Ruter er hovedstadsregionens kollektivtrafikkselskap, og de to fylkenes kompetanseorgan for kollektivtrafikk. Ruter planlegger, samordner, kjøper og

Transkript

1 Bærekraftig mobilitet - kollektivtrafikkens rolle i den regionale utviklingen i Oslo og Akershus Ruters strategiplan K2010 Tore Kåss, utviklingsdirektør Ruter As

2 Om Ruter Ruter er hovedstadsregionens kollektivtrafikkselskap, og de to fylkenes kompetanseorgan for kollektivtrafikk. Ruter planlegger, samordner, kjøper og markedsfører kollektivtrafikktjenester i Oslo og Akershus. 1,1 mill innbyggere (22 % av Norges 4,9 mill) kommuner Omsetning 2008: MNOK Offentlig tjenestekjøp 2008: 40 % Reiser 2008: 242 millioner Markedsandel 2008: 29 % (41 % i Oslo) Kundetilfredshet 2008: 90 % Effektivitet: Kostnad per reise : - 2,8 %

3 Oslo kommune 60 % Akershus fylkeskommune 40 % Ruter As Forhandlede kontrakter Takstavtaler Anbudskontrakter Ruter overtok oppgavene til AS Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk a.s fra Aksjonæravtale regulerer forholdet mellom partene.

4 Tydelige(re) roller i kollektivtrafikken Kollektivtransportorganisasjon i Oslo og Akershus Akershus fylkeskommune Oslo kommune Byrådsavdeling for samferdsel, miljø og næring Byrådsavdeling for finans og utvikling Akershus k-term FKF 80 % 20 % 40 % Ruter As 60 % Kollektivtransportproduksjon AS Oslo vognselskap AS Oslo bussterm AS Vaterland bussterm AS Konsentra AS Oslo T-banedrift AS Infrastrukturenheten Infrapartner AS Oslo Sporveier Stor-Oslo Lokaltr AS 47 % Oslotrikken AS UniBuss AS Verkstedenheten AS Sporveisbussene Sporveis- Annonsene AS Sporveisbilletter AS Trafikanten AS Andre operatører Bussanlegg AS

5 Kollektivtrafikken vokser og tar markedsandeler Indeksutvikling. År 2000= mill reiser i Oslo Befolkning Biltrafikk Passasjerer kollektivtransport Bilhold 7 % kollektivtrafikkvekst i Oslo i 2008 og 10 % vekst første halvår ,3 % nedgang i biltrafikken.

6 Akershus: Positiv, men svakere tendens 126 Indeksutvikling. År 2000= mill reiser i Akershus Befolkning Biltrafikk Passasjerer kollektivtransport Bilhold Befolkning Biltrafikk Passasjerer kollektivtransport Bilhold 1,8 % kollektivtrafikkvekst i Akershus første halvår ,9 % nedgang i biltrafikken.

7 Økende markedsandel 50 % 40 % 36 % 37 % 41 % 42 % 30 % 23 % 31 % 26 % 26 % 29 % 31 % 20 % 13 % 14 % 14 % 15 % 18 % 10 % 0 % Hittil 2009 i Kilde: Ruters Markedsinformasjonssystem (MIS). Ruter Oslo Akershus

8 Buss størst, men metro og trikk øker mest Buss 69 mill 31mill Metro Trikk Tog Båt 100 mill 73 mill 40 mill 26 mill 4 mill 41 % 30 % 17 % 11 % 1,5 % Sum 242 millioner reiser % skinnegående, elektrisk fornybar energi Mer enn 50 % av kollektivtrafikken i Norge

9 Mulige forklaringer til markedssuksess? Finanskrisen? Økt frekvens Bedre punktlighet metro Nye metrovogner Økt offentlig tilskudd, spesielt i Oslo Lavere pris på månedskort i Oslo Omlegging av bomringen

10 Økte offentlige tilskudd, spesielt i Oslo Offentlige kjøp fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune fra [2008-kroner] Mill. kr Akershus Oslo Totalt

11 Lavere pris på månedskort i Oslo fra Fra NOK 720 til 550. Kompensert ved ekstra tilskudd fra Oslo kommune. Halv pris for barn, ungdom og honnør. (Studentrabatt 40 %). Kilde: Ruters Markedsinformasjonssystem 2009

12 Ny pris- og sonestruktur en etterlengtet forenkling Ny, forenklet pris- og sonestruktur (fra 88 til 4 soner) iverksettes sannsynligvis primo Elektronisk billettering skal da være fullt implementert. Diskuterer nye periodebilletter, f. eks 200 kr pr måned + 10 kr pr reise.

13 K2010 Ruters strategiske plan Styringsdokument for Ruters aktiviteter og innspill til andres planer og budsjetter. Ettårsprosess har gitt lite tid til involvering (neste plan er K2012). 10-punktsliste.

14 1. Ruter vil være en kundedrevet organisasjon Ruter er drivkraft for en stadig bedre kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Virksomhetsidé: Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig kollektivtransport og skaper et pulserende hovedstadsområde. Visjon: Jeg reiser helst med Ruter Grunnverdier: Pålitelig Åpen Nytenkende Merkeløfte: Ruter. Enkelt for deg. Bra for alle.

