Norsk Vann og vannforskriften Evaluering av vanndirektivet Innspillkonferansen 16 januar Arne Haarr

Transkript

1 Norsk Vann og vannforskriften Evaluering av vanndirektivet Innspillkonferansen 16 januar 2019 Arne Haarr

2 Norsk Vann Våre medlemmer forsyner befolkningen med drikkevann og tar hånd om avløpsvannet fra ca. 95 % av Norges innbyggere Kommuner, IKS, AS, KF, SF, driftsassistanser Tilknyttede medlemmer Interesseorganisasjon Kompetanseorganisasjon Samarbeidsavtale med bl.a. KS og Avfall Norge Samhandler med en rekke org. nasjonalt, nordisk europeisk

3 Internasjonalt: Vannkrise og bærekraft International Decade for Action «Water for Sustainable Development» Kilde: World Economic Forum 2017

4 Norge 2018: Flom og tørke

5

6 Store investeringsbehov Investeringsbehov til akseptabel standard 2040: 280 mrd kr 56 % vannforsyning 44 % avløpshåndtering 64 % fornyelse av vann- og avløpsnettet = 4% årlig gebyrøkning Gjenanskaffelsesverdi: mrd kr Kommunalt eid infrastruktur 800 mrd kr Huseiers anlegg 500 mrd kr

7 Store investeringer = stort potensiale hvis vi gjør de rette valgene Bærekraftige løsninger Kostnadseffektive løsninger Innovasjon og økt grønn konkurransekraft Miljøarbeidsplasser

8 Innovasjon i vann i ferd med å løsne?

9 Bransjeløft: Nasjonalt kompetansesenter for vann- og avløpsinfrastruktur ved NMBU Kursing for planlegging, bygging og drift Demonstrasjon og testing av ny teknologi/løsninger Undervisning på alle relevante nivåer Fullskala laboratorium for innovasjon og forskning

10 Klimatilpasning og overvannshåndtering Fortsatt behov for avklaringer på overvannsområdet - kan løses gjennom en vanntjenestelov Vanntjenestelov = utvidelse av dagens lov om kommunale vass- og avløpsanlegg (eierskap + gebyrer) med ansvarsbestemmelser m.m. Kort veg til målet: Lovutvalgsarbeid basert på anbefalingene i NOU 2015:16 + bransjeaktørenes forslag til vanntjenestelov

11 Avklare ansvaret for å forebygge skader fra overvann i etablerte områder

12 Kommunenes ansvar for vanntjenester Myndighet? Eier? Begge deler?

13 De fleste følger oppfordringer - men hva skal kommunen gjøre med dem som ikke følger opp?

14 Evalueringen eksempel til etterfølgelse «Better regulation for better results» Efficiency (måloppnåelse gjøre de rette tingene) Effectiveness (effektivitet gjøre tingene rett) Relevance (relevans) Coherence (samordning med annet regelverk/sektorer) EU added value (i denne sammenheng særlig fokus på grensekryssende vann og grenseoverskridende påvirkninger)

15 Mye er oppnådd etter innføring av vannforskriften - I Kunnskapsløft for vannmiljøet med økte ressurser, økt overvåking og nye forvaltningsverktøy Etablert helhetlig, nedbørfeltbasert vannforvaltning, med arenaer for økt samordning mellom sektorer og mellom nivåer, samt lokal involvering og medvirkning.

16 Mye er oppnådd etter innføring av vannforskriften - II Mange tiltak igangsatt Avløpstiltak Ledningsnettfornyelse Spredt avløp Overvann

17 - Men mye gjenstår fortsatt Kunnskapsgrunnlaget Tiltakskostnader kost/nytte Dette er grunnleggende for å kunne gjøre de viktigste tiltakene først

18 Nye utfordringer plastavfall mikroplast legemidler i miljøet Hvordan kan vanndirektivet og vannforvaltningsplaner bidra til å håndtere disse utfordringene?

19 Vannbransjen ønsker å være en konstruktiv medspiller Trenger en forvaltning med kapasitet og kompetanse Tilstrekkelig ressurser Incentivordninger Ekstraordinære avløpstiltak trenger støtteordning Avløp fra spredt bebyggelse

20 Noen observasjoner - I Egne koordinatorer i vannområdene - en suksessfaktor Kommunene bidrar i arbeidet i vannområdene og i gjennomføring av prosess og tiltak i egen kommune. Dagens organisering har vært viktig for å få til lokalt engasjement og aktivitet rundt felles forvaltning av vannressursene. Plan- og bygningsloven viktig samordnende overbygning for vannforskriften, drikkevann og overvann

21 Noen observasjoner - II Krevende å få politisk prioritering lokalt andre saker ofte viktigere Mange med delansvar helhetsansvaret mangler Nøkkelen for god vannforvaltning er helhet og sammenheng med overordna plan (kommuneplanen sin arealdel, områdeplaner og reguleringsplaner)

22 Andre pågående prosesser Avløpsdirektivet evaluering: Utfordringer: Avløpsslam Mikroforurensninger: miljøgifter, mikroplast, legemidler Vedlikehold av infrastruktur Muligheter Sirkulær økonomi, gjenvinning av ressurser, energigjenvinning/-produksjon Avløpsbestemmelsene i forurensn.forskriften: Behov for revisjon

23 Kildekontroll er avgjørende EU-traktaten bygger på Føre-var-prinsippet Kildekontroll Forurenser betaler Prinsippene utfordres end-of-pipe løsninger bygges EurEau utreder utvidet produsentansvar for forurensninger og mikroplast som havner i avløpet

24 Vanndirektivet - outlook Mål og ambisjoner må beholdes Klimaendringer vil påvirke mulighetene til å nå naturtilstand Trenger helhetlig tilnærming til vannforurensning, med kildekontroll ikke end-of-pipe løsninger Vanndirektivet må koordineres med annet relevant regelverk for å nå målene Bedring av vannkvalitet er en kontinuerlig prosess viktig å opprettholde nåværende ambisjonsnivå for beskyttelse av vannnressursene Utvidelse av tidsfristene bør vurderes

25 Muligheter Må skape blest om vannet! Må bli flinkere til å fortelle om gjennomførte tiltak og hvorfor og om mulige konsekvenser av det som ikke blir gjort Trygge badeplasser og lokale fiskemuligheter kommer ikke av seg selv Fra forskning.no,

26 Sørenga, Oslo, sommeren 2018 Foto: Berit Roald / NTB scanpix