INNHOLD Del 1 s.1 Innhold s.2 Barnehageloven s.3 Årsplan, den gode barnehage s.4 Historikk, beliggenhet s.5 Skjøtselsplan s.6 Pedagogisk grunnsyn s.7 Reggio Emilia s pedagogiske filosofi s.8 Kommunikasjon, språk og tekst s.9 Kropp, bevegelse og helse s.10 Kunst, kultur og kreativitet s.11 Natur, teknikk og kreativitet s.12 Etikk, religion og filosofi s 13 Nærmiljø og samfunn s.14 Antall, rom og form s.15 Evaluering s.16 Dikt:»Heile kroppen trengs for å lære» Del 2 gis ut årlig, den inneholder opplysninger bl.a. om personale, barn og årets innhold.
BARNEHAGELOVEN Kapittel I. Barnehagens formål og innhold 1.Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 2.Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten.
Kapittel II. Barns og foreldres medvirkning 3.Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. ÅRSPLAN er et arbeidsdokument for de ansatte, og et bindeledd mellom barnehage og samfunn. Uforutsette hendelser kan oppstå i løpet av et barnehageår, vi må derfor ta forbehold om at endringer kan bli nødvendig i forhold til barnegruppe, personale, organisering og innhold i planen. DEN GODE BARNEHAGE Den gode barnehage møter foreldrene med åpenhet, innsikt i deres behov og ønsker, og forståelse for deres livssituasjon. En slik barnehage gir de ansatte yrkesglede og muligheter til faglig og personlig utvikling. En god barnehage er hele tiden i utvikling: Organisatorisk, pedagogisk, i forhold til målene som er satt opp og
ikke minst til det omgivende miljøet. Den gode barnehagen stagnerer ikke, men har hele tiden en målbevisst styring av sine endringsprosesser. HISTORIKK Bjerkhaug ble bygget som et sommerhus i 1919. Det ble eid av Sigurd Koch, og har vært i Koch-familiens eie siden da, bortsett fra en periode på 60-tallet. Huset ble renovert i midten av 70-årene. Huset er blitt brukt som personalbolig for ansatte i firmaet Otto Koch A/S. Våren 1990 ble det besluttet å gjøre Bjerkhaug til barnehage. I den forbindelse ble det bygd nytt inngangsparti, og det ble utført nødvendig tilpasninger for barnehagedrift. Barnehagen åpnet 1.feb.1991. Barnehagens inneareal er 90m2 (+kjeller og loft) og 12 000 m2 uteareal. BELIGGENHET Bjerkhaug barnehage ligger i en sørvendt helling på Grønnåsen, ca. 3 km fra Bodø sentrum. Grønnåsen har en avrundet åsform med tett mørkegrønn barvegetasjon og lyse lunder av storvokste edeltrær. Det er etablert et nytt boligfelt i barnehagens nærområde, mange barn får dermed barnehageplass i nærheten av sine hjem. Boligadresse: Grønnåsen 51 Postadresse: Storgt.5, 8006 Bodø Tlf. barnehagen: 755 62773 Mobil barnehagen: 95 20 10 44 eller 95 75 82 64 (turtlf.) Mail adresse: bjerkhaug@ koch.no Hjemmeside: www.bjerkhaugbhg.no Tlf. styrer privat: Monica Røberg Andreassen 90 15 21 75
SKJØTSELPLAN Koch-familien har tre villaeiendommer i Grønnåsen, Sommerro, Bjerkhaug og Aspebakken. Det er nå utarbeidet en skjøtselsplan som redskap for å utvikle hage og parkskog for eiendommene sett under ett. Skjøtselsplanen tar for seg: - bedømmelse og verdsetting av eksisterende vegetasjon på eiendommene - gir råd om etappevis tynning og bestandspleie av vegetasjonen - gir tilrådning om nyplanting Skjøtselsplanen er utarbeidet av landskapsarkitekt Elisabet Kongsbakk. Professor i landskapsarkitektur Magne Bruun har vært rådgiver i arbeidet. Planen er supplert med botaniske undersøkelser utført av Mats Nettelbladt. Bjerkhaug Bjerkhaug er en del av et gammelt hageanlegg som ble til på slutten av 1800-tallet. Det var amstagronom Soldal som planla dette hageanlegget. Trærne på eiendommen har vokst seg store og her er mange innslag av store edelløvtrær. Som eksempel kan nevnes eik, ask, lind, hestekastanje, hassel, blodbøk og hengebjerk. Ellers finnes trær som lerk, gran, furu, rogn, selje, asp, syrin, alm, hegg og dunbjørk. Her finnes også et rikt antall viltvoksende blomster. Skjøtselen skal spille på Bjerkhaugeiendommens navn. Hva gjøres på Bjerkhaug? - Etappevis felling av trær, enten fordi de står i konflikt med andre trær (gir for mye skygge), er stygge eller for å gi plass for ny beplantning. - Nyplanting av bl.a. dunbjørk, lavlandsbjørk og hengebjørk. - Når trær felles vil noen stammer bli liggende, noen stubber blir stående og noen steder skal vi la nytt kratt få vokse opp. Dette for å skape spennende lekearenaer for barna. - Vi har laget kjøkkenhage og ivaretar epletrærne og bærbuskene våre.
