Hvordan skal suksessen forsette? Fagseminar NHO Transport/Kollektivtrafikkforeningen

Transkript

1 43 millioner nye reiser på 4 år Hvordan skal suksessen forsette? Fagseminar NHO Transport/Kollektivtrafikkforeningen Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

2 Kollektivtrafikken i Oslo og Akershus vokser sterkt Oslo (208 mill) Akershus og grensekryssende (63 mill) Indeksutvikling Oslo. År 2000=100 Indeksutvikling Akershus. År 2000= Befolkning Biltrafikk Passasjerer kollektivtransport Vognkm Befolkning Biltrafikk Passasjerer kollektivtransport Vognkm Biltrafikken i Oslo er på 2004 nivå > innbyggere kl ,1 % i 2010 Europas raskest voksende storbyområde

3 Kollektivtrafikken i Oslo og Akershus tar markedsandeler An del (%) av motoris sert trafik kk Ruter Oslo Akershus Ruter samlet 271 mill reiser. 55 % av norsk kollektivtrafikk + 5,5 % i 2010 Årsaker: Frekvensøkning Nytt materiell (metro) Sanntidsinformasjon Kald årsslutt Tilbudsjusteringer som flytter innsats til bedre markeds grunnlag Fortsatte virkninger av pris endringer i bomringen og på månedsbillett i Oslo

4 Buss øker mest, men 55 % går på skinner Buss 81 mill 38 mill Metro Trikk Tog Båt 119 mill 76 mill 45 mill 26 mill 4,2 mill 44 % 28 % 17 % 10 % 1,5 % 55 % skinnegående, elektrisk fornybar energi

5 Økte offentlige tilskudd, spesielt i Oslo Mill 2010-kr Akershus fylkeskommune Oslo kommune Totalt Tilskudd Omsetning Resultat Oslo 26 % MNOK MNOK 3,0 Akershus 10 % Oslopakke 3 9 % Investeringsprosjekter mv (koordinering) Sum 45 % MNOK ~ 1 500

6 Høy kundetilfredshet (passasjerintervjuer) Hittil i år Ruter Oslo Akershus Nye metrovogner har gitt markert økning i kundetilfredsheten i Oslo og for T bane.

7 Befolkningens i Oslo og Akershus mer fornøyd Kollektivtrafikktilbud Ruters omdømme Intervjuer av befolkningen i Oslo og Akershus, uavhengig av om og hvor ofte de reiser kollektivt.

8 Markedsperspektivet Sammenheng og samordning mellom Markedsansvar Driftsansvar Infrastrukturansvar

9 Markedsperspektivet 60 % 35 % 5 %

10 Markedsperspektivet

11 Tilgjengelighet Informasjon oppgraderes som tema. Informasjon på tvers av formelle/ kommersielle ansvarsområder eller som konkurransearena?

12 Sårbarhet, fremkommelighet og forsinkelser Samfunnskostnad ved forsinkelser i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus 3,3 mrd kr per år. Halvtimes trikkestans kr. Ett døgns T banestans 55 mill kr. Ett døgn uten Nesoddbåtene 8 mill kr. Samfunnskostnad ved forsinkelser i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus 3,3 mrd kr per år.

13 Enkelt å være kunde? Felles og enklere billettsystemer støter på selskapenes merkevarebygging g. Felles kundegrensesnitt i dialogen på automatene. Én felles reisegaranti. Felles dato for pris og ruteendringer. Felles trafikantinformasjon. Fl l i i li h bd Flere alternative reisemuligheter og bedre informasjon ved driftsforstyrrelser.

14 Ny pris og sonestruktur en etterlengtet forenkling Ny, forenklet pris og sonestruktur (fra 88 til 8 soner) Takstsprang over Akershus ytre grense har vært en utfordring for NSB, Flytoget og departementene. Harmonisering i av prisnivå i Oslo og Akershus finansieres ved en kombinasjon av tilskudd fra Akershus og prisjusteringer. Samlet MNOK 140.

15 Ruter vil ta vare på verdiene Infrastruktur og vogner som ikke fornyes i tide, medfører pålitelighetssvikt og til slutt trafikkstans. Store problemer og kostnader for kundene blir konsekvensen. Fornyelse, reinvestering og modernisering prioriteres foran nyanlegg. Behov for innhenting av etterslep og nødvendig modernisering summeres til 6,7 milliarder kroner. Kollektivtrafikken har ikke evne til å løse disse utfordringene parallelt med en gledelig sterk trafikkvekst og behov for økt kapasitet.

16 Ruter vil satse miljøeffektivt Persontrafikken i regionen står for årlige omgivelseskostnader > MNOK Bilbruker mer enn fire ganger mer kostbart for omgivelseneenn enn gjennomsnittetfor kollektivtrafikken i regionen (NOK 0,96 mot NOK 0,22 per personkilometer). Ved å ta trafikkveksten frem mot 2030 kan Ruter årlig spare (verdens )samfunnet for én million tonn CO2. Overgang fra bil til kollektivtrafikk k viktigst. i Ruter produserer miljøeffektivt ved å satse på: Biodrivstoff (biodiesel, biogass og bioetanol). Men avgift? Fornybar elektrisk energi (grønn strøm). Verdens mest miljøvennlige gassferger?

