Fastlegens rolle i forebyggende helsearbeid

Like dokumenter
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt mai 2013

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Kommuneoverlegen og fastlegen. Grethe Fosse kommuneoverlege,legevaktsjef,sykehjemslege,veileder samfunnsmedisin, rådgiver og leder i heimen feb2012

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Strategi for folkehelse i Buskerud

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Førde, 9.november 2011

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Frisklivssentraler. Inger M. Skarpaas. Samling for frisklivssentraler. Skei

Eldrerådet 18. februar 2013

Samarbeid med helsestasjonen

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Tanker om framtidas samhandling

Risør Frisklivssentral

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Kommunekampen og folkehelse

Forebyggende helsearbeid; erfaringer og effekt

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Funksjons- og kvalitetskrav til fastleger

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid

Oppfølging av Folkehelsemeldingen

Folkehelsedagane

Helseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund

Folkehelsearbeid. «Det ville vært fint å høre dine vurderinger og erfaringer med folkehelsearbeid sett fra ditt samfunnsmedisinske kommunelegeståsted»

Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

DEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13

Folkehelse i byplanlegging

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Legeplan. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Meera Grepp kommuneoverlege

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag

Sammen for god folkehelse!

Folkehelsearbeid i kommunen

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver,

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Samfunnsmedisin på kommunalt nivå. Meera Grepp, Terese Folgerø, Bente Bjørnhaug Pedersen, Kristian Onarheim

Tjenesteavtale for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid. mellom

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

MI og Frisklivssentralen - en god match!

Mestringsgrupper i legesenter. Partnerskap mellom kommune, fastleger, NAV og brukerorganisasjoner for bedre helse ved langvarig sykdom.

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

TJENESTEAVTALE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT NORGE

Frisklivssentral hva, hvorfor, muligheter. Knut R Skulberg Kommunelege Elverum kommune

Folkehelsearbeid. i Rana kommune. Gro Sæten

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Diabetesforbundets svar til høring om revidert fastlegeforskrift m.m.

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

REDIGERT RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE OG ST.

Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid

Nasjonale føringer for folkehelsearbeidet 2011

Tjenesteavtale nr 10. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om forebygging

2. Tydeliggjøring av det kommunale ansvaret for legetjenesten.

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Samhandlingsreformen -

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen

Møteinnkalling. Verran kommune. Komite Helse og Omsorg MALM Tlf.: Utvalg: Verran Helsetun, møterom: Sliperiet

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp

Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

PSYKOLOGTJENESTER I SYKEHJEM

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE

FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016

Regional frisklivsmodell

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Ny spesialitet i samfunnsmedisin vil den styrke distriktene

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Transkript:

Fastlegens rolle i forebyggende helsearbeid Grunnkurs C allmennmedisinsk spesialisering Stavanger 12. september 2018 Dag-Helge Rønnevik samfunnsmedisiner, ph.d.-stipendiat NTNU Ruth Marie Stensland Donovan lektor Høgskolen Vestlandet

Fastlegeordningen forebyggende og utjevnende i seg selv Historien forteller oss at innføring av et system med allmennleger i første linje med portnerfunksjon og et koordineringsansvar førte til større likhet og bedre folkehelse i siste halvdel av forrige århundre. Men dette har endret seg de senere år, og det kan være grunn til å spørre: Hva vil det ha å si for folkehelsen i Norge om fastlegeordningen skulle bryte sammen? Samtidig er det et behov for å se på om vi klarer å forebygge sykdom / fremme helse godt nok, og for å involvere dere fastleger i det brede folkehelsearbeidet.

Forebyggende helsearbeid Forebyggende helsearbeid dreier seg om mer enn å hindre sykdom, skade og tidlig død. Det handler også om å fremme folks helse og bidra til at helsen blir en positiv ressurs i hverdagslivet. (Mæland, 2016).

