Ulike elever like muligheter



Like dokumenter
Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Velkommen til Nordstrand skole

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

Velkommen til Osloskolen

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

Velkommen til Bekkelaget skole!

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Trasop skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bolteløkka skole

Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Sagene skole

FURUSET SKOLES PROFIL ( )

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ekeberg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole

Overordnet del og fagfornyelsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

Velkommen til Osloskolen

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Virksomhetsplanlegging

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Tåsen skole

SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Driftsstyremøte

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

Årsplan Gimsøy barnehage

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Strategiplan for grunnskolen

Velkommen til Osloskolen

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Linderud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stovner skole

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Gran skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrudåsen skole

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Velkommen til Osloskolen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tokerud skole

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rommen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hallagerbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Grindbakken skole

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

BYGGER BROER HØRING ST.MELD

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Byrådets målsetting:

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Velkommen til Godlia skole

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Nordseter skole. Velkommen til Osloskolen!

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rødtvet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lindeberg skole

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kastellet skole

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Midtstuen skole

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rosenholm skole

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Lusetjern skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lusetjern skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rustad skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nedre Bekkelaget skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Stovner skole

SERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

Oslo kommune Utdanningsetaten Velkommen til foreldremøte på. Frydenberg skole. Frydenberg skole. Nye foresatte 8. trinn

Velkommen til Osloskolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Gamlebyen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Toppåsen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ljan skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Sagene skole

Skolen må styrkes som integreringsarena

Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

Transkript:

Uttalelse vedtatt på Årsmøtet i Oslo SV 24.03.12 Ulike elever like muligheter Osloskolen er en god skole for mange. Skolene har god tilgang på kompetente lærere og ledere, og på kompetansemiljøer. Men for å få en skole som gir alle elever like muligheter, og gi flere en utdanning som gir et trygt ståsted i arbeidslivet, trengs en ny politikk. Osloskolen skal forme morgendagens voksne. Mer og bedre læring krever en mer variert skole, og en skole som ruster elevene med alle de ferdigheter som trengs for å mestre livet, være en solidarisk del av fellesskapet og være med å skape et godt samfunn for alle. Skolen må levere resultater og gi god faglig oppfølging. Det oppnår vi best gjennom å sørge for at skolene og lærerne får større pedagogisk handlingsrom enn i dag. Oslos befolkning vokser raskt og det borgerlige styret har sviktet når det gjelder å bygge ut et tilstrekkelig barnehage- og skoletilbud. Dette truer nærskoleprinsippet. Oslo SV ønsker å sikre en god nærmiljøskole for alle elever. 1. En skole for lærelyst Oslo SV ønsker barnehager og skoler hvor barns undring og lærelyst blir tatt vare på og blir stimulert gjennom hele grunnopplæringen. Å oppleve gleden ved mestring er avgjørende for å ta vare på motivasjonen for å lære. I læreplanverkets generelle del understrekes skolens brede mandat, og at blant annet skolen skal fremme lærelyst, kreativitet og kritisk sans. Lærerne er den viktigste enkeltfaktoren i skolen. Lærerne må ha høy kompetanse, og ha et godt faglig handlingsrom for å utøve yrket sitt. Oslo SV ønsker en bedre dialog mellom kommunen og lærerne, og skape rom for godt pedagogisk skjønn. Forbedrings- og utviklingsarbeid i Oslo-skolen må gjøres sammen med skolens folk. Det må være god takhøyde for at skolelederne kan komme med innspill i den offentlige debatten om skole, og mulighet for skoleledere og lærere til å være i dialog med den politiske ledelsen i kommunen. Omfattende bruk av tester og prøver preger i dag osloskolen. Både lærere og rektorer opplever at deres faglige handlingsrom blir redusert av testregimet. Den viktigste forutsetningen for en god skole hvor skolens brede mandat blir ivaretatt overfor alle elever, er dyktige lærere som får god faglig støtte av profesjonelle skoleledere og et øvrig støtteapparat. Mange opplever osloskolen som for detaljstyrt og byråkratisk. Resultatorientering er noe mer og annet enn pålegg om mange prøver og tester. Oslo SV ønsker en gjennomgang av styringen av osloskolen, både for å sikre bedre pedagogisk handlingsrom lokalt og for å styrke foreldre- og nærmiljøengasjement i skolen. Også finansieringssystemet og ressursbruk bør legges om, slik at det blir mer i tråd med lokale forhold og behov. Det skal legges større vekt på kvalitative evalueringsformer som er bedre egna til å fange opp styrker og svakheter, og som bidrar mer til å fremme nye ideer og utvikling. Gi lærerne arbeidsbetingelser som gjør det mulig å arbeide variert og utfordrende. Stille mer ressurser til rådighet for at skolene skal kunne ta i bruk alternative opplæringsarenaer og arbeide mer kreativt med fagene. Gi lærerne bedre faglig handlingsrom og avskaffe lokale obligatoriske prøver. Gi skolene mer pedagogisk frihet. 1

