Norsk Vannforening Vann i bymiljø

Transkript

1 Norsk Vannforening Vann i bymiljø Bergen kommunes overvannsnorm og problemstillinger knyttet til: Nedbør Klimaendringer Klimatilpasning Magnar Sekse Bergen kommune Norsk Vannforening ms 1 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb Bergen

2 Bergen Europas mest nedbørrike by! Byen har lang historie i å håndtere nedbør. Har klart dette bra hittil, men vi er i ferd med å få problemer, og disse kommer til å bli større Økende nedbørsmengde (høst, vinter) Økende nedbørsintensitet Flomproblemer (Nesttunvassdraget, Damsgård m.mer) Havnivået kommer til å stige Overløpsproblemer fra avløpssystemene Bryggen under vann.. Behov for å ta høyde for klimaendringer i planlegging, risikovurdering, drift og beredskap Det vi bygger nå skal fungere i 100 år framover Norsk Vannforening ms 2

3 Damsgård Norsk Vannforening ms 3

4 Norsk Vannforening ms 4

5 Norsk Vannforening ms 5

6 Norsk Vannforening ms 6

7 Prosjektgruppen for Urbanhydrologisk forskning i Bergen (PUB). Urbanhydrologisk gruppe i Bergen opprettet mars 1981 for å lede og koordinere forskningsaktivitetene i Sandslifeltet. Sveinn Thorolfsson - NTNU har vært en drivende kraft hele tiden En rekke diplomer utført opp gjennom årene De første: 1981: Asle Aasen 1982: Magnar Sekse : 15 diplomer ved NTNU tilknyttet urbanhydrologi Har gitt oss både facts (målinger) og forståelse for sammenhenger nedbør og avrenning Nyttig til bruk i dimensjonering og i dagens arbeid i forhold til forventede konsekvenser av klimaendringer Har vært avgjørende for å utvikle lokal overvannshåndtering basert på infiltrasjonsløsninger og det naturlige drenssystem Har bidratt til den blå-grønne tenking om overvann som ressurs Norsk Vannforening ms 7

8 PUB på studietur til Milton Keynes 1987 Norsk Vannforening ms 8

9 Byen og vannet byvisjon 2020 Vannet som miljømessig kvalitet Vann skal vektlegges i byutviklingen Spiller opp mot Grøntplan for Bergen Hovedplan for avløp og vannmiljø Norsk Vannforening ms 9

10 Vann i by Hovedplan for avløp og vannmiljø Avløpsingeniøren, byplanleggeren og gartneren må snakke mer sammen. Overvannet skal pryde byen, ikke skade den. Overvannet skal være en miljøskaper i nærmiljøet. Rent overvann er en viktig ressurs og må utnyttes som et positivt element ved utarbeidelse av byplaner, bebyggelsesplaner.. Norsk Vannforening ms 10

11 Hovedplan for avløp og vannmiljø Fokus på vassdrag og vannmiljø Prioritering av vassdrag og badeplasser Koordinering med vassdragsplanen Tiltaksutvelging ut fra miljøhensyn Løfte fram overvann i by som ledd i klimatilpasning Lokal overvannhåndtering - hvis mulig Vann som positivt element i nærmiljøet Norsk Vannforening ms 11

12 Norsk Vannforening ms 12

13 Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune Kan lastes ned på Norsk Vannforening ms 13

14 Overvannshåndtering Retningslinjer for overvannshåndtering, vedtatt i Bergen bystyre 27. mars 2006 Ny veileder for Bergen (2005) Inngår som vedlegg til VA-norm Er retningsgivende og anvendes generelt i plansaker/byggesaker Vi vil gjøre en ny vurdering av intensitets- varighetskurvene som ligger i normen for å sikre at disse tar tilstrekkelig høyde for klimaendringene. Skal gjøres som en del av MARE-prosjektet som jeg omtaler mer senere. Norsk Vannforening ms 14

15 Mål for overvannshåndtering i Bergen kommune: Det skal benyttes løsninger for overvannshåndtering som ikke medfører skade på miljø, bygninger og konstruksjoner. Lokal overvannshåndtering (LOH) skal benyttes der dette er mulig. Norsk Vannforening ms 15

