De Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017

Like dokumenter
De Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011

Telefonveiledning for gruppeledere innen De Utrolige Årenes foreldreprogrammer (fra godkjente DUÅ-mentorer eller -trainere)

Peer coach veiledning. Siri Gammelsæter Trainer i De utrolige årene Psykologspesialist

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

MARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Lærestiler. Vi mennesker lærer best på ulike måter. Her er fire lærestiler basert på Peter Honey og Alan Mumfords teorier.

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved?

Kokebok for einnsyn. Verktøy for å kartlegge holdninger. Versjon 0.2

Hva betyr det å lære sammen?

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014)

IALOG DIALO. Lærerveiledning. Snakke. speaking. for BuildToExpress. Lytte. Dialogue Dialogue. Reflektere. Reflection. Reflection

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

ICDP i introduksjonsprogrammet for flyktninger bosatt i Norge En pilot-intervensjon

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

STUDER SMARTERE Kurs i studiestrategi

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

FIRST LEGO League Jr.: Tips & Tricks til økter uke for uke

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Videreutdanning i foreldreveiledning (3 12 år)

Muntlighet i opplæringen

Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak

Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Å finne ut ved å snakke sammen

Videreutdanning i foreldreveiledning (3 12 år) De Utrolige Årene. Det helsevitenskapelige fakultet, RKBU Nord

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Del 1: Taus kunnskap Del 2: Veiledning. April 2017

Velkommen til TVEPS! Ane Johannessen (leder i TVEPS) Gunhild Agdesteen & Elin Christine Gundersen (koordinatorer i TVEPS) Snurr film!

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Sammenligningsrapport

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte.

«Gode lærer-elev relasjoner» et samarbeid mellom Trondheim kommune og RKBU Midt-Norge

Tren deg til: Jobbintervju

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

SD-1, fase 2 _ våren 2003

Vedlegg 3 Foreldremedvirkning i kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager- 2018

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Treneren har sine egne favoritter som alltid får spille hele kampen. (2)

Vedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

ifightdepression Veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon TELMA 4. Mars 2019

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Informasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 10. trinn, 2016/2017

Det. Kontekst Gruppeklima. Jeg Den enkelte. Vi Gruppa. Pedagogikk og Didaktikk. Saken Oppgaver Mål. Effektivitet Saksplanet Koordinasjon

Introduksjon til Matjungelen

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy

Årsplan Gimsøy barnehage

ROBUST og stress-mestringsprosessen

Oversikt over presentasjonen:

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Et program for å utvikle barns sosiale ferdigheter

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Eleven i klasserommet. Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl

et par ting som fungerer bra for deg når du må samarbeide med andre et par ting som er vanskelige når du må samarbeide med andre

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Grunnregler for å snakke og tenke sammen

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering

Atferdseksperiment og ferdighetstrening

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

Refleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED

Veiledning til Fonologisk Vendespill

Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus, Lene Bjerke Jensen, Nitor, Solfrid Westli og Elisabeth Antonsen, Skedsmo kommune

Å se eleven og studenten. Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

Bra Br V a o! V «Bra voksne»

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge foreldre - bedre oppvekst: Presentasjon av International Child Development Programme (ICDP) Vrådal, 13.april 2016 Tønsberg 14.

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Introduksjon til kursopplegget

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

HVA HAR VI LÆRT? Dir kontrakt og anskaffelser Bjørn Børseth

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013

Vanlige spørsmål. LEGOeducation.com. Konseptet. Prosessen

Presentasjon av Åsen skoles erfaringer med bruk av Snap. Presentasjon av Åsen skole. Presentasjon av Åsen skole

Transkript:

De Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017 Norsk versjon 6/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av gruppeledere for De Utrolige Årenes (DUÅs) foreldregruppe. Utfyllingen kan enten gjøres direkte etter en DUÅ-veiledning, eller ved å se video av seg selv fra en DUÅ-veiledning i ettertid. En videogjennomgang basert på de følgende punktene kan hjelpe en til å identifisere spesifikke utviklingsmål for egne ferdigheter innen DUÅ-veiledning. Det forventes at ferdighetene som er skissert under prosess og kunnskaper blir vist gjennom hele veiledningsøkten. Dette skjemaet brukes også av trainere for å gi tilbakemelding til DUÅ-veilederne. DUÅ-VEILEDERS KUNNSKAP Ja Nei I/A 1. Viste en klar forståelse for sosiale, kognitive, emosjonelle og atferdsmessige prinsipper og teorier for dette, ved drøfting av mestring av ferdigheter? 2. Viste at hun eller han hadde kunnskap om emnene som ble gjennomgått på gruppemøtet? 3. Forklarte formålet med programstrukturen og prinsippene som ble gjennomgått på en klar og overbevisende måte? 4. Brukte personlige eksempler fra gruppearbeid for å forklare gruppeprosessen på en relevant måte? 5. Fremsto som kunnskapsrik og sensitiv i forhold til kulturelle forskjeller? 6. Delte ut oppdaterte utdelingsmateriale, protokoller og sjekklister vedrørende programmet? 7. Viste at hun eller han hadde god kunnskap om DUÅs og IYs hjemmeside og veiledning av gruppeledere? 8. Viste grundig kunnskap om prosessen for sertifisering av gruppeledere for foreldregrupper? Diskuterte betydningen av å tilby programmet med kvalitet for å sikre gode resultater. VEILEDNINGSPROSESSEN 9. Identifiserte gruppelederens læringsmål? 10. Brukte en kollaborativ og samarbeidende arbeidmåte? 11. Skapte en trygg ramme for diskusjon? 12. Viste respekt for ulike synspunkter? 1

