Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK

Like dokumenter
HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur

BARN OG FOTOGRAFERING

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Å FORVANDLE EN BILBUTIKK TIL EN BARNEHAGE

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

Årsplan Gimsøy barnehage

Progresjonsplan Capella barnehage

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

Kropp, bevegelse og helse

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Fladbyseter barnehage 2015

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET

Våre viktige verdier: toleranse, trygghet, tilstedeværelse, nysgjerrighet og anerkjennelse

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Lys og lyd. Kunst, kultur og kreativitet

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

Halvårsplan for Vår 2017

Prosjekt om lyd og lys. Et prosjekt med 1-åringene på Blå gruppe Iladalen barnehage

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Båsmo barnehage

Kvalitet i barnehagen

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Halvårsplan for Trestubben, Maurtuå og Steinrøysa. Høst 2017

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

Pendler i bevegelse NOVEMBER Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE

Sammen leker vi matematikk

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årsplan Trygghet og glede hver dag!

VI TRÆNG EN STIGE! Svartlamon kunst- og kulturbarnehage KORT OM PROSJEKTET. Barnehage Arkitektur 2-3 år 2016

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager

I HAGEN TIL MIRÓ. Ruseløkka barnehage KORT OM PROSJEKTET

«SJÅ! HØYBALLAN HAR PÅ REGNKLÆR!»

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

L A N G N E S B A R N E H A G E

VÆR SETT MED BARNS ØYNE

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Toddlerlydleker La barna komme til lyden

PERIODEPLAN FOR AVDELING MARIHØNA HØSTEN 2015

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

FORORD. Karin Hagetrø

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

Årsplan Lundedalen barnehage

ÅRSPLAN del II

Progresjon og kommunikasjon i det pedagogiske miljøet - Hva kan progresjon være? - Hva kan kommunikasjon være?

PEDAGOGISK PLATTFORM

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle

Plan for Vestavind høsten/vår

-den beste starten i livet-

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Barnehage Bildekunst og kunsthåndverk 1-6 år 2010

Årsplan for Solstrålen barnehage Barnehageåret Visjon: Her får eg visa kem eg e!

TURDAGER Vi bruker nærmiljø når vi går på tur. Barnas viser stor glede når de besøker nye lekeplasser, og det styrker vennskap mellom barna på en

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E /

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Juryens faglige begrunnelse for valg av de fem vinnerne til den nasjonale barnehageprisen 2009

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu og Kjillarstuggu Høsten 2013

Lære om ulike teknikker innenfor kunst og håndtverk. Digital kreativitet. Musikk, Drama Bruke fantasi og skaperglede

Fladbyseter barnehage

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

Årsplan Ervik barnehage

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

Plan for Sønnavind

Årshjul Breivika studentbarnehage :

Virksomhetsplan

Halvtårsplan. Halvtårsplan MÅNEDALEN. Månedalen Bogafjellbakken Naturbarnehage

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon

Barnehage Arkitektur 2-3 åringer 2016

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.

Årsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet

Månedsbrev for NORDLYS MARS 2014

Barnehagens progresjonsplan

Barnehage Drama 1-6 år 2014 TROLLFJELL HER NORD

Kvalitetsstigen 0-6 år

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

Pedagogisk tilbakeblikk

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

Transkript:

Kirkebakken kulturbarnehage SE! KJENN! - SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK Ny teknikk prøves ut. Bobleplast lager spennende struktur. Å male sammen er gøy. Vi erfarer og lærer sammen. KORT OM PROSJEKTET Gjennom dette prosjektet jobbet barnehagen systematisk og metodisk over et halvt år med å legge til rette for, støtte og utvide barns estetiske erfaringer med maling som materiale og teknikk. Målet var at barna skulle få estetiske erfaringer og opplevelser som videre skulle gi grobunn for fantasi og kreativitet. Prosjektet involverer de minste barna (1 2 år) og løfter frem barns væremåter ved at barns sanseopplevelser og utforsking har fått lov til å være styrende. Kirkebakken kulturbarnehage vant den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur i 2017 for prosjektet. 1/6

