Eksempel på frisklivssentral - Frisklivssenteret i Bærum Maja Eilertsen Avdelingsleder Bærum kommune 1
2 Disposisjon Hva er frisklivssentral? Et kritisk blikk Hvordan vi jobber i Bærum
3 https://www.youtube.com/watch?v=2- JYNQ-0Kqw
4 Betydningen av levevaner for sykdomsbyrden Den totale byrden av muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er sammenliknbar med sykdomsbyrden fra kreft og hjerte- og karsykdommer. Til sammen utgjør disse fire store sykdomsgruppene 65 prosent av den norske sykdomsbyrden
5 Hvorfor frisklivssentraler? Målet er å fremme helse og forebygge sykdom ved å gi tidlig hjelp til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Frisklivssentralen skal bidra til redusert sykdomsbyrde og sammenhengende helsetjenester, og være en samarbeidspartner i kommunens folkehelsearbeid.
6 Målgruppe Målgruppen for frisklivssentralen er personer i alle aldre som har økt risiko for, eller allerede har utviklet sykdom og som har behov for hjelp til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. ( ), og spesielt for de som ikke finner andre egnede tilbud eller som trenger hjelp til å finne ut hva som passer for dem.
7
8 En typisk frisklivsdeltaker Kvinne, 63 år «Pasient med kroniske ryggsmerter og nyoppdaget diabetes type 2. Er motivert for å komme i gang med trening og endring i kosthold» Deltok i Mestringstreff og Bra mat kostholdskurs. Deltok på diverse treninger, utetrening, gåtur, styrketrening.
9 Etter frisklivsperiode, 12 uker Går mye turer, både med Frisklivssenteret og sammen med mannen sin Blodsukkeret har gått ned etter hun startet med treningen og har gjort kostendringer, og håper på å klare seg uten medisiner etter hvert Ser positivt på fremtiden Er i mer hverdagsaktivitet Redusert vekten fra 77,1kg- 75,0kg.
10 Effekt? Hva vet vi?
11 «Fysisk aktivitet: henvisning til lokale treningstilbud med oppfølging og egenadministrert trening med oppfølging øker trolig fysisk aktivitet i løpet av tiltaksperioden, og på kort sikt (3 måneder etter avsluttet tiltaksperiode). Kosthold og fysisk aktivitet: Vi mangler dokumentasjon av tilstrekkelig høy kvalitet om tiltak for å konkludere om endring av kosthold og fysisk aktivitet. Tobakk: Selvhjelpsmateriell og oppfølging øker muligens avholdenhet fra røyking i løpet av tiltaksperioden.»
12 «Det er stor usikkerhet knyttet til om, og i hvilken grad disse tiltakene bidrar til økt fysisk aktivitet eller bedret kosthold over tid. Det skyldes både at resultatene varierer fra ingen effekt til stor effekt, og at kvaliteten på dokumentasjonen er høyst variabel.»