Legge til rette for å styrke lærernes kompetanse, både i fag og formidling. Sette inn systematisk støtte på ungdomstrinnet for elever som risikerer frafall i videregående. Sikre sosiale støttetiltak for elever som har behov for det, før det er kommet dit at de er i kontakt med Oppfølgingstjenesten. 2. Sats på språk Oslo SV ser god språkopplæring som en hovedutfordring i osloskolen. Norskkunnskaper er nødvendig for deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Samtidig er gode språkkunnskaper i flere språk viktig for store deler av arbeidslivet. Flerspråklighet er en ressurs for den enkelte og for samfunnet. Elever med annet morsmål enn norsk må få mulighet til å utvikle god flerspråklig kompetanse. Å beherske sitt morsmål godt er i seg selv en verdi, som en kilde til identitet, men det kan også ha en positiv betydning for innlæring av nye språk ved at man blant annet utvikler god begrepsforståelse. Tidlig innsats er avgjørende for god språkopplæring. Barnehagen er en viktig arena for å sikre god språkutvikling, og barnehagene må sikres høy kompetanse og kvalitet. Oslo SV mener det er viktig med systematisk språkobservasjon i barnehagen, slik at alle barn med behov for ekstra oppfølging får dette i god tid før skolestart. Barn i barnehage skal ikke ferdighetstestes, verken for språk eller andre ferdigheter, men observeres og stimuleres. Oslo SV vil også satse mer på språkopplæring for barnehageansatte. Personalet i barnehagen må kunne godt norsk. Oslo SV vil satse mer på norskopplæring for barnehageansatte som ikke har norsk som morsmål. God tilrettelegging av overgangene gjennom grunnopplæringen er ekstra viktig for barn med språklige eller andre utfordringer. Dette må ikke bare bety gjennomføring av tester, men riktig overføring av informasjon og god veiledning i overgangene. Dette krever høyt kompetente lærere. Oslo SV mener det er nødvendig med endringer i norskfaget, blant annet i sidemålsopplæringen. I dagens læreplaner er målet at elevene skal beherske hovedmål og sidemål skriftlig like godt. Dette synes ikke å være et realistisk mål. Læreplanen i norskfaget bør derfor endres slik at denne realiteten blir tydeliggjort i formålet for faget, og kompetansemålene og vurderingsformer bør endres i samsvar med dette. Leseopplæring i sidemål bør vektlegges fra barnetrinnet av og gjennom hele opplæringsløpet. Arbeidet med å sikre tilgang på læremateriell på begge målformer må styrkes. To skriftspråk er en styrke for det norske språksamfunnet og bidrar til at flest mulig kan skrive talemålsnært. Sidemålet bør vurderes enten gjennom egen standpunkt- eller eksamenskarakter. Sette inn tiltak som sikrer at flest mulig går i barnehage før skolestart. Sikre tidlig innsats for elever som trenger støtte i språkopplæring. Legge til rette for at elever med et annet morsmål enn norsk, skal kunne bruke timene i 2.fremmedspråk/norsk eller engelsk fordypning til å videreutvikle kunnskapene i morsmålet. Gjøre språkopplæringen i ungdomsskolen mer praktisk og motiverende. Legge bedre til rette for at elevene kan videreutvikle morsmålet sitt. Oslo SV ønsker at det skal settes i gang en utredning for hvordan dette kan skje, og at det settes i gang et pilotprosjekt ved utvalgte skoler. 2