RAMMEFAKTORER Tid: ca. 6 måneder Størrelsen på barnegruppen: 21 barn Voksentetthet: 1 voksen på grupper delt inn i 2-3 barn Materialer og utstyr: Pensel, lerret, papp, svamp, hender, føtter, biler, bobleplast, limskrape, oppvaskkost, strukturruller, gaffel mm. FORANKRING I RAMMEPLAN 3.3 Kunst, kultur og kreativitet I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforskning, fordypning og progresjon ( ) i arbeidet med fagområdet skal personalet stimulere barnas nysgjerrighet, utvide deres forståelse og bidra til undring, undersøkelser, utprøvinger og eksperimenteringer. Barnehagen må legge til rette for og videreutvikle barnas kreative prosesser og uttrykk. (Rammeplan s. 50-51) Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at: barna bruke ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke seg estetisk. MÅL FOR PROSJEKTET Barna skal bli kjent med og stole på sin egen sansing. Barna skal oppleve mestring ut fra eget ståsted. Barna skal få estetiske erfaringer og opplevelser som skal gi grobunn for fantasi og kreativitet. Sansing, oppdagelser og erfaringer skal være i fokus. Barna skal få erfaring med ordentlige og stødige materialer Personalet skal lage synlig dokumentasjon fra prosjektet og bruke den i møte med barna (utstilling) ARBEIDSMÅTE Hos Kirkebakken kulturbarnehage står de estetiske fagene sterkt. Både når det gjelder inntrykk og uttrykk. Barnehagens visjon er: Det skjønne i det alminnelige. Det pedagogiske personalet er opptatt av å anerkjenne og bidra til at barna får tro på egne ressurser og opplever mestring i hverdagen. Barna lærer og erfarer gjennom allsidig bruk av alle sanser. Estetisk aktivitet gir derfor viktig bidrag til utvikling av HELE mennesket. Gjennom å ta for seg en helt vanlig aktivitet som maling og sette den i fokus, har de løftet fram det skjønne i det alminnelige. I dette prosjektet jobbet personalet systematisk med å observere, dokumentere og reflektere underveis for å kunne legge til rette for det enkelte barns væremåte og språklige utvikling gjennom kroppslige og sanselige erfaringer. Denne prosjektbeskrivelsen er et utdrag av innholdet. 2/6

GJENNOMFØRING Prosjektet ble gjennomført på småbarnsavdelingen som har 21 barn fordelt på to grupper med ett og to-åringer. Denne prosjektbeskrivelsen handler om ett-åringene. Barnehagen organiserte gruppetiden ved å dele opp barna i små grupper på forskjellige rom. Etter en felles samling dro to- tre barn sammen med en voksen inn på formingsrommet der aktiviteten var maling. Organiseringen ble gjort slik for at de voksne skulle få tid til å observere barnas kommunikasjon med materialene og hverandre, noe som i neste ledd la til rette for bekreftelse, anerkjennelse og mulighet for den voksne til å bygge videre på barnas reaksjoner. En fast voksen hadde alltid hovedansvaret på formingsrommet, og før hver økt ble materialene klargjort og lagt fram slik at det ikke tok tid og fokus bort fra barnas utforskning. ettåringene startet med korte økter som økte ut over i prosjektet i takt med at ett-åringene ble tryggere på materialene. Prosjektet pågikk i ca. et halvt år. Lengden på prosjektet ble bestemt i forkant med Kooperativ læring - erfare - mestre - glede 3/6

