Årsrapport 2009. VRI-Vestfold (2007-2011)

Årsrapport 2009 VRI-Vestfold (2007-2011) Året 2009 VRI Vestfold blir nå omtalt som en betydelig suksess i regionen. De viktigste resultatene er klyngeutvikling, høgskoleutvikling, økt regional nettverksbygging, nye forretningsmuligheter og vellykkede forprosjekt. Klyngene i VRI Vestfold omfatter hele 60 bedrifter og bedriftenes egeninnsats var 220 % over budsjett. Fem forprosjekter er gjennomført og to av disse resulterte bla i nye forretningsmuligheter og et i ny organisering. VRI Vestfold har gjennomført 15 seminarer med ca 380 deltagere, holdt 35 foredrag, og har hatt hele 99 nyhetsoppslag på sine nettsider. Prosjektet har hatt sitt første statssekretær besøk. Antall delprosjekter er redusert fra seks til fire, noe som innebærer en effektivisering av administrasjon og ledelse. To nye delprosjektledere er rekruttert fra næringslivet (mobilitet). Rekruttering av nye delprosjektledere har vært positivt for ledergruppen som nå fungerer godt. Fylkeskommunen har blitt mer aktiv i VRI og deltar nå i prosjektteamet, på skriveseminar og på flere av klyngeaktivitetene. Prosjektet bidro aktivt i utarbeidelse av fylkeskommunens nye FoU strategi. På de fem forsker- og skriveseminarene under ledelse av professor Bjørn Gustavsen har det deltatt forskere fra VRI Vestfold, VRI Buskerud og Vestfold fylkeskommune. Hele 12 papere er presentert og diskutert på disse seminarene. 10 papere er presentert på eksterne konferanser. En doktorgrad er avlagt og to papere publisert. VRI-satsingens mål og innsatsområder VRI Vestfold har valgt å satse på å videreutvikle og styrke næringsområder Vestfold allerede var god på. Innenfor mikroteknologi/elektronikk er hovedfokuset å styrke og videreutvikle en moden bedriftsklynge. VRI Vestfold har gjennom sine aktiviteter bidratt til å definere nye bedriftsklynger innen vannrenseteknologi og maritim engineering. Hovedmål VRI Vestfold skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv gjennom å styrke samhandling i og mellom bedrifter sammen med FoU-institusjoner. Dette gjøres innenfor særskilt definerte næringsmiljøer med internasjonal fremtidsprofil. Delmål 1. Sterk vekst og utvikling av bedrifter i de definerte næringsmiljøene og etablering av nye bedrifter med internasjonalt potensial med støtte i VRI-virkemidlene 2. Oppskalering av samhandling mellom bedrifter og FoU-miljø for å utnytte og utvikle forsknings- og innovasjonsfaglig kompetanse 3. Utvikle attraktive miljøer som tiltrekker seg høykompetent arbeidskraft 4. Kraftig styrke FoU-miljøets evne til å samhandle med bedriftene. 5. Økt forskning med relevans for næringsmiljøenes og regionens utvikling innenfor fagene innovasjon, entreprenørskap, klynger og ledelse av kunnskapsbedrifter Innsatsområder A.Mikroteknologi/elektronikk B.Vannrenseteknologi C.Maritim engineering F.Metoder for organisering av innovasjonsprosesser. Dialogprosesser i A, B og C, Bedriftsutviklingsskolen og forprosjekt innen mat og kulturnæringer AKS Arbeidslivets kulturseilas

Innovasjonsforskerprosjekt 1. Høgskolen som regional aktør Innovasjonsforskerprosjekt 2. Demokratisering av regionale innovasjonsprosesser Økonomi og prosjektomfang VRI-Vestfold 2007-2011 Disponibelt budsjett i 2009: 6,8 mill kr (1,7 mill kr. av dette er egeninnsats fra bedriften). Eksklusiv egeninnsats: 5,1 mill kr Forbruk i 2009: 8,4 mill kr (3,7 mill kr. er egeninnsats fra bedriftene). Eksklusiv egeninnsats: 4,8 mill kr (noe planlagt sparing til mat og maritim engineering i 2010) Programmets finansieringskilder i 2009: NFR 50%, Verdiskaping Vestfold (VSV) 25%, egeninnsats 25% (resultat >50%) Viktige resultater av VRI For 2009 har kjerneaktivitetene vært å videreutvikle de tre definerte bedriftsklyngene basert på kontinuitet av aktiviteter fra 2008 og i tillegg arbeide med utviklingsstøttende arbeid i enkeltbedrifter. De overordnede resultatene er primært klyngeutvikling og prosess- og organisasjonsinnovasjoner som gjør bedriftene mer utviklingsdyktige. Den etablerte og modne elektronikklyngen er videreutviklet gjennom foresight og kompetanseutvikling. Vannklyngen har befestet sin stilling og utviklet seg fra en sårbar tidlig fase til en mer innovativ klynge, der bedriftene har begynt å samarbeide om FOU-prosjekter. Innen Maritim Engineering har klyngen utviklet en felles visjon og strategi, og flere nye aktiviteter og arbeidsgrupper er igangsatt. Samarbeidet mellom bedriftene og Høgskolen i Vestfold (HVE) er forsterket og det har skjedd endringer på HVE som følge av prosjektet. Det har også vært økt samarbeid mellom bedriftene og AFI. Samarbeidet mellom HVE og Vestfold Fylkeskommune (VFK) er betydelig styrket. VFK deltar nå aktivt i prosjektteamet i VRI og i et av teamene i