Klimarettet by by og kollektivtrafikkutvikling K2010 Adm. direktør direkt r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Ruter Oslo, 6.10.2009
Om Ruter Ruter er hovedstadsregionens kollektivtrafikkselskap, og de to fylkenes kompetanseorgan for kollektivtrafikk. Ruter planlegger, samordner, kjøper og markedsfører kollektivtrafikktjenester i Oslo og Akershus. 1,1 mill innbyggere (Norge 4,9 mill) 22 + 1 kommuner Omsetning 2008: 4 521 MNOK Tilskudd 2008: 40 % Reiser 2008: 242 millioner Markedsandel 2008: 28 % (41 % i Oslo) Kundetilfredshet 2008: 90 %
Oslo kommune 60 % Akershus fylkeskommune 40 % Ruter As Forhandlede kontrakter Takstavtaler Anbudskontrakter Ruter overtok oppgavene til AS Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk a.s fra 1.1.2008. Aksjonæravtale regulerer forholdet mellom partene.
Kollektivtrafikken vokser og tar markedsandeler 126 122 Indeksutvikling. År 2000=100 187 mill reiser i Oslo 118 114 110 106 102 98 94 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 200906 Befolkning Biltrafikk Passasjerer kollektivtransport Bilhold 7 % kollektivtrafikkvekst i Oslo i 2008 og 10 % vekst første halvår 2009. 4,3 % nedgang i biltrafikken.
Akershus: Positiv, men svakere tendens 126 Indeksutvikling. År 2000=100 122 118 114 110 106 55 mill reiser i Akershus 102 98 98 94 94 2000 2000 2001 2001 2002 2002 2003 2003 2004 2004 2005 2005 2006 2006 2007 2007 2008 2008 200906 200906 Befolkning Biltrafikk Passasjerer kollektivtransport Bilhold Befolkning Biltrafikk Passasjerer kollektivtransport Bilhold 1,8 % kollektivtrafikkvekst i Akershus første halvår 2009. 2,9 % nedgang i biltrafikken.
Økende markedsandel 50 % 40 % 36 % 37 % 41 % 42 % 30 % 23 % 31 % 26 % 26 % 29 % 31 % 20 % 13 % 14 % 14 % 15 % 18 % 10 % 0 % 2005 2006 2007 2008 Hittil 2009 i 1-6 2009 Kilde: Ruters Markedsinformasjonssystem (MIS). Ruter Oslo Akershus
K2010 Ruters strategiske plan 2010-2030. Styringsdokument for Ruters aktiviteter og innspill til andres planer og budsjetter. Ettårsprosess har gitt lite tid til involvering (neste plan er K2012). 10-punktsliste.
1. Ruter vil være v en kundedrevet organisasjon Ruter er drivkraft for en stadig bedre kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Virksomhetsidé: Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig kollektivtransport og skaper et pulserende hovedstadsområde. Visjon: Jeg reiser helst med Ruter Grunnverdier: Pålitelig Åpen Nytenkende Merkeløfte: Ruter. Enkelt for deg. Bra for alle.
2. Ruter vil tilby tilgjengelighet for alle kunder Tilgjengelighet for alle følger av kollektivtrafikkens idé. (Ved siden av nytt lovpålegg) Ruter bør ha samlet ansvar, inkludert funksjonshemmede. Universell utforming krever tiltak for minst 1,8 milliarder kroner og økt driftsbevissthet. Interne systemer må på plass før ekstern satsing. Trikken har kommet lengst. Busstiltakene koster minst 1 milliard kr.
3. Ruter vil ta vare påp verdiene Fornyelse, reinvestering og modernisering prioriteres foran nyanlegg. KTP har fremlagt moderniseringsbehov på 3,5 mrd kr (metro) og 0,7 mrd kr (trikk) i alt 4,2 mrd kr. For å holde nivået på dagens infrastruktur kreves årlig 450 mill kr til reinvesteringer. Fra og med 2010 legges avskrivning/ avsetning for ny infrastruktur i O3 inn i driftsprogrammet. Årlig opptrapping 18 mill kr.