13 Fra veilederen Individuelt tilpasset oppfølging i frisklivssentralen kan gi økt aktivitetsnivå, bedret fysisk form, redusert kroppsmasseindeks (KMI) og bedring i selvopplevd helse. Den positive endringen er delvis opprettholdt etter 6-12 måneder. Deltakelse ser ut til å gi kunnskap, ferdigheter og kompetanse til å fortsette med fysisk aktivitet etter oppfølgingsperioden. En studie viser at 45 prosent av de som fullførte 12- ukerstilbudet rapporterte at de hadde greid å gjøre forbedringer i kostholdet. En randomisert, kontrollert studie fant signifikant redusert livvidde, fettprosent og fettmasse etter 12 uker. Fettmassen var signifikant redusert også etter 12 måneder hos deltakerne ved frisklivssentralen sammenliknet med de som ikke fikk oppfølging
14 90. Sykdomsbyrde i Norge 1990-2013. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2016. Rapport 2016:1. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/globalassets/migrering/dokumenter/pdf/rapport-20161-pdf.pdf 91. Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal helse- og omsorgsplan: 2011-2015. Meld. St. 16 (2010-2011). Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/f17befe0cb4c48d68c- 744bce3673413d/no/pdfs/stm201020110016000dddpdfs.pdf 92. Bjørnerud AM, Holm I. Fysisk aktivitet på resept: tre års oppfølging av aktivitetsnivå og helserelatert livskvalitet [mastergrad]. Göteborg: Nordic School of Public Health NHV; 2014. Tilgjengelig fra: http://norden.divaportal.org/smash/get/diva2:778969/fulltext01.pdf 93. Helgerud J, Eithun G. Evaluering av fysisk aktivitet på resept i Nordland og Buskerud fylkeskommune. Hokksund: Hokksund rehabiliteringssenter; 2010. Tilgjengelig fra: http://www.hokksundrehab.no/filarkiv/file/forskningsartikler/rapport_2010.pdf 94. Båtevik FO, Tønnesen A, Barstad J, Aarflot U. Ein resept å gå for?: evaluering av modellar for fysisk aktivitet, røykeslutt og sunt kosthald. Volda: Møreforsking Volda; 2008. Arbeidsrapport nr. 225. Tilgjengelig fra: http://www.moreforsk.no/download.aspx?object_id=9dd098c8705e4d2fb4b51865f180d745 95. Lerdal A, Celius EH, Pedersen G. Prescribed exercise: a prospective study of health-related quality of life and physical fitness among participants in an officially sponsored municipal physical training program. J Phys Act Health 2013;10(7):1016-23. 96. Bjurholt KF. Evaluering av norske frisklivssentraler: en prospektiv intervensjonsstudie. Trondheim: NTNU; 2014. Tilgjengelig fra: http://frisklivssentralen.no/wp-content/uploads/2012/05/bjurholt-kristin1-2014.pdf 97. Dybdahl C. Selvrapportert funksjonsevne hos deltakere på fysisk aktivitet på resept: en studie med spesiell referanse til Oppland fylke i perioden 2006 til 2009 [mastergrad]. Ås: Universitetet i Ås; 2014. Tilgjengelig fra: http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/217516/carinadybdahl_masteroppgave150514.pdf?sequence=1 98. Loland M. Endring i helserelatert livskvalitet gjennom et ettårig kommunalt livsstilsendringstiltak. Fysioterapeuten 2014;81(2):20-5. 99. Hauge HCU. Faktorer som bidrar til fortsatt fysisk aktivitet etter deltagelse i Frisklivssentral: en kvalitativ studie [mastergrad]. Göteborg: Nordic Council of Ministers, Nordic School of Public Health NHV; 2014. MPH 2014:10. Tilgjengelig
15 Samfunnsøkonomisk gevinst? Samlede samfunnsomkostninger relatert til sykdommer knyttet til fysisk inaktivitet, overvekt og usunt kosthold anslås til 1 2 prosent av brutto nasjonalprodukt «Dersom hver fulltidsstilling i frisklivssentralen hjelper minst én inaktiv person til et aktivitetsnivå lik de nasjonale anbefalingene, ser den samfunnsøkonomiske gevinsten av innsatsen ut til å kunne være flere ganger stillingskostnaden. Gevinster knyttet til brukernes gunstige endringer i kosthold, tobakksbruk, kroppsvekt eller økt arbeidsdeltakelse kommer i tillegg.» Veilederen
16
17
18 Stress som en felles risikofaktor? Krav overstiger, eller nærmer seg nivået for hva vi er i stand til å håndtere PNI - psykonevroimmunologi
19 Psykonevroimmunologi
20 Kronisk stress Muskel- og skjelettrelaterte kroniske smerter Hjerte- og karsykdom Diabetes Mageproblemer Psykiske lidelser Nervesystemet
21 Effekter av stress Common effects of stress on your body Headache Muscle tension or pain Chest pain Fatigue Change in sex drive Stomach upset Sleep problems Common effects of stress on your mood Anxiety Restlessness Lack of motivation or focus Feeling overwhelmed Irritability or anger Sadness or depression Common effects of stress on your behavior Overeating or undereating Angry outbursts Drug or alcohol abuse Tobacco use Social withdrawal Exercising less often
22 Our findings suggest that the occurrence of ACE appears to set children down a path of life course disadvantage, particularly with regards to educational attainment, socioeconomic position and the uptake of risky health behaviors In conclusion, experiencing ACE is associated with higher adult inflammation, which might have consequences for chronic diseases, such as ischemic heart diseases and cancer. Brain, Behavior, and Immunity Volume 69, March 2018, Pages 582-590
23 «Våre nye studier indikerer at vi må ha en mye mer helhetlig tilnærming til både behandling og forebygging av fedme, der vi inkluderer individets oppvekst samt psykologiske aspekter mye mer. Det handler for eksempel om selvbilde, tankemønster, følelsesmessige stressfaktorer og psykisk dårlig helse. Hemmingsson mener det derfor kan være behov for psykoterapi eller kognitiv terapi for å oppnå effekter som påvirker fedmen.»
