Oversikt over høringsuttalelser Andregangshøring

Oversikt over høringsuttalelser Andregangshøring 27.02 10.04.2015 Regional vannforvaltningsplan for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016 2021 1

Forord Denne rapporten oppsummerer de viktigste merknadene til andregangshøringen av Regional vannforvaltningsplan for Finnmark vannregion og grensevassdragene (2016-2021). For en fullstendig oversikt over høringsinnspillene vises til den enkelte høringsuttalelse, tilgjengelig på www.vannportalen.no/finnmark. Det er mottatt 14 høringsuttalelser. Denne rapporten med oppsummering av høringsuttalelsene vil bli drøftet i Vannregionutvalget, hvor man vil gå gjennom de faktiske endringene i høringsdokumentet med bakgrunn i disse innspillene. Den regionale planen skal så godkjennes politisk i Fylkestinget innen 15.12.2015, før den sendes til nasjonal godkjennelse hos Kongen i Statsråd. 2

Innhold Forord... 2 Oversikt over høringsuttalelsene... 4 Oppsummering... 5 Oppsummering av høringsuttalelsene... 6 3

Oversikt over høringsinnspillene Type aktør Kommuner og statlige etater Interesseorganisasjoner og andre aktører Vannområdeutvalg Høringsinstans Tana kommune Sør-Varanger kommune Fylkesmannen i Finnmark Fiskeridirektoratet region Finnmark Kystverket Norges vassdrags- og energidirektorat Energi Norge Alta Laksefiskeri Interessentsskap Naturvernforbundet Finnmark Fiskarlaget Nord Statkraft Pasvik kraft Sydvaranger Gruve AS Pasvik og Neiden vannområdeutvalg 4

Oppsummering Utvalgte deler av «Regional vannforvaltningsplan for Finnmark vannregion og grensevassdragene (2016-2021)» ble sendt på andregangshøring i perioden 27. februar 10. april 2015. Planen gjelder for Finnmark vannregion samt den norske delen av den norskfinske vannregionen som omfatter vannområdene Tana, Pasvik og Neiden. Det ble ikke foretatt endringer i datagrunnlaget eller plandokumentene under første høringsperiode (1. juli 31. desember 2014). Under høringsperioden kom en rekke avklaringer og anbefalinger fra statlig hold med tanke på innholdet i plandokumentene, jf. brev av 17.11.2014 fra KLD til vannregionene: Råd og presiseringer for ferdigstillelsen av vannforvaltningsplanene, samt høringsinnspill fra Fylkesmannen i Finnmark og NVE. Dette medførte at det ble satt i gang en prosess for å avklare de største usikkerhetene i planene, herunder endelig utpeking av sterkt modifiserte vannforekomster og en grundigere gjennomgang av behovet for utsettelse for å oppnå miljømål. Denne gjennomgangen skal gi et mer realistisk bilde av miljømåloppnåelse i planperioden 2016 2021. I samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark og NVE har man vurdert hvilke vannforekomster skal utpekes som sterkt modifiserte (SMVF) i vannregion Finnmark og Norsk-finsk vannregion. Disse vannforekomstene har fått miljømål i henhold til 5 i vannforskriften. Metoden brukt er i henhold til NVE sin forenklet tiltaksmetode, nærmere forklart i høringsinnspillet av 27.12.2014. Miljømålene for SMVF er definert etter en skjønnsvurdering av økologisk tilstand, og det er foreslått tiltak for samtlige vannforekomster. For en rekke vannforekomster er det også foreslått utsatt frist, herunder havner med forurensede sedimenter og vannforekomster påvirket av langtransportert forurensning fra metallurgisk aktivitet i Russland (Pasvik vannområde). Utsettelsen av fristen for å oppnå miljømål er satt med bakgrunn i prioritering av sektor, behov for kunnskapsinnhenting og behov for statlig bilateral kontakt. Høringsdokumentet har fått 14 innspill i løpet av høringsperioden. De fleste innspillene har kommentert prosessen rundt utpekingen av sterkt modifiserte vannforekomster og forslag til miljømål og tiltak. Noen innspill tar også for seg andre aspekter ved planen, eller presiserer tidligere innspill. Vannregionmyndigheten vil vurdere disse innspillene og foreta endringer dersom det vurderes som riktig. Følgende kapitler er en oppsummering av de viktigste poengene i innspillene, og det henvises til www.vannportalen.no/finnmark for komplette innspill. 5