17 Vekstmål for kollektivtrafikken Bredt omforente mål om at kollektivtrafikken må ta det vesentlige av veksten i motorisert trafikk i årene fremover. En slik utvikling er nødvendig for å sikre bysamfunnets funksjonsdyktighet klimamål lokalmiljø

18 Vekst i eksisterende og nye markeder Netto årlig økt innsats etter netteffektivisering: Ett 6 vogners metrotog To trikker 10 bybusser regionbusser To doble lokaltogsett

19 Den neste millionen innbyggere i Oslo og Akershus innen 2060 Hvor? Strategiplan K2012 inneholder også et 50 årsperspektiv Trend innenfor kjente byog bygdeutviklingsplaner Fortetting innenfor eksisterende strukturer (inkl. stasjonsbyer) Evt. supplert med nye strukturer (miljøbyer/nye stasjonsbyer)

20 Langsiktige løsningsskisser Arealbruk, trafikkvekst, verdier og preferanser frem mot 2060?

21

22 Et mer langsiktig planperspektiv er nødvendig Foto Jernbaneverket Foto Ruter Foto Bybanen Bergensbanen åpnet Harhatt nasjonal strukturell betydning i 100 år. Kostet den gangen mer enn ett statsbudsjett. Nytte/kostnad med dagens modeller? Kong Olav åpnet første østlige metrolinje i Oslo Integrert ledd i byutviklingen etter krigen, med sterk kommunal styring av arealbruk og trafikkløsninger. Full nytte først etter 50 år! Bergen nedla sporveien i 1965 etter 68 års drift. Åpnet bybanens første etappe , 45 år senere.

23 Befolkningsutvikling og tiltak for bedre kollektivtrafikk Det tok år å nå 1 million innbyggere. Forstår vi hvilke grep som må tas når den neste millionen nås om vel 50 år? Oslo Akershus Oslo og Akershus 50 år + 50 år Oslo igjen Første Første Første undergrunnsbane Fritt Første Oslo Bompenger Ruter? hovedstad jernbane sporvogn bilsalg metro øst tunnelen

24 Den neste millionen. God plass, men mange begrensninger

25 Reell samordning av areal og transportplanlegging Begrensningene er i utgangspunktet mange. En trendutvikling uten tilstrekkelig langsiktighet og nye styringsinstrumenter vil gi en spredt utbygging som legger til rette for bilbruk og er vanskelig å betjene kollektivt. Egentlig bred enighet om målene, men vi må ville virkemidlene. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har illustrert vernebegrensninger for videre utbygging.

26 Regionalt plansamarbeid Konsentrasjon om byer, stasjonsbyer og knutepunkter? Etablert/nytt mønster? Også nye stasjonsbyer for en ny areal og transportpolitikk?

27 Reell samordning av areal og transportplanlegging Bærekraftige transportløsninger krever reell samordning av areal og transportplanlegging. Det er tvilsomt om kornproduksjon inntil plattformene på Ås stasjon i sum er det mest miljøvennlige. Ruter erfarer å komme langt med analyse og argumenter, men i noen sammenhenger er det et problem at vi ikke har samme posisjon i planprosessene som dem med innsigelsesmyndighet. Jordvern i byer og stasjonsbyer bør ikke få styrket formell stilling, slik at samfunnsnytte av samfunnsinvesteringer i f eks nye baner hindres. Ås stasjon. Kornproduksjon eller stasjonsbyutvidelse mest bærekraftig?

28 Reell samordning av areal og transportplanlegging Ås kommune har i sitt forslag til kommuneplan konkludert med utbygging på stasjonsnære jorder.

29 Samordnet areal og transportplanlegging Samordnet bil og kollektivtrafikkplanlegging Samordnet kollektivtrafikkplanlegging g Areal og transportutvikling påvirker hverandre gjensidig. Vil man målene, må man ville midlene. Trafikkavgifterer i større ellermindre grad et trafikkregulerende virkemiddel. Trafikkavgifter sikrer forutsigbar finansiering. Bilistene i hovedstadsområdet er mer positivt innstilt til bompenger når pengene går til kollektivtrafikk.

30 Hvordan ta motorisert vekst? 271 mill reiser 2010 Å ta det vesentlige av (all) motorisert vekst betyr: 500 millioner kollektivreiser i 2030 (kollektivtrafikkandel vel 50 %) 750 millionerkollektivreiser i 2060 (kollektivtrafikkandel ca 65 %) Det trengs: Langsiktig, stabil vilje til økonomisk satsing på kollektivtrafikk i storbyområdene Reellsamordningav av areal og transportplanlegging Målrettet trafikkstyring

31 Videreutvikling av Ruternettet 2030 Byens nett Regionens nett Miljøbyer/ekspressmetro

32

33 Nye metro og jernbanetunneler nøkkel til suksess på noe lengre sikt

34 Drift metro etter automatisering, før ny fellestunnel Fra 28 til 32 avg/time (I følge automatiseringskonsulentene i har Oslo Ol verdens mest kompliserte driftsopplegg. dif Må gi punktlighetsproblemer.)

35 Drift metro med eventuell ny fellestunnel

36 Etterspørsel jevnt fordelt på to tunnelløp

37

38