Høringsbrev - Nasjonale retningslinjer for 3-årig yrkesfaglærerutdanning

Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 16.02.2018 30.01.2018 18/00324-6 Gunn Gallavara Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 18/157 62 24142216 forskning postmottak@uhr.no Trine Grønn Høringsbrev - Nasjonale retningslinjer for 3-årig yrkesfaglærerutdanning Utdanningsforbundet takker for muligheten til å kommentere og gi innspill til forslaget til Nasjonale retningslinjer for treårig yrkesfaglærerutdanning. Vi har invitert våre fylkeslag til å gi innspill til høringssvar, men flere fylkeslag har kommentert at den korte fristen gjør at den organisasjonsmessige behandlingen ikke har vært like bred og omfattende som vi hadde ønsket. Til grunn for våre høringssvar ligger også noen av de uttalelsene vi kom med i forbindelse med høringen av forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanningen for 8.-13. trinn: Det er positivt at betydningen av å utvikle en integrert, forskningsbasert og profesjonsrettet yrkesfaglærerutdanning av høy kvalitet har stått sentralt Vi vil understreke betydningen av en systematisk utbygging av den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen i hele landet, og at det iverksettes gode rekrutteringstiltak for å få flere til å ta denne. Yrkesfaglærerutdanningen er vel etablert i Sør- og Midt-Norge. Men vi ser at det trenges et eksplisitt grep for å bygge ut yrkesfaglærerutdanningen i nord for å sikre at studenter i nord og har tilgang til denne utdanningen. Vi vil presisere at lærerprofesjonen er en enhetlig profesjon med et felles profesjonsgrunnlag. Det innebærer at alle lærerutdanningene skal ha en felles gjenkjennelig kjerne som tydeliggjør de kunnskapene, ferdighetene og den generelle kompetansen alle lærere må ha uansett hvor i utdanningssystemet de arbeider. Derfor må alle de foreslåtte læringsutbyttebeskrivelsene i lærerutdanningene 8 13 gjennomgås, slik at disse felleselementene får tilnærmet likelydende formuleringer Profesjonsetisk kompetanse og refleksjon må være minst like framtredende i yrkesfaglærerutdanningen som det er i andre lærerutdanninger. Vi synes intensjonen om en styrking av praksisopplæringen er bra, men mener det bør presiseres utvetydig at all praksisopplæring skal være veiledet Universitetene og høyskolene må ta mastergradsambisjoner på alvor og etablere mastergradsstudier knyttet til alle lærerutdanningene for trinn 8 13, herunder også yrkesfaglærerutdanningen Vi understreker viktigheten av å bygge opp kompetente fag- og forskningsmiljøer innenfor yrkesfaglærerutdanningen Overordnede merknader til Nasjonale retningslinjer Utdanningsforbundet mener at retningslinjene for alle de ulike lærerutdanningene må følge samme mal når det gjelder oppbygging, struktur og tematikk. Lærerprofesjonen er en enhetlig Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Postboks 9191 Grønland Hausmanns gate 17 post@utdanningsforbundet.no Tlf. + 47 24 14 20 00 Org.nr. 884 026 172 0134 OSLO 0182 OSLO www.utdanningsforbundet.no Bankkonto 1600.40.30714

2 profesjon med et felles profesjonsgrunnlag. Det innebærer at alle lærerutdanningene skal ha en felles gjenkjennelig kjerne som tydeliggjør de kunnskapene, ferdighetene og den generelle kompetansen som alle lærere må ha uansett hvor i utdanningssystemet de arbeider. Retningslinjene for yrkesfaglærerutdanningen er omfattende, læringsutbyttebeskrivelsene er mange, og faren kan være at dokumentet blir mindre brukervennlig. I tillegg inneholder retningslinjene mange gjentakelser og språket kan med fordel strammes inn. Utdanningsforbundet mener at det er viktig at læringsutbyttebeskrivelsene for den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen og praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) utvikles parallelt og sees i sammenheng. Stadig flere lærere med PPU-Y velger å ta det 3-årige bachelorstudiet som del av sin videreutdanning. Den må også være sammenheng mellom PPU-Y og bachelorgradsstudiet, og mellom med de ulike masterstudiene som er utviklet for yrkesfaglærere. Tverrfaglige tema De tverrfaglige temaene som er del av fagfornyelsen; folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling, må synliggjøres i dokumentet. Yrkesfagenes bidrag kan løfte de tverrfaglige temaene og støtter opp under en bedre integrering av dem i utdanningen. Retningslinjene må være fremoverrettet og speile hovedtendensene av det som foregår i skolen, spesielt med læreplanfornyelsen og læreplanfornyelsen. Også lærere i yrkesfag må ha kunnskaper og