Oppsummering av høringsinnspillene Under følger en oppsummering av høringsinnspillene. For detaljerte innspill, vennligst se www.vannportalen.no/finnmark. Innsender Innspill Vurdering Merknader NVE Ønsker tydelig begrunnelse for behovet for innkalling av Mattiselv og Chabardasjohka til revisjon etter 66 i vannressursloven Sanfunnsnytten i form av verdien av vannkraftproduksjon for satsingen på fornybar energi og verdiskapning bør omtales Minstevannføringer og magasinrestriksjoner må vurderes mot behovet for regulerbar vannkraft i et fremtidig fornybart system Det har vært en god prosess på fastsettelse av miljømål, NVE har vært involvert sammen med Fylkesmannen Forvaltningsplanen i Finnmark er god, konkret med riktig omfang og med tydelige prioriteringer Vannforekomster som tidligere var ksmvf, men som nå er satt som naturlige vannforekomster har fått foreslått problemkartlegging for å avklare miljøtilstanden, som det er fortsatt er kunnskapsmangel om. Tilstand vil eventuelt endres i neste planperiode, eller tidligere om resultater tilsier dette. Dette er riktig tilnærming. Overveiende er det er riktig nivå på prioriteringer og realisme i forslagene. Forslagene må vurderes og evt. prioriteres nærmere av NVE og Fylkesmannen før gjennomføring Minstevannføring som tiltak for Repvåg bør tas ut som aktuelt tiltak, i tråd med NVE sin innstilling til OED om innførelse av nye, standard naturforvaltningsvilkår Under Adamselvvassdraget bør det stå at vassdraget fikk høyest prioritering (1.1) i den nasjonale gjennomgangen utført av NVE og Miljødirektoratet Det er foreslått problemkartlegging i mange vassdrag. NVE anbefaler at problemkartlegging og tiltaksorientert overvåking kun settes opp for vannforekomster der det vil være aktuelt å gjennomføre tiltak, og der man antar at nytten vil være vesentlig i forhold til kostnadene. Fortrinnsvis må det gjøres en prioritering. Det er i første rekke Fylkesmannen som må ta stilling til hvor det er behov for 6 Forslag til endringer i miljømål og tiltak vurderes. Prioritering av innkalling til revisjon er gjort i samarbeid med NVE regionalt. Det kan vurderes om enkelte endringer i prioriterte vassdrag kan gjøres, men VRM vil i første omgang forsøke å forbedre begrunnelsen for prioriteringene framfor å fjerne de. Alle forslagene er forankret hos FMFI og NVE region Nord.

problemkartlegging, og hvor dette bør prioriteres Planen har fulgt de nasjonale føringene for kraftverk som har konsesjon etter vassdragsreguleringsloven. Fire andre vassdrag er prioritert: o Kongsfjordvassdraget. Det er ikke helt samsvar mellom prioriteringen og opplysninger i tiltakstabellen, og prioriteringen bør begrunnes grundigere o Lafjord er omfattet av Repvåg-konsesjonen, hvor det anbefales å innføre standard miljøvilkår. Minstevannføring er ikke anbefalt, og bør fjernes som tiltak o Prioritering av Mattiselv må begrunnes bedre o Prioritering av Chabardasjohka må begrunnes bedre For avsnittet om innsjøer bør det legges til at det er gjort enkelte, konkrete vurderinger av innsjøenes topografi og beliggenhet. Enkelte lokale innspill og kunnskap om fiskebestandene er også benyttet for fastsettelse av tilstand Det må komme tydeligere fram at de vannforekomstene som ikke har vannføring er satt som ikke-fungerende akvatiske økosystemer og gitt mindre strenge miljømål Det er den forenklede tiltaksmetoden med forslag til miljømål fra direktoratsgruppen som er benyttet, gradering av miljømålene kan være problematisk Det bør være en overordnet kost-nytte vurdering på de vannforekomstene som har konkrete tiltak Kystverket Det er Kystverkets oppfatning av påvirkningsgrad av morfologiske endringer i kystvann ved påvirkningstype molo, havn og mudring/utdyping i seg selv er av uvesentlig betydning for vannkvaliteten. Med mindre en utbygging har negativ betydning for utvalgte naturtyper eller prioriterte arter etter NML, fins det ingen begrunnelse for å konkludere med at påvirkningsgraden av molo/havn/utdyping er noe annet enn uvesentlig. Kystverket mener at alle påvirkninger fra molo, havn og utdyping, der påvirkningsgrad er liten, middels eller stor, skal påvirkningsgrad nå settes til uvesentlig, med bakgrunn i overnevnte argumentasjon. Påpeker at det er rart at f.eks. molo og havn er registrert med stor påvirkningsgrad i Bugøynes havn når økologisk tilstand er udefinert, Kystverket mener man kan ikke argumentere for stor påvirkning når tilstanden er ukjent. Kystverket ønsker også at påvirkningsgraden «ukjent» skal endres til Vannregionmyndigheten ønsker å påpeke til Kystverket at det kan være flere årsaker til at tilstanden er udefinert, og for Bugøynes er det også flere påvirkninger registrert med stor påvirkningsgrad. Hvis Kystverket har data på økologisk tilstand som tilsier god tilstand, bør dette registreres. For å 7

