Bergen Europas mest nedbørrike by! Byen har lang historie i åhåndtere nedbør. Har klart dette bra hittil, men vi er i ferd med åfåproblemer, og disse kommer til åbli større Økende nedbørsmengde og intensitet Flomproblemer (Nesttunvassdraget, Damsgård m.mer) Havnivået kommer til åstige Overløpsproblemer fra avløpssystemene Bryggen under vann.. Behov for å ta høyde for klimaendringer i planlegging, risikovurdering, drift og beredskap Det vi bygger nåskal fungere i 100 år framover Det er langt bedre åplanlegge riktig for framtiden enn åreparere på grunn av manglende fremsynthet. 1
Ulike flomsituasjoner: 2
Prosjektgruppen for Urbanhydrologisk forskning i Bergen (PUB). Urbanhydrologisk gruppe i Bergen opprettet mars 1981 for å lede og koordinere forskningsaktivitetene i Sandslifeltet. Utstrakt bruk av lokale overvannsløsninger for bevare naturlig avrenningssituasjon PUB skal arrangere seminar for å markere 30 års jubileum 7. desember i Bergen. Har gitt oss både facts (målinger) og forståelse for sammenhenger nedbør og avrenning overvannshåndteringen påvestlandet generelt og i Bergensområdet spesielt. Sveinn Thorolfsson -NTNU har vært en drivende kraft hele tiden En rekke diplomer/masteroppgaver v/ntnu (20 stk) er utført opp gjennom årene PUB har slik bidratt til betydelig kompetansebygging lokalt og nasjonalt. Data er nyttig til bruk i dimensjonering og i dagens arbeid med klimatilpasning PUB fokuserer nå pååutvikle håndtering av overvann som positive elementer i urbane områder, i transformasjonsprosjekter, utvikling av flomveier og aktiviteter rettet mot prosjekter som; Fremtidens byer, klimatilpassning inklusive kapasitetsbygging innen hydrologi, vannkvalitet og integrasjon med landskaps- og planfaglige tema. PUB tok i 2011 initiativet til å etablere en Blå-grønn by aktivitet i Bergen koordinert med de tilsvarende aktivitetene i Trondheim og Oslo. Gjennom dette etableres det nettverk mellom planleggere, ingeniører og gartnere, og målet er åbidra til ådele kunnskap og erfaringer for å integrere urbanhydrologien i det blå-grønne perspektivet og bidra til åvidereutvikle gode løsninger for overvannshåndtering i urbane områder. 3
PUB på studietur til Milton Keynes 1987 4
Byen og vannet byvisjon2020 Vannet som miljømessig kvalitet Vann skal vektlegges i byutviklingen Spiller opp mot Grøntplan for Bergen Hovedplan for avløp og vannmiljø 1997-2007 5
Hovedplan for avløp og vannmiljø 2005-2015 Vann i by Avløpsingeniøren, byplanleggeren og gartneren må snakke mer sammen. Overvannet skal pryde byen, ikke skade den. Overvannet skal være en miljøskaper i nærmiljøet. Rent overvann er en viktig ressurs og må utnyttes som et positivt element ved utarbeidelse av byplaner, bebyggelsesplaner. Lokal overvannshåndtering hvis mulig 6
Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune Kan lastes ned på www.bergenvann.no 7
Overvannshåndtering Retningslinjer for overvannshåndtering, vedtatt i Bergen bystyre 27. mars 2006 Ny veileder for Bergen (2005) Inngår som vedlegg til VA-norm Er retningsgivende og anvendes generelt i plansaker/byggesaker Vi vil gjøre en ny vurdering av intensitets-varighetskurvene som ligger i normen om disse tar tilstrekkelig høyde for klimaendringene Norsk Vann veiledning i overvannshåndtering, Finnes på www.norskvann.no 8
Overvannshåndtering veiledere Norsk Vann Husk også på vintersituasjon kaldt klima NORVAR veiledning i overvannshåndtering, rapport 144/2005 Norsk Vann rapport 162/2008, Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering Finnes på www.norskvann.no Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no 9
Mål for overvannshåndtering i Bergen kommune: Det skal benyttes løsninger for overvannshåndtering som ikke medfører skade på miljø, bygninger og konstruksjoner. Lokal overvannshåndtering (LOH) skal benyttes der dette er mulig (bevare naturtilstand). 10
Helhetlig overvannsplanlegging Rammeplan for overvann Overordnet nivå Prosjektplan/detaljplan Detaljerte løsningsforslag Drifts- og vedlikeholdsplan Driftsansvar må avklares før utbygging. Driftsinstruks med retningslinjer for drift og vedlikehold Anleggsplan Plan for å sikre uønskede hendelser under anleggsgjennomføringen 11
