Trening innen felles oppmerksomhet for førskolebarn med autisme. Jørn Isaksen 2011
Fellesoppmerksomhet Felles oppmerksomhet består av mange ulike atferdsformer Mange begreper benyttes om mange atferdsformer som har store likheter: Felles oppmerksomhet, Felles engasjement, Felles fokus osv. Understreker behovet for Klare presise atferdsbeskrivelser. Grundige funksjonelle analyser
FOM som pivotalt område Ferdigheter innen felles oppmerksomhet ansees ågenerere atferd innen andre fungeringsområder. Særlig innen språklig- og sosial fungering
Eksempler pågeneraliserte former for felles oppmerksomhet Ser påmor eller far for åfåoppmerksomhet. Avslutter mas når noe er oppnådd Smiler og ser bekreftende påden andre, når man får noe Skriker høyere når man blir ignorert Skifter blikk mellom målet og den som lytter (Eks: Fra juicen til far -og - tilbake til juicen). Holder opp en dukke for åvise den bort Barn som viser at man er ferdig med noe. Avvente en respons fra lytter (Eks. Inntar en posisjon for åavvente og bli kilt igjen) Benytter peking, gester og bekreftelser for åstyre andres atferd.
Autismespekter forstyrrelser og felles oppmerksomhet Mangler i felles oppmerksomhet er et diagnosespesifikt problem knyttet til autismespekter forstyrrelser.
Autisme & Fellesoppmerksomhet Barn med autisme viser mangler i forhold til fellesoppmerksomhet tidlig i utviklingen og manglende vedvarer gjennom utviklingen Mundy, Sigmann og Kasari (1994) Om fellesoppmerksomhets atferd forekommer hos barn med autisme, utvikles de senere og vanligvis med lavere kvalitet sammen liknet med jevnaldringer Kasari, Sigmann, Mundy &Yirmia (1990)
Småbarn med autisme Reagerer ikke påbestemte snakke lyder (eks: kjent persons stemme) Dawson, Meltzoff & Osterling (1995) Har mangler i henvisnings blikk, det åbruke blikk til åvise Charman et al. (1997) Mangler i peke for åvise og det åvise for ådele opplevelser Baron-Cohen (1989) Mangler i fht. åse hvor andre peker Leekman et al. (1997)
Sosial motivasjon Hovedutfordringen er åøke et barn med autisme sin sosiale motivasjon. Likegyldige Uinteresserte Selv sentrerte Lære barnet åreagere til de samme sosiale forsterkerne som barn uten autisme
Enkelt sagt Lære at andres ansikter gir verdifull informasjon om hvor attraktive ting befinner seg. Det lønner seg orientere seg i forhold til den informasjonen som ligger i andres ansikter.
Funsjonell analyse av FOM Respondering kan læres inn som andre reseptive ferdigheter barna lærer. Initiering Requesting; samsvarende med en mand leder til spesifikk forsterker Protodeklarativer: for ålede en annen persons oppmerksomhet mot ett objekt eller hendelse -sosial funksjon på samme måte som annet beskrivende språk. leder til ikke spesifikk forsterker Protoimperativer; dirigere den voksne (for åoppnånoe selv) mand relatert spesifikk forsterker Sosial referering; Søker bekreftelse fra den voksne for åsikre at man har fokus om det samme objektet, avansert form for be-om funksjon
Eksempler «Lytteratferd» Blikkfølging Sosial referering Peker for åvise Respondering Reseptivt Sier/peker/gestikulerer for åfå noen til ågjøre noe for seg «Snakkeratferd» Ekspressivt Initiering
Felles oppmerksomhet Overgang? Responderere til FOM Initierere FOM
Fra respondering til initiering Litteraturen og praksis viser til vansker hos barna i overgangen fra respondering til initiering av felles oppmerksomhet
METODE Spørsmål som ble stilt 1.Fører opplæring basert påatferdsanalytiske prinsipper til endring i felles oppmerksomhetsatferd hos barn med autisme? 2.Opprettholder barna disse ferdighetene over tid, etter at intervensjonen har opphørt
Design Enkeltsubjekt abrutt tidsserie design (Cook& Campell, 1979) med ulik baselinevarighet på. tvers av personer (Hersen og Barlow, 1976).