24 To sider av samme sak? Frisklivssenteret Overvekt Inaktivitet Dårlig kosthold Røyking Isolasjon Rask psykisk helsehjelp Depresjon Angst Stress Belastninger
25 Tradisjonelt Frisklivssentral Kostholdsveiledning Fysisk aktivitet Røykeslutt Rask psykisk helsehjelp Veiledet selvhjelp Kurs Samtaleterapi
26 Hva er «løsningen»? Redusere stresset Håndtere stresset Øke livskvalitet
27 Livskvalitet Fem om dagen for psykisk helse Knytt bånd... Vær aktiv... Vær oppmerksom... Fortsett å lære... Gi, bidra...
28 Livskvalitet frihet og autonomi trygghet og mening helse og livsglede deltakelse og fellesskap mestring og selvutvikling fravær av unødig lidelse
29 Folkehelsetiltak Arne Holte(professor i helsepsykologi): Lykkelig barndom Meningsfullt arbeid En kjæreste å være glad i Leif Edvard Aarø (forskningssjef): Mobbefrie barnehager Full sysselsetting Utjevne sosiale forskjeller Espen Røysamb (lykkeforsker): Offentlige sjekkekurs Løp Oftere, lengre og lettere Satse på bronsemedalje
30 Sammenhengen «Barrierer»: Psykologiske faktorer som tanker, følelser og evne til selvkontroll ser ut til å spille en betydelig rolle. Smerter, nedsatt funksjon, søvnproblemer, bruk av rusmidler, manglende sosialt nettverk, emosjonelt stress og belastende livserfaringer kan også skape barrierer for endring Eller årsaker?
31 Hva gjør vi? Ser forebygging av fysiske og psykiske helseplager i sammenheng Organiserer Frisklivssenteret sammen med Rask psykisk helsehjelp og kommunalt fastlegekontor Samlokaliserer Samme journalsystem
32 I Bærum Rask psykisk helsehjelp Lavterskeltilbud til personer med angst, depresjon, søvnproblemer
33 I Bærum De fleste frisklivsdeltakerne har også psykiske plager Tilbud i Rask psykisk helsehjelp Fysisk aktivitet og gruppetilhørighet for deltakerne i Rask psykisk helsehjelp Tverrfaglig samarbeid Samarbeid om mestringstilbud Mestringstreff Pårørendetilbud
34 Hva ser vi? Blomstrer Glede Samhold Betydningen av fellesskapet WHO-5 Gjennomsnitt samtale 1: 45% Gjennomsnitt samtale 2: 77%
35 The WHO-5 is a short questionnaire consisting of 5 simple and non-invasive questions, which tap into the subjective well-being of the respondents. The scale has adequate validity both as a screening tool for depression and as an outcome measure in clinical trials and has been applied successfully across a wide range of study fields. Epub 2015 Mar 28. The WHO-5 Well-Being Index: a systematic review of the literature. Topp CW 1, Østergaard SD, Søndergaard S, Bech P.
36 Take home message For snevert å se på levevaner isolert Stress som felles årsaksfaktor for mange helseplager Fastlegene kan ikke håndtere dette alene Fysiske og psykiske plager må ses på i sammenheng Folkehelsetiltak må prioritere livskvalitet og ressursbygging Bærum kommune er på sporet
37