3. Nærskole for alle Oslo SV vil ha en skole som er utrustet for å gi ulike elever like muligheter. Elevene skal få strekke seg og oppleve mestring uansett forutsetninger. Oslo SV ønsker en skole som ser på mangfold som det normale, og som lykkes godt i å tilpasse opplæringen til elevenes ulike forutsetninger. Skolen er samfunnets viktigste fellesarena, og Oslo SV vil legge vekt på å ta vare på en mangfoldig fellesskole. Vi vil derfor ikke gi støtte til nye private skoler. Skolen trenger kontinuerlig utviklingsarbeid, og Oslo SV ønsker en mer variert skole som lykkes bedre i å ta vare på elevenes talenter og gi bedre støtte når elevene har problemer i opplæringen. Byrådet har lagt stor prestisje i noen få tilbud på enkelte vestkantskoler. Oslo SV vil at elever på alle skoler får mulighet til å utvikle særlige evner, og at det legges til rette for bedre samarbeid mellom skole og kulturskole om dette. Det er på tide med en omfattende satsing på at alle elever kan få mulighet til å benytte seg av aktivitetsskolens tilbud, og Oslo SV ønsker at Oslo skal være en foregangsby for en ny og helhetlig skoledag. Alle elever må få støtte til å utvikle særlige evner og talent, og få støtte og hjelp når de har særlig utfordringer. Det må legges vekt på tidlig innsats, framfor «vente og se» når elever sliter i fagene. Skolen må settes i stand til å gi ulike elever like muligheter, uavhengig av hjemmebakgrunn. Det må arbeides mer systematisk med å redusere sosiale forskjeller. Et godt skole-hjem-samarbeid er en forutsetning for at den mangfoldige skolen skal fungere bra. Foreldre på sin side har ansvar for å bidra til positive holdninger til skolearbeidet og til at elevene er praktisk forberedt til skolen. Skolen har ansvar for at hjemmene får tilstrekkelig informasjon, og at informasjonen blir formidlet slik at alle forstår. Det er viktig at det etableres et godt samarbeid slik at det bygges tillit mellom skole og hjem når det gjelder religions- og livssynsspørsmål. Alle skal oppleve å bli respektert for sitt livssyn. Dagens skolebehovsplan tar ikke hensyn til den store folkeveksten i Oslo, og Oslo SV vil derfor arbeide for en kraftig økning i skoleutbyggingen i årene som kommer. Alle bør få gå på en skole i nærmiljøet. Det er viktig at nærmiljøet føler eierskap til skolen og kan bruke den som samlingspunkt. Sentral styring og oppfølging av skolen, må ikke stå i veien for at skolen kan være en del av nærmiljøet og at foreldre og elever har gode muligheter for å påvirke skolens prioriteringer. Derfor må kommunen eie skolebyggene. Starte opp forsøk med ulike modeller for gratis og integrert aktivitetsskole i Groruddalen, Oslo indre øst og Søndre Nordstrand. Arbeide for at en ny og helhetlig skoledag skal gi bedre tid til å arbeide med fagene, mer rom for fysisk aktivitet og sunne måltider, mer kunst og kultur og elevmedvirkning i skolen og leksehjelp. Sikre høy lærertetthet gjennom en nasjonal norm for antall elever per lærer, slik at alle elever kan bli sett og få den støtten de har behov for. Ha flere yrkesgrupper enn lærere inn i skolen slik at det kan bygges et lag rundt lærerne når de har elever med særlige sosiale eller helsemessige utfordringer. At det etableres gode samarbeidsrelasjoner mellom skolen og andre kommunale velferdstjenester for barn og unge. At det utarbeides en egen plan for tidlig innsats for elever med særlige behov for støtte, med klare frister for hvor lang tid det skal gå fra første kontakt med PPT og til eventuelle tiltak iverksettes. At det legges til rette for et godt skole-hjem-samarbeid, og sørges for at skolene har mulighet for å hente råd og støtte når det er problemer i samarbeidet mellom skole og hjem. 3