Deltakere Barn 1 Barn 2 Barn 3 Barn 4 Kjønn Gutt Jente Jente Gutt Alder (Mnd) 3 år 8 mnd 4 år 6mnd 3 år 10 mnd 5 år 4 mnd Baselineperiode (mnd) 1 2 1 2 Barna ble rekruttert fra Barnehabiliteringen i Oppland og Nordisk Atferdsklinikk Kriterier for deltakelse alder på24 48 mnd språklig alder påover 12 14 mnd. Kunne imitere enkle handlinger Motta intensiv oppfølging påandre fungeringsområder Grunnleggende sett av samarbeidsferdigheter,
Baselineperioder Utvelgelse til baseline perioder Barna fordeles til baselinevarigheter på1 og 2 måneder. Dette skjer ved at barn 1 får 1 mnd, barn 2 får 2 mnd, barn 3 får 1 mnd osv.
Plan for gjennomføring A Baseline B Intervensjons Fase A Posttest Oppfølgingsmålin ger Gjennomføring Videobaserte skåringer Videobaserte skåringer Videobaserte skåringer Uavhengig tester Trener/lærer Uavhengig tester Uavhengig tester.
ESCS-m Testen har en hovedskåre (maks 21p) og to underskårer (maks 12p og 9 p) Videobaserte skåringer *: Skåret av to personer/ IOA : mer enn 85% enighet. Gjennomført før og etter intervensjon, for å redusere faren for læring under test. ESCS-m
Test situasjon Tester Bord Barn Plassering av kameraet måtte være slik at både tester og barnet kom med på tapen Testsituasjonen var standardisert på tvers av barna.
Organisering FOM intervensjon var et av mange målområder for hvert av barna Regelmessige veiledningsmøter Alle som gjennomførte intervensjonen mottok «hands on» veiledning. Foreldrene var sterkt involvert i gjennomføringen.
Omfang av trening Ca 1 time per dag Organisert rundt treningsøkter påca 3-5 minutter, avløst av korte pauser
Preferansetest For åidentifisere interesse områder og foretrukne objekter. Gjennomført før oppstart av trening. Et mål at materialet i seg selv var interessant for barnet. Interesse for objekter
Intervensjonen Innhold 1. Etablering av respondering til FOM 2. Betinging av nikk og smil som forsterker 3. Oppgaver basert på uklare beskjeder 4. Turtaking/initiering veksler mellom årespondere og initiere (assistert FOM/assistert felles engasjement). Alle treningsprogrammene ble gjennomført uavhengig av baseline skårer.
Programmene Programmene er sammenfallende med de beskrevet av Heidi, med unntak av Bruk av uklare beskjeder. Turtakings oppgaver
1/4
2/4 Gi meg den!
3/4
4/4 Er det den?