4. Ruter vil satse miljøeffektivt Persontrafikken i regionen står for årlige omgivelseskostnader > MNOK 10 000. Bilbruk er mer enn fire ganger mer kostbart for omgivelsene enn gjennomsnittet for kollektivtrafikken i regionen (NOK 0,96 mot NOK 0,22 per personkilometer). Ved å ta trafikkveksten frem mot 2030 kan Ruter årlig spare (verdens-)samfunnet for én million tonn CO2. Overgang fra bil til kollektivtrafikk viktigst. Ruter produserer miljøeffektivt ved å satse på: - Biodrivstoff (biodiesel, biogass og bioetanol). - Fornybar elektrisk energi (grønn strøm). Verdens mest miljøvennlige gassferger?
4. Ruter vil satse miljøeffektivt Årlige omgivelseskostnader i regionens persontrafikk på minst 10 milliarder kroner. Bilbruk er fire ganger mer kostbart for omgivelsene enn gjennomsnittet for kollektivtrafikken i regionen, regnet per personkilometer. Ved å ta veksten frem mot 2030 kan Ruter årlig spare (verdens)- samfunnet for én million tonn CO2. Oslo Akershus Sum mill kr % mill kr % kr Tidstap grunnet bilkøer 1000 55 800 45 1800 Kostnader fra utslipp av CO2 300 50 300 50 600 Kostnader fra utslipp av NOx 70 75 20 25 90 Kostnader svevestøv fra eksos og veislitasje 900 90 100 10 1000 Støykostnader 1600 70 700 30 2300 Ulykkeskostnader 1600 40 2400 60 3900 Sum eksterne kostnader 5400 55 4300 45 9700 Det klart viktigste for miljøet er at flere reiser kollektivt. Ruter produserer miljøeffektivt ved å satse på biodrivstoff, inkludert biogass, og fornybar elektrisk energi (grønn strøm). Forsøk med hydrogenbuss.
5. Ruter vil planlegge for fordobling av trafikken Skal Ruter som målsatt ta det vesentlige av motorisert trafikkvekst, må kollektivtrafikken mer enn fordobles ved en befolkningsvekst på 35 % frem til 2030. Tradisjonelle virkemidler innen gitte rammer synes å kunne gi en trafikkvekst på nær 50 % og en markedsandel på 47 %. Tilsvarende til 2014 er vekst 12 % og markedsandel 29 %. Når vi også ser videre fremover, bør Ruter planlegge for at trafikken kan dobles frem mot 2030.
6. Ruter vil samarbeide om utbyggingspolitikk Befolkningsvekst Oslo og Akershus (prognose): + 400.000 til 2030 + 1.000.000 til 2060 (i dag 1,1 millioner) For å møte den kraftige veksten i befolkning og arbeidsplasser trengs nye, samordnede grep, snarere enn flikking og tradisjonelle prosesser og løsninger. En i sum bærekraftig politikk krever satsing på byer, stasjonsbyer og andre knutepunkter. I denne sammenhengen bør også utbygging på stasjonsnær dyrket mark vurderes.
7. Ruter vil effektivisere Effektivt Ruternett effektivisering til 2014: 160 mill kr i årlig nivå, korrigert for vekst i befolkning og skattegrunnlag. Effektiv produksjon konkurranseutsetting og høyere incitamentsdel. Trikken satser, men kostnadsnivået er for høyt. Lav produksjon å fordele systemkostnader på. Metro: Selv om en del er oppnådd - hovedproblemet er kanskje for lav kvalitet - og for lave ambisjoner? Antatt potensial for kostnadsreduksjon for skinnegående driftsarter kan være 15 30 %. Arbeidet videreføres med en bedre forretningsmodell, som evt. innebærer konkurranseutsetting.
8. Ruter vil modernisere T-banen T til en fornyet metro T-banen trenger modernisering til ett nett med gjennomgående metrostandard. Preg av punktlighet, strøkenhet og reiseglede. Mer 7,5 min rute og flere 6-vognerstog.
