Hvite. sorte svaner. Klimaendringer i et regionalt perspektiv Svein Are Folgerø, KDS Agder, 23. mai 2018

Like dokumenter
Fagsamling i skogbruk Marnardal 5. juni 2018 Agder Energi Nett, klima og skog. Svein Are Folgerø Agder Energi Nett AS Knut Hoven Agder Energi AS

Skog langs kraftlinjene - Mørenett si handtering FoU-prosjektet Sterkare skog. Hans Peter Eidseflot Fagansvarleg skog og miljø, Mørenett AS

Ekstremsituasjoner -erfaringer og beredskapsmessige utfordringer

KBO Agder. Beredskapsorganisering i energiforsyningen.

SYNNE. Ekstremværet 'Synne' (hendelse nr.8) 4. desember : varsel - fase B

Hvordan virker reguleringsmodellen

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE

MET info Hendelserapport

Fylkesmannen i Vestland P R O S J E K T V E R N S K O G, 2 0. F E B , B E R G E N, S I M O N W O L F F

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

Informasjon om Stryn Energi AS

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Årsmelding et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

SKOGBEHANDLING OG KLIMAENDRING: HVORDAN MØTE SNØ- OG VINDPROBLEMER?

Skogbruk. Møte i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf

Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs

Skogbruk og klimapolitikk

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

Anleggsbidrag Nettregulering

Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

132 kv Vadsø - Smelror

Kantsoner i 100-metersbeltet langs vassdrag

Hensyn til vannmiljø i arealplan

Årsmøte i Allskog april 2012 Helge Evju

Ny inntektsmodell fra hvorfor og hvordan? Tilnærmet riktig er bedre enn eksakt feil!

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

FASIT dagene 4. feb. 2009

Hvordan virker reguleringsmodellen

Ny nettregulering - rammebetingelser

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Anleggsbidrag Nettregulering

Høringssvar - forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet

Hvordan kan jord- og skogbruket tilpasse sine driftsmetoder og sin drenering for å forebygge flom og skred?

Klimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund,

Agder Energi Vannkraft, Temming av flommer

Tilvekst og skogavvirkning

KILE-ordningen ved svært lange avbrudd

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

LANDBRUK 132 KV-LEDNING HASLE-RÅDE OG HALMSTAD-RÅDE-FJÆRÅ

Stormen Dagmar julen 2011 analyser av feil og avbrudd

Fiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland

Myndigheter og lovverk hvordan bør kommunene forholde seg til de ulike myndighetene? Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør

Kantsoner langs vassdrag. - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem,

Nettregulering - rammebetingelser

Pålitelighet i kraftforsyningen

Sprøyting som skogkulturtiltak i et bærekraftig skogbruk

Hva må vi gjøre for at infrastrukturen må tåle å stå ute?

Hvordan virker reguleringsmodellen

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

Endrete vilkår for renovering av høyspentlinje gjennom Floan naturreservat, Bardu kommune

Vassdragsinngrep - kantvegetasjon

Skogsamling Møre og Romsdal

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen?

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Tørkesommeren 2018 og framtida

Tiltakskonferanse Florø, 3. november 2011

Forvaltning av skogens ressursar

Oppfølgingsplan ROS Agder,

VEDLEGG A ARBEIDSBESKRIVELSE

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Eierskap til nettvirksomhet

Forebygging av flomskader i Lillehammer kommune

OVERVANNSPLAN. Detaljregulering Sletner Brennemoen, deler av gbnr 13/1 Eidsberg. Dagens bekk slik den renner igjennom planområdet under nedbør.

Vannressursloven Forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte , Konserndirektør Erik Boysen

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS

Skogens rolle i det. grønne skifte

Hvordan løse store oppgaver med opprusting og utbygging i Agder? Forum for Koblingsanlegg 2014 / Dag Ole Nøstdahl, Agder Energi Nett AS

En åpnere Hallingdal - en opplevelse fra veien!

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA

Trefelling på kommunale arealer

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Høye trær på Vestlandet

Investeringsincentiver og effektivitet Benedicte Langseth og Arve Halseth

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier. Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør

Skognæringas rammevilkår. Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre

Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjelland Egersund vindpark mm

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

REGIONAL PLAN FOR GUDBRANDSDALSLÅGEN - RPL

Norges vassdrags- og energidirektorat

Disposisjon. Hva er en plusskunde? Beregning av ILE, KILE og avbrutt effekt Mulig konsekvens og løsninger. Norges vassdrags- og energidirektorat

Øvelse Østlandet 2013

FORMÅL 3 OMFANG 3 BAKGRUNN 3 BEGRUNNELSE 4 TILTAK 5 FORMELT GRUNNLAG 6 ANSVAR OG OPPFØLGING 7 IKRAFTTREDELSE 7

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Hvordan kan et regionalt energiselskap bidra til næringsutvikling og verdiskaping?

Sikkerhetshåndbok. Kontakt. Hei. Aktiviteter nær kraftledninger og kabler.