15 2. Ruter vil tilby tilgjengelighet for alle kunder Tilgjengelighet for alle følger av kollektivtrafikkens idé. (Ved siden av nytt lovpålegg) Ruter bør ha samlet ansvar, inkludert funksjonshemmede. Universell utforming krever tiltak for minst 1,8 milliarder kroner og økt driftsbevissthet. Interne systemer må på plass før ekstern satsing. Trikken har kommet lengst. Busstiltakene koster minst 1 milliard kr.

16 3. Ruter vil ta vare på verdiene Fornyelse, reinvestering og modernisering prioriteres foran nyanlegg. KTP har fremlagt moderniseringsbehov på 3,5 mrd kr (metro) og 0,7 mrd kr (trikk) i alt 4,2 mrd kr. For å holde nivået på dagens infrastruktur kreves årlig 450 mill kr til reinvesteringer. Fra og med 2010 legges avskrivning/ avsetning for ny infrastruktur i O3 inn i driftsprogrammet. Årlig opptrapping 18 mill kr.

17 4. Ruter vil satse miljøeffektivt Persontrafikken i regionen står for årlige omgivelseskostnader > MNOK Bilbruk er mer enn fire ganger mer kostbart for omgivelsene enn gjennomsnittet for kollektivtrafikken i regionen (NOK 0,96 mot NOK 0,22 per personkilometer). Ved å ta trafikkveksten frem mot 2030 kan Ruter årlig spare (verdens-)samfunnet for én million tonn CO2. Overgang fra bil til kollektivtrafikk viktigst. Ruter produserer miljøeffektivt ved å satse på: - Biodrivstoff (biodiesel, biogass og bioetanol). - Fornybar elektrisk energi (grønn strøm). Verdens mest miljøvennlige gassferger?

18 Omgivelseskostnader Oslo Akershus Sum mill kr % mill kr % kr Tidstap grunnet bilkøer Kostnader fra utslipp av CO Kostnader fra utslipp av NOx Kostnader svevestøv fra eksos og veislitasje Støykostnader Ulykkeskostnader Sum eksterne kostnader CO2-kostnaden er avhengig av kvotepris på det internasjonale markedet (her 350 kr/tonn), eller aksepterte kostnader for innenlands tiltak (gassrensing inntil kr/tonn)

19 5. Ruter vil planlegge for fordobling av trafikken Skal Ruter som målsatt ta det vesentlige av motorisert trafikkvekst, må kollektivtrafikken mer enn fordobles ved en befolkningsvekst på 35 % frem til Tradisjonelle virkemidler innen gitte rammer synes å kunne gi en trafikkvekst på nær 50 % og en markedsandel på 47 %. Tilsvarende til 2014 er vekst 12 % og markedsandel 29 %. Når vi også ser videre fremover, bør Ruter planlegge for at trafikken kan dobles frem mot 2030.

20 6. Ruter vil samarbeide om utbyggingspolitikk Befolkningsvekst Oslo og Akershus (prognose): til til 2060 (i dag 1,1 millioner) For å møte den kraftige veksten i befolkning og arbeidsplasser trengs nye, samordnede grep, snarere enn flikking og tradisjonelle prosesser og løsninger. En i sum bærekraftig politikk krever satsing på byer, stasjonsbyer og andre knutepunkter. I denne sammenhengen bør også utbygging på stasjonsnær dyrket mark vurderes.

21 7. Ruter vil effektivisere Effektivt Ruternett effektivisering til 2014: 160 mill kr i årlig nivå, korrigert for vekst i befolkning og skattegrunnlag. Effektiv produksjon konkurranseutsetting og høyere incitamentsdel. Trikken satser, men kostnadsnivået er for høyt. Lav produksjon å fordele systemkostnader på. Metro: Selv om en del er oppnådd - hovedproblemet er kanskje for lav kvalitet - og for lave ambisjoner? Antatt potensial for kostnadsreduksjon for skinnegående driftsarter kan være %. Arbeidet videreføres med en bedre forretningsmodell, som evt. innebærer konkurranseutsetting.

22 8. Ruter vil modernisere T-banen til en fornyet metro T-banen trenger modernisering til ett nett med gjennomgående metrostandard. Preg av punktlighet, strøkenhet og reiseglede. Mer 7,5 min rute og flere 6-vognerstog.

23 Utvikling av metronettet Kapasiteten i fellestunnelen er et knapphetsgode. Utnyttes bedre ved full toglengde, nytt signalanlegg (evt. automatisk drift) og stasjonstiltak. Investeringsprosjekter: 96 nye MX-vogner Base for 200 vogner Oppgradering Kolsåsbanen Oppgradering Holmenkollbanen Etablering Lørensvingen Utredningsprosjekter Forlengelse Ahus Forlengelse Rykkinn Tverrforbindelse Økern-Furuset

24 9. Ruter vil utvikle trikken som moderne bybane Avvikling er alternativet til satsing der markedsgrunnlaget er godt, der fremkommeligheten kan bli god og der reisene er lengre. I dag koster trikk det dobbelte av buss. Men ingen umiddelbar gevinst ved omlegging. Antatt fremtidig kostnadsdifferanse mellom effektivisert trikk og miljøbuss 20 %.