PEDAGOGISK GRUNNSYN Vi ønsker gjennom dialog og samhandling, å gi barna mulighet for allsidig utvikling i trygg og varm atmosfære, der hvert enkelt barn, dets egenart, respekteres. Vi vil delta i barnas øvelser, stimulere dem til å bruke alle sine sanser og skaffe kunnskap og ansvar, øve vennskap og ansvar for hverandre. HOVEDMÅL Gi barna allsidig personlighetsutvikling. Vi vil se barna som kompetente barn med store potensialer. DELMÅL 1. Hjelpe barna til å bli bevisst på sine sanser og inspirere til å bruke dem. 2. Gi barna mulighet til å oppdage, oppleve og utforske, også uten voksnes påsyn. 3. Gi rikelig rom for frilek og mulighet for hvile og meditasjon. 4. Gi trygghet og glede i aktiviteter. 5. Gi plass til humor og latter. 6. Finne gleden i, og ferdes og leke i naturen i all slags vær. 7. Gi barna rikelig mulighet til å få erfaring fra ulike materialer, og bruk av verktøy og redskaper. 8. Gi barna erfaring i å samarbeide og samhandle med hverandre og voksne. 9. Gi barna erfaring i å møte andre med respekt, omsorg og åpenhet. Arbeidsmåte for å nå målene. Opplevelse Vi stimulerer barna til å iaktta naturens hemmeligheter, farger, former, lys, lukter, skygger og alt levende rundt i barnehagen, i skog, fjell og eng, i sjø og fjære, i by og land. Vi anvender spontane situasjoner, spinner videre på barnas observasjoner, og tar opp tema som spesielt fanger barnas interesse. Vi stimulerer til nysgjerrighet og vekker forskertrang.