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012

Transkript:

Hvite og sorte svaner Klimaendringer i et regionalt perspektiv Svein Are Folgerø, KDS Agder, 23. mai 2018

Det normale: Lavtrykk av moderat styrke kommer med ujevn, nærmest tilfeldig timing

en svart svane Det ekstreme: I helt sjeldne tilfeller blir vi truffet av en enkeltstående, ekstrem storm en svart svane

Nedbør (mm) Vannføring (m3/s) EKSTREMVÆRET «SYNNE» 200 100 50 100 0 01/10 08/10 15/10 22/10 29/10 05/11 12/11 19/11 26/11 03/12 10/12 0 Nedbør Kongevollvann Tilsig Refsti

Lavtrykk i flokk I blant stagnerer de store luftbølgene, og ordinære lavtrykk og høytrykk kommer i serier / clustre, og utgjør en aggregert risiko. Spesielt over Skandinavia er det en positiv sammenheng antall stormer per tidsenhet og deres intensitet Ref: Hunter et al. (2015), Q. Jou. R. Met. Soc., New perspectives on the collective risk of extratropical cyclones

Nedbør (mm/dag) EKSTREMVÆRET «PETRA» - Aust Agder, 18. september 2015 60 Nedbør og vannføring ved Nelaug, sommer/høst 2015 50 40 30 20 20 10 Vannføring (m 3 /s) 10 0 10/07 17/07 24/07 31/07 07/08 14/08 21/08 28/08 04/09 11/09 18/09 25/09 02/10 09/10 16/10 23/10 30/10 0

Det utenkelige: Hva når stormene kommer i serie, og en av dem er en svart svane?

Redigering: Jon Anders Skau, Agder Energi

Vær som «henger seg opp» blir mer vanlig? Coumou Det «nye» ekstremværet??

SNØFALL PÅ SØRLANDET Januar Februar 2018 Bilder fra NRK

Akkumulert snøfall (cm) siden start periode Akkumulert snøfall, Finsland Rødt: 2018, Grått: 1961-2017 1. jan 15. jan 1. feb 21. feb

Vær + Skog = Strømbrudd + =

> 1500 observasjoner fra helikopter 15 januar 19 februar 83 beredskapsmøter 65 000 kunder berørt

Fase III Fase II Fase I

Skogbrukshistorie effektivisering og øket produksjon Fra plukkhogst til flatehogst Treslagskifte, offensiv planting av gran. Slutt på utmarksbeite. Skogbruket har i over 100 år selektert genmateriale og drevet skjøtsel som gir høy volumvekst og lange slanke stammer. Skogbruket har lykkes tilveksten har aldri vært større

KRAFTIG økning i skogvolum

Hvorfor ikke hogge all skogen langs linjene? Totalt over 20 000 km linjer en halv gang rundt jorda 5200 km høyspent tilsvarer avstand fra Kristiansand til Burkina Faso (sør for Sahara). Øket bredde med 25 meter ekstra på hver side ville båndlegge et areal på størrelse med Kristiansand kommune, eller 24 000 fotballbaner skog som er i privat eie Estetiske og landskapsmessige hensyn

Forebygging Skog rammer av all infrastruktur (veg, jernbane, ekom og el) og storsamfunnet NVE bør sette på dagsorden behovet for bedre forvaltning av skogen spesielt nær viktig infrastruktur NVE bør arbeide for flere og bedre virkemidler til infrastruktureier slik at nødvendig rydding gjøres raskere

NVE bør endre inntektsreguleringen «Vær + skog» er et betydelig rammevilkår undervurdert i dagens regulering KILE-ordningen gir viktige incentiver og investerings-/tiltakssignaler ved enkelt feil og i mindre feilsituasjoner men.. KILE-ordningen i store feilsituasjoner har noen effekter som er betenkelige 1. Kompensasjon for langvarig strømbrudd og KILE rammer selskapets økonomisk dobbelt 2. «Stor KILE» medfører (som regel) en inntektsoverføring til selskaper som ikke har dette rammevilkåret Tap av omdømme betyr mer

Flere tresikrere linjer Utvikle nye modeller med skogbruket og grunneiere Hovedfokus på skog langt utenfor tradisjonelt ryddebelte Rydde store mengder løvtre utenfor ryddebelte Vertikalsaging av kant med helikopter kan være aktuel 50-70 m ryddegater tresikre for 15-20 år ikke utvide ryddebelte 282 km i 2018-1400 km totalt Andre tiltak Økt antall fjernstyrte brytere Ny linjer med belagt tråd (BLL/BLX) eller hengekabel 231km Kabling i bakken

Kort sagt - mer av dette hvert år langsiktig arbeid

Takk for oppmerksomheten!

Utfordringen er skog utenfor ryddebeltet Sikringshogst Hogst utenfor ryddebeltet i privat skog Agder Energi har ingen rettigheter her, forutsetter velvilje, samarbeid og avtaler med skogeiere Vi er i gang med analyser og planlegging Vi tar nå initiativ til samarbeid med skogmyndigheter, skogeierforening og skogeiere for å finne gode løsninger og modeller for samarbeid Linjerydding Under linjene, her har Agder Energi Nett rettigheter til å holde vegetasjonen nede Ingen feil har oppstått som følge av dårlig rydding under linjene.