Vannklyngen. FOU strategien for Vestfold ble utarbeidet i samarbeid med HVE og VRI. FOU strategien prioriterer VRInæringene både på kort og lang sikt i forhold til regionale forskningsfond. VRI og kunnskapsinstitusjonene i regionen Betydning for regionale høgskoler og forskningsinstitutter o Institusjonelle endringer: o HVE har vedtatt maritim teknologi som nytt strategisk satsningsområde. o VRI er et viktig prosjekt for å utvikle og styrke HVEs reginonale samhandlingskompetanse gjennom tettere samarbeid med bedrifter og offentlige myndigheter. o VRI prosjektleder blir i økende grad involvert i endringsprosesser på HVE. o VRI har opprettet en arbeidsgruppe for økt samarbeid mellom bedrifter og studenter innen næringene vannrenseteknologi og maritim engineering. Formålet med prosjektet er å øke rekrutteringen av studenter fra HVE til jobb i regionens bedrifter innen maritim engineering og vannrenseteknologi. Videre er målet å øke samarbeidet mellom Høgskolens ingeniørutdanning og bedriftene. Prosjektets første delmål er å få flere ingeniørstudenter til å velge AS ordning (alternativ Studieordning der siste studieår tas over to år med 50% jobb i bedrift) og legge til rette for flere reèlle hovedprosjekt ute hos bedriftene. o Økt næringsrelevans i utdannelser: Ingeniørutdanningen har på bakgrunn av ønske fra bedrifter i Maritim Engineering innført et nytt fag, piping. o Studentoppgaver for næringslivet: 5 stk. Bedriftene i Mikrotek/elektronikk har hatt en hovedoppgave for ingeniørstudenter (Jotron). Bedriftene i Vannklyngen har hatt to hovedoppgaver for ingeniørstudenter (Biologge og NOAH). Bedriftene i Maritim engineering har hatt to hovedoppgaver for ingeniørstudenter (Kongsberg Maritime og Grenlad Group). o Hvordan det arbeides for å øke den regionale FoU-sektorens involvering i VRI: 2

o HVE s forskere innen mikroteknologi har tatt initiativet til en work-shop for å definere forskningsprosjekter der BioMEMS kan benyttes for å utvikle fremtidens vannrensesystemer. o Nye miljøer på Høgskolen involveres i en prosess der man sonderer muligheter for skreddersøm av økonomiske og administrative fag i forhold til de lokale matprodusenters behov. o Det er arrangert tenketanker der forskere fra den regionale FOU sektor deltar sammen med bedriftene. o Dett er gjennomført forprosjekter der forskere deltar. o VRI ledes av den regionale høgskolen, HVE. VRI s prosjektleder er forsker på HVE. o Fire av seks delprosjektledere i VRI prosjektet er tilknyttet HVE. o Utvikling av tverrfaglighet: Økt samarbeid mellom avdelingene på HVE, avd. for ingeniørfag, maritime fag og samfunnsfag. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Samarbeidet i VRI innen regionen (mellom delprosjektene og mellom samhandlings- og forskerprosjektene): I VRI Vestfold har det utviklet seg til å bli en tett og god sammenheng mellom forskningsprosjektene og samhandlingsprosjektet, ikke minst gjennom aksjonsforsknings- og følgeforskningsprosjekter der forskningen deltar i og følger utviklingsprosjektene. Problemstillingene i forskningsprosjektene velges nettopp ut fra hvordan de kan støtte det arbeidet som gjøres i samhandlingsprosjektet med særlig fokus på hensiktsmessig klyngeutvikling og bedriftsutvikling. Den tette koblingen (bl.a. ved at de samme personene jobber både i samhandlings- og forskningsprosjektene), samt skriveseminarene i prosjektteamet, skaper gode betingelser for at forskningsprosjektene får innvirkning på det praktiske arbeidet. Alle delprosjektlederne, inklusiv ledere av forskningsprosjektene, møtes jevnlig for å utveksle erfaringer, nyttig informasjon om hva som skjer i klyngene og muligheter som dukker opp for bedriftene, feks nærings PhD, kompetansekarleggingsssystem og innovasjonsfremmende bruk av kulturaktører. Delprosjektlederne videreutvikler sitt samarbeid gjennom dialoger og diskusjoner om erfaringer med bruk av nye virkemidler, læring gjennom forskningsresultater eller hvordan VRI kan brukes for å møte finanskrisen, og gjennom å jobbe noe i hverandres delprosjekter. Vi har også jevnlige forsker- og skriveseminarer som fungerer som en god læringsarena. Vannklyngen har inngått intensjonsavtale med UMB og UMB er involvert i to forprosjekter. VRI har også medført økt regionalt samarbeid mellom de involverte partene. Samarbeidet med fylkeskommunen er nevnt flere steder i dokumentet. Videre samarbeides det med NHO bl.a. om lektor II ordning. I et av bedriftsutviklingsprosjektene er både NHO og LO involvert. Samarbeidet med Innovasjon Norge er økt betydelig i 2009. Prosjektleder er to ganger invitert til IN s styremøter for å presentere VRI og Vannklyngen. Representanter for bedriftene i Vannklyngen har også presentert sine erfaringer for styret. Det har vært et