Regionmøte Fremtidens PP-tjeneste Trond Hansen Riise 07.11.18
Er det mulig å hjelpe skoler utenfra?
Dette bekymrer
Opplæringens mål «Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre» (Kunnskapsløftet, generell del)
Samfunnsmandatet til barnehage-skole-ppt Alle skal oppleve mestring Alle skal inkluderes Alle skal gjennomføre videregående skole Kommunen må samordne hjelpa til de utsatte elevene
«De fleste har gode venner, men rapporterer likevel om ensomhet» De depressive symptomene ser ut til å ha sammenheng med : 1. Skolestress 2. Bekymring knyttet til kropp/utseende
Forebyggende universalmedisin Vennskap Vennskap! «Barndommen er menneskets hårdeste tid» Knut Hamsun
Å ikke høre til.. dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i.. Det verste: «Lærer vet, men unnlater å gjøre noe» God vilje er ikke nok
Elevenes prosjekt. Tilegne seg faglige kompetanser og ferdigheter Etablere og finne sin plass i jevnaldergruppen Ta del i klasserommets kommunikasjonsformer og autoritetsrelasjoner Harriet Bjerrum Nielsen, (2009): «Skoletid»
Prestasjoner (Accomplishment) Selvdisiplin Suksess Måloppnåelse Mestring Selvtillit Motivasjon
Symptomtrekk ved «hard oppvekst» Angst Depresjon Lav selvfølelse Vansker med følelsesmessig selvregulering (sinne) Relasjonelle vansker Psykose Varige personlighetsendringer Konsentrasjonsvansker Kognitive dysfunksjoner m.m. Denne type symptomer peker mot egenskaper ved individet, men vi burde hatt en diagnose som het «hard oppvekst».
Relasjonsstyrt ledelse tilknytning og tillit. Forutsetninger og betingelser for læring.
Relasjonsbygging - veien til god helse «Relasjonsbygging» er skolens trumfkort i arbeidet for god psykisk helse hos barn og unge: I dette perspektivet er skolene en forlengelse av det gode hjemmet, og et korrektiv til det dysfunksjonelle hjemmet.
2017
PP-kulturen metodefrihet? Høy kompetanse Mestring Ledelse Lærer autoritet Samarbeids kultur Relasjoner
Kapasitet på individ nivå Flashpoler 2008 Kompetanse Motivasjon Verdier
Team læring Bortkastet energi Karakteriserer team som ikke drar i samme retning
TPO en krevende oppgave Hva når Ekspertgruppen da viser til at det sannsynligvis er enda flere elever som burde hatt spesialundervisning? Hvordan bidra til faglig utvikling og sosial inkludering? Fra 1-19 år Barnehagen og skolen har aldri betydd mer for det framtidig liv folkehelse Hvilken ferdigheter hos den voksne trenger en elev som er i ferd med å bli utstøtt fra skolen?
Det store alvoret (Speed-prosjektet) Elever som får spesialundervisning har: 1) Dårligere progresjon i sin læring 2) Trives dårligere 3) Markert dårligere sosiale ferdigheter 4) Lavere arbeidsinnsats 5) Dårligere tilgang på kvalifiserte pedagoger Konklusjon: Variasjonen er ikke akseptabel
Hva med PPT? PPT legges ned? PPT inn i skolene?
