HELSE MIDT NORGE RHF STYRET Sak 80/18 Den gylne regel prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Saksbehandler Gaute H. Nilsen Ansvarlig direktør Henrik A. Sandbu Saksmappe 18/9 Dato for styremøte 18. oktober 2018 Forslag til vedtak: Styret i Helse Midt Norge RHF tar saken til orientering. Stjørdal 11. oktober 2018 Stig A. Slørdahl Administrerende direktør
SAKENSS HENSIKT Den gylne regel innebærer at det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern (PH) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) enn i somatikk. Videre skal distriktpsykiatriske sentre (DPS) og psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) prioriteres innen psykisk helsevern. Kravet er gitt i oppdragsdokumentet til de regionalee helseforetakene for 2018, og prioriteringsregelen er videreført i styringsdokumentene til sykehusforetakene samt forsterket i foretaksmøte 19. februar f 2018. Styret har bedt om at det i egen sak gis en månedlig oppdatering med særlig oppmerksomhet rettet mot effekt av igangsatte tiltak, eventuelle avvik fraa fastsatt plan og korrigerende tiltak. Status for og oppfølging av den gylne regel har tidligere blitt behandlet i styret i Helse Midt Norge RHF 15. mars 2018 (sak 26/2018), 26. april 2018 (sak 45/18), 21. juni 2018 (sak 55/2018)og 13. septemberr 2018 (sak 69/18). HOVEDPUNKTER OG HELHETLIG DRØFTING Status pr august 2018 Sykehusforetakenee i Helse Midt Norge rapporterer månedlig om utviklingen i oppfyllelse av prioriteringsmålene både gjennom statusrapport og i dialogmøter. Endringer i ventetid og aktivitett rapporteres månedlig, mens endringer i kostnader rapporteres hvert tertial. Status pr august 2018 er at Helse Midt Norge samlet oppfyller den gylne regel på fem av ni måleparametre. For ventetider i HMN samlet er utviklingen hittil i år sammenlignet med tilsvarende periodee i 2017 bedre for psykisk helsevern for voksne (VOP) ogg barn (BUP) enn for somatikken. TSB har en dårligere utvikling i ventetider enn for f somatikken, men fra et svært godt resultatt i 2017. Videre innfrirr regionen den gylne regel målt i aktivitet for TSB men ikke for VOP og BUP hittil i 2018. Når det gjelder utvikling kostnader fra 2017 til 2018 pr 2. tertial har VOP og BUP en høyere vekst enn somatikken mens den TSB har lavere kostnadsvekst enn somatikken. Tabell 0.4: Måloppnåelse den gylne regel pr 31. august 2018
Skifte av registreringsverktøy fra 01.01.18 fra BUP data til MyWay 2 PAS gjør at aktivitetsdata BUP kan være ufullstendige. Det bemerkes her at St. Olav til tross for nedgang i aktivitetstall har en økning i ISF for BUP. Det jobbes med å få fullstendige data. Måloppnåelse pr foretak Oppdatert pr 31.08.2018 2018 2017 Endring Ventetid Helse Midt-Norge Somatikk 55 54 2,5 % Psykisk helsevern voksne 50 54 7,3 % Psykisk helsevern barn & unge 57 59 2,7 % Tverrfaglig spesialisert rusbehandling 32 28 12,2 % Oppdatert pr 31.08.2018 Polikliniske opphold Helse Midt-Norge 2018 2017 Endring Somatikk 556 855 545 973 2,0 % Psykisk helsevern voksne 160 943 162 349 0,9 % Psykisk helsevern barn & unge 60 132 69 891 14,0 % Tverrfaglig spesialisert rusbehandling 27 105 26 123 3,8 % Måloppnåelse ventetid (endring i prosent pr 31. august 2017 2018) Somatikk VOP BUP TSB Helse Nord Trøndelag HF 4,9 % 0,3 % 27,4 % 38,1 % St. Olavs hospital HF 0 % 11 % 26 % 17 % Helse Møre og Romsdal HF 3,9 % 6,6 % 7,2 % 6,7 % Måloppnåelse aktivitet (endring i prosent pr 31. august 2017 2018) Somatikk VOP BUP TSB Helse Nord Trøndelag HF 3,3 % 7,5 % 1,5 % 10,8 % St. Olavs hospital HF 0,4 % 0,8 % 20 % 6,8 % Helse Møre og Romsdal HF 4,4 % 0,4 % 9,8 % 6,4 % Måloppnåelse kostnader (endring i prosent pr 2. tertial 2017 2018) Somatikk VOP BUP TSB Helse Nord Trøndelag HF 6,5 % 5,9 % 12,8 % 4,3 % St. Olavs hospital HF 3,7 % 5,0 % 9,9 % 0,7 % Helse Møre og Romsdal HF 4,9 % 6,4 % 5,3 % 1,8 % Hvert HF har i styreleder/direktørmøte 4. oktober 2018 lagt frem tiltak for lokal måloppnåelse med prognose frem mot årets slutt. Ut fra disse prognosene ser det ut til at HMN vil oppnå den gylne regel for ventetid på PHV og PHBU men ikke for TSB i 2018. Det ser også vanskelig ut å nå målkravene for aktivitet for PHBU på grunn av til dels kritisk mangel på spesialister på dette området, spesielt i HNT og HMR.