Utvikling av metronettet Investeringsprosjekter: 96 nye MX-vogner Base for 200 vogner Oppgradering Kolsåsbanen Oppgradering Holmenkollbanen Etablering Lørensvingen Utredningsprosjekter Forlengelse Ahus Forlengelse Rykkinn Tverrforbindelse Økern-Furuset
9. Ruter vil utvikle trikken som moderne bybane Avvikling er alternativet til satsing der markedsgrunnlaget er godt, der fremkommeligheten kan bli god og der reisene er lengre. I dag koster trikk det dobbelte av buss. Men ingen umiddelbar gevinst ved omlegging. Antatt fremtidig kostnadsdifferanse mellom effektivisert trikk og miljøbuss 20 %.
Trikkenettets utvikling 1. Bekkestua 2. Bjørvika 3. Frederiks gate 4. Fornebu 5. Tonsenhagen 6. Skøyen Majorstuen - Ullevål sykehus 7. Ljabru Hauketo 8. Fjordtrikken 9. Ring 2 til Bryn Briskebytrikken vurderes nedlagt 1 6 3 8 2 9 5 4 7
10. Ruter vil differensiere busstilbudet Kategori Oppdrag Frekvens RuterBy Byområdet Oslo + deler av nabokommunene RuterEkspress Pendler gjennom Oslo, knutepunktsstopp RuterRegion Mellom Oslo og Akershus + lokalt Akershus Bestillingsruter Minibuss eller taxi på bestilling Min 15 min 1/2 1 time Min 1 time Noe mer mating til bane, særlig etter ny NSB-plan 2012. Anbudspakkene vurderes/samordnes.
Regionens nett
Ruter vil mer. Togets rolle styrkes med basis i NSBs 2012-plan. For å spille på togets sterke sider i regionen bør stoppene konsentreres om byer, stasjonsbyer og knutepunkter for øvrig. Reisehastigheten må økes. For å videreføre samordningen av kollektivtrafikken i hovedstadsområdet bør det samarbeides om utredning av overføring av bestilleransvaret for lokaltogtjenester til Ruter.
Ruter vil enda mer. Statlig satsing på klima- og miljøtiltak innen samferdsel bør kanaliseres mot de store markedene i hovedstadsområdet. Frem mot 2060 vil hovedstadsområdet få én million flere innbyggere og tilhørende arbeidsplasser. Ved statlig satsing i 100-milliardersklassen kan Norges hovedstadsområde få verdens beste trafikkmiljø. Illustrert grep er ekspressmetro, samordnet med utvikling av miljøbyer, jernbanen og stasjonsbyer. Ambisjonen er 50 % kortere reisetid enn med bil.
B. Ny bussterminal påp Oslo S Oslo S/Jernbanetorget/Bussterminalen er knutepunktenes knutepunkt. Området har 250.000 passasjerer daglig, tilsvarende 75 80 millioner årlig. Nærmere 10 % av landets kollektivtrafikanter (OSL 2 %). Trafikken på dagens bussterminal er mer enn det dobbelte av hva den er dimensjonert for. Overgang mellom tog, metro, trikk, lokalbuss, regionbuss og fjernbuss er for dårlig tilrettelagt. Ny bussterminal har høy prioritet.
Knutepunktet Oslo sentrum Både togets og T-banens kapasitet kan dobles uten prinsipielt nye infrastruktur (ny tunnel). Flere vogner for lengre tog og bedre signalstyring og stasjonseffektivitet. I tidsperspektiv 2050 må både ny jernbanetunnel og ny T-banetunnel utredes. (T-banetunnel mellom nåværende og Ring 2). Tilsvarende gjelder en trikketrasé mot nord, vest for Storgata. Området Oslo S har 75 80 millioner passasjerer årlig. Nærmere 10 % av landets kollektivtrafikanter (OSL 2 %). Styrket kapasitet også for trikk, bybuss, regionbuss og fjernbuss må være sentral premiss for områdeprogrammet. Gatenettet øst-vest gjennom sentrum har kapasitet for ca 120 avganger per time og retning (I dag 140). Ruter må prioritere innenfor en slik ramme: Tungt trafikkerte linjer med trikk og leddbuss, samt linjer med bybetjenende funksjon.
A. Ny pris- og sonestruktur et etterlengtet løftl Ny, forenklet pris- og sonestruktur (fra 88 til 4 soner) iverksettes sannsynligvis 1.1.2011. Elektronisk billettering skal da være fullt implementert. Diskuterer nye periodebilletter, f.eks 200 kr pr måned + 10 kr pr reise.