omfattende samarbeid om Arena søknad, nasjonalt bransjetreff for vannsektoren med mer. Samarbeid mellom VRI regioner. Forsterket samarbeid med FOU miljøet i Agder, innlandet og Buskerud gjennom den komparrative forskningsprosjektet i VRI. Forsterket samarbeid med Buskerud gjennom II er stilling i VRI Buskerud. Samarbeid med Arena og NCE. Innen mikroteknologi/elektronikk samarbeides det med NCE MNT. Maritim engineering har hatt et møte med Innovasjon Norge og vurderer å søke Arena. Vannklyngen søkte om å bli Arena prosjekt i 2009, og kom til finalen- men nådde ikke helt opp. Det jobbes med ny Arena søknad som skal leveres i 2011. Internasjonalt samarbeid/internasjonalisering. I Vannklyngen samarbeider flere av bedriftene med internasjonalisering, bl.a. deltakelse på internasjonale konferanser og bruk av hverandres utenlandskontor. Mikroteknologi/elektronikk har søkt et EU prosjekt sammen med Oslo Cancer Cluster. 3

Kjønnsbalanse VRI Vestfold er opptatt av å ha en god kjønnsbalanse. Dette er en underliggende strategi i hele prosjektet, og det gode resultatet vises i tabellen nedenfor. Planen for kjønnsbalanse er revidert i 2009, denne er tidligere oversendt NFR i forbindelse med prolongeringssøknaden for 2010. Status per 31.12.2009 Styringsnivå Kvinner Menn Totalt % kv. Overordnet styringsgruppe 1 6 7 14 Styringsgruppe(r) delprosjekt A: 4 B: 2 C: 3 Prosjektadministrasjon/-sekretaraiat 1 1 2 50 Prosj.medarbeidere samhandlingsprosjekt - Prosjektledere: 3 1 4 75 Prosj.medarbeidere forskerprosjekt - Prosjektledere 1 1 2 50 Andre viktige fora (spesifiser) - Prosjektledere Forprosjekt 2 2 4 50 Totalt 17 23 40 42 Forskningsresultater Høgskolens Regionale Rolle - Thomas Brekke gjennomførte i januar en dialogprosess med VRI prosjektgruppen. Bakgrunnen var funn i forskningen som viste sterke tendenser til konflikt og frustrasjon hos deltagende prosjektledere. Prosessen ga grunnlag for endringer i arbeidsform og organisering av VRI prosjektet. Demokratisering av regionale innovasjonsprosesser: videreutvikling av den norske samarbeidsmodellen Paperpresentasjon: - Svein-Tore Kristiansen (AFI): "Network Construction: The challenge of creating a common ground", presentert på HSS-konferansen på Gjøvik i september. Paperet ble også lagt frem på VRI Vestfold skriveseminar i august. - Øystein Fossen (AFI) og Ellen-Marie Forsberg (AFI): "Alliances at play. A micro study of a dialogue conference in a regional development program", presentert på NEON-konferansen i Kristiansand i november, 1. desember på skriveseminar i VRI Vestfold og 7. desember på AFI skriveseminar. - Svein-Tore Kristiansen presenterte hans og Hans Christoffer Terjesens (AFI) studie av tillitsvalgtes rolle i bedriftenes utviklingsprosesser i næringsmiddelindustrien og elektronikkindustrien i Vestfold på den nasjonale VRI-samlingen i Ålesund i oktober, som en del av en presentasjon av AFIs forskningsprosjekt: Ellen-Marie Forsberg og Svein-Tore Kristiansen: "Noen innblikk i AFIs forskningsprosjekt i VRI Vestfold". Annet: - Svein-Tore Kristiansen disputerte på avhandlingen "Constructing Inter-firm Networks: An - Experiential Learning Approach" relatert til sitt arbeid med Electronic Coast-nettverket i Vestfold på Edwor-programmet, NTNU, 25. Nov 09. Se for øvrig nærmere beskrivelse av disse resultatene under aktiviteter under. AKS-prosjektet Arbeidslivets kulturseilas (AKS) er en kultursatsning initiert av Vestfold fylkeskommune for næringslivet og organisasjoner i Vestfold. Foreløpige funn tyder på at tilbudet blir svært positivt mottatt blant de ansatte, og videre analyser vil kunne gi mer kunnskap om konsekvensene for arbeidsplasser og for de ansatte av å delta i slike prosjekter. 4 4 4 8 6 7 50 25 43 4

Nøkkeltall, 2009 Klyngene i VRI Vestfold omfatter hele 60 bedrifter og bedriftenes egeninnsats var 220 % over budsjett. VRI Vestfold har gjennomført 15 seminarer med ca 380 deltagere, holdt 35 foredrag, og hatt hele 99 nyhetsoppslag på sine nettsider. De første fem forprosjektene er gjennomført. Ingeniørstudenter har gjennomført fem hovedoppgaver i VRI bedriftene. Antall delprosjekter er redusert fra seks til fire, noe som innebærer en effektivisering av administrasjon og ledelse. To nye delprosjektledere er rekruttert fra næringslivet (mobilitet). Kvinneandelen i prosjektets ledelse er 42 %. Prosjektet har i 2009 hatt sitt første statssekretærbesøk og gjennomført sin 3. doktorgrad. Antall avlagte dr. grader: 1 Antall publiserte artikler: 2 Antall søknader sendt til eksterne program: Nasjonale: 1 Internasjonale: 1 Antall forprosjekter: 5 Antall foresight prosesser: 1 Antall papere: 12 presentert på egne skriveseminar. 