VEILEDNINGSPROSESSEN (forts.) Ja Nei I/A 13. Engasjerte gruppelederne i aktiv dialog? 14. Brukte humor på en god måte? 15. Delte egne erfaringer på en gjennomtenkt og god måte? 16. Lyttet til og anerkjente gruppelederens tidligere erfaring og ekspertise? 17. Fremmet idéen om at gruppeledere lærer av hverandres erfaringer? 18. Hjalp gruppelederne til å lære hvordan de skal støtte og styrke hverandre og samarbeide som et team? 19. Oppmuntret gruppelederne til problemløsning når det var mulig? Stilte spørsmål på en positiv måte for å avklare utfordringer før han eller hun foreslo en løsning? 20. Roste gruppeledernes idéer og oppmuntret til refleksjon og læring av egne erfaringer? 21. Oppsummerte og repeterte viktige elementer? 22. Opprettholdt tilstrekkelig struktur for å ivareta gruppeprosessen? 23. Hindret avsporing? 24. Normaliserte læringsprosessen og utfordringene med å lede grupper i begynnelsen? Reflekterte over gruppelederens følelser og bekymringer? 25. Trakk ut «prinsipper» fra gruppelederens ideer? 26. Viste fleksibilitet og tillot avsporinger fra hovedtemaet når viktige problemstillinger ble tatt opp, og visste hvordan dette kunne knyttes til innholdet av gruppemøtene? OPPSETT 27. Organiserte rommet og stolene, slik at alle kunne se skjerm eller lerret for videogjennomgang? 28. Satte opp en klar dagsorden for veiledningen i samarbeid med gruppelederne? 2

29. Ba gruppelederne på forhånd om å gjøre papirarbeidet klart for gjennomgang (for eksempel gruppeledernes sjekklister, foreldreevalueringsskjema, mål og fremmøteliste, prinsipper som dekkes, gruppemøteprotokoller med vignetter som dekkes, osv.)? Gikk gjennom dette papirarbeidet før gjennomgangen av videoopptaket startet? Gjøres for å sjekke om gruppelederne følger programmets protokoll. 30. Ved gjennomgang av gruppemøteprotokollene, ble gruppelederne bedt om å utdype valg av vignetter, rollespill som ble benyttet eller grunnene til at de eventuelt ikke hadde fulgt protokollene? 31. Spurte gruppelederne om de hadde lest skrivet om forberedelse til videogjennomgang fra oppstartsworkshopen? 32. Satte realistiske prioriteringer, basert på gruppeledernes tidligere erfaringer og kunnskapsnivå, etter at gruppeledernes mål for videogjennomgangen var gjennomgått? GJENNOMGANG AV MÅL SOM BLE SATT PÅ SLUTTEN AV DEN FORRIGE DUÅ- VEILEDNINGEN 33. Begynte med å spørre gruppelederne hvordan de har jobbet med målene sine siden forrige DUÅveiledning? 34. Løftet frem viktige ferdigheter som gruppelederen brukte, og fikk ham/henne til å skrive ned viktige prinsipper for å lede en gruppe? 35. Roste og oppmuntret gruppelederne for det de hadde gjort bra og fremhevet deres begynnende steg mot en endring, fremfor å kritisere? 36. Hjalp gruppelederne med å integrere tidligere læring ved å be dem bruke prinsipper fra tidligere gruppemøter? 37. Undersøkte med gruppelederne som ikke hadde oppfylt målene sine, om hvorfor dette hadde vært vanskelig? Hjalp dem å finne ut hvordan de skulle takle utfordringene? 38. Begrenset diskusjonen om tidligere erfaringer, for å gi tilstrekkelig tid til ny læring? Ja Nei I/A 3