At det ansettes flere helsesøstre. Åpne opp for mer pedagogisk utviklingsvirksomhet innen rammene av den offentlige fellesskolen. 4. En solidarisk og demokratisk skole er en mobbefri skole Skolen skal formidle verdier som fremmer solidaritet, medmenneskelighet, respekt og toleranse. Elevene må utvikle motstandsdyktighet mot hat og intoleranse som blant annet spres på nettet. Kommunen og skolelederne må være bevisste på skolens brede samfunnsmandat, og legge vekt på tydelig verdiformidling. Skolen må skape en forståelse av at elever, lærere, foreldre og skoleledelse har et felles prosjekt, og en kultur hvor man ikke ser på hverandre som motparter. Reell medbestemmelse er ikke bare en forutsetning for god demokratiopplæring, men også for et godt skolemiljø hvor tid og krefter brukes på læring, og ikke på uro og krangling, i tillegg til å handle om helt grunnleggende menneskelige behov for å bli tatt med på råd. Lærere og elever må få tid og rom til refleksjon, og ikke bare tilegnelse av fakta og ferdigheter. Oslo SV vil ha en mobbefri skole. Morgendagens innbyggere må har respekt for seg selv og for andre. Skolen spiller en viktig rolle i dette. Igangsette et arbeid med bedre elev- og foreldremedvirkning i osloskolen. Det bør utarbeides lokale strategier i skolene som tar hensyn til de ulike behov for forutsigbare og inkluderende prosesser. At skolene skal praktisere elevmedvirkning og gi god opplæring i demokrati. Styrke innsatsen mot mobbing med mål om å at skolen skal være fri for mobbing. Sikre at alle skoler setter grensesetting og respekt for grenser på timeplanen, som et ledd i å bekjempe seksuell trakassering. Styrke seksualundervisningen og utvide denne til å handle mer om følelser, makt og grensesetting. 5. Sats på yrkesfag Oslo SV ønsker sterkere satsing på yrkesfag, og statusheving for yrkesfagene. De aller fleste som tar studiespesialiserende utdanningsprogram i Oslo gjennomfører, men det trengs en kraftig innsats for at flere skal fullføre med fagbrev. En av de viktigste årsakene til at mange faller ut av videregående opplæring er at de har søkt seg inn på feil studieretning. Elever med gode karakterer får klar beskjed om å søke studiespesialiserende, mens elever med svakere karakterer blir anbefalt å søke seg til yrkesfag. En god løsning på dette vil være å styrke rådgivertjenesten, slik at elevene får bedre informasjon om de ulike retningene og linjene før de søker. På ungdomstrinnet og i videregående opplæring bør det være økt fokus på forebyggende tiltak. Det må sikres at alle elever er godt rustet med grunnleggende ferdigheter som lesing og regning når de går ut av grunnskolen. Oslo SV vil at skolene på en enkel måte skal kunne få informasjon om hvordan de skal håndtere elever med sosiale utfordringer. Dette gjelder både for hver enkelt elev som opplever utfordringer hjemme eller på skolen og i de tilfellene elever er en utfordring i klasserommet. 4

God kvalitet i yrkesfagopplæringen er en viktig forutsetning i arbeidet med å få elever til å fullføre fagbrev. Opprette flere læreplasser i kommunens egne virksomheter for å nå målsetningen om en læreplass per 1000 innbyggere, og kreve lærlingplasser ved anbudsinngåelser. Satse særlig på læreplasser for helsefagarbeidere. Opprette opplæringskontorer som gir løpende oppfølging av lærling og lærebedrift. Ha prøveprosjekter med mer praksisorienterte utdanningsløp i både ungdomsskolen og videregående skole. Ruste opp utstyr og investere i undervisningsmateriell for å sikre motiverende og relevant opplæring. Sikre et godt tilbud for voksne som ønsker å fullføre videregående skole, bl.a. for voksne innvandrere. Styrke rådgivertjenesten. 6. Sunne skoler Oslo SV ønsker en skole med et helhetlig syn på elever og læring. Elevene må også oppleve trygghet, at det fysiske læringsmiljøet er bra for å lære. Skolen har også ansvar for elevene utover det å lære. Det er en stor helseutfordring for framtida at barn og unge er mindre aktive enn før, og det er betydelige sosiale skjevheter i helse i befolkningen. Oslo SV ønsker mer fysisk aktivitet i skolen, og at både kroppsøvingstimene og annen aktivitet fremmer glede, mestringsfølelse og interesse for å holde seg i form. Målet med kroppsøvingsfaget må være å oppmuntre elevene til å gå i gang med fysisk aktivitet på egen hånd eller med venner, på en sunn måte, og til å gi dem verktøyene til å kunne gjøre dette. Elever skal vurderes ut i fra helheten i læreplanene slik at det blir mange veier til å lykkes i faget. Skolegårdene i byen må innby til lek og aktivitet, og skoleveiene må sikres slik at det blir enkelt og trygt for elevene å gå eller sykle til skolen Gjennomføre forsøk med servering av et måltid mat hver dag på noen skoler i Oslo. Matserveringen på skolene kan organiseres som en elevbedrift/ungdomsbedrift (UB) der elevene får ansvar for å drifte en kantine, hvor innkjøp av mat, ernæringskunnskap, budsjett og regnskap er en integrert del i bedriftsmodellen. Sette som klart mål at alle elevene skal være fysisk aktive en time om dagen, både ved kroppsøving og ved annen fysisk aktivitet. At enkle ferdighetstester ikke skal få for stor betydning for karaktersettingen, men at hele læreplanen legges til grunn for elevvurdering At kroppsøvingsfaget skal praktiseres variert og motiverende At det lages kommunale retningslinjer som kan sikre gode rammer rundt skolemåltid og at skolekantinene tilbyr billig og sunn mat. I videregående skole og ungdomsskole bør det legges til rette for at kantiner kan drives som skolebedrift med sunn og billig mat. At kommunen innfører frukt- og grøntordning også på barnetrinnet. 5