0. Foseke akiekue Nå e asiso skal bukes il e foseke, oscillao, file, seso, ec. så vil de væe behov fo passive elemee som mosade, kodesaoe og spole ud asisoe. Disse vil søge fo biasig slik a asisoe få ikig abeidspuk. Disse passive elemeee vil påvike søye. de følgede skal vi se på oe akiekue og hvoda de påvike ekvivale igagssøy. Tasisokofiguasjoe: De e e hovedmåe å plassee e FT/BJT i e akieku: BJT FT : ommo mie : ommo ouce B: ommo Base G: ommo Gae : ommo olleco D: ommo Dai / ha søs effekfosekig. /D bukes ved øske om høy igagsimpedas og lav ugagsimpedas. G/B bukes ved øske om lav igagsimpedas og høy ugagsimpedas.
øy e ome lik fo alle kofiguasjoee. elv om i, og valigvis e ege u fo / så e vediee gyldige også fo /D og B/G. Dee fousee a fekvese e så lav a ie kolleko-base ilbakekobligskapasias ka igoees. NB! elv om igagssøye e lik så gjelde dee ikke ugagssøye.
0- ommo-mie Figue vise e asiso som e fospe fo lavsøyopeasjo mellom 0Hz og 0kHz. øyvediee e som følge: 0Hz 0kHz V V pa 0.3pA 0 000 6700 NF@0.8dB 0.3dB måsigal ekvivaleskjema fo kese e vis på ese side. 3
kjemae vise e hybid- modell med passive elemee ud. peigsfosekige : Z i L Z Z i Z i D D e speigsfosekige fa Vs il Vo. Føse ledd e speigsfosekige i selve asisoe ( e /B) mes ade ledd e eddelige foa base. 4
i x Z Z gagsmosade Zi beså også av mosade ma se gjeom base mo emie. (+=/B). L 0 i Lasmosade beså av både ie, ege las og igagslas fa ese i: i. Z jx mie impedase beså av e eal del og e imagiæ del (e mosad og e kapasias i paallell). Z jx ildeimpedase e e mosad i seie med e kodesao. Hvis vi fousee egliseba ap i biasig, koblig og ilbakekoblig så ka vi foekle uykke fo il: L Z Z x 5
Hvis Zs << og Z << e så foekles uykke il: L m e L g Fo ekelhesskyld igoee vi ekse las og foekle L slik a: L fo ' Vi få da følgede uykk fo ekvivale igagssøy: ' D D D s i jx uykke kjee vi igje fome på føse lije (blad ae fa seksjo. 7.3). ise ledd e også kje. Nes sise ledd deimo ege oe kommeae. peige ove vil ikke væe fo høyee fekvese fodi vil fosøke å koslue dee. Vi velge å modellee de emiske søye i som e sømsøy av søelse =/. øyspeige ove og vil da væe: 6
' j Tilbake il uykke fo i: ' D D D s i jx Vi se a fo a vi skal ha lie søy så må: D væe so i fohold il. bø væe so. s bø væe lie. bø væe lie (mide e ). bø væe so. bø væe so. bø væe so. Hvis A-koblig ikke e ødvedig fjees D og. ha søs effekfosekig og søy fa ledd bak fosekee ka olig igoees. gagsesisase vaiee med. 7
Valg av kapasias. gi e høypass vikig med 3dB gese lik summe av kilde mosad og mosad mo foseke (iklude bias). Med hesy på søy bø /() væe mye mide e ved de lavese akuelle fekvese. Dee fodi disse summees og besemme bidage fa : (+j/()). He bø selvfølgelig siseledde væe svæ lie (</00) i fohold il. NB! P.g.a. søy må alså ikke ha oe filefuksjoe! skal koslue emie A-messig il jod. mpedase il bø defo væe lie i fohold il de iee mosade i emie e. øye i ha i ugagspuke samme vek som søye i kilde. Me vil edusee bidage fa. uykke ude så søybidage fa i ellee. 8
ommo-emie med e speigsfosyig. He lages de e puk A som skal ha e fas Doffse i fohold il jod og som A-messig skal væe koslue il jod gjeom B. øyskjemae bli som ude: 9
kvivale igagssøy ka uykkes som: ' D D B B B B A A D s i illegg il de kjee leddee ha vi å få e e ledde -speige i fospeigspuke B som D jx ledd i fikapaages som skyldes fospeigseveke. Vi se a de vekes med foholde /D. D besemmes av foholde mellom A og følge: 0
V A V A B B øye ove mosadee A og B bø væe foholdsvis lie. god ugagspuk e å velge B så so a søye i de akuelle fekvesomåde ilfedsille ulikhee: A xa B xb D A B B B øye i fosekee e gi i følgede abell: 0Hz 0kHz 4.5V 4.5V 0.3pA 0.pA 0 0k 45 NF@0 0.68dB 0.35dB 80 i 780
øy i kaskadekoblede i Vi ha idligee se på søyall fo kaskadekoblede fosekee. Vi vil å se li på ekvivale igagssøy: Uykke fo ekvivale igagssøy ka uykkes som følge... i o 3 3 s o He e o ugagsmosade il i. Tilsvaede fo o, o3 o.s.v. i e som idligee speigsfosekige. om idligee gjelde a hvis fosekige e so ok i de føse ie så ka søy fa eefølgede i igoees.