GJENNOMGANG AV VIDEOKLIPP 39. Startet diskusjonen ved å spørre gruppelederne om hvorfor de hadde valgt det aktuelle videoklippet? 40. Spurte om hva gruppelederne ville ha tilbakemelding om? 41. Gav gruppelederne sjanse til å snakke om deres erfaringer? 42. Så på videoklippene sammen og vurderte samarbeidsprosessen både fra gruppelederens og foreldrenes ståsted? 43. Stilte åpne spørsmål til gruppelederne om hva som foregikk i videoklippet, for å fremme selvrefleksjon? 44. Oppsummerte og fremhevet de viktigste elementene gruppelederne hadde kommet med, og oppmuntret dem til å skrive dem ned? 45. Hjalp gruppelederne til å utforske hensikten med de ulike gruppelederferdighetene (hva er for eksempel verdien av å få foreldrene til å identifisere sine egne prinsipper)? 46. Fortsatte videre til det neste klippet etter at viktige punkter hadde blitt diskutert, fremfor at diskusjonen ble altfor langvarig (dette sikrer at gruppelederne får nok tid til rollespill og vise alle klippene)? 47. Brukte rollespill på en god måte for å forsterke og øve på ny læring eller for å øve på gruppeledernes forslag? 48. Oppmuntret gruppelederne til å bruke sjekklister med jevne mellomrom for å oppsummere det de har lært og hva de vurderer som sine hovedutfordringer? ROLLESPILL OG ØVING Ja Nei I/A 49. Kontrollerte at ferdigheten de skulle øve på, var gjennomgått i diskusjonen før gruppelederen ble bedt om å rollespille (sikrer sannsynlighet for å mestre det)? 50. Gjennomførte spontane rollespill som var basert på vidoklippet og hva som skjedde i gruppen? 51. Gjennomførte flere rollespill/øvelser som satte gruppelederne i stand til å øve på nye ferdigheter? 4

52. Brukte følgende ferdigheter under ledelse av rollespill: a. Beskrev formålet med øvelsen? b. Oppmuntret gruppelederne på en god måte i rollespillet? c. Gav hver gruppeleder en beskrivelse av rollen de skulle spille? d. Gav nok støtte og rammer, slik at gruppelederne kunne mestre rollen de skulle spille? e. Veiledet gruppelederne under rollespillet slik at de lyktes best mulig? f. Roste av og til valgene i rollespillet for deretter å omdirigere, klargjøre noe eller støtte gruppelederne? g. Tok ansvar for å ha gitt dårlige instruksjoner hvis rollespillet ikke ble vellykket, og lot gruppelederen prøve det om igjen? h. Drøftet med hver enkelt gruppeleder etterpå for å få dem til å tenke over hva de hadde lært? i. Oppmuntret til tilbakemelding fra andre gruppeledere om sterke sider (f.eks. «Hvilke viktige gruppelederferdigheter så du at brukte for å gjøre dette til en god presentasjon?») j. Gjennomførte rollespillet på nytt (byttet roller når det var nødvendig) for å styrke læring? AVSLUTNING AV VEILEDNINGEN 53. Begynte avslutningsforberedelsene da det var ca. 10 minutter igjen? 54. Oppsummerte gruppeledernes sterke sider? 55. Oppsummerte de viktigste elementene de hadde lært i veiledningen (én måte å gjøre dette på kan være å la gruppelederne fortelle hva de har notert under veiledningen)? 5

56. Fikk gruppelederne til å sette seg mål for fremtidige gruppemøter og skrive dem ned (en gruppeleder kan for eksempel ha som mål å gjennomføre flere rollespill, være mindre belærende og samarbeide mer, gi foreldrene mer ros, hjelpe foreldrene med å se hvordan tilnærmingene passer med målene de har satt seg, eller hjelpe foreldrene til å møte behovene til et bestemt barn, osv.)? Satte opp tid for neste DUÅ-veiledning? 57. Gikk gjennom gruppeledernes fremdrift mot sertifisering? 58. Fikk gruppelederne til å fylle ut evalueringsskjemaet (skjemaet for kvalitet på veiledning)? 59. Fylte ut selvevalueringsskjemaet for DUÅ-veileder etter veiledningen? Husk at målet ditt for DUÅ-veiledningene er å hjelpe gruppelederne med selvrefleksjon i forhold til sitt eget arbeid og til å dele sine observasjoner og tanker med hverandre. Det bør være gruppelederne selv som trekker frem prinsippene, beskriver viktigheten av de ulike virkemidlene og fremhever hva som var godt utført eller virkningsløst på videoene, og viser hvordan de kan ta i bruk ferdighetene i ulike situasjoner. Sannsynligheten er mye større for at gruppelederne begynner å praktisere det de selv oppdager og snakker om enn det de bare hører om. DUÅ-veilederens rolle er å gi utfyllende informasjon når det oppstår feiloppfatninger eller misforståelser, komme med forslag når det er nødvendig og støtte og motivere nye gruppeledere i sin egen læringsprosess og med målene de har satt seg. En veileder er én som er læringsfokusert, gir støtte, bygger på en persons sterke sider og behov, veileder deres ferdigheter og gruppeprosesser, fremmer eller modellerer ferdigheter/tanker rundt deres mål, setter opp praktiske øvelser og strategiske planer, oppmuntrer, roser og løfter frem steg for steg i riktig retning. Veiledning er en undervisnings- og læringsform som er basert på en sosialt læringsteori. Dette er fordi slik veiledning fremmer læring som oppnås gjennom sosiale samhandlinger og innebærer en forståelse for mottakerens læringsbehov. 6