ferdigheter til å ivareta dette. Klima og miljø Utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) har i lang tid vært et prioritert felt både i nasjonale og internasjonale strategidokumenter. Stortinget har vedtatt at bærekraftigutvikling er ett av tre tverrfaglige områder som blir spesielt viktig for framtiden og som skal vektlegges i fagfornyelse i grunnopplæringen. Bærekraftig utvikling er også løftet fram i overordnet del som beskriver grunnsynet som skal prege pedagogisk praksis i hele grunnopplæringen. Utdanningen skal kvalifisere studenten til å ivareta utdanning for bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema. Utdanningen skal gi forskningsbasert kunnskap om klima, miljø og bærekraftig utvikling og kompetanse til å støtte elevenes læring innen disse temaene. I tillegg skal utdanningen gi en kompetanse som gjør det mulig å støtte elevene slik at de kan bidra til å fremme en bærekraftig utvikling. Likestilling, likeverd og mangfold Utdanningsforbundet er opptatt av at yrkesfaglærerutdanningen må gi studentene nødvendig kunnskap og kompetanse til å møte ulike likestillingsutfordringer og fremme et godt likestillingsarbeid i skolen og arbeidsliv. Det er stadig nye utfordringer knyttet til utviklingen av et mer likestilt samfunn, som for eksempel kjønnsrelatert mobbing, frafallsproblematikk, det at flere gutter har store utfordringer med lese- og skriveferdigheter og kjønnstradisjonelle valg av utdanning og yrke. NOU 2012:15 Politikk for likestilling fremhever betydningen av det som skjer i hele utdanningsløpet, både når det gjelder kunnskapsformidling og holdningsskapende arbeid. Profesjonsfaglig digital kompetanse Dagens elever vokser opp i et digitalt samfunn der teknologi påvirker alle aspekter av livet, også hvordan vi lærer. "Det å vokse opp med digitale teknologier er ikke det samme som å ha den digitale kompetansen som er nødvendig for å fungere optimalt i arbeidslivet og delta i og bidra til utviklingen av et digitalt samfunn." (NOU 2013:2, s.99). Et av skolens overordnede mål er derfor å gjøre elevene til digitalt kompetente samfunnsborgere og bidra til å motvirke/redusere digitale skiller. Utdanningsforbundet savner større oppmerksomhet rundt profesjonsfaglig digital kompetanse i retningslinjene. En tydelig sammenheng mellom digital kompetanse og yrkesfaglærerutdanningen må skrives inn i retningslinjene.

3 Kommentarer til punktene UHR-lærerutdanning spesielt ønsker tilbakemelding på Utdanningen kvalifiserer til arbeid som lærer for trinn 8-13 i grunnutdanningen: Ivaretar retningslinjene hele dette løpet i sine beskrivelser, og især trinn 8-10? Utdanningsforbundet finner at pedagogikkfaget, eller begrepet profesjonsfaget som benyttes i teksten, fremstår som en integrert del av yrkesfaget, og det synes vi er bra. Men vi savner en tydeligere sammenheng mellom retningslinjene og opplæringslovens formålsparagraf og skolens vurderingsgrunnlag. Vi mener at denne sammenhengen bør utdypes i retningslinjene. I tillegg mangler det eksplisitt presisering av forpliktende samarbeid med fellesfaglærer, både yrkesretting av fellesfag i videregående skole og yrkesfagas implementering i fagene i ungdomsskolen. Er retningslinjene og læringsutbyttebeskrivelsene i tråd med forsknings- og utviklingsfronten på området/temaet yrkesfaglærerutdanning, og åpne nok til å gi rom for den dynamikken som er i dagens arbeidsliv? Retningslinjene og læringsutbyttebeskrivelsene må være åpne slik at det er mulig å bygge et studium rundt nye forskning- og utviklingsarbeid og benytte resultater fra ny forskning og utviklingsarbeid inn i emner i studietilbudet. Retningslinjene skal være dynamiske, og bør være så åpne at ny forskning ikke tvinger frem endring av lærerutdanningen. Utdanningsforbundet mener at retningslinjene på noen områder er tilstrekkelig åpne for nyutvikling, og mer førende på andre. Læringsutbyttebeskrivelsene for profesjonsfag og yrkesfag vil sannsynligvis ikke være noen hindringer for nyutvikling. Læringsutbyttebeskrivelsene i retningslinjene for tema under profesjonsfaget og yrkesfaget gir mindre rom for videreutvikling av yrkesfaglærerutdanningen og gjør den dermed mindre rom for dynamikken i arbeidslivet. Utdanningsforbundet savner større oppmerksomhet rettet mot at yrkesfaglæreren skal ha analytisk kompetanse for derigjennom utøve et godt faglig skjønn. Er retningslinjene hensiktsmessig utformet og formulert for institusjonenes arbeid med utforming av undervisning, arbeidsformer, vurderings- og eksamensformer? Detaljeringsgraden