16 Fremtidsrettet og bærekraftig overvannshåndtering. Hydrologisk orientert arealplanlegging Unngå flomskader og sikre at flommer ledes i flomveier utenom bebyggelse, slik at de gjør minst mulig skade Sikkerhet for innbyggerne (liv, helse, økonomi) Se til at flomutsatte områder ikke bebygges Redusere overløpsdrift fra avløpssystemet Sikre en best mulig vannkvalitet for overvann (grunnvann, vassdrag, sjøer). Ivareta vegetasjonsområder innenfor urbane områder Sikre god bruk av naturlige vannveier ved utforming av nye urbane områder. Unngå bekkelukkinger bruk vannet positivt Norsk Vannforening ms 16

17 Rammeplan for overvann Overordnet nivå Prosjektplan/detaljplan Detaljerte løsningsforslag Drifts- og vedlikeholdsplan Driftsansvar må avklares før utbygging. Driftsinstruks med retningslinjer for drift og vedlikehold Anleggsplan Helhetlig overvannsplanlegging (fra normen) Plan for å sikre uønskede hendelser under anleggsgjennomføringen Norsk Vannforening ms 17

18 Kobling til kommuneplanens arealdel Kap 20 Vann, avløp og overvannshåndtering VA-rammeplan skal inngå i alle reguleringsplaner. Rammeplanen skal vise prinsippløsninger for området, sammenheng med overordnet hovedsystem og overvannshåndtering. Nedbør skal fortrinnsvis gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier. Reguleringsplaner skal i nødvendig utstrekning identifisere og sikre arealer for overvannshåndtering. Hjemmel PBL 20-4, 2. ledd Norsk Vannforening ms 18

19 Virkemidler i bebyggelsesplan Arealbruk og bestemmelser skal selvfølgelig være i henhold til regelverket for reguleringsplaner Bestemmelsene bør i nødvendig grad utdype og detaljere bestemmelser og retningslinjer fra kommuneplanens arealdel, andre overordna planer og evt. reguleringsplan Det kan settes vilkår for byggetillatelse. Vilkårene må basere seg på krav og retningslinjer i plan- og/eller lovverk. Oppfølging er helt nødvendig, og vanskelig Norsk Vannforening ms 19

20 Klimatilpassing er en viktig del av den kommunale planlegging Vann i urbane områder urbanhydrologi Hvilke utfordringer står kommunene overfor Hvordan jobbe med vann i planleggingen Hvordan utnytte og videreutvikle kompetanse på området Hvordan klargjøre ansvar og retningslinjer Hvordan sikre samspill mellom ulike aktører Hvordan sikre finansiering av tiltak Hvordan sikre gjennomføring av nødvendige tiltak Norsk Vannforening ms 20

21 Hva gjør vi konkret for å forebygge og gjøre systemet mer robust? Modellering av avløpsnettet Kartlegging av flaskehalser og tiltaksvurderinger både overløp og flom Separere overvann og spillvann Flomsituasjoner som har gitt skader Utbedringstiltak, øke kapasiteten på systemene, opprette flomveier Drifts- og vedlikeholdstiltak i forkant Nedbørsmålinger Vi har i dag 4 korttidsnedbørsmålestasjoner. Har drevet en stasjon helt fra 1980 (Sandsli inngår i NVEs nett) Norsk Vannforening ms 21 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb Bergen

22 Hvordan tilpasse/forebygge effekter av klimaendringer Planlegging Hydrologiorientert planlegging Viktig del av arealplanleggingen Dimensjonering Dimensjonerende situasjon, forutsetninger Type nedbør og felt, sommer-, høst-, vintersituasjon Kapasitet på systemene (rør/naturlige system) Økende nedbør Kompetansebygging Bergen deltar som partner i EU-forskningsprosjektet MARE - Interreg IVB, Nordsjøregion Norsk Vannforening ms 22

23 » Duration: » 15 partners - 5 city partners - 4 regional or national public partners - 5 research institutes - 1 private partner» Total budget: 5,2 M Euro Norsk Vannforening ms 23