Kommuneplanens arealdel Kap 20 Vann, avløp og overvannshåndtering VA-rammeplan skal inngåi alle reguleringsplaner. Rammeplanen skal vise prinsippløsninger for området, sammenheng med overordnet hovedsystem og overvannshåndtering. Nedbør skal fortrinnsvis gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier. Reguleringsplaner skal i nødvendig utstrekning identifisere og sikre arealer for overvannshåndtering. Hjemmel PBL 20-4, 2. ledd 12
VA rammeplan krav til innhold 20 Vann, avløp og overvannshåndtering: VA-rammeplan skal vise prinsippløsninger for området, sammenheng med overordnet hovedsystem og overvannshåndtering. Nedbør skal fortrinnsvis gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier. Reguleringsplaner skal i nødvendig utstrekning identifisere og sikre arealer for overvannshåndtering. Følgende skal dokumenteres i en VA-rammeplan: Eksisterende og planlagte VA-systemer, inkl. tilknytningspunkt til eksisterende anlegg. For større planområder med flere delfelt skal planen også vise tilknytningspunkt til planlagt nytt hovedledningsanlegg, samt planlagt overvannshåndtering for det enkelte delfelt Nedbørfeltet, eksisterende avrenningsmønster og planlagte endringer, lokalisering av areal for overvannstiltak, flomsoner og flomveier, vurdering av forurensningsnivå i overvann, vurdering av resipient og krav til vannkvalitet, Vurdering av mulighet for reetablering/åpning av lukkede vannveier (naturlige vannveier) og beskrivelse av konsekvenser for nedenforliggende områder. Lokalisering av planlagte tekniske VA-anlegg som for eksempel: hovedledningsnett, pumpestasjoner, trykkøkningsanlegg, renseanlegg, slukkevannsuttak, høydebasseng, rensedammer, infiltrasjonsarealer, fordrøyningssystemer, etc. Dimensjoneringsgrunnlag og planlagt belastning (pe) Beskrivelse av tekniske løsninger, inkl slukkevannsbehov Vann-og avløpssituasjon for eksisterende bebyggelse innenfor planområdet, inkl private systemer. VA rammeplanen skal legges til grunn for videre detaljprosjektering. 13
Virkemidler i bebyggelsesplan Det kan settes vilkår for byggetillatelse. Vilkårene må basere seg på krav og retningslinjer i kommuneplan, reguleringsplaner, bebyggelsesplan, andre overordna planer eller lovverket for øvrig. 14
Samarbeid internt. MARE-prosjektet internt, regionalt og nasjonalt samarbeid om klimatilpasning Samarbeid med plan og byggesak om behov for å markere områder/areal som inngår i overvannsløsning påselve reguleringsplanen Oppfølging av VA-rammeplaner i reguleringssaker og plansaker + byggefase Eksempel pårammeplan hva den skal inneholde mm. Tverrfaglig kompetansebygging 15
Bergens Lærende allianse (LAA) og samarbeidende organisasjoner i MARE Bergen kommune (partner) Klimaseksjonen Planavdelingen Grønn etat VA-etaten Bjerknes Senteret / Nansen senteret / Universitetet i Bergen Tryg (forsikring) Fylkeskommunen Fylkesmannen Regionalt klimaråd (politikere) / nettverk (administrativt ansatte) NVE Justisdepartementet v/dsb Framtidens byer NORADAPT / Baltcica (andre tilgrensende EU Interregprosjekt) Interessenter 16
Hva har vi fått ut av MAREprosjektet så langt? Økt tverretatlig samarbeid og fokus på overvannshåndtering og klimaendringer internt i kommunen. Økt kunnskap om mulig tiltak for økt sikkerhet mot flomskader Flomveier, (vannet renner alltid mot det laveste punkt). God klimatilpasning starter med byplanleggingen i et samspill mellom byplanlegger landskapsarkitekt og VA-ingenør. Økt kunnskap om overvannshåndtering og bruk av vann som et positivt element i bybildet. Prosjektet har bidratt til godt og utviklende samarbeid som vil ha varig verdi for Bergen og regionen. Personlig og faglig utvikling blant deltagerne. Anerkjennelse for arbeidet 17
Vann mellom Lungegårdsvannene Mål: Åpne kanal mellom Store og Lille Lungegårdsvann Demonstrasjonsprosjekt i MARE Gjennom ny overvannshåndtering skal vann integreres i opparbeidelse av byutviklingsområde mellom sentrum og Store Lungegårdsvann 18
Takk for oppmerksomheten! 19