bakgrunn i et ønske om at barna skulle få tid å utfolde seg i utforskningen og oppleve mestring. Prosessen var hovedfokuset. Det kan være en sterk sanselig opplevelse å få maling på kroppen. For noen kan det være en stor barriere å få det på hånda eller tærne. Noen av barna er blitt så trygge på maling at de syns det er deilig å skli frem og tilbake i malingen med føttene. Underveis i prosjektet ble det lagt frem forskjellige typer verktøy til å bruke i maleaktivetene. Personalet gjorde fortløpende vurderinger og refleksjon underveis som: Er dette barnet mest komfortabel med å bruke svamp eller egne hender? I tillegg til barnas egne intuitive valg av verktøy utfordret de voksne barna med å introdusere dem for nye teknikker og verktøy slik at de fikk mange ulike erfaringer og slik oppdaget de stadig nye uttrykk underveis. Det ble brukt pensel, svamp, hender, føtter, biler, bobleplast, limskrape, oppvaskkost, strukturruller, gaffel mm. Toddlerens 1 kroppsbehov har likevel vært førende i verktøy- og materialvalg for dette prosjektet. Der store bevegelser og aktiviteter på gulvet er å foretrekke. Toddlerteori sier at det er best å bevege seg på gulvet fordi det inviterer til større bevegelser. Derfor ble det lagt til rette for dette. 1 TODDLEREN den som stabber og går (ett- og toåringen) (Løkken 2004) 4/6

Det ble brukt lerret, tykk papp eller lignende som malingsbakgrunn, slik at det skulle tåle barnas sansing. Ved å bruke papir vil barnas uttrykk ofte gå i stykker på grunn av toddlerens kroppslige tilnærming av materialet. Dokumentasjon og refleksjon Dokumentasjon underveis har vært viktig. Spesielt for å se utviklingen hos dem som ikke har hatt verbalt språk. Refleksjonen underveis har hjulpet personalet i prosessen med å ivareta barns medvirkning. Hvordan skal vi gå videre? Skal vi gå videre - eller skal vi holde på litt lengre her vi er nå? Hvordan sitter barnet med malingen og hva forteller det oss? Hvilket blikk har han/hun i møtet med teknikken og materialet? Hvilke justeringer må til for at barnet skal kunne skape og utforske? Dette var aktuelle spørsmål til refleksjon. De yngste barna kommuniserer mest med kroppen, selv om mange av dem verbaliserer tidlig. Dette var de voksne oppmerksom på hele veien, slik at barna har kunnet medvirke på mest mulig måte i sin egen prosess. Sanse - prøve ut - undre seg - erfare «Elgen?» Jenny smaker, kjenner og drar utover. Hun prøver malingen i håret. Molly får det på fingrene og vil tørke av. Molly ser hva Jenny gjør og hva den voksne gjør. Hun prøver ut. Hun drar malingen utover. Ser på fingrene. Knyter og åpner hånda. Malinga lager lyd. Hun smiler og drar den utover med begge hender. Hun smiler og lager lyd med malingen igjen. 5/6

De voksne oppdaget gjennom nøye observasjon og dokumentasjon at barna samhandlet godt og det barna gjorde sammen påvirket dem. Barna så hva de andre på gruppa gjorde og speilet og bygde gjerne videre på det. Slik erfarte de voksne at samhandlingen og relasjonene mellom barna var like viktig som den voksnes tilstedeværelse. Gjennom prosjektet ble personalet ytterligere etisk bevisst på linjen mellom å vise vei og legge til rette for fri utforskning. De erfarte at å bruke samme voksenperson over tid på samme aktivitet har gitt gode resultater og trygghet i barnegruppa. De voksne har etablert god innsikt i barnas styrker og utfordringer, noe som ikke minst har gitt rom for å legge til rette for og følge barnas progresjon. VÅRE TIPS TIL GJENNOMFØRING Ha gjerne med to voksne i møte med barna og nye aktiviteter. Dette for at dokumentasjon og analyse i etterkant kan bli enklere. I dette prosjektet erfarte barnehagen at det var krevende både å skulle styre aktiviteten med barna, i fare for å forstyrre dem, samtidig som man dokumenterte. Bruk tiden ved stellebordet eller i et tilfeldig møte i gangen til korte refleksjoner sammen. Det er viktig for å lære av hverandre. Sett av god tid til gjennomføringen slik at elevene får være i prosess over tid. LITTERATURLISTE Løkken, Gunvor Toddlerkultur. Om ett- og toåringers sosiale omgang i barnehagen (2004) 6/6