uvesentlig, og at «ukjent» påvirkningsgrad er kanskje et resultat av at det ikke kan påvises noen påvirkning og at det er en oppfatning av at noen slags påvirkning må det være. Fiskeridirektoratet Ingen kommentarer Tana kommune Kommunen har ingen merknader til forslagene i 2.gangshøringen, og ser det som positivt at det nå foreslås tiltak for bedring av miljøtilstanden i de øvre delene av Julelvvassdraget som er påvirket av Kongsfjordreguleringen Sør-Varanger kommune Kommunen ser det som positivt at konsesjonene til Kobbholm og Gandvik kraftverk kan tas opp til vilkårsrevisjon, da dette behovet har kommet tydelig fram i arbeidet med de lokale tiltaksanalysene. Kommunen ser det også som viktig at det er gitt utsettelse for å nå miljømålene i vannforekomster påvirket av langtransportert forurensning fra Russland, da kommunen ikke har mulighet til å endre denne påvirkningen. Utsettelse for Bøkfjorden er også fornuftig, da det er gitt utslippstillatelse som varer til etter 2021. For Bugøynes havn er det behov for utsettelse på grunn av stort utredningsbehov. Det stilles spørsmålstegn ved at den økologiske tilstanden til Pasvikelva nedstrøms Boris Gleb og Pasvikelva Harefoss er satt til svært dårlig. Statkraft Ingen ytterligere kommentarer til utpeking av SMVF Viser til nasjonale føringer og brev fra KLD og OED av 24.01.2014. Realistiske avklare påvirkningsgrad av havn/molo samt utpeke SMVF i kyst, må det foretas en vurdering av økologisk tilstand. At økologisk tilstand ikke er definert eller heller ikke grunnlag for å sette påvirkningsgrad fra havn/molo som uvesentlig. En gjennomgang av påvirkningsgrad av havn, molo og mudring/utdyping må utføres i neste planperiode og prioriteres ikke på nåværende tidspunkt. Ettersom laksen tidligere gikk til og med Harefoss og den i dag er forhindret fra dette anser vi elvestrekningen i å være i «svært dårlig økologisk tilstand» og en SMVF. Økologisk potensial er udefinert. Forslag til endringer i miljømål og tiltak tas opp 8