10 presentert på eksterne konferanser VRI Vestfold bruker fortsatt virkemidlene dialog og bred medvirkning i nettverk og bedrift, samt regional læringsarena mest. I 2009 har vi tatt i bruk to nye virkemidler, regional foresight og forprosjekt. I tillegg har vi utviklet et nytt virkemiddel, tenketank, en nettverksbasert form for kompetansemegling som bla benytter dialog metodikk. Viktigste aktiviteter i 2009 Innsatsområde 1; Mikroteknologi/elektronikk. Delprosjektleder: Lill-Kristin Gundersen. Ansvarlig institusjon: HVE Gjennomførte siste del av en større foresightprosess med fokus på Asia, som har resultert i flere aktiviteter, bl.a. opprettelse av et sounding board med bedrifts- og virkemiddelrepresentanter, og tett samarbeid med Innovasjon Norge (IN) regionalt for videre arbeid rundt kunnskapsutvikling om Asia. Klyngen har tatt imot en student fra Harvard og Boston University, som arbeider med modellutvikling av innovasjonsfunksjonen i Forsknings-, Innovasjons og Næringssenteret. Klyngen arrangerte en studietur til Boston, sammen med investorer, hvor fokuset var kompetent kapital og entreprenørskap. I samarbeid med Oslo Cancer Cluster/Turku sciencepark har klyngen sendt inn en EU-søknad med tema klyngeutvikling. Det gjøres nå et stort arbeid på felles profilering av klyngen/mikro- og nanomiljøet i Norge, sammen med IN. Klyngen har presentert seg for Vinnova og danske klyngefasilitatorer i Malmø og København. Delprosjektet gjorde sommeren 2009 en grenseoppgang mellom NCE og VRI med oppstart av nye VRI aktiviteter, bl.a. med bedrifter i næringen som ikke er med i NCE. Arbeidet koordineres imidlertid med NCE og noen arrangementer har vært felles. Delprosjektleder har gjennomført fire bedriftsmøter med fire til seks bedrifter på hvert møte. Det er vurdert et felles verktøy/database som tilfredsstiller den enkelte bedrifts krav til komplett kompetanseoversikt for å kartlegge kurs- og kompetanseutviklingsbehov. En stor motivasjon for å kartlegge er at bedriften i audits eller anbudsrunder må vedlegge kompetanseoversikter. Sammen med Electronic Coast, delprosjekt C og fem bedrifter er det avgjort å finne en konkret kursmodell innen prosjektledelse som alle bedrifter kan benytte seg av Innsatsområde 2; Vannrenseteknologi. Delprosjektleder: Anne Haugen Gausdal. Ansvarlig institusjon: HVE 5

Har inngått inntensjonsavtale om samarbeid med Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB). Rekruttering er viktig og det er innledet samarbeid med NHO om lektor II ordningen i videregående skole og med Slottsfjellfestivalen der Vannklyngen sammen med Tønsbergs Blad skal stå for vannforsyningen og få profilert seg overfor 30 000 ungdom. For å stimulere bedriftene til å utvikle FoU forprosjekter har delprosjektet tatt initiativ til og utviklet en tenketank sammen med delprosjekt F. Tenketank er en modell for kompetansemegling i nettverk som kan bli et nytt VRI virkemiddel. Tenketanken er gjennomført for 14 deltakere fra 6 bedrifter i samarbeid mellom HVE, AFI og UMB. Det kom seks søknader om FoU forprosjekt og fire av prosjektene fikk støtte i VRI. To av disse gjelder samarbeid mellom tre bedrifter og FoU institusjoner. I august fikk VRI Vestfold besøk av statssekretær Åsa Elvik fra kunnskapsdepartementet. Hun besøkte vannklyngebedriften Krüger Kaldnes og ga uttrykk for å være imponert over hva vi i VRI Vestfold får til. Vannklyngen søkte arena i 2009 og kom til finalen, men fikk dessverre avslag. Nytt team i produktutvikling har startet opp, tre bedrifter, HVE og Fylkeskommunen deltar. Samarbeidet i team internasjonalisering er blitt mer konkret med blant annet deltakelse på internasjonale konferanser og at en av bedriftene har etablert kontor i Egypt, og invitert de andre til å benytte dette. Andelen kvinnelige ledere i Vannklyngens bedrifter har i perioden økt fra 0 til 4, og andelen kvinner i klyngens styre er doblet fra 1 til 2. Klyngen har i perioden fått 9 nye medlemsbedrifter. Innsatsområde 3; Maritim Engineering, HVE. Delprosjektleder Hallstein Bast. Ansvarlig institusjon: HVE Arbeidet våren 2009 med å etablere en omdømmeplattform. Dette innebærer at bedriftene utvikler en tilhørighet og identitet til nettverket, og ikke kun til egen organisasjon. Klyngen utviklet et strategidokument med mål og delmål, og forankring av dette i de respektive medlemsbedriftene. Gjennom dette har bedriftene utviklet en identitet til nettverket. Klyngen etablerte i juni foreningen Engineering Coast. Det har vært arrangert møte med IN med henblikk på en Arenasøknad i 2010. Videre, har det vært arbeidet mot å sikre en god dialog mot fagmiljøer med sikte på å realisere målsettingen om rekruttering, forskningsaktivitet og infrastruktur. En fagdag med bred medvirkning fra samtlige av bedriftene i klyngen er gjennomført, og ansatte i bedriftene har bidratt