De e e meode e ka buke ved søy aalyse av me komplisee syseme som f.eks. kaskade evek: Mauell eveksaalyse, buke simulao som f.eks. spice, elle måle på syseme. Tiks fo simuleig (og målig): Hvis e e usikke på vikige av søy fa e kilde så simulee e med bae dee og måle esulae på ugage. 3
ammesae akiekue: ommo-ouce--- ommo-mie pa gi høy igags-impedas og høy speigsfosekig. eksemple eges de på e JFT me vudeigee gjelde MOFT e også. 4
øyallee fo dee kese e som følge: 0Hz 0kHz 8V 4V 7fA 7fA 0.M 570k NF@0 0.03dB 0.05dB peigsfosekige fo -ledde e: g ml g Z m L og Z e gi av: L D d i og Z jx De samlede speigsfosekige e: g ml c g mz x Nå >> D og >> o så ha vi a: g md c e 5
Fo å edusee -søybidage fa FT e så økes D. Me dee fousee e mide D som igje iebæe mide oalfosekig. Uykke fo ekvivale igagssøy fo dee kese e: c D D G G G G s i jx G må væe so i fohold il må væe so i fohold il må væe ilsekkelig so bø væe so og c bø væe so. 6
ommo-colleco---ommo-emie pa - ha bae li søe e e e i me ka ilby høyee igagsesisas og lavee igagskapasias. Føseie ha e fosekig på ca.. Toalfosekige e: x L x L c Z hvo x L Z Uykke fo c ka foekles å L>>(+x+) og >>x+z: e c 7
kvivale igagssøy e : ' ' c s i e fosekige i de føse ie med som las. ' e x og D bø emie mosade væe so. 8
ommo-mie---ommo base pa -B ha lav igagskapasias og høy ugagsimpedas. På gu av lav igagsmosad il adeie så vil speigsfosekige i føse ie væe lav. Dee edusee høyfekvesilbakekoblige (Mille effeke) gjeom som vi diskuee idligee. gagskapasiase e demed mye mide e fo e egulæ -i. Q gi effekfosekig me ikke speigfosekig (d.v.s. Q gi e sømfosekig.) Q gi e so speigsfosekig. bukes il å ilføe eksa kollekosøm il Q å de e behov fo so gai-badwidh. 9
De oale speigsfosekige ka uykkes som: B x x L B x x L c Z Z Z Z hvo e B x L Z Nå =0 og >>/ så ka c foekles il: e c kvivale igagssøy e: c B B B A B A B L s i Z 0
ege BJT kaskodefoseke He fugee Q som e -ledd og Q som e B-ledd. Q3 e las. Toal speigsfosekig e: c o3 e kvivale igagssøy e: i s o3 e Z B He e =e/e. ide kollekosømmee e like så vil =. ZB e impedase il VBB (bø væe lav). ide e også e lie bli bidage fa egliseba. c
øyspeige fa Q3 e: 3 3 3 o Fosekige i Q3 e: c e o 3 3 Med disse foeklige bli uykke fo ekvivale igagssøy eduse il: 3 3 3 s s i
Diffeesiell foseke To igagssigale V og V ka defiees u fa e fellesvedi (commo-mode) V og e diffease vedi VD. V V V, og V D V V Vi få da: V V D V V D V, og øyskjema se u som følge: V kvivale igagssøy e: i s s 3
Diffeesiell oppkoblig: Vi aa a posiiv og egaiv igag ha samme søyegeskape og legge samme - og -vediee fo fosekee. T T ee vi samme med kildemosade få vi ekvivale igagssøy lik: s i 4
øymodell fo diffeesialfoseke. ksempel på diffeeisali: a) peigsfosekige av diffeasesigale: dm V V o s V V o s g m He e gm=/e fo hve av asisoee. Aa ideiske asisoe og ==, == og ==. Fo ypiske ilfelle hvo =0 og << så ka dm foekles il: dm e 5
b) peigsfosekige av fellessigale: m s s o o cm g V V V V Nå e so så få vi: cm c) Diffeesiell speigsfosekig mellom ugage ved felles igagssigal. m m m m o o dc g g g g V V V Hvis igagee va hel symmeiske så skulle dc væe 0. Nå så ikke e ilfelle ka e edusee dc ved f.eks. å øke. 6
i: dc V V dm i He e V og V søy på speigsfosyigee. 7
ege BJT diffeesiell foseke De ka væe elaiv so vaiasjo i posesspaamee fo iegee kese fa poduksjo il poduksjo. Me mellom elemee på samme kes vil vaiasjoe væe lie. Dee uyes ved a e basee seg me på symmei mellom elemee e på dees egelige vedie. På iegee kese vil f.eks de såkale commo-mode oise ejecio bli fobede. På de ae side ha e i iegee kese ofe gjo kompomisse som ka gi mee søy e å e opimalisee e posess fo e ekel isole kompoe. ksemple på slike kompomisse e: lage isolasjos diffusjoe, akive lase, og søm kilde. 8
Figue vise de iegee vesjoe av diffeesialfosekee vi sudee idligee. kvivale igagssøy: e dc V V s s s s i 5 4 3 ide commo-mode ejecio e høy og alle akive kese ha ilæme samme geomei og søymekaisme, vil i edusees il: 4 i 9
Paallelle fosekei Hva å flee fosekee plassees i paallell? kjemaisk ka vi ege søykildee slik: Vi ha da: N ' og ' N y opimal kildemosad ka defiees slik: ' o ' ' o N Fosekig e gi av: A' v NA v veselig bidag il -søye i e BJT e base mosade x. Basemosade ka bli eduse ved å plassee basekoake hele veie ud emie og ees mulig på emie. FT e e 30
de besem av kaalmosade og av gm. Lie mosad og so gm ka oppås ved å ha e so W/L-fohold. Ved paalleliseig øke og Milleeffeke. 3