Hvilken forebygging fungerer? Det er fem godt dokumenterte forebyggende tiltak: Bedre ernæring, fysisk aktivitet, fallforbygging, styrking av sosialt nettverk og legemiddeloptimalisering/oftest avtrapping. Effekten er størst på de som er dårligst. Tidlig identifisering av personer med behov for intervensjon kan effektiv skje ved å telle antall kroniske sykdommer og 4 meter gangtest. Hvorfor ikke mer AKTIV forebygging? Resepter på legemidler er passivt.

https://www.facebook.com/vestfoldsendinga/videos/55138414865301 6/UzpfSTEwMDAwODA1MTI1MTkyNDoyMTUyNzExMzg4MzQwNTQ5/

Fastlegenes rolle forventninger og krav fra myndigheter Både i forarbeidet til Helse- og omsorgsloven, i to etterfølgende Folkehelsemeldinger og i Primærhelsetjenestemeldingen har myndighetene uttrykt tydelige mål om få til et større engasjement og deltagelse fra fastlegene i forebyggende og helsefremmende arbeid. Direkte på fastlegen: Mest fokus på forebygging. Indirekte som del av helsetjenestene: Skal også drive med helsefremming. Forventninger også om å bidra inn i det brede folkehelsearbeidet i kommunene. Fastlegene både en utøverfunksjon og en «lyttepostfunksjon»

Myndighetskrav som angår fastlegers rolle i forebyggende og helsefremmende arbeid Fastlegeforskriften 20 Fastlegeforskriften 29 Fastlegeforskriften 30 (tredje ledd) Helse- og omsorgstjenestelov 3-3 (2. ledd) Folkehelseloven 5 Forskrift oversikt folkehelsen Innhold Kommentar Fastlegens funksjon Om fastlegens arbeid med individrettet forebygging. Fastlegen skal avgi nødvendige data til kommunen for utvikling av allmennlegetjenesten. Fastlegen bør bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder bidrag til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5. Helse- og omsorgstjenestene har en medvirkningsplikt opp mot folkehelselovens 5 om oversiktsdokument. Kommunene skal ha oversikt over befolkningens helse og hva som påvirker den. Kommunen er pliktig å lage et oversiktsdokument hvert 4. år. Fastlegene har en nøkkelrolle innen Utøver individrettet forebygging. Paragrafen er ikke trått i kraft enda. Utøver / lyttepost Kommunene og fastlegene kan i den individuelle avtalen bli enig om informasjonsflyten. Dette er lite brukt til nå? Fastlegeordningen må ses på som en del av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Medvirkningsplikten i henhold til fastlegeforskrift 30. Kommunen er pliktig å innhente lokal kunnskap. Fastlegene kan være en kilde for dette. Lyttepost Lyttepost Lyttepost Lyttepost

Kræsj...

Kreativ workshop: Fastlegens utøverfunksjon i forebyggende og helsefremmende arbeid på legekontoret Sett dere i grupper 5-7 personer i hver gruppe (max 10 grupper) Må jobbe raskt og effektivt. Ruth passer tida! Dag-Helge skriver ned underveis. Utgangspunkt: Det kan være vanskelig å prioritere forebyggende og helsefremmende tiltak i dagens fastlegeordning. Hva kan vi gjøre for å endre på dette? Tenk utenfor boksen! Utfordre det bestående Nye løsninger som ikke finnes i dag? Vær litt vill og gal

Kunnskap hva vi vet og hva vi ikke vet... Det vi vet Det vi ikke vet men vet hvordan finne ut av Det vi ikke vet at vi ikke vet To know that we know what we know, and to know that we do not know what we do not know, that is true knowledge. Nicolaus Copernicus

Gruppeøvelse 1: Diskutere fastlegens utøverfunksjon (individrettet forebygging/helsefremming på legekontoret). Utgangspunkt: Det kan være vanskelig å prioritere forebyggende og helsefremmende tiltak i dagens fastlegeordning. Hva kan vi gjøre for å endre på dette? Tidsbruk: 1. Drøft nåsituasjon 5 min 2. Drøft ønskesituasjon 5 min 3. PITCH gjennomgang i plenum 2 min hver gruppe (gruppe 1-5) 4. Drøft muligheter (hva hvis...) 5 min 5. Drøft hindringer 5 min 6. PITCH gjennomgang i plenum 2 min hver gruppe (gruppe 6-10) 7. Drøft mulige tiltak 5 min 8. PITCH gjennomgang i plenum 2 min hver gruppe (gruppe 1-10)