som forelesere og sensorer på kurs ved HVE. Maritim Engineering har etablert eget nettsted, www.engineeringcoast.com, som har vært i drift siden juni 2009. For å konkretisere strategien som ble utviklet våren 2009 arrangerte delprosjektet en tenketank i juni. Her ble det jobbet fram mange gode forslag til aktivitet. Høsten 2009 har det vært fokus på oppstart av foreslåtte team og aktiviteter. Dette er HR-Forum, team for utvikling av felles IT-Verktøy (Smartplant), topplederforum, markedsføringsgruppe og samarbeidsforum Bedrift-HVE. I tillegg samarbeides det med delprosjekt A om felles kurs i prosjektledelse for ingeniører og utvikling av en felles kursplattform. Det er nå tid for å øke antall medlemsbedrifter i klyngen. Innsatsområde 4; Metoder for organisering og innovasjonsprosesser. Delprosjektleder: Ellen Marie Forsberg. Ansvarlig institusjon: AFI Delprosjektet består av forprosjekter i mat og kulturnæringer og bidrar til innovasjonsprosjekter i de tre hovedprosjektene A, B og C. I mat er forprosjekt i gang i Denja. Det er høsten 2009 gjennomført møter med fylkeskommunen, fylkesmannen og forskere på Høgskolen. Dialogmøte med mat-næringen og diverse aktører er under planlegging og vil foregå primo 2010. I A drives et forprosjekt i MemsCap og det jobbes med produksjonslederforum i Electronic Coast. I Kongsberg Maritime testes en pilot for en modul for bedriftsinternt holdnings- og motivasjonsarbeid som skal komme hele produksjonslederforumet til gode. I B er det igangsatt et forprosjekt i ENWA i tillegg til samarbeid om utvikling og gjennomføring av tenketank. I C bidro Innovasjonsprosesser i tenketanken i juni. 6

Innsatsområde 5; Arbeidslivets kulturseilas (AKS) Ansvarlig forsker: Eiri Elvestad (Innsatsen har budsjetteknisk ligget under delprosjekt C). Ansvarlig institusjon: HVE 15 bedrifter/organisasjoner deltar i prosjektet. Dette er et spennende prosjekt med tanke på møter mellom tradisjonell næring og kultur, og det er unikt i norsk sammenheng. Fokuset i dette prosjektet er også på de ansattes erfaringer, noe det finnes lite tidligere forskning på. I regi av VRI samarbeider høgskolen i Vestfold med fylkeskommunen om et forskningsprosjekt for å evaluere prosjektet. Hensikten er å se på hvordan dette prosjektet kan videreutvikles, og å skaffe tilveie mer kunnskap om hvilken betydning slike prosjekter har for arbeidsplasser og for den enkelte arbeidstaker. Høsten 2009 ble det utarbeidet et spørreskjema for å samle inn data om hvordan de ansatte i AKS-bedriftene opplever dette tilbudet. Spørreskjemaet er deretter blitt delt ut i et utvalg av AKS-bedriftene. AKS-prosjektet er både finansiert av VRI-midler og midler fra HVE sin kultursatsning fra industrikultur til kulturindustri. Tre papere er produsert/under arbeid: 1. I desember deltok tre forskere fra HVE på konferansen Producers and consumers in the Experience Economy: What territorial shapes? i Sveits med paperet; Local and cosmopolitan consumers of cultural experiences at work. 2. 25.januar 2010 vil forsker fra HVE presentere funn fra undersøkelsen på AKS sin Kick off med nye og gamle AKS-bedrifter. 3. I august 2010 vil to forskere delta på den internasjonale kulturpolitikkonferansen i Finland med paperet; Arts and cultural experiences among employees in workplaces. An empirical study of prospects, challenges and obstacles for combining welfare policy and economic efficiency of arts and cultural projects in Norwegian workplaces. Innovasjonsforskningsprosjektet/-ene: Høgskolens Regionale Rolle Delprosjektleder: Thomas Brekke. Ansvarlig institusjon: HVE Hovedaktivitetene har i 2009 vært å følge noen sentrale utvalgte prosesser tettere. Blant annet har prosjektet fulgt prosessen i Maritim Engineering ved å delta på møter og å gjennomføre intervju med deltagende bedrifter innen vann og maritimsektor. Prosjektleder har også deltatt i doktorgradsprogrammet Enterprice Development and Work life Research (EDWOR) gjennom fire seminaruker. I tillegg har prosjektleder deltatt på en ekstern workshop hos EDWOR Think Thank og presentert ett paper. Prosjektet har også bidratt til å iverksette forskningsprosjektet different modes of innovation som er en komparativ undersøkelse av miljøene i Vestfold, Buskerud, Agder og Raufoss/Innlandet og som involverer forskere fra alle disse fire miljøene. Bidratt i planleggingen av ett innovasjonskurs for definerte målgrupper i Telemark, Vestfold og Buskerud. Samt presentasjon av forskningsprosjektet for styringsgruppen VRI-Vestfold. Tre papere er produsert/under arbeid: 1. Thomas Brekke presenterte paperet: A theoretical framwork of exploring how universities are impacted by different types of industrial networks at EDWOR Think Thank seminar Trondheim mai 2009 2. Thomas Brekke fikk akseptert paper på Triple Helix konferanse i Glasgow april 2009 3. Thomas Brekke presenterte paper/tekst på skriveseminar i VRI Vestfold: Some landmarks of the argument the changing role of university in society Demokratisering av regionale innovasjonsprosesser: videreutvikling av den norske samarbeidsmodellen: Delprosjektleder: Ellen Marie Forsberg. Ansvarlig institusjon: AFI 7