Fordypning Bearbeiding Ny opplevelse Vi forsker videre med barna gjennom samtaler, lytting og spørring. Vi bruker forstørrelsesglass, litteratur og bilder, og prøver å se sakene fra mange slags sider, også i historisk sammenheng. Vi stimulerer barna til å bruke alle sansene gjennom forskjellige formingsaktiviteter, musikk, dans, drama og fri bevegelse. Vi gir god tid for fri lek, fabulering, spørring og fundering. Gi barna mulighet til å uttrykke sine tanker. REGGIO EMILIAS PEDAGOGISKE FILOSOFI Reggio Emilias pedagogiske filosofi representer en synsmåte, en måte å forholde eg på til barns læring og til individets iboende evner og rettigheter. Vi står for et bilde av barnet som en ressurs med enorme muligheter, svært rikt og utrustet helt fra fødselen av, fylt av evner og gode egenskaper Loris Malaguzzi Styrken i at en virksomhet blir preget av en måte å forholde seg på, uten å inneholde en metode, er at den hele tiden har mulighet til å utvikle og fornye seg. Reggio Emilias barnehager har ansatt en dramaveileder og en kunstpedagog fordi de mener at det skrevne ord har fått en overdreven betyding som uttrykksform. De ønsker å la barnet få øve seg i så mange måter å uttrykke seg på som mulig, ut fra interesse og motivasjon, da vil barnet få tilgang til hele seg. Hva gjør vi i barnehagen? Vi jobber med prosjekter. Ideen for tema kan komme fra barna selv,eller at vi voksne ser muligheten for å skape interesse om et emne. Ofte finner vi noe i barnets nærhet som kan undersøkes, for å vise at også i det enkle og velkjente, finnes det spennende oppdagelser å gjøre. Vi liker å gjennomføre våre prosjekter grundig og uten stress, derfor kan det hende vi jobber med et prosjekt alt i fra en måned til ett år. Innimellom lange prosjekt blir det naturlig å jobbe med flere mindre temaer. Vi setter oss mål om hvordan våre prosjekt skal ende, men det er viktig å la oppdagelser og assosiasjoner som blir gjort på veien være med på å styre. Dermed kan både prosessen og prosjektets sluttresultat endre seg ut fra begynnerforutsetningene. Voksenrollen - Den voksne må utvikle sin egen kreativitet og fantasi. - Må stille seg åpen og nysgjerrig. - Delta i undersøkelser, men la barna selv søke løsninger. - Stille åpne spørsmål, ofte personorienterte spørsmål. - Utvikle det fysiske miljøet som læringsarena.
- Gi barna gode opplevelser i hverdagen. - Gi barna en fleksibel dagsrytme slik at barna får tid og rom til å fullføre det de holder på med. Dokumentasjon - Vi stiller ut barnas arbeid - Vi lager fotoalbum og fotomontasjer - Vi lager tekst sammen med barna - 5 åringene lager en perm der alt deres arbeid fra 5-årsklubben blir oppbevart, samt bilder fra barnehagetida. Alle ting forandrer seg med tiden, til og med en stein (Vea Vecci) I henhold til Rammeplan for barnehager (2011), pålegges vi å være innom 7 fagområder i løpet av barnehageåret. 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk 5. Etikk, religion og filosofi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Antall, rom og form 1.KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. Hva gjør barnehagen? - Vi oppmuntrer barna, gir tid og ro, til å uttrykke sine tanker og følelser - Vi lar barna lage egne tekster - Vi leser gode bøker
- Vi forteller eventyr og fabler - Vi jobber systematisk med Språksprell - Vi leser dikt og lærer barna rim og regler - Vi lærer barnesanger og bevegelsessanger - Vi oppmuntrer barna til å fortelle og å gjenfortelle - Barna står fram i samlingsstund og deltar i drama og forestillinger - Vi snakker om begreper i hverdagen - Vi lar barna møte symbolene for bokstaver og tall - Vi oppmuntrer barna til å lekeskrive, og å skrive navnet sitt. - Vi lærer tegn til tale - Vi har I-pad med språkfremmende apper. 2. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. Hva gjør barnehagen? - Går turer - Lek i barnehagen, klatring, rulling, springing, dissing, aking m.m. - Er ute i all slags vær, lærer å kle oss etter været. - Utnytter det vi selv dyrker, spiser frukt daglig og lager sunn mat i lag. - Utvikler finmotorikk med bl.a. klipping, plastelina, tegning, lego m.m - Legger vekt på hygiene, eks. vasking av hender før vi spiser. Aktiv bruk av naturen tilgodeser barns behov for variert lek og bevegelse, for spenning og læring knyttet til årstidenes gang. Vår barnehage har et uteområde som gir barna rike muligheter for fysisk aktivitet. Vi har mange klatretrær og busker som gir utfordring til alle. Mange bakker gir fine akemuligheter på vinteren, fine til å rulle nedover på bar mark. Å bevege seg i
naturen gir fin trening for balansen. Ligger det mye nysnø, kan barna ta med seg ski til barnehagen. Som en variasjon til vårt eget lekemiljø, blir barna tatt med på turer. Inne er det begrenset med muligheter for fysisk aktivitet. Vi bruker sangleker og dans for å styrke kroppen og kroppsoppfattelsen. Barna kan også ta med musikk som de kan danse etter. Å ta vare på barnas helse er først og fremst en oppgave for de voksne. Men det er viktig å utvikle barnets grunnleggende forståelse for hvordan de kan bidra til sin egen helse, for eks. gjennom å spise sunn mat, pusse tennene, holde kroppen ren og varm, vaske hendene og være i fysisk aktivitet. 3. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form, for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse. Hva gjør barnehagen? - Vi ønsker å skape en atmosfære der det settes pris på å uttrykke seg personlig både i bilder, språk, musikk og drama. - Vi vil gi barna inspirasjon til tegning, maling, trykking, modellering, sying, snekring. - Vi lar oss inspirere av naturopplevelser i barnehagen og nærområdet. - Vi henter inspirasjon fra utstillinger av kunstnere og håndverkere. Vi besøker utstillinger, og studerer kunstverker og arkitektur i vår egen by.