Turtakingsoppgaver Som mulig bindeledd mellom respondering og initiering Oppgave 1: klossebygging Oppgave 2: Med morsomme bilder
Barn Respondering til JA Voksen 31
Voksen Initiering av JA Barn 32
Resultater ESCS-m totalt Samlet oversikt barn 1-4 21 18 Poeng skåre 15 12 9 6 3 Barn 1 Barn 2 Barn 3 Barn 4 2 års skåre 4 års skåre 0 Pre 1 Pre 2 Pre 3 Intervensjon Post 1 Post 2 Tid
12 10 8 6 4 2 0 ESCS-m Respondering Respondere til FOM Barn 1 Barn 2 Barn 3 Barn 4 2 års skåre 4 års skåre Pretest 1 Pretest 2 Pretest 3 Intervensjon Posttest 1 Posttest 2 Tid Poeng skåre
ESCS-m Initiering Initiere FOM 9 8 7 Poeng skåre 6 5 4 3 2 1 Barn 1 Barn 2 Barn 3 Barn 4 2 års skåre 4 års skåre 0 Pretest 1 Pretest 2 Pretest 3 Intervensjon Posttest 1 Posttest 2 Tid
Oppsummering Spørsmålene som ble stilt er slik jeg ser det besvart, alle barna hadde påvisbar effekt av opplæringen De opprettholdt ferdighetene over tid. Foreldrene rapporterte uoppfordret om store endringer i barnas sosiale fungering. Viktig åunderstreke at målingene er gjennomført i en strukturert setting det påvirker generaliserbarheten.
Komponenter som antas åha vært virksomme i denne studien. Oppgaver basert påturtaking ser ut til ågitt en effekt påinitieringen av FOM. Betingingen av smil og nikk som diskriminativ stimuli for positivt forsterket atferd kan ha vært en prerekvisitt for sosialreferering Foreldrene tok del i alle sider ved opplæringen. 38
Hva har erfaringene medført for praksis Jørn Isaksen (2011)
Hva har erfaringene medført Områder praksis er endret: Oppstartsprosedyre endret I samsvar med funn presentert av Janne M. Er betingingsprosedyren mest effektiv i forhold til barn uten treningserfaring. Arbeider mer med FOM i miljøet. Har fokus påfom topografiene i gjennomføringen av mange oppgaver.
Oppstartsprosedyre
Interessekartlegging Før oppstart av trening Skaffe oversikt over interesse områder Interessante objekter til bruk i trening fremmer kommentering og felles oppmerksomhet
1. Bedret samarbeid Hensikt Skape positive betingelser Unngåkonflikter 2. Øke grad av felles oppmerksomhet 3. Vedlikehold av samarbeid
Tilvenne Barnet viser interesse for goder beveger seg bort fra nærpersoner. Får tilbud om stadig nye goder. Påbegynte handlinger forsterkes initiativ fra barnet er hovedfokus. Unngåkrav for åfremme senere samarbeid
Tilnærme Første steg i kommunikasjon - samhandling Presenteres smil og nikk mens du tilbyr barnet åbytte/veksle gode (forslag om åbytte/levere tilbake). Unngå negativ historie knyttet til kravsituasjoner Barnet skal oppleve at det er fint åvære sammen med den voksne og at den voksne er kilde til interessante hendelser.
Tilpasse Bruke svært enkle oppgaver gjerne aktiviteter barnet kjenner Smil og nikk som signal for at valg av forsterker er mulig. Barnets deltakelse skal resultere i forsterkning, ikke gjennomføring av oppgave
Trene Barnet får forsterker hver gang det løser en oppgave riktig i form av smil og nikk + mulighet til åvelge en leke. Forsterkning for åkomme når trener gir beskjed Tynner ut forsterkerne (avhengig av det enkelte barn)
Forhold som måvære tilstede for åfremme felles oppmerksomhet Unngå negativ kontroll Ikke bruk unnslippelse som motivasjon for øvelse på oppgaver. Ikke bare trenerkontrollerte økter free operant fokusere påbarnets initiativ. Benytte ikke synlige forsterkere (så fort som mulig) Ikke forsterkere mands uten å kreve felles oppmerksomhet Benytt uklare beskjeder i deler av treningen Timing av tilbakemeldinger non-vokal tilbakemeldinger i form av smil og nikk før vokale tilbakemeldinger dette børintroduseres allerede i oppstart og anvendes også i naturlige situasjoner. Innvolver og tren foreldrene i gjennomføringen av de ulike programmene, det øker treningsmengden og lærer foreldrene åfokusere påfom ferdigheter..
Takk for oppmerksomheten