Norsk Vann rapport 223/2017 Finansieringsbehov i vannbransjen frem mot 2040 May Rostad Kinei AS Utviklingsarbeid i Vannbransjen Vannforeningen 11-4-2018
Innhold Hovedutfordringene som skal løses Investerings- og fornyelsesbehovet fram til 2040 Gebyrkonsekvenser Økt ingeniørbehov Bransjens gjennomføringsevne Tiltak for å motvirke kostnads- og gebyrøkingen
VA-infrastruktur med nok kapasitet Gjennomsnittlig befolkningsvekst på 0,8 % pr. år
Krav og mål for kommunene Oppfylle lovpålagte krav til tjenestekvaliteten i dag og framover Ledningsfornyelse Verdiskaping basert på ressursene i sektoren (krav etter hvert..) Kostnadseffektiv produksjon
Investeringsbehov i VA-nettet
Gebyrkonsekvenser i snitt årlig vekst på 4 % (Nominell kroner)
Morten A.Mejer: Vi forstår behovet, men en så stor regning vil ikke huseierne akseptere VA-juss 29.11.2017 Bilde: Christen Ræstad
Datagrunnlag investeringsbehovet
Beregningsgrunnlag ledningsfornyelse Teoretisk beregnet fornyelsesbehov basert på alder og funksjon Prosjektkostnader pr. meter ledning rapportert i bedrevann Kommune Tilknyttet vannforsyningen Ledningsnettet lengde Ledn.nett alder år. AV Lekkasjereparasjo ner LR Beregnet vanntap LA Ledningsfornyelse i 2015 Ledningsfornyelse 2015 (sum investering og driftsfinansiert) Beregnet fornyelsesbehov. Fvann = AV/100 + 5*LR + LA Sum bedrevann kommunene (38) Personer Meter År Ant/km ledn % Meter % 1000 kr/år kr/meter fornyet Fvann % 1000 kr/år 1) 2 440 859 13 246 057 34 0.092 36 116 991 0.88 1 169 488 9 996 1.16 1 875 173 Komm. > 50 000 innb.tilkn. 7 870 201 70 701 0.90 840 066 11 882 1 388 720 Kommuner < 50 000 innb.tilkn. 5 375 856 46 290 0.86 329 422 7 116 486 453 Komm. 10-50 000 innb.tilkn. 4 888 453 43 666 0.89 299 191 6 852 427 795 Kommuner < 10 000 innb.tilkn. 487 403 2 624 0.54 30 231 11 521 58 658 Estimat øvrige kommuner Sum kommuner Norge 1 973 308 32 430 172 33 0.075 29 213 868 0.66 1 603 431 7 497 1.00 2 428 592 4 414 167 45 676 229 33 0.075 29 330 859 0.72 2 772 919 1.05 4 303 766 Investeringsbehov 2016-2040 25 64 % av behovet 107 594 139 1) Beregnet fornyelsesbehov er beregnet ut fra den enkelte kommunes enhetskostnader fra 2015 og øvrige basert på middelverdi 9 996 * 75%.
Bransjens gjennomføringsevne Det trengs flere ingeniører i bransjen Kommunale planer er ikke langsiktige nok Må skape forståelse for hvorfor det er nødvendig å øke ledningsfornyelsen og investeringene i sektoren Må skape forståelse for at økt innsats også krever økt bemanning til planlegging og prosjektledelse Øke kunnskap om at behovene og gebyrkonsekvensen blir forskjellig i ulike kommuner Mindre kommune har liten mulighet til å klare utfordringene (mangler bemanning og for høye gebyr) Behov for endret organisering større fagmiljøer
Økt innsats krever flere ingeniører 50 % økning av innsatsen på ledningsnettet krever over 400 nye ingeniørårsverk til planlegging og prosjektering! (med dagens ressursbruk) Ingeniørbehov investeringer i vannog avløpsnettet Investeringer Mrd kr. Ingeniørbehov i komm. Ingeniørbehov konsulenter SUM Ingeniørarb. % av invest i 2015 6.7 % 6.3 % 13 % Investering er 2015 Mrd kr 6.3 0.42 0.40 0.82 Invest.behov 2016-2019 Mrd kr 9.4 0.64 0.59 1.23 Antall årsverk 2015 (1 mill.kr/årsv.) 419 397 816 Årsverk 2016-2040 (1 mill.kr/årsv.) 638 593 1 231 Økning antall årsverk 218 197 415 % økning antall årsverk 52 % 50 % 51 %
Behov for langsiktige strategiske planer Hovedplaner bør minst ha 15 års perspektiv og revideres hvert 4.år: Økte årlige investeringer i VA-nettet Økt ledningsfornyelse fast årlig beløp - kan finansieres på driften som vedlikehold Tiltak på renseanlegg og vannbehandlingsanlegg er større investeringer hvert ca. 30 år og kan gi store hopp i kapitalkostnadene Investeringene har ulik avskrivningstid og gir ulik effekt på selvkost og gebyrene: Lag selvkost- og gebyrberegninger for å vurdere hvilke investeringer som er billigst på lengre sikt Skal vi legge ned mindre renseanlegg og VBA og overføre til et større anlegg i egen kommune eller for regionen? Vil reduserte driftskostnader på VBA eller RA finansiere en større utbygging av ledningsnett?