- Vi ser på kunstbøker - Vi lytter til musikk, både klassisk og samtidsmusikk. Vi ønsker å markere store begivenheter i musikkverden, og presentere musikk av egne lokale musikere. Vi går på konserter for barnehager og ønsker musikere velkommen til oss. - Vi lærer barna folkedanser Vi setter pris på spontan danseglede. - Vi gleder oss til PIAs ballettforestilling og lager kanskje et tema om den. - Vi går på teater og dukketeater, og ser gode barnefilmer på kino. - Vi setter pris på barnas egne, spontane eller øvede teaterforestillinger. - Vi lager forestilling med vår egen dukketeaterkoffert. 4.NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Rike uteområder Vi ønsker å gi barna et personlig forhold til og kunnskaper om naturen for at de senere skal ønske å verne om den. Vi er heldige som har et spesielt stort og variert uteområde. Leken, som er barnas aller viktigste gjøremål, får gode vilkår i slike omgivelser. Leken ute gir også daglige erfaringer med hvordan vær og årstider veksler og påvirker mennesker, dyr og planter. Det finnes ca. 30 treslag her, både løv og barskog. Vi har bl.a. eik, hestekastanje, bøk, lønn, hassel, sembrafuru, edelgran og ask. Av blomsterarter kan vi nevne blåveis, hvitveis, liljekonvall, fioler, forglemmegei og prestekrage. Barna kan også glede seg over å plukke epler og bær fra bringebærkratt eller ripsbusker. Om våren har vi brenneslesuppe og rabarbrasuppe på menyen. Vi høster det kjøkkenhagen gir oss. Om høsten setter vi løk som skal glede oss om våren. Et rikt fugleliv i skogen gjør at vi kan følge med i fuglenes liv både sommer og vinter. Om vinteren er det meisene som er i flertall, og sommeren er det gråtrost, tyrkerdue, finker, fluesnapper og sangere som kommer. Gråtrosten gir oss mulighet til å følge egglegging, klekking og mating på nært hold. I barnehagen har vi møtt elg, hare, pinnsvin, ekorn og mus. Det er flere maurtuer i barnehagen og dem følger vi gjennom året.
5. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet får innsikt i grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon og deres plass i kulturen får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner og tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn. Hva gjør barnehagen? - Vi jobber med å lage produkter til vår årlige høstutstilling, der pengene går til SOS barnebyer. Temaet blir barn i andre land og vi markerer FN-dagen den 24.oktober - Vi markerer de kristne høgtider. - Ved julefeiringen legger vi vekt på tradisjoner, både verdslige og religiøse. Vi henter juletre og pynter det i glassverandaen. Familierommet blir forvandlet til en koselig adventsstue. Der formidler vi juleevangeliet, lytter til musikk, lærer julesanger og tenner adventslys. Luciafeiring er en tradisjon hos oss, der familien blir invitert på god bakst og sang. - Påsken markeres med det glade budskap. Vi følger IKOs påskeopplegg Palmegrener og gåsunger. - Påsken knytter seg også til at naturen våkner til liv. Gjennom årets gang lærer barna å vise respekt for alt liv i naturen rundt oss, legger ut mat om vinteren for fugler og ekorn. - Vi besøker Bodin kirke til julegudstjeneste. - Vi markerer Allehelgensdag, Pinse og Kristihimmelfartsdag.