Nåsituasjon Pasienters problemstillinger handler om andre ting - helsefremming/forebygging blir ofte ikke et tema. Trenger mer tid og bedre økonomiske rammer! Ikke fått så mye undervisning på tema Vet for lite om livsstilsfaktorer hos pasientene ikke tid under konsultasjon Vet en del om livsstil ifht hjertekar men mindre om kreft, M/S-apparat m.m. Kunnskap om dårlige barndomsopplevelser etterlyses Andre som ivaretar livsstil etc. For lite tid For dårlige takster Styres av myndighetene retningslinjer og lover Har nok / for mye å gjøre fra før Usikkerhet hvor effektivt en intervensjon er Diskusjon: Ikke sykeliggjøre må prioritere de som trenger det mest. Mye brannslukking Kommer inn for sent? Kommer ikke i posisjon først når sykdom er oppstått Mye fokus på hjertekar og kolesterol - men sliter med helt andre ting (isolasjon, depresjon, mistrivsel) Opprette nettverk for folk relasjonsbygging. Grupper folk i samme situasjon. I dag: tar tak i ting når pasienten kommer med det mest sekundærforebygging? Driver ikke oppsøkende forebygging. Usikker på effekt av tiltak Skal fastlegene gjøre dette? Andre ivareta dette? Har vi evnen kan vi metoder godt nok? Motiverende intervju osv. Ansvarliggjøre pasienten må ville det selv! Motivere til endring. Skolehelsetjeneste bygd ned trenger nok fastleger!

Ønskesituasjon Motiverte pasienter og at noen andre fikser det (kommer ferdig motivert, altså at det er de som er motivert som kommer til fastlegen, ikke alle de som mangler motivasjon). Flere å spille på i kommunen ernæringsfysiolog, diabetes spl m.m. Bedre tid. Frisklivssentral også innen andre områder? Tidligere innsats i hele samfunnet. Fange ting tidlig overvekt, isolasjon osv. Fastlegene må bli spurt. Insentiver for å delta i utviklingsarbeid m.m. (blir invitert med på møter og prosjektarbeid m.m., men ingen møtegodtgjørelse) Ønsker meg sykere pasienter! Bruker for mye tid på helseangst og andre ikke-medisinske ting. Aktive arbeidsplasser forebygge sykdom/plager. pga stillesitting. Lovpålagt antall timer alle arbeidsplasser! Unngå paternalistisk rolle folk har lov å bli overvektige eller røyke etc om de vil. Unngå moralisering / overformynderi / overbehandling. At pasientene slipper å betale de som trenger det mest kommer ikke til legen. Resept på venner mål om livskvalitet!

Muligheter Samfunnet må gi oss bedre muligheter for å jobbe forebyggende! F.eks. alkoholreduksjon på Island har hatt stor effekt. Tiltak på systemnivå felles regler for alle (innetider barn m.m.) Trenger helsefremmende ressurser i kommunen å spille på «Helsesistadokta»? - leger bør bli mer med i samfunnsdebatten? Til diskusjon: Kan fastlegen i større grad bli premissleverandører og påvirke beslutningstakere? Skrive kronikk i lokalavisa, kontakte kommuneoverlege osv.? Lyttepostfunksjonen. Ikke naturlig å ta opp ting med helsesjef Men bør ha store nok stillinger for kommunelegene. Kommunene høre på innspillene fra fastlegene opplevd å ikke bli hørt. Mer fysisk aktivitet i skolen. Men ikke legenes oppgave politikk og andre grupper, frivilligheten. Hva mer kan vi gjøre på legekontor enn å informere? Hvordan sette i gang en helsefremmende prosess? (Ruth: Helsefremming: Prosess som gjør mennesket i stand til å bedre og bevare sin helse). Fokus på pasientens ressurser og det positive ikke bare det negative / syke. Fastlegeordningen i seg selv viktig for å fange opp tidlig og dempe behov for videre hjelp. Skjema fylt ut på forhånd? F.eks. 1 x i året, frivillig, koblet mot EPJ

Hindringer og tiltak Hindringer: Tiltak: Urealistiske forventninger til hva fastlegene kan ha tid til Fastlegen kan da ikke gjøre noe med alt! Hm... Tiden går for fort... Ruth: Historie om svømming. Fokus på sårbare grupper i samfunnet. To be continued...