miljøtiltak skal fastsettes, med bakgrunn i en kost-nytte vurdering. For Adamselv er det foreslått minstevannføring og biotoptiltak. Statkraft mener dette er feil, da man mangler kunnskapsinnhenting, og man mangler utredninger som viser at minstevannføring og biotoptiltak er riktige tiltak for miljømålet (fungerende akvatisk økosystem og selvreproduserende og høstbar bestand av ørret). Statkraft stiller spørsmål ved om miljøforbedringene er så vesentlige av de kan forsvare de reguleringsmessige ulempene og kostnadene. Dette spørsmålet er ikke besvart. Problemkartlegging bør heller stå som tiltak. Det foregår ikke fiskeutsetting i Sautso, og dette tiltaket må endres Konsesjonen for Alta (1979-2019) bør vært 1979-2022 Ivaretakelse av nasjonale samfunnshensyn ved fastsetting av miljømål er fremdeles ikke tema og en vesentlig mangel ved vannforvaltningsplanene Problemkartlegging bør foreslås som tiltak for de fleste vannforekomstene for å fremskaffe et bedre beslutningsgrunnlag. Statkraft bidrar gjerne med kunnskap om vassdragene Pasvik kraft Er enig i utpekingen av SMVF, og antar at de vannforekomstene som ikke er utpekt som SMVF er da i god tilstand og ikke behøver tiltak Utsetting av fisk er ikke et tiltak mellom Skogfoss og Melkefoss, eller på nedsiden av Boris Gleb 242-6-R Duddaelva bør ha mindre strenge miljømål med bakgrunn i at den er tørrlagt hele eller deler av året. Det går ikke vann over demningen på Kjærringsvann eller vann fra Gardsjøen til Garsjøelva. Vannet blir overført til Fuglevann til kraftproduksjon. Øvredel av disse elvene er tørrlagt store deler eller hele året, og Pasvik kraft mener at denne delen kan kategoriseres som SMVF med mindre strenge miljømål For de fleste vannforekomstene som er utpekt som SMVF bør det først problemkartlegges og utføres en kost-nytte analyse før man beslutter konkrete 9 til vurdering. Detaljerte kost/nytte analyser må utføres av sektor/tiltakshaver. Det foreligger ikke veiledning for hvordan dette skal utføres i planene, og det er ikke nok tid til å utføre dette i plandokumentene. VRM vil fokusere på å ta en helhetlig nyttevurdering av miljøforbedringene i planen, da informasjon om kostnadene mangler. Tiltakene er kun forslag, og må vurderes nærmere av ansvarlig myndighet. VRU ønsker også å prioritere tiltak i Adamselv fordi det er et nasjonalt prioritert vassdrag. At en vannforekomst ikke er utpekt som SMVF betyr ikke nødvendigvis at det er god økologisk tilstand, men at god økologisk tilstand kan oppnås. For de fleste vannforekomstene som har vært ksmvf er økologisk tilstand ukjent, og Vannregionutvalget ønsker at det skal

tiltak Kost-nytte analyser må gjennomføres. Kostnadene ved tiltak som medfører tapt kraftproduksjon må inkluderes i nevnte analyser Energi Norge Mener den nye høringen ikke er basert på ny kunnskap eller nye analyser Vannforekomster som er påvirket av regulering men som ikke utpekes som SMVF skal ha god tilstand og ytterligere tiltak skal ikke være nødvendig NVEs forenklet metode for å fastsette miljømål forutsetter at man utfører en kost-nytte analyse som begrunner realismen i tiltakene. Dette er ikke utført. Viser til brev fra KLD av 17.11.2014 som understreker at juridiske eller andre virkemidler er ikke å regne som tiltak alene. I planen er det tiltak som er angitt som revisjon, innkalling til konsesjonsbehandling eller problemkartlegging, som er feil i forhold til kravene om kost-nytte vurdering. Miljømål som GØP 2027 og GØT 2027 kan ikke være gyldige når det ikke foreligger kost-nytte analyser av tiltakene problemkartlegges for å avklare tilstand. Det vises også til høringsinnspillet til NVE. - Innspill til endringer i miljømål har blitt vurdert, men den tørrlagte delen av elvene vurderes til å være for liten til å foreslå mindre strenge miljømål, Elvene får nok vanntilførsel fra sideelver til at GØP er et realistisk miljømål - Detaljerte kost-nytte analyser skal utføres av sektor/ tiltakshaver. En vurdering av miljøforbedringer og verdien av disse må også inkluderes i analysen. Tiltak er kun forslag, det er miljømålet som er juridisk bindende. Dette er feil, økologisk tilstand er som oftest ukjent for de fleste vannforekomstene påvirket av regulering og må avklares via problemkartlegging Til orientering er det NVE selv som satt miljømålene for vannfore- 10

Naturvernforbundet i Finnmark Mange miljømål beskrives som GØP 2021 med definisjonen «fungerende akvatisk økosystem», dette miljømålet må også være basert på en forventet effekt av kost-nytte basert tiltak, i tråd med NVEs retningslinjer. Definisjonen av GØP bør derfor være dagens tilstand i planen. Innspillet er en presisering til tidligere innspill. Planen bør suppleres med tiltak for å stoppe ytterligere forurensning fra fjorddumping fra gruvedrift og virkninger fra oppdrettsnæringen, og det må settes mål for forbedringen av vannkvaliteten i tiltaksprogrammet. Fiskarlaget Nord Ingen kommentarer utover det som tidligere er formidlet komster utpekt som SMVF. En detaljert kostnytte analyse må utføres av sektor, som selv har ansvar for å supplere kostnadene for foreslåtte tiltak, og dermed avgjøre om tiltaket er kostnadseffektivt eller ikke. Miljøvirkninger må også inkluderes i analysen. Revisjon er ikke brukt som tiltak i planen. Til orientering er alle vannforekomster med påvirkning fra oppdrett fått standard miljømål, dvs. minst god økologisk og kjemisk tilstand. For vannforekomster på virket av gruvedrift er det gitt utsatt frist for å nå miljømålene med bakgrunn i tekniske forhold, samt prioritering av sektor. Uansett om tiltak iverksettes umiddelbart vil ikke standard miljømål oppnås innen 2021. Alta Laksefiske Viser til tidligere innspill om tiltak i Altaelva fjerning av forbygninger og effekten på Det er NVE som er 11

