVBRUK 1993 NR. 10 ISSN 0804-21 lx Ove Skilbrei og Tom Hansen: VEKSTMØNSTER HOS LAKSEPAR - STYRING OG KONSEKVENSER Sluttrapport for NFFR-prosjekt 1402-V
DetaljerHva har vi lært av året 2006? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå tab@ssb.no
Hva har vi lært av året 26? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå tab@ssb.no Hvordan virker kraftmarkedet Nasjonalt - internasjonalt Året 26 drivkreftene Kostnader og kapasiteter Året 26
DetaljerKjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland
Argo data in the Norwegian Sea Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland Institute of Marine Research, Norway Euro-Argo User Workshop, Paris June 21 Outline Institute Marine Research s monitoring
DetaljerErfaringer med lyssetting i yngelproduksjonen. Marine Harvest Labrus
Erfaringer med lyssetting i yngelproduksjonen Marine Harvest Labrus BiP WP 5 (lys) Under large scale conditions compare different light sources with respect to growth and survival through larvae and early
DetaljerBiologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement
Biologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement Ola Ugedal, Tor F. Næsje & Eva B. Thorstad Norsk institutt for naturforskning Meny Litt om reguleringen Utviklingen i laksebestanden
DetaljerEnvironmental sensitivity. Assessment by MOIRA PLUS Lakes Øvre Heimdalsvatn (Norway) Bracciano (Italy)
Environmental sensitivity Assessment by MOIRA PLUS Lakes Øvre Heimdalsvatn (Norway) Bracciano (Italy) The lakes: Bracciano The lakes: Heimdalsvatn First step: model calibration (data of contamination following
DetaljerTriploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS
Produksjon av steril fisk Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS 1 Hvordan produsere steril laks? Hybrider (kryssing av arter)
DetaljerVaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger
Vaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger Temperatur C F Betydningen av temperatur, fiskestørrelse og lys for utvikling av bivirkninger etter vaksinering av Atlantisk Laks Størrelse Resultater fra
Detaljer"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?
"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk? Aleksander Handå, PhD Forskningsleder Aleksander.handa@sintef.no, 1 "Grønne laksekonsesjoner" Skjerpede miljøkrav 1. Rømming og genetiske effekter 2. Avfall
DetaljerEffekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks
Havbruk 212, Stavanger Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Jelena Kolarevic 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle 2, Elisabeth Ytteborg 2, Britt
DetaljerVintersår hos Atlantisk laks
Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og
DetaljerNy teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø
Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon
DetaljerErnæring for store og små. Aqua Training Settefisk, Gran Canaria, Oktober 2017 Roar Sandvik
Ernæring for store og små Aqua Training Settefisk, Gran Canaria, 18.-25. Oktober 2017 Roar Sandvik Ernæring???? 2 Kortfattet agenda F&U fokus Innfarging av fisk Slam håndtering 3 Nytt og forbedret startfôr
DetaljerFærøyene 29. Februar 2008 PRODUKSJONSOPTIMALISERING I SJØFASEN
Professor Kjell-Arne Rørvik R Færøyene 29. Februar 2008 PRODUKSJONSOPTIMALISERING I SJØFASEN Produksjonsoptimisering i Kommersielle anlegg DYNAMISK LAKSEPRODUKSJON TILPASSET LOKALE MILJØVARIASJONER OG
DetaljerKveite - fokus på tidlige stadier
Torstein Harboe Kveite - fokus på tidlige stadier Programkonferanse HAVBRUK 2006 29. - 31. mars Prosjekter i programperioden (Havbruk): Kvalitet Muskelstruktur og kvalitet hos kveite Havforskningsinstituttet
DetaljerKonsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010
1. OPPSUMMERING Lokalitet Besøksdato 13. desember 2010 2010 Generasjonen 2. Innlegg Generasjon 2010 Antall rognkorn levert 2 498 749 Dato, innsett, døgngrader, temp. Astafjord smolt AS Besøksnr. 12/2010
DetaljerLaksen i Sautso Hva er problemet og hva kan gjøres? Norwegian Institute for Nature Research
Laksen i Sautso Hva er problemet og hva kan gjøres? Oppsummering av utvikling Nedgang i tetthet av laksunger i Sautso fra og med 1985/1986 (lavmål på midten av 1990-tallet) Nedgang i fangst av voksen laks
DetaljerModel Description. Portfolio Performance
Model Description Market timing results from 2000 to 2019 are based on our Market Allocation Algorithm holding the top two (2) ranked assets each month. Risk control is added to keep asset(s) in cash if
DetaljerBetydning av varighet på kort dags (vinter) behandling på parr-smolt transformasjon og vekst etter sjøsetting hos Atlantisk laks.