er tilstrekkelig under de fleste punktene i retningslinjene. Men i enkelte sammenhenger er den for høy. Utdanningsforbundet mener for eksempel at universitetet eller høyskolen selv må bestemme læringsutbytte på emnenivå og utforming av retningslinjer for studier som institusjonen tilbyr. Yrkesfaglærerens faglige skjønn må tydeligere fremkomme i teksten. Videre bør kompetansen til praksislærer skjerpes slik at praksislærer enten har formell kompetanse i veiledning eller forplikter seg til å starte slik utdanning. Gir retningslinjene et grunnlag for utdanningsinstitusjonene til å utvikle en helhetlig lærerutdanning med utgangspunkt i en yrkesfaglærers oppgaver og funksjoner? Gjennom praksisopplæringen skal universitetene og høyskolene legge til rette for en mer helhetlig integrering av praksis og teori. Dette forutsetter en bedre sammenheng i utdanningen, gjennom tettere samarbeid mellom lærerutdannere ved lærerutdanningsinstitusjonene og i praksisopplæringen ved praksisskoler og i bedrift. Retningslinjene legger til rette for et slikt samarbeid, men den bør understreke enda tydeligere betydningen av ett tett og godt samarbeid om praksisopplæringen mellom lærerutdanning, skole og bedrift. Er det tematikk som er spesielt viktig for utviklingen av YFL, som mangler? Yrkesfagene i videregående møter på stadig større spesialpedagogiske utfordringer. Både kunnskaper og erfaringer tilsier et behov for spesialpedagogiske tema i yrkesfaglærerutdanningen slik at lærerne har kompetanse og verktøy til å vurdere tiltak sammen med andre yrkesgrupper. Omfanget i rammeplanen er stort, men Utdanningsforbundet mener likevel at det bør være plass til noe spesialpedagogisk opplæring i studietilbudet. Yrkesfaglærerens analytiske kompetanse for derigjennom å utøve godt faglig skjønn må tydeliggjøres i teksten.

4 Elevgruppen i skolen blir stadig mer sammensatt og kompleksiteten yrket øker. Dette gjør at det er behov for flere yrkesfaglærere med mastergrad innen i yrkesfaget, pedagogikk for yrkesfag og didaktikk. For å sikre det fremtidig behov kompetanse må det etableres flere mastergradsstudier for yrkesfaglærere. Kommentarer til det enkelte punkt Om utdanningas forskningsforankring i punkt 3.3 heter det: Den som underviser i lærerutdanningen, bør være del av et fagmiljø der det forskes, drives pedagogisk og yrkesdidaktisk utviklingsarbeid, publiseres og formidles. Utdanningsforbundet mener teksten bør endres til Den som underviser i lærerutdanningen, bør være del av et fagmiljø der det forskes, drives etisk refleksjon over pedagogisk og yrkesdidaktisk utviklingsarbeid, publiseres og formidles. Utdanningsforbundet mener at det i tillegg bør satses på at de som er lærerutdannere selv har erfaring fra undervisning i skolen. Når oppgaven er å drive lærerutdanning gir forskningsforankring uten praksisforankring mangelfull utdanning. 3.4.2 Ferdighetsutvikling i yrkesfaglærerutdanningen I forslag til retningslinjer side 8 står: For å oppøve evnen til å ta raske og vanskelige beslutninger trenger lærerstudenter øvelse og muligheter for å reflektere over reelle praksisutfordringer. Ferdighetsutvikling i lærerutdanningen bygger både på teoretisk og praktisk kompetanse. For å tydeliggjøre betydningen av både teori og praksis foreslår Utdanningsforbundet følgende endring: For å oppøve evnen til å ta raske og vanskelige beslutninger trenger lærerstudenter øvelse og muligheter for å reflektere over profesjonsetiske dilemmaer relatert til Lærerprofesjonens etiske plattform og andre reelle praksisutfordringer. 4.1-4.1.5 og 5.1-5.1.3 Læringsutbyttebeskrivelser Læringsutbyttebeskrivelsene for yrkesfaglærerutdanningen er delt i egne læringsutbyttebeskrivelser for profesjonsfaget og egne for yrkesfaget. De foreslått retningslinjene deler profesjonsfaget tematisk opp i læringsutbyttebeskrivelser for profesjonsfaglig kompetanse, yrkesetisk kompetanse, relasjonskompetanse, samhandling og kommunikasjon, utviklings- og endringskompetanse og praksis i skolen. Yrkesfaget er delt opp i yrkesfaglig bredde, praksis i arbeidslivet knyttet til yrkesfaglig bredde, yrkesfaglig dybde og praksis i arbeidslivet knyttet til yrkesfaglig dybde. Denne tematiske oppdelingen skiller seg fra læringsutbyttebeskrivelser i andre lærerutdanninger. Utdanningsforbundet er av den oppfatning av at flere av temaene er gjentakelser eller overlappende og bør ses i sammenheng. I tillegg er læringsutbyttene mange og for detaljerte. Det bør være tilstrekkelig å dele læringsutbyttebeskrivelsene i to, ett sett læringsutbyttebeