Intervensjoner for ASF og overgang til skole



Like dokumenter
Flerregional fagprosedyre EIBI

EIBI-NETTVERK. Tidsramme: 3 timer NB! Barnehagen innhenter skriftlig samtykke fra foresatte før presentasjon av opplæring. FORSLAG TIL AGENDA

Tidlige opplæringsprogrammer

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Sted ANBEFALING AV INTERVENSJON FOR., F..

ANDRE RELEVANTE DOKUMENTER

PLAN FOR OVERGANGER HASVIK KOMMUNE

Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen

Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet

Pivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER

Glennes Kurskatalog 2018

Pivotal Response Treatment (PRT)

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

Egenledelse Tiltak S2 uke

Tidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak

Oslo kommune. Utdanningsetaten Nordvoll skole & autismesenter avd. Senter for Tidlig Intervensjon KURSKATALOG. Senter for Tidlig Intervensjon (STI)

Pros o jektn t a n vn/ n t i t tt t e t l:

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

Observasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring

EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION. Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse

Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen

Å lære av å se på andre

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene

NORDVOLLS VEILEDNINGSMODELL

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Isabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer

Pivotal Response Treatment (PRT) Kenneth Larsen Rådgiver

Trivselsundersøkelsene

Forsterkerkartlegging

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

Opplæring basert på anvendt atferdsanalyse for barn med forsinket språkutvikling

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Plan for overgang barnehage - skole. Skaun kommune Vedtatt i Helse-, kultur og oppvekstutvalget XX.XX.XX - ESA sak

VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.

Veien til skolestart. Plan for overgangen mellom barnehage, skole og SFO i Indre Fosen kommune. Vedtatt i Oppvekstutvalget

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Egenledelse Tiltak V2 uke

Tidlige tiltak Intensive tiltak

Væremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom. Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole

Inkludering og plassering

- I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse Tiltak U2 uke

HelART i Ulåsen barnehage

Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

Pivotal Response Training

Erfaringer fra prosjektet «Tidlig identifisering og tilrettelegging for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen»

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

Årsplan for Kathult klubben

Ørmelen skole 2016/17

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen HANNE HOLLAND

KOMMUNAL PLAN OVERGANG BARNEHAGE SKOLE. BALSFJORD KOMMUNE

RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO I SARPSBORG KOMMUNE

Veien til skolestart. Plan for overgangen mellom barnehage, skole og SFO i Indre Fosen kommune

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

Disposisjon. Skrift som støtte for talespråket

Skrift som støtte for talespråket

PLAN FOR OVERGANGER for barn og unge

Rutine for overgang fra barnehage til skole Gjerdrum kommune

Hovedmål: Eleven skal ha en positiv adferd, vise respekt og toleranse ovenfor medelever og voksne, slik at skolen blir et trygt læringsted for alle.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Brusetkollen skole

Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

5. GENERELLE RUTINER OG FOREBYGGENDE REGISTRERING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte

Sosial kompetanse og deltagelse

BALO GJENGEN FØRSKOLEKLUBBEN

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Velkommen til SFO. Vi vil at barna skal ha: Frihet til å velge aktivitet Frivillighet om å delta i organiserte akt. Et aldersblandet tilbud

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart

Læringsmiljø (Småtrinnet)

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE (pr ) T: F:

Videomodelleringsprosjekt Sosiale ferdigheter. Helse Fonna HF Team for Barnehabilitering

Den systemteoretiske analysemodellen

Årsplan Hvittingfoss barnehage

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE SAMARBEID BARNEHAGE-SKOLE

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?

Pedagogisk tilrettelegging

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Drop-In metoden.

Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole

Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?

Mal for vurderingsbidrag

Transkript:

Intervensjoner for ASF og overgang til skole Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Intervensjoner» Det finnes i dag et stort antall av intervensjoner og opplæringsformer som hevder å ha god effekt for barn med autismespekterforstyrrelser 2

TIOBA Individuelt tilpasset Tidlig opplæring Intensiv opplæring Atferdsanalytisk opplæring Systematisk etablering av små målbare atferdsenheter Hyppige evalueringer Spesielt tilrettelagte opplæringsarenaer Involvering av nærpersoner Jevnlig og hyppig veiledning fra noen med spesiell kompetanse på feltet

OVERGANG TIL SKOLE

Hvem bør være med? Foreldrene/foresatte Styrer i barnehagen Ansatte i barnehagen som jobber med barnet til daglig Administrasjon på skolen (rektor/inspektør, el.) Kontaktlærer på skolen Andre ansatte på skolen som skal jobbe med barnet til daglig Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Evt. SFO Spesialisthelsetjenesten Eventuelt andre involverte 5

Faser i overgangsarbeidet Fase 1 - informasjonsutveksling og forberedelse Dette bør starte ca 2 år før overgangen skal finne sted. Informasjon til skolen Informasjon til foreldrene Fase 2 - praktisk arbeid Bør starte ca 1 år før overgangen Overføring av kompetanse Praktiske tilrettelegginger Etter hvert tilnærming/tilvenning Fase 3 - sikringsfase Bør var ca 1 år etter at overgangen har funnet sted Sikring av kompetanse Avklaringer veiledning 6

Overgang barnehage - skole Arbeidet kan deles inn i tre deler Overføring av kompetanse Planlegging og iverksetting av tilbudet på skolen Forberedelse av barnet/familien. 7

Overføring av kompetanse Kompetansen som finnes i barnehagen og hos foreldrene om barnet og opplæringen må overføres til skolen; For å redusere belastning hos barn og foreldre Skape kontinuitet og fremdrift i barnets opplæring Motivere og forberede ansatte på skolen 8

Overføring av kompetanse Overføring/bygging av kompetanse kan blant annet gjøres gjennom: Hospitering i barnehagen Barnehagen trener på skolen Deltagelse på kurs Kollegaveiledning Litteraturgjennomgang Gjennomgang av dokumentasjon om barnet M.v. 9

Planlegging/iverksetting av tilbud Fastsettelse av metodikk Kartlegging/vurdering av barnets opplæringsbehov; sett i forhold til skolesituasjonen. Rammebetingelser Ressurser/antall timer med bistand Rom, og tilrettelegging av rommet Klasse, og tilrettelegging av klassens lokaler Personer Materiell Samarbeidstid for ansatte på skolen Ansvarsfordeling Tidsplan 10

Forberedelse av barnet/familien Barnet og familien bør få tid til å gjøre seg kjent med skolen og de rammebetingelsene som gjelder. Møter med skolen Besøk på skolen Kontaktperson på skolen Opplæringen den siste tiden bør fokusere på å bygge skole-relevante ferdigheter hos barnet. 11

Ferdigheter som bør være mestret for deltagelse i klasse Språkferdigheter Følge todelte instrukser Svare på enkle spørsmål Spør enkle spørsmål Deltar i enkle samtaler Gjenforteller erfaringer 12

Ferdigheter som bør være mestret for deltagelse i klasse Sosiale ferdigheter Venter på tur under en aktivitet Venter stille Hilser på voksne og barn Deltar i enkle samlingsaktiviteter Tar initiativ til lek med jevnaldrende (med eller uten hjelp) Imiterer andres lek Følge felles beskjeder Motta beskjeder på avstand 13

Ferdigheter som bør være mestret for deltagelse i klasse Akademiske ferdigheter Lærer gjennom å observere andre Gjennomfører enkle selvstendig arbeid ved pulten Rekker opp hånden Kan fullføre en oppgave 14

Ferdigheter som bør være mestret for deltagelse i klasse Selvstendighetsferdigheter Selvstendige toalettferdigheter Kan kle på seg selvstendig Hensikstmessig atferd Mestrer at forsterker blir utsatt Forstyrrende atferd tilnærmet lik null Stereotyp atferd under stimuluskontroll. 15

Tilrettelegging for barn med ASD i klasserommet Noen nyttige strategier Skygging av barnet og systematisk trekke seg vekk fra eleven så snart som mulig. Skygging er å sitte eller stå rett bak barnet å gi hjelp og forsterkere når det er nødvendig. Må jobbe for en gradvis overføring av funksjonen til læreren. Støtt barnet under følgende omstendigheter Få barnet på sporet hvis det er opptatt med uhensiktsmessig atferd Hjelpe barnet å følge instruksjoner hvis ikke barnet ikke gjøre det innen rimelig tid Hjelpe barnet til å ta initiativ og respondere i forhold til medelever Hjelpe barnet å sitte adekvat. Gi nesten usynelig hjelp eller forsterkere bakfra for å fremme selvstendighet Hjelp barnet å rette oppmerksomhet og initiativ til læreren 16

Valg av skole? Samlet sett ser man at i forskning som sammenligner de sosiale utviklingsbetingelsene hos barn med ASD, at barn med ASD som er integrert på skolen sammen med jevnaldrende, sammenlignet med tilsvarende barn som går i segregerte omgivelser Viser mer engasjement og sosial interaksjon Gir og mottar mer sosial støtte til og fra venner Har et større sosialt nettverk av jevnaldrende Har mer abmisiøse opplæringsmål» (Frynsell & Kennedy, 1995; Huna, Farron-Davis, Beckstead, Curtis, & Goetz, 1994) 17

Valg av skole? Det er gjort lite forskning knyttet sammenligning av akademisk fremgang for elever med ASD i vanlig klasse og elever i ASD i segregerte omgivelser. De studiene som er gjort viser ingen betydelig forskjell i akademisk fremgang. 18