I 2009 har vi lagt vekt på enda tettere integrering med samhandlingsprosjektet, samt på artikkelskriving, presentasjon og publisering. Vi har arbeidet med følgende aktiviteter: 1. Svein-Tore Kristiansen (AFI) har skrevet paperet "Network Construction: The challenge of creating a common ground" som har vært presentert på HSS-konferansen på Gjøvik i september. Paperet er basert på arbeid han har gjort i nettverket Electronic Coast og studerer mikrodynamikk i nettverksmøter med tanke på hvordan man kan gjøre slike nettverksdiskusjoner mer substansielle. Paperet ble også lagt frem på VRI Vestfold skriveseminar i august. 2. Øystein Fossen (AFI) og Ellen-Marie Forsberg (AFI) har skrevet paperet "Alliances at play. A micro study of a dialogue conference in a regional development program" som ble presentert på NEON-konferansen i Kristiansand i november. Paperet omhandler et møte i nettverket Engineering Coast i VRI Vestfold, og fokuset var på hvordan forskjellige interesser og allianser samvirker på slike møter. Dette utgjør en fasilitatorutfordring, men gir også interessante analytiske perspektiver i forhold til hvordan man kan forstå klyngeutvikling. Paperet ble også lagt frem 1. desember på skriveseminar i VRI Vestfold og 7. desember på AFI skriveseminar. 3. Svein-Tore Kristiansen og Hans Christoffer Terjesen (AFI) har gjennomført en studie av tillitsvalgtes rolle i bedriftenes utviklingsprosesser i næringsmiddelindustrien i Vestfold, og sammenlignet med Kristiansens tidligere studier i elektronikkindustrien. Arbeidet vil være et kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med å engasjere tillitsvalgt i VRI-relaterte utviklingsprosesser. De har skrevet paperet "Industrielt demokrati og kunnskapsorganisering". Paperet vil publiseres i et norsk, peer reviewed tidsskrift. Aktiviteten ble også presentert på den nasjonale VRI-samlingen i Ålesund i oktober, som en del av en presentasjon av AFIs forskningsprosjekt: Ellen-Marie Forsberg og Svein-Tore Kristiansen: "Noen innblikk i AFIs forskningsprosjekt i VRI Vestfold". 4. Jarle Hildrum (AFI) og Anne Haugen Gausdal (HVE) har arbeidet videre på sin artikkel om nettverksbygging i vannklyngen. Nye data er blitt innhentet. 5. Ellen-Marie Forsberg ledet en sesjon på den europeiske konferansen til International Association for Facilitators (i Oxford i september) om "Studying Group Processes", basert på den forskningen om mikroprosesser og gruppedynamikk vi har gjort i VRI Vestfold. 6. Svein-Tore Kristiansen og Hans-Christoffer Terjesen har i samhandlingsprosjektet gjennomført bedriftsutviklingsprosjekter, og har begynt arbeidet med å utarbeide en artikkel om disse prosjektene som skal videreføres neste år. 7. Svein-Tore Kristiansen har blitt med i en arbeidsgruppe for det nasjonale VRI-programmet som skal jobbe for å øke publiseringsgraden i VRI nasjonalt. 8. Svein-Tore Kristiansen disputerte på avhandlingen "Constructing Inter-firm Networks: An Experiential Learning Approach" relatert til sitt arbeid med Electronic Coast-nettverket i Vestfold på Edwor-programmet, NTNU, 25. Nov 09. Kommunikasjons- og formidlingstiltak. De viktigste formidlingstiltakene i 2009: De to viktigste formidlingstiltakene i 2009 er: - Foredraget Vannklyngen i Vestfold et innovativt nettverk av klyngekoordinator Bård Haug på Næringskonferansen til NHO Vestfold på Color Fantasy i februar - Artikkelen Det handler om regional verdiskaping på to sider i Teknisk Ukeblad i juni Andre viktige formidlingstiltak i 2009 er: - Profilering av statssekretærbesøket i Vannklyngen - Profilering av maritim engineering i Aftenspostens spesialbilag om Oslofjorden School of engineering - Etablering av nytt nettsted www.vri-vestfold.no - Etablering eget nettsted for Engineering Coast www.engineeringcoast.com - Kurs i utvikling av regionale næringsklynger og innovasjonsmiljøer i samarbeid med VRI Buskerud. Første kursdag i september 09, det var 36 deltagere og svært gode tilbakemeldinger 8