Langsiktig plan med selvkostkonsekvens
Skape forståelse for økt innsats VA-virksomhetens ledelse må skape forståelse for behovet for økt innsats og at gebyrene må økes: En langsiktig plan som dokumenterer behov, fornyelses og investeringsbehov med gebyrkonsekvenser Bruke rapporten Finansieringsbehov, som hjelp i å få fram budskapet Bruke bedrevann resultatene som dokumenterer tilstanden på tjenesten i kommunen sammenlignet med andre kommuner Bruke tid på kunnskapsbygging av rådmann og lokalpolitikerne VA-nytt/Hallingtreffet 2017 MARKEDSFØRING av behovet!
Øke gjennomføringsevnen: Mer ressurser til planlegging prosjektledelse Hovedplaner og saneringsplaner/- fornyelsesplaner uten plan for gjennomføring i organisasjonen, har liten verdi: Økt aktivitetsnivå på ledningsfornyelse og øvrige investeringer krever også mer ressurser til planlegging og prosjektledelse Økt bemanning i kommunen/selskapet finansieres på investeringsprosjektene Kommuner som ikke klarer å ansatte kvalifiserte ingeniører må: Leie inn prosjektledere Ev. samarbeide med andre kommuner eller gjennom driftsassistanse el.l. Etablere regionale VA-selskap med ansvar for tjenesten Kommunesammenslåing Utdanne nok nye ingeniører og andre fagfolk som bransjen trenger! Kan vi gjøre bransjen mer attraktiv?
Nok kvalifiserte folk til gjennomføring?
Stor forskjell i behov og gebyrkonsekvenser
Dyrt i kommuner med liten tilknytning/km ledning
Dyrt med ledningsfornyelse i store bykommuner
Store investeringer = stort potensiale hvis vi gjør de rette valgene Bærekraftige løsninger Kostnadseffektive løsninger Innovasjon og økt grønn konkurransekraft Miljøarbeidsplasser Verdiskaping = inntekter som kan redusere gebyrene
Hvordan bli mer kostnadseffektive? 1. Redusere kostnadene med fornyelse og investeringer 2. Redusere behovet for fornyelse og investeringer 3. Redusere driftskostnadene 4. Øke inntektene Mer NoDig Ny teknologi og prosesser Digitalisering Mer effektiv og bedre planlegging Redusere lekkasjer og fremmedvann også uten fornyelse Produsere og selge energi Produsere andre salgbare produkter fra avløpsvannet/slammet NoDig Challenge
Effekt av effektiviseringstiltak eks.
Mer effektiv infrastruktur, organisering og finansiering Redusere antall renseanlegg og VBA i de tettbygde områdene i Norge Mer effektiv organisering av bransjen Mer effektiv kommunestruktur Videreutvikling av selvkostregelverket som fremmer effektivisering og verdiskaping
Mer effektiv infrastruktur I tett befolkende områder i Norge bør renseanleggsinfrastrukturen regionaliseres Mer bruk av trykkavløp reduserer kostnadene med overføring til større renseanlegg i kommuner med mange tettsteder og spredt/tett bebyggelse
Mer effektiv organisering Sammenligning av standard og kostnader 2016 Skedsmo Sørum Fet SUM/SNITT Antall personer tilknyttet Personer 1 52522 14991 10050 77563 Standard på tjenesten % vekt i KI Overholdelse gjeldende rensekrav 40 % God Mangelfull God Tilknytning til godkjent utslipp 2 10 % God God Dårlig Kvalitet og bruk av slam 10 % God God Mangelfull Overløpsutslipp fra avløpsnettet 20 % God God God Ledningsnettets funksjon 20 % Mangelfull God God Vektet kvalitetsindeks (KI) KI 3.6 3.2 3.4 Antall personer tilknyttet avløpsnettet Pers./km ledning 232 138 122 186 Selvkost avløp 1000 kr 89049 36567 26866 152482 Selvkost avløp kr/pers.tilknyttet 1695 2439 2673 1966 Årsgebyr for bolig (150 m3/120 m2) Kr/år inkl. mva 3196 6701 7781 3706 Årsgebyr for bolig (150 m3/120 m2) % endring 16 % -45 % -52 % 0 % Kommunesammenslåing gir lavere kostnader for mindre kommuner, se eks. (Organisering i regionale selskap med kostnadsutjevning kan gi samme effekt..)
Smartere finansiering og selvkostpraksis Ledningsfornyelsen vedlikehold og ikke investeringer Tilnærmet fast årlig beløp til evig tid Lite bærekraftig å ta opp lån på 40 år Stor gjeld gir stor økning i selvkost når renta øker igjen Praktisering av selvkost som ivaretar generasjonsprinsippet i vekstkommuner Investeringer i behandlingsanlegg med kapasitet for neste 30 år kan gi stor gebyrøkning for dagens abonnenter Innføring av høye engangsgebyr og utvidet selvkostavregningsperiode kan gi bedre balanse
Bærekraftig finansiering av ledningsfornyelse