- 14.februar markerer vi St. Valentines dag med vennskap og kjærlighet som innhold. - Opplever barna merkedager i livet som for eksempel dåp, navnedag, konfirmasjon, bryllup eller begravelse, vil vi samtale om dette i den form det er naturlig og ønskelig fra barnets og foreldrenes side. SOLSIKKELOVEN Barn kan bruke sine evner der de er og hvor de bor til å hjelpe andre barn på denne jord. 6.NÆRMILJØ OG SAMFUNN Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv. Hva gjør barnehagen? Vi ønsker at barnehagen skal være et bindeledd mellom hjemmet og lokalsamfunnet. Vi ønsker å gi barnehageplass for barna som bor i nabolaget. Vi tar barna med på - handleturer på Jensvoll og til byen - besøk til biblioteket - besøk til Flymuseet - besøk til utstillinger - bytur der vi ser på byens arkitektur eller kunstverk i parker eller inne i bygninger - vi klatrer opp på fjelltopper for å få utsikt over hele vår by - vi besøker gjerne foreldrenes arbeidsplasser - vi besøker nabobarnehager og nærskoler - 5-åringene reiser med toget til Fauske og besøker Fauske bygdemuseum
På slike turer og besøk utenfor barnehagen blir barna oppmuntret til å legge merke til og gjengi det de har sett og opplevd. 7. ANTALL, ROM OG FORM Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna opplever glede over å utforske og leke med tall og former tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper erfarer, utforsker og leker med form og mønster erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering. Tall og mengder Tallene møter barna daglig i lekbetonte aktiviteter. Vi kan nevne brettspill, ellinger, regler, sangleker, teller når vi hopper tau, teller barn som er til stede og lager spontane små regnestykker. Mål og vekt praktiseres når barn for eksempel deltar i matlaging. Lek med klosser og byggesett kan utvikle grunnleggende forestillinger om form, rom og posisjon. I-pad har apper som er med på å gi barna erfaring med antall og form.
EVALUERING Barnehagens planer er nedfelt i årsplan, periodeplan og ukeplan. Årsplan ligger tilgjengelig på nett, og fås i utskrevet format om ønskelig. Ukeplan og bilder er tilgjengelig på oppslagstavla i garderoben. Foreldrene mottar månedsbrev med informasjon om hva som skjer i kommende periode. Årsplanen er tema på SU-møtene. Personalmøter avholdes på kveldstid, da er det tid og rom for evaluering og videre planlegging. Mot slutten av barnehageåret har vi en brukerundersøkelse der foreldrene kan gi tilbakemelding om det året som har gått. Den leveres til foreldrekontaktene som gjennomgår de og gir barnehagen en oppsummering. Målet er at foreldrene skal være anonymisert. Resultatet av brukerundersøkelsen tas opp på høstens foreldremøte. Løpende evaluering/vurdering. Det foregår en fortløpende evaluering av barnehagens innhold og metoder, både i forhold til barnegruppa og enkeltbarnet. Barnehagen er liten og det er gode muligheter for å ha spontane eller avtalte samtaler med foreldre i det daglige. Vi legger vekt på å lytte til barnas tilbakemeldinger på det de erfarer i hverdagen sin. Dette gir oss et godt grunnlag for å korrigere og endre planer og praksis ved behov.
Heile kroppen trengs for å lære Øyan kan se og øran kan høre, men hender n veit best koss det kjens å berøre. Huden veit best når non e nære. Heile kroppen trengs for å lære. Hjernen kan tenke og kanskje forstå, men føtter n veit best koss det e å gå. Ryggen veit best koss det kjennst å bære. Heile kroppen trengs for å lære. Hvis vi skal lær nokka om vår jord, så hjelpe det ikkje med bare ord. Vi må få komme det nære. Heile kroppen trengs for å lære. (ukjent)