Interessentskap (ALI) Sydvaranger Gruve AS gytemulighetene til laksen. Når forbygninger fjernes ser ALI en markant endring i elvebunnen, hvor fin sand fyller opp mellomrom mellom steiner. NINA har tidligere referert til å hulrom mellom stein i vassdrag har mye å si for produksjonen av fisk, og det forventes økt dødelighet ved mindre skjulplasser. I år har det har vært en markant nedgang i resultatene fra gytegrop-tellingene i dette området. 212-63-R Altaelva nedenfor Eiby kan utgraving svekke laksegenerasjonen? Utgraving hvor det finnes finmasser må hindres. 212-89-R Altaelva øvre Denne elvestrekningen bør deles opp, fra Gabo til Bollo, og fra Bollo til Eibyelva. I øverste del er det ingen forbygninger som skal fjernes. I andre del har man samme utfordring som for 212-63-R, og utgraving av finmasser bør hindres. Fjerning av forbygningene skaper nye situasjoner for biologien i elva, og ALI ønsker at dette tas med i den regionale vannforvaltningsplanen. Sydvaranger Gruve ønsker å være en aktiv medspiller i prosessen for å få en ny vannforvaltningsplan for grensevassdragene - Undersøkelser er utført i deponiområdet, og nye undersøkelser er planlagt i regi av NGU og NIVA - SVG er enig i det foreslåtte miljømålet for Bøkfjorden (God økologisk tilstand 2027) - Vannforekomsten bør også vurderes som SMVF grunnet de hydromorfologiske endringene forårsaket av deponeringen - God økologisk tilstand er ikke realistisk så lenge bedriften har utslippstillatelse fra Miljødirektoratet. Om deponeringen legges ned vil bunndyr reetablere seg i løpet av en 10-årsperiode i området - SVG ønsker også at vannforekomster innenfor konsesjonsområdet får status som SMVF, som gamle og aktive dagbrudd - Presisering av avsnitt om kostholdsråd i Sør-Varanger kommune - Høye kobber og nikkelverdier skyldes nedfall fra metallindustri i Russland, ikke høye bakgrunnsverdier, som dokumentert av NILU i en rapport av 2013. ansvarlig for fjerning av forbygninger, og Miljødirektoratet har oppfordret NVE til å utføre undersøkelser på effekten. Finnmark fylkeskommune oppfordrer ALI til å ta kontakt med NVE vedrørende dette. ID nr. for Altaelva øvre er feil. Innspillet er sendt til NVE sin representant i VRU for vurdering. Det er ikke utarbeidet veiledning for utpeking av sterkt modifiserte vannforekomster i kystvann, og dette blir dermed en oppgave for neste planperiode. 12

Pasvik og Neiden vannområder Innspill til Roof Report - Tiltak på fiskevandringshinder i PIkevannsbekken bør vurderes - Påvirkning på Bøkfjorden fra oljeomlasting og gruveutslipp må tas med under tema beredskap mot akutt forurensning og kommenteres spesielt. Forurensning i Bugøynes havn må også tas med i tiltakstabellen - Informasjon om tiltak i Pasvikelva nedenfor Boris Gleb ingen utsetting av ørret her - Det er ønskelig at problemkartlegging/kunnskapsinnhenting føres opp som tiltak for elvemusling i side-elver til Pasvikelva, samt at det utføres undersøkelser og oppryddingstiltak for gjengroing i Pasvikelva Innspill til 2.gangshøring: - Fornøyd med at det er kommet avklaringer på utpeking av SMVF Beskrivelse av tema under beredskap mot akutt forurensning kan tas med. 13