Norges Fiskerihøgskole Betydning av varighet på kort dags (vinter) behandling på parr-smolt transformasjon og vekst etter sjøsetting hos Atlantisk laks. Børge Gellein Blikeng Masteroppgave i Akvamedisin
DetaljerDato: Totalt antall sider: 81
Emnekode: BIO5002 Navn på kandidat: Carl Ruben Ærø Kontinuerlig lysstimuli og sjøvannsbruk i intensiv smoltproduksjon: smoltifiseringsutvikling hos Atlantisk laks (Salmo salar) Continuous light stimuli
DetaljerDet hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)?
Professor Kjell-Arne Rørvik FHF Kvalitet, Gardermoen 102015 Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)? FoU-konsesjoner innvilget Nofima
DetaljerHar vi bommet på fett:protein i fôr?
Har vi bommet på fett:protein i fôr? Dr. Jens-Erik Dessen, Nofima Prof. Kjell-Arne Rørvik, Dr. Runi Weihe, Dr. Thomas Larsson, Prof. Turid Mørkøre 6 juni Lofotseminaret 2019 Her finner du oss Tromsø Hovedkontor
DetaljerHas OPEC done «whatever it takes»?
Has OPEC done «whatever it takes»? Webinar Thina Margrethe Saltvedt, Chief Analyst Macro/Oil (Ph. D.) 29.05.2017 Brent oil price fell sharper than expected after May OPEC-meeting 58 56 USD 44-53/barrel
DetaljerResirkulering status og driftserfaringer i Norge
The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger
DetaljerRecycling technology for fish in cold water vs model trout farms and cage farming
Recycling technology for fish in cold water vs model trout farms and cage farming Presented by: Steinar Skybakmoen steinar@oppdrettsteknologi.no Mobil +47 4804 7204 Some definitions Water flow-through
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I AK3005 Fiskens utviklingsbiologi
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I AK3005 Fiskens utviklingsbiologi Faglig kontakt under eksamen: Elin Kjørsvik Tlf.: 918 97 578 - Eksamensdato: 18.05.2009
DetaljerProduksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS
Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS Thousand Genetiske interaksjoner ved rømming: Risiko = Sansynlighet x Konsekvenser
DetaljerFoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3)
FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3) Bakgrunn og motivasjon Frem til i dag har mesteparten av all produksjon av postsmolt i
DetaljerRSSGUHWWÃDYÃODNVHILVNÃ
NWÃNXQQVNDSÃVLNUHUÃYHOIHUGÃRJÃJLUÃPHUÃHIIHNWLYÃSURGXNVMRQÃLÃ RSSGUHWWÃDYÃODNVHILVNÃ *HLUÃ/DVVHÃ7DUDQJHUÃ$UQHÃ0LNDOÃ$UQHVHQÃ*UHWHÃ% RJÃ7RUEM UQÃcVJnUGÃ YHUIMRUGÃ6LJXUGÃ+DQGHODQGÃ 3URGXNVMRQHQÃDYÃODNVÃRJÃ
DetaljerVandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva
Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye (og laks) i (Nord-)Norge.
DetaljerSkadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?
Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på
DetaljerMarkedsundersøkelsen Transaksjonsanalyse
Markedsundersøkelsen Transaksjonsanalyse 20.09.2018 1 E-boksalget antall solgte eksemplar 10% vekst i 2017, 11% pr. aug. i år 60000 50000 40000 53 670 År Antall solgte 2011 20 089 2012 91 375 2013 164
DetaljerVerdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU
Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Fangstall og utvikling. Elvefiske, sjøfiske Verdien av elvefisket Trusler Villaksen og
DetaljerNordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet
Nordisk Workshop Fiskevelferd fra fôringspunktet Hvordan kan fôringen påvirke fiskevelferd? Underfôring Høy fôrfaktor Stress» En stresset fisk er mer utsatt for sykdom Stor spredning» Skaper i seg selv
Detaljerwww.hibo.no Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø
Biologisk Forskningsgruppe Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø Stress i lakseproduksjonen. Årsaker, konsekvenser og mulige løsninger Martin Iversen Seniorforsker
DetaljerVirkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras
Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras Marit Jørgensen 1, Mats Höglind 2, Liv Østrem 3 Anne Kjersti Bakken 4, Stig Morten Thorsen 2 Bioforsk 1 Holt, 2 Særheim, 3 Fureneset, 4 Kvithamar
DetaljerSmoltproduksjon i Lebesby. griegseafood.com
Smoltproduksjon i Lebesby Landersfjord Grieg Seafood - Verdiskapning i Finnmark 196 mill i skatter 4 Grieg Seafood Finnmark AS Settefisk 5,8 mill Adamselv Matfisk - 27 konsesjoner 4 grønne 35 000 t GW
DetaljerEffekten av vegsalt og kobber på tidlig utviklingsstadier hos Atlantisk laks Forskningssamarbeid: UMB, NIVA og Statens vegvesen
Effekten av vegsalt og kobber på tidlig utviklingsstadier hos Atlantisk laks Forskningssamarbeid: UMB, NIVA og Statens vegvesen Norsk Vannforening 19.11.2012 Sondre Meland Sjefingeniør Statens vegvesen
DetaljerUtsett av laks ved lave sjøtemperaturer
Utsett av laks ved lave sjøtemperaturer Morten Ormøy Olsen Bacheloroppgave for graden Bachelor i Havbruksdrift og ledelse AK224F Fakultet for biovitenskap og akvakultur Universitetet i Nordland Juni 2013
DetaljerVekst og kjønnsmodning i kveite: Interaksjoner og koblinger til lysperiode
Sluttrapport, prosjekt nr. 128754/122 Vekst og kjønnsmodning i kveite: Interaksjoner og koblinger til lysperiode Birgitta Norberg og Finn-Arne Weltzien Prosjektansvarlig: Dr Birgitta Norberg, Havforskningsinstituttet,
DetaljerAluminium Metal Produksjonssystem Hva, Hvorfor og Hvordan
Aluminium Metal Produksjonssystem Hva, Hvorfor og Hvordan Sven Kværnrud Head of Production Systems & Quality, Hydro Primary Metal Oslo, April 2011 (1) 20-09-20 Hydros verdikjede Video om Hydro (2) 20-09-20
DetaljerStatus Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION
Status Midt 2018 Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION Definisjoner» Jeg har delt landet inn i tre regioner Nord Midt Vest» Videre vil jeg bruke
DetaljerPrimære Responser kortisol
Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Sekundære Responser Fysiske stressorer Stress Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske
DetaljerDyrking av tare i IMTA
Dyrking av tare i IMTA Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Silje Forbord, Jorunn Skjermo Årsmøte Norsk algeforening, Bergen 23. mai 2013 Næringsstoffer fra lakseoppdrett som ressurs i IMTA? Fôr (100% N)
DetaljerSpennende satsing innen havbruk på Sunndalsøra: SFI CtrlAQUA den lukkede fasen i lakseoppdrett
Spennende satsing innen havbruk på Sunndalsøra: SFI CtrlAQUA den lukkede fasen i lakseoppdrett Dr. scient. Synnøve Helland Leder Forskningsstasjon for bærekraftig akvakultur, Nofima, Sunndalsøra Hvorfor
DetaljerHvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø?
Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø? Trine Ytrestøyl, Bendik Fyhn Terjesen og Jelena Kolarevic Nofima Tekset 04.02 2015 1 Hva påvirker prestasjon
DetaljerStress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer
Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Fysiske stressorer Stress Sekundære Responser Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske
DetaljerHvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det?
Hvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det? Steinar Sandøy, Jo H. Halleraker og Roy Langåker, Direktoratet for naturforvaltning Konklusjonar Vi har mye kunnskap om samanhengen
DetaljerExamples and experience from restorations along Tana river on the norwegian side. Knut Aune Hoseth Head of northern region
Examples and experience from restorations along Tana river on the norwegian side Knut Aune Hoseth Head of northern region Mapping of migration barriers 1998-2000 Interreg project Better understanding of
DetaljerPumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra
Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk
DetaljerUtbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning
Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å
DetaljerPåregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100
Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram
DetaljerEiendomsverdi. The housing market Update September 2013
Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than
DetaljerNRF Full 2012 Schedule
NRF Full 2012 Schedule Understanding the schedule Saturday Sunday Wednesday 3-Mar 4-Mar 7-Mar March 10-Mar 11-Mar 14-Mar 17-Mar 18-Mar 21-Mar 24-Mar 25-Mar 28-Mar 31-Mar 1-Apr 4-Apr 7-Apr 8-Apr 11-Apr
DetaljerOptimale miljøforhold for postsmolt i RAS
Optimale miljøforhold for postsmolt i RAS Bendik Fyhn Terjesen Fremtidens smoltproduksjon: Tredje konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Sunndalsøra, 22-23 oktober 2014 Nye produksjonsformer
DetaljerMarine Harvest Norway AS - semi- lukket produksjon
Marine Harvest Norway AS - semi- lukket produksjon Ingrid Lundamo Hardangerfjordseminaret, Nordheimsund 21.11.14 Marine Harvest Group i korte trekk Et av verdens ledende sjømatselskap Verdens største produsent
DetaljerPåvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg
Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg Roar Sandvik Global Product Group Manager En industri i endring Smolt prod i ferskvann FTS (0-140 g) Mærer Smolt prod i ferskvann FTS (0-100 g) Postsmolt
DetaljerAksjemarkedet i perspektiv
Aksjemarkedet i perspektiv ODIN Konferansen 2009 Jarl Ulvin Investeringsdirektør ODIN Forvaltning AS Oslo Børs (OSEBX) 2000-2009 Indeks (logaritmisk) Vi har sett det største fallet i aksjekurser siden
Detaljer5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding
5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding Genetics Fill in the Brown colour Blank Options Hair texture A field of biology that studies heredity, or the passing of traits from parents to
DetaljerSmoltifisering hos Atlantisk laks (Salmo salar L.): Betydning av stress, temperatur og akklimering. Roald Jakobsen AK306F MASTER I HAVBRUK
Smoltifisering hos Atlantisk laks (Salmo salar L.): Betydning av stress, temperatur og akklimering. Roald Jakobsen AK306F MASTER I HAVBRUK Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Mai 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerPiscine orthoreovirus (PRV) detektert i røde og svarte foci i hvit musklatur
Melanin-problematikken hos oppdrettslaks - Piscine orthoreovirus (PRV) detektert i røde og svarte foci i hvit musklatur Stud. med. vet / forskerlinjestudent Håvard Bjørgen FHFs Havbrukssamling 14. oktober
DetaljerIntelliLED. NFR Stand AQUANOR Your Aquaculture Technology and Service Partner
IntelliLED NFR Stand AQUANOR 14.08.13 Lys i lakseoppdrett et kort tilbakeblikk mot status idag Ca Årstall Hendelse / utvikling 1990 Tidlig forsøk med lys i oppdrett 1993 Forsøk med dagslysspekter 1995
DetaljerFHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?
FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB? Bjarne Hatlen, Sven Martin Jørgensen, Bente Ruyter (Nofima) Øystein Evensen (NMBU) % av resept Utvikling i oljetilsetning
DetaljerPostsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)
Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L) S. Fivelstad, C. Diesen Hosfeld, S. Handeland, S. Calabrese, K. Kvamme, A. Medhus, J.
DetaljerWork on storage diseases on apple by Bioforsk. Jorunn Børve
Work on storage diseases on apple by Bioforsk Jorunn Børve Apple storage in Norway Short time storage (until December 1 or February for juice) Ordinary cold storage MA and CA? Aroma main cultivar, new
DetaljerEffekter av subletal nitritteksponering ved høy kloridkonsentrasjon gjennom parrstadiet hos Atlantisk laks
Effekter av subletal nitritteksponering ved høy kloridkonsentrasjon gjennom parrstadiet hos Atlantisk laks Xavier Gutierrez 1,*, Jelena Kolarevic 1, Bjørn-Steinar Sæther 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle
DetaljerER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?
ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON? Dr. Borghild Hillestad Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra, 25.-26. Oktober 2016 PRODUKSJON I ENDRING TRADISJONELL SMOLTPRODUKSJON
DetaljerHva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det
Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Tone M. Muthanna Associate Professor Department of Hydraulic and Environmental Engineering NTNU 20% 10% (Lindholm, 2012)
DetaljerMetode for påvisning av smoltstatus hos Atlantisk laks
Metode for påvisning av smoltstatus hos Atlantisk laks Av Trond Rosten og Anders J. Fjellheim Trond Rosten er forskningsleder ved NIVA og Anders J. Fjellheim forsker ved NIVA. Sammendrag Lakseoppdrett
DetaljerPremisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter?
Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter? Ole Folkedal, Malthe Hvas, David Solstorm, Frida Solstorm, Mette Remen, Frode
DetaljerNOTAT 12. november 2013
Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.
DetaljerBYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen
BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte
DetaljerMarsh Loss and Tidal Habitat Degradation
Marsh Loss and Tidal Habitat Degradation Alternative 2: New Ocean Inlet Data: PWA Alternative 3: Highway 1 Sill Data: PWA Alternative 4: Parsons Slough Data: PWA Alternative 2 Detailed Cost Subtotal: $69,600,000
Detaljer