Regionale tiltak for måloppnåelse I perioden fra juni har Helse Midt Norge prioritert å jobbe med oppfølging av det regionale prosjektet «Hvordan nå definerte målkrav innen PH og TSB i HMN for 2018». Dette regionale arbeidet ble igangsatt etter at styrene både i Helse Nord Trøndelag og Helse Møre og Romsdal ba om at det ble sett på muligheter for et regionalt samarbeid for å løse oppgavene knyttet til den gylne regel. Rapporten har anbefalt fire konkrete punkter for regional oppfølging: Utvikle regionale forløp i samarbeid med kommunene Iverksette et regionalt prosjekt som sikrer oppfølging av Riksrevisjonens rapport om kvalitet på henvisninger Utvikle datasett for VOP, BUP og TSB for kontinuerlig lederoppfølging Utvikle en regional veileder for ledere av poliklinikker mht ledelse og styring Arbeidet med punkt 1 er godt i gang gjennom Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) og utviklingen av regionale standardiserte pasientforløp basert på de nasjonale pakkeforløpene. Det vil også bli sett på muligheten for å legge inn læringssløyfer på henvisninger som beskrevet i Riksrevisjonens rapport i de regionale pasientforløpene. Hvis dette ikke er mulig vil dette bli en del av oppfølgingen beskrevet under. Det jobbes med mandat for videre jobbing med å utvikle et regionalt datasett for kontinuerlig lederoppfølging og utvikling av en regional veileder for ledere av poliklinikk. Det regionale fagsjefmøte vil være styringsgruppe for dette prosjektet. Pakkeforløp PH og TSB De tre nasjonale pakkeforløpene som ble klare i september 2018 og skal innføres fra 1. jan. 2019 er: Utredning og behandling i psykisk helsevern, voksne Utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Mange av tiltakene som er anbefalt i rapporten faller sammen med innholdet og logistikken i de nasjonale pakkeforløpene for PH og TSB. Pakkeforløpene er en klar satsing på forbedring av logistikk i pasientbehandlingen. En bedret logistikk vil kunne bidra til å frigjøre kapasitet som igjen vil kunne øke aktiviteten og få ned ventetiden. I alle pakkeforløpene beskrives Innhold i henvisninger Mottak av henvisninger Vurdering av henvisninger Inntak til pakkeforløp Utredning angitt tidsrom Behandling
Oppfølging i samarbeid med kommune Monitorering, koding og registrering Samarbeid rundt henvisning og samarbeid i avslutningsfase av utredning og behandling er viet stor oppmerksomhet. Dette skal bidra til å sikre at spesialisthelsetjenesten bare holder på med det som kommunene ikke har kompetanse på. Det skal også sikre at pasienter har bedre mulighet for å opprettholde tilfriskning og livsmestring i etterkant av behandling i spesialisthelsetjenesten. I både kommuner og spesialisthelsetjenesten forventes at koordineringen av tiltak blir bedre og det skal i spesialisthelsetjenesten innføres forløpskoordinator. I Helsedirektoratets beskrivelse skal forløpskoordinator i spesialisthelsetjenesten: være tilgjengelig for pasient og/eller foreldre, samt involverte instanser til pasienten har fått tildelt egen behandler i spesialisthelsetjenesten, eventuelt kontaktlege/ psykolog koordinere hele forløpet, inkludert avbrudd ha et overordnet ansvar for at forløpstider følges og at målepunkter blir kodet informere, veilede og gi råd om pakkeforløp ved behov, koordinere avtaler og samarbeidsmøter samarbeid med forløpskoordinator i kommunen Helse Midt Norge RHF har presisert beskrivelsen slik at det skal bli minst mulig variasjon på arbeidsoppgavene for forløpskoordinator mellom helseforetakene. Målet er at forløpskoordinator skal gi god servise og forutsigbarhet i pakkeforløpet til pasientene, registrere og måle aktivitet med god kvalitet og ikke minst samt avlaste behandler. Det er mange tiltak i pakkeforløpene som vil virke i retning av en bedre effektivitet. Det er enda uklart og for tidlig å si hvor fort en slik effekt kan komme og hvor stor den kan bli. Tiltrekke, rekruttere og beholde Det er behov for å jobbe både kort og langsiktig for å løse mangelen på i spesialister innenfor PH og TSB i regionen. Det rapporteres også om en begynnende mangel på annet fagpersonell, noe som må følges med på. Helseforetakene har rapportert sine anslag over mangel av spesialister basert på nå situasjonen og ikke tatt inn framskrivning av behov. HMN har startet kartlegging av fremtidig behov basert på nasjonal bemanningsmodell som anbefalt i Nasjonal helse og sykehusplan. Diagnostisering og veiledning er de to største flaskehalsene ved mangel på spesialister. Kortsiktig jobbes det med å få spesialister fra sentrale områder der det er høyere dekning til å avhjelpe distriktene gjennom telematikkløsninger. Det må imidlertid avklares med Helsedirektoratet om en slik veiledning oppfyller kravene til spesialistutdanning. På lengre sikt jobbes det med tiltak for å tiltrekke, rekruttere, utdanne og beholde spesialistkompetanse i regionen og spesielt i distriktene. Det er lite sannsynlig at rekruttering av ferdig utdannede spesialister fra andre regioner vil kunne avhjelpe situasjonen da det er en nasjonal mangel på denne faggruppen. Hovedtiltaket blir derfor å tiltrekke, utdanne og
beholde leger og psykologer i spesialisering til regionen. Det ses på regionale tiltak for å gjøre spesialistutdanningen mer attraktiv i vår region enn andre ved blant annet å kunne tilby en godt koordinert utdanning der en unngår unødvendig venting i utdanningsforløpet. ADMINISTRERENDE DIREKTØRS ANBEFALING Administrerende direktør legger til grunn at Helse Midt Norge skal innfri kravet fra Helse og omsorgsdepartementet om høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn i somatikk. På tross av at dette har vært et prioritert område i flere år, har vi foreløpig ikke lykkes i å oppfylle den gylne regel. Administrerende direktør konstaterer at det fortsatt er behov for tett oppfølging av helseforetakenes arbeid med å innfri prioriteringsregelen. Det er svært positivt at ventetidene både innen VOP og BUP er lavere enn på tilsvarende tid i fjor. På bakgrunn av status for måloppnåelse pr august og igangsatte og planlagte tiltak, vurderer administrerende direktør at det for Helse Midt Norge er realistisk å nå målsettingene i den gylne regel på regionalt nivå for ventetid PHV og PHBU innen utgangen av 2018. Dette vil være mulig selv om noen av sykehusforetakene ikke har full måloppnåelse på alle måleparameterne. Administrerende direktør mener likevel det er realistisk, og forventer, at helseforetakene forbedrer sine ventetider og aktivitet, slik at de ved utgangen av året har måltall som for de enkelte måneder er innen målene. Det synes vanskelig og oppnå kravene til ventetid på TSB, noe som blant annet skyldes svært lav ventetid i 2017. Det er gjennom arbeidet med rapporten «Ventetid i BUP, VOP og TSB Kartlegging av utfordringer og råd om tiltak» gitt eksempler på en rekke tiltak som kan bidra til bedre kapasiteten innen psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Administrerende direktør viser til styrets vedtak i sak 69 2018 Den gylne regel der styrene i underliggende helseforetak ble bedt om å følge opp anbefalingene fra rapporten og sikre at aktuelle tiltak gjennomføres for å sikre måloppnåelse. Hvert helseforetak redegjorde i felles styreleder/direktørmøte 4. oktober 2018 for tiltak for lokal måloppnåelse. Dette arbeidet må fortsette med stor intensitet utover året. Administrerende direktør anbefaler at styret tar saken til orientering.