Noen spørsmål som må forsøkes besvart Hva er styrken og svakheten med nåværende organisering av tilbudet? Hvilke endringer vil være påkrevd hvis en skulle bedre tilbudet? Hvilke tilbakemeldingsprosesser/evalueringsprosesser er i bruk i dag som kan fortelle oss noe om tiltakenes effekt og nytte? Hvordan kan en åpne opp for eller styrke måten kommuneledelsen får innsyn i kvaliteten ved de ulike tjenestetilbudene? Hva kjennetegner kvalitet hva angår tilbud til barn, unge og familier som har vansker hva angår psykisk helse? Bør ikke tjenestene rettet mot barn og unge være utformet ut fra tanke om polyfoni (flerstemthet), og mindre solosang? Tormod Sandvik
Hva bør være føringer for det videre arbeidet med å etablere en helhetlig støttetjeneste for skolen? 1. Barn, ungdom og deres foreldre må være i sentrum 2. Det er behov for bred kartlegging av barn og unges behov 3. Det er behov for tiltak utover samtalebaserte tiltak 4. Det er behov for lavterskeltilgang 5. Det er behov for møteplasser 6. Det er behov for tydelig og tilgjengelig informasjon om tilbud i tjenesten 7. Det er behov for bedre internt samarbeid og bedre ekstern samhandling 8. Det er behov for økt tverrfaglighet 9. Ledelse er viktig og kan forstås som en kontinuerlig prosess Tormod Sandvik
Er det som settes i gang av ulike tiltak, prosjekt og nye stillinger samordnet og vurdert i en større helhetlig sammenheng? Ingen prosjekt eller nye tiltak bør igangsettes før det foreligger en troverdig plan for evaluering av effekt og nytte. En må spørre: Er det konkret og tydelig på hva en ønsker å oppnå slik at det er mulig å evaluere det? Har vi det fra før? Lar det seg etter prosjekt/tiltaksslutt videreføre? (implementering) Virker det? (effekt) Lønner det seg (kost nytte) Vil folk ha det? (brukertilfredshet!!!) Tormod Sandvik
Hvorfor er akkurat rektor viktig? Ansvar Ansvarsplassering Forvaltningsansvar Personalansvar Ressursansvar Beslutningsansvar Kompetanseansvar Prioritet Anerkjennelse, støtte og oppreisning
Sett i lys av hvor er vi?
Et helhetlig pedagogisk system Lærere, ansatte og ledere i profesjonelle læringsfellesskap skal lære ved å anvende forskningsbasert kunnskap om pedagogisk praksis og knytte den til både planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen
Profesjonelt læringsfellesskap Hvordan deles kunnskap og erfaringer ved vår skole? Hvordan er holdningene i personalet til spesialundervisning? Hvordan vil personalet bidra til at spesialundervisningen kan forbedres?
Vi trenger positive forventninger fra våre eiere - som både er kommune eller fylkeskommune - og storting, regjering og direktorat. Men ikke minst skolene og barnehagene
PPT i VGO 2020 Vi har positive forventninger til oss selv: Vi er på god vei til det som vi tenker nytter PPT tett på skolene - Forutsatt at vi har noe å bidra med - Hvem åpner døra, slipper oss inn og gir oss legitimitet?
Udir sine 4 kvalitetskriterier for PPT PPT er faglig kompetent PPT er tilgjengelig og medvirker til helhet og sammenheng PPT arbeider forebyggende PPT bidrar til tidlig innsats
Leverer vi i forhold til dette? Hva er skolen sine forventninger? Opplever skolen PPT som en relevant og nyttig samarbeidspart? Har PPT legitimitet? Har vi gode samhandlingsarenaer? Er PPT til stede der dere trenger oss mest?
Ingen forandring skjer uten en vilje til å forandre seg selv. Mange av oss har sikkert kjent på behovet for at de andre må forandre seg, enten det er elever, foreldre, eller de en samarbeider med. PPT har også en iboende tendens til å tenke slik. Større system har en tendens til å gjenopprette seg selv, når ytre press avtar. Internt har PPT mye fokus på hindre dette, og det er krevende arbeid. All forandring starter med oss selv, gjennom å være villig til å forandre oss selv, vil også de vi forholder oss til endre seg. Dette gjelder i det nære og i det større bildet. De eneste vi faktisk også har mulighet til å forandre, er oss selv.
Det ideelle : Forskningsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Erfaringsbasert kunnskap Kompetanseutviklinga ledes av rektor med støtte fra skoleeier og under veiledning fra et eksternt kompetansemiljø PPT? Brukerkunnskap og brukermedvirkning
Mine tanker om framtidens hjelpetjeneste Skolen må ha en dør inn til PPT, BV, BUP, Statped Hjelpetjenestene må ha klare standarder for hva skolene kan forvente Skolen som omsorgsarena Spes.ped team på hver skole PPT må ha mer tid sammen med lærerteamet som har ansvar for elevene Økt fokus på ressursene vi har, mindre på de vi ikke har Gjensidig forståelse av rollene Rektor må leder