24 MARE hovedmål Bidra til en vidtgående gjennomføring av lokale mål og tiltak for å redusere virkningen av klimaendringer. Få fram beste praksis løsninger for lokal flomrisikoforvaltning. Bidra til at disse blir kjent og brukt over landegrensene og i andre byer med tilsvarende problemer. Fremskynde tilpasning. Samhandling i lokal, regional og nasjonal politikkutforming og innføringsmetodikk. Utvikle og gjennomføre undervisning og kurs. Norsk Vannforening ms 24

25 Sea level increase Case 3 Bryggen. Flooding at high tide. Flooding several times yearly in the future Solutions: Movable flood (tide) barrier Local flood barrier along the quay Lifting up critical buildings Calculated Flooded area at high water at Bryggen. (2.38 meters above normal zero) Foto: Jan M. Lillebø, Bergens Tidende Norsk Vannforening ms 25

26 Våre hovedbidrag og demonstrasjonsprosjekter i MARE WP1: Lærende og aktive allianser (LAA) Regionalt klimapanel + Lokalt klimaforum. WP 2: "Forskningsprosjekter" (Climate proofing Framework) Best mulig prognose for framtidig nedbør og havnivåstigning. Bjerknessenteret, Nansensenteret, UiB WP 3: Demonstrasjonsprosjekter Lignende typer prosjekter som beskrevet her kan også gjennomføres regionalt. Prosjekt: Nesttunvassdraget. Prosjekt: Haukåsvassdraget. Prosjekt: Skoleprosjekt Prosjekt: Kanal mellom Lille og Store Lungegårdsvann Ny energi i Damsgårdsundet. Norsk Vannforening ms 26

27 Hvem jobber med MARE. Alle kommunale etater i Bergen kommune som har ansvar for arealplanlegging, grøntområder, infrastruktur, vannforvaltning og beredskap. Bjerknessenteret (UiB) vitenskapelig partner Bjerknes- og Nansensenteret (havnivåstigning) Det er lagt opp til et samspill og involvering av kommuner i Bergensregionen inkl regionalt klimapanel. Fylkesmannen og Fylkeskommunen (støtter arbeidet) NVE (støtter arbeidet) Andre nasjonale forvaltningsenheter og lokale interessenter. Koordinering i forhold til Framtidens byer, Noradapt, Baltcica, SAWA, Skint, mfl. Norsk Vannforening ms 27

28 MARE resultater Utvikle planer og strategier for håndtering av flomrisiko på kommunenivå og for lokale spesielle problemer. Utvikle rammeverk for klimatilpasning som støtter vannansvarlige og arealplanleggere i å lage planer og håndtere flomrisiko for blant annet å møte det som kreves av flomdirektivet. Utvikle ens samlet permanent nasjonal plattform i de 4 partnerlandene som skal ha representasjon fra lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Norsk Vannforening ms 28

29 Oppdatering dimensjoneringsgrunnlag Revidering av "Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune skal startes opp og vil omfatte: Fremskriving av I-V-F kurvene (intensitet, varighet, frekvens) bruke resultat fra MARE mm Fremskriving av temperaturdata og tidevannstabell må jobbes med å detaljere modellgrunnlag til en oppløsning som er egnet til formålet. Det jobbes med å få utarbeidet grunnlagsdata, blant annet vil MARE-prosjektet og havnivåstigningsprosjektet levere viktige bidrag. Vi har pt ikke tilgjengelig tilstrekkelig gode data/ framskrivninger på dette i forskningsmiljøene. Norsk Vannforening ms 29 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb Bergen

30 Tydeliggjøring av myndighet og ansvar for kompetanseutvikling. NVE har en viktig rolle Store vassdrag Urbanhydrologi overvann i by og tettsteder Vassdragsregioner Rammedirektiv vann Flomdirektivet Kompetansebygging tilpasning av tekniske løsninger Veiledninger retningslinjer til løsninger Dimensjoneringsgrunnlag (lokalt regionalt...) Norsk Vannforening ms 30 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb Bergen

31 Takk for oppmerksomheten Norsk Vannforening ms 31