25 Trikkenettets utvikling 1. Bekkestua 2. Bjørvika 3. Frederiks gate 4. Fornebu 5. Tonsenhagen 6. Skøyen Majorstuen - Ullevål sykehus 7. Ljabru Hauketo 8. Fjordtrikken 9. Ring 2 til Bryn Briskebytrikken vurderes nedlagt

26

27 10. Ruter vil differensiere busstilbudet Kategori Oppdrag Frekvens RuterBy Byområdet Oslo + deler av nabokommunene RuterEkspress Pendler gjennom Oslo, knutepunktsstopp RuterRegion Mellom Oslo og Akershus + lokalt Akershus Bestillingsruter Minibuss eller taxi på bestilling Min 15 min 1/2 1 time Min 1 time Noe mer mating til bane, særlig etter ny NSB-plan Anbudspakkene vurderes/samordnes på tvers av gamle grenser.

28 Regionens nett Første konkretiserende utredning klar rundt årsskiftet 2009/2010.

29 Ny bussterminal på Oslo S Oslo S/Jernbanetorget/Bussterminalen er knutepunktenes knutepunkt. Området har passasjerer daglig, tilsvarende millioner årlig. Nærmere 10 % av landets kollektivtrafikanter (OSL 2 %). Trafikken på dagens bussterminal er mer enn det dobbelte av hva den er dimensjonert for. Overgang mellom tog, metro, trikk, lokalbuss, regionbuss og fjernbuss er for dårlig tilrettelagt. Ny bussterminal har høy prioritet lokalt og i NTP. Jernbaneverkets rolle som eiendomsforvalter og togaktør?

30 Ruter vil mer. Togets rolle styrkes med basis i NSBs 2012-plan. For å spille på togets sterke sider i regionen bør stoppene konsentreres om byer, stasjonsbyer og knutepunkter for øvrig. Reisehastigheten må økes. For å videreføre samordningen av kollektivtrafikken i hovedstadsområdet bør det samarbeides om utredning av overføring av bestilleransvaret for lokaltogtjenester til Ruter.

31 Ruter vil enda mer. Statlig satsing på klima- og miljøtiltak innen samferdsel bør kanaliseres mot de store markedene i hovedstadsområdet. Frem mot 2060 vil hovedstadsområdet få én million flere innbyggere og tilhørende arbeidsplasser. Ved statlig satsing i 100-milliardersklassen kan Norges hovedstadsområde få verdens beste trafikkmiljø. Illustrert grep er ekspressmetro, samordnet med utvikling av miljøbyer, jernbanen og stasjonsbyer. Ambisjonen er 50 % kortere reisetid enn med bil.

32 Ruter vil investere og reinvestere målrettet Grunnlag for utredet trafikktilbud og innspill til prosesser i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Ramme lokalt forslag Oslopakke 3, 15 mrd kr og antatt 200 mill kr fra andre kilder som årlig gjennomsnitt. Samarbeid i Ruters investeringsråd. Styringsmodell O3 vesentlig. Viktig at investeringsprogrammet er målrettet, blant annet sett i forhold til mål om bærekraftig regional utvikling. Utrednings- og beslutningsprosessene må sikre at dette skjer. Infrastrukturinvesteringer som ligger til grunn for foreslått trafikktilbud Metro Fellestunnelen, nytt signalsystem og automatisering Holmenkollbanen, oppgradering 384 Kolsåsbanen Lambertseterbanen, oppgradering av bane og stasjoner 275 Lørensvingen 800 Majorstuen/Homansbyen stasjon Modernisering metro Østensjøbanen, oppgradering av bane og stasjoner 270 Trikk Modernisering trikk 680 Trikk i Dronning Eufemias gate og Frederiks gate 110 Trikk Ljabru - Hauketo 200 Fornebubanen: Bane- og bussløsninger utredes, inkludert nettutvikling mot Majorstuen Trondheimsveien/Tonsenhagen - rolledeling trikk/buss 450 Buss Bussbaner Alnabru - Bryn -sentrum og Storo - Bryn Bussveier og fremkommelighet i Akershus 680 Fremkommelighet i Oslo Oslo bussterminal (Vaterland, samt ny terminal Oslo S) 700 Flere/alle driftsarter Knutepunkter, stasjoner, stoppesteder, innfartsparkering Nytt trafikantinformasjon (skilt, ruteinfo, etc) 400 Sentrumstiltak, inkl. søndre streng 100 Universell utforming 640 Sum investeringer

33 Plansamarbeid og styring Ruter har en samordningsrolle innenfor kollektivtrafikken, som bør utvikles til også å omfatte lokaltog. Det trengs arenaer for forpliktende felles utredning og samarbeid innenfor transportsektoren og for areal og transport mv. Rolledelingen mellom forvaltningsnivåene er et nøkkelspørsmål.