- Vannklyngen profilerte seg for 30.000 ungdommer på Slottsfjellfestivalen. Dette for å promotere bransjen og bedriftene som en fremtidsrettet miljønæring med spennende jobber - 200 eks av fakta arket til NFR om VRI Vestfold er distribuert på arrangementer og seminaler, og til relevante målgrupper, som feks. Innovasjon Norge. Det er videre tilgjengelig på nettstedet til VRI Vestfold - 35 foredrag, primært i regionen, om VRI generelt, konkrete aktiviteter og resultater - Utvikling av vannklyngen ble presentert på nasjonal prosjektledersamling for VRI - VRI Vestfold har laget sitt første nyhetsbrev med gode historier om forprosjekter. Dette ble ferdig i desember og vil bli distribuert i 2010 - I forbindelse av utvikling av FOU strategi for Vestfod, arrangerte Fylkeskommunen en dialogkonferanse for næringslivet i sept med ca. 50 deltakere. Åtte VRI bedrifter deltok og to av dem holdt foredrag der de delte sine erfaringer. Samtlige innspill fra VRI bedriftene omtalte prosjektet svært positivt, og fremhevet at VRI aktivitetene nyttige og viktige for dem - 12 eksterne paperpresentasjoner fra innovasjonsforskningsprosjektene og AKS i inn- og utland, se under aktiviteter over Antall Ca antall Eventuell lenke eller deltakere referanse Konferanser/workshops/seminarer 15 Ca 380 Foredrag 35 Se perioderapporteringene i VRI Medieomtaler 7 Aftenposten, Teknisk Ukeblad, Gjengangeren, Sandefjords Blad Nyhetsoppslag på egne websider eller i egne nyhetsbrev 11 19 65 1 1 3 Sum: 99 Bøker 0 Vitenskapelige artikler 2 Doktorgrad 1 Paperpresentasjoner egne skriveseminar Paperpresentasjoner på eksterne konferanser og seminarer 12 10 www.vri-vestfold.no www.electronic-coast.no www.vannklyngen.no www.engineeringcoast.com www.afi.no Eget nyhetsbrev Driftsrelaterte aktiviteter: - Antall styremøter: 4 - Antall ledermøter: 6 - Antall møter i prosjektteamet: 5 - Antall skriveseminarer: 5 9

VRI-Vestfold 2007-2011 Høydepunkter og funn a) På Vannklyngens tenketank for bedrifter og forskerne i mai 2009 startet tre bedrifter og et universitet opp et helt nytt samarbeid i form av et forprosjekt. Målet var å øke vannrensekapasiteten på Langøya, forteller prosjektleder Kristin MacBeath fra NOAH. I løpet av få måneder har det dukket opp spennende muligheter som en følge av samarbeidet med Krüger Kaldnes, UMB (Universitetet for Miljø- og Biovitenskap) og Asplan Viak. -Våre samarbeidspartnere besitter et nettverk og en slags verktøykasse av teknologi og metoder for vannrensing som vi ikke hadde fra før. Vi kan mye om kjemi og behandling av avfall, men gjennom Vannklyngen har vi fått kontakt med en ekspertise på vannrensing som er helt unik. Forprosjektet har resultert i teknikker og metoder som NOAH ikke kjente til fra før. Det å sitte med disse bedriftene, fremme ideer og tanker og hva bedriftene kan klare å skape av nye ting i fellesskap er gull verdt. Før renset vi vann på grunn av egne behov, nå ser vi nye forretningsmuligheter ved å ta imot forurenset vann fra diverse aktører i industrien, sier MacBeath. Prosjektleder Kristin MacBeath og FoU lederterje Kirkeng foran renseanlegget på NOAH som nå kan øke kapasiteten og som de også har funnet nye forretningsmuligheter for b) VRI skal stimulere til økt innovasjon gjennom økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter. Men samtidig som økt samhandling gir nye muligheter for innovasjon gir det også nye arenaer der interesser og forforståelser utspiller seg. I forskningsprosjektet Demokratisering av regionale innovasjonsprosesser ser vi nøyere på hvordan slik samhandling faktisk utfolder seg: Hvem setter premisser? Hva snakker man om? Hvordan kommer man til enighet? Studier av samhandling i elektronikk- og maritim engineering-nettverkene har gitt oss større forståelse av nettverksprosesser. Dette er ikke bare interessant forskningsmessig, men gir viktig kvalitetskontroll og utviklingsmuligheter for oss som driver slike prosesser. 10

c) Etablering av produktteam er et organisatorisk utviklingsprosjekt som ble igangsatt for å øke kompetansen hos den enkelte medarbeider samtidig som bedriften setter fokus på kontinuerlig produktutvikling. Gjennom Vannklyngen fikk vi en motivasjonsfaktor til å få fart på sakene. Team som arbeidsform var noe vi hentet fra Vannklyngen, presiserer daglig leder Flemming G Wessman ved Krüger Kaldnes. Vi er en teknologibedrift innen vann som leverer egne løsninger, blant annet innen partikkel separering, biologiske løsninger og slambehandling. Rundt hver kjerneteknologi skulle vi etablere et team for å systematisere kunnskap og ha fokus på innovasjon. Status er at vi nå har fått etablert de kjerneteamene som vi ønsket pluss et ekstra. Det morsomme er at vi etablerte et team som skal jobbe med fiskeoppdrett og at det teamet gikk inn for et tre-årig samarbeid med Høgskolen i Vestfold og professor Jon Capjon, forteller Wessman. Det å jobbe i team gir mer glede og inspirasjon. Det viser seg ofte at flere hjerner tenker bedre enn en, sier Wessman. Som følge av forprosjektet har han flere spennende prosjekter i kikkerten. Sune Hansen(t.v.), Claes Sjölin og Flemming G. Wessman fra Krüger Kaldnes har troen på at det å jobbe sammen i team vil gi gode resultater d) VRI-prosjektet er et komplisert forskningsbasert utviklingsprosjektet hvor kompleksiteten av ulike aktører og bruk av virkemidler er en svært krevende øvelse for Høgskolen. Dette har gitt visse utfordringer internt i VRI prosjektet i forhold til ulike ideologiske kompetansemessige forståelsesformer mellom samarbeidende aktører. Endringer av praksis medfører også endring av maktrelasjoner. Evnen til å eksperimentere og omsette disse erfaringene i sitt forbedringsarbeid av det regionale innovasjonssystemet er således en svært krevende og utfordrende oppgave. Ikke minst er dette krevende i forhold til bedriftene, da bedriftene har ulike erfaringer og forventninger til hvordan høgskolen kan utøve sin rolle. Funn i fra forskningen viser at det tradisjonelle synet, angående rekruttering i form av utdanning og forskningstøtte, fremdeles er dominerende forståelse hos bedriftene, men dette er nå i gradvis endring til også å ombefatte ett bredere spekter av funksjoner (tredje rollen). Høgskolen har respondert på disse utfordringene gjennom å tilrettelegge for utdanningstilbud og innlede ett tettere samarbeid med bedriftene om rekruttering. Utfordringen for høgskolen er å utnytte de nye relasjonene/kompetanse til å involvere flere fagdisipliner. Barrierer for å få dette til er ofte knyttet til kapasitets problemer, men også kompetanse om bedriftenes behov. Dette kan skyldes kunnskapsmessige og idelogisk avstand mellom bedriftenes behov og Høgskolens evne til å tilpasse sine aktiviteter. Og, det kan også være en motsetning mellom høgskolens lange tidshorisont og bedriftenes kortsiktige problemløsningsbehov. Funn fra forskningen viser også at bedrifter betrakter høgskolen som en nøytral aktør som derigjennom kan utøve en brobyggerrolle mellom bedrifter og miljø. 11

VRI-Vestfold 2007-2011 e) For å stimulere til samarbeid om utviklingsprosjekter arrangerte VRI en tenketank for bedrifter og forskerne våren 2009. Denne resulterte i oppstart av fire forprosjekter. Et av disse er et samarbeid mellom Asplan Viak, NOKA AS, Vestfold interkommunale vannverk (VIV) og UMB (Universitetet for Miljø- og Biovitenskap) om prosjektet Optimalisering av samvirke mellom Molde-prosess og UV- anlegg. Målet var å finne ut hvorfor det oppstår et belegg på innsiden av UV-aggregatet og hvordan man kan få bukt med problemet. Belegget utgjør et driftsproblem fordi det gjør strålingen svakere og nedsetter effektiviteten på prosessen. Som en følge av dette må kvartsrørene som omslutter UV lampene vaskes ofte med kjemikalier, noe som er ressurskrevende og lite miljøvennlig. Å dele kunnskap og hjelpe hverandre er veldig nyttig, dessuten blir det mye lettere å ta kontakt for et eventuelt samarbeid senere når man har knyttet kontakter og nettverk, sier prosjektleder Anette Kveldsvik Desjardins. Pilotanlegget på Eidsfoss vannrenseanlegg Prosjektleder Anette Kveldsvik Desjardins f) Et av høydepunktene for meg i 2009 har vært å jobbe og bli bedre kjent med bedriftene i vannklyngen sier styreleder Flemming G. Wessman. Jobben i styret i Vannklyngen har vært inspirerende. Her har både latteren og de gode diskusjonene sittet løst. Det er lagt ned betydelig med arbeid i teamene våre og i 2009 har et nytt team blitt etablert. Jeg synes det er imponerende å se hva Vannklyngen har utrettet på den korte tiden den har eksistert. Det vi har skapt til nå er en solid plattform for å skape bedre muligheter for den enkelte bedrift. Vi har allerede skapt muligheter gjennom samarbeidsprosjekter innenfor produktutvikling. Enkelte bedrifter har også fått bidrag til bedriftsinterne prosjekter gjennom tilbudene i Vannklyngen. Men det som kanskje gir mest tilbake til den enkelte bedrift som her deltatt i arbeidet, er de nettverk og den tillit som er skapt mellom bedrifter. Den tause kompetansen som ligger i mulighetene for dette samarbeidet er vanskelig å måle. Vi representerer bedrifter fra hele verdikjeden. Helt fra underleverandører og utstyrsleverandører via rådgivningsbedrifter og systemleverandører til 12

sluttbrukere. At vi fikk en åpen invitasjon fra en av Vannklyngebedriftene til å være med på et utenlandskontor de hadde etablert er bare et av flere eksempler på den tillit som er bygget mellom bedriftene. Jeg gleder meg til fortsettelsen og vil på vegne av styret ønske alle Vannvenner et godt nytt år. Vannklyngens styre (fra venstre bak): Flemming G. Wessman (Krüger Kaldnes), Erland Buøen (ENWA Water Treatment), Bård Haug (Tønsberg Utvikling), Tore Strømsodd (Innovasjon Norge. Observatør), Jørgen Fidjeland (Tønsbergfjordens Avløpsutvalg, TAU); foran: Bente Brekke (NOKA as) og Anne Haugen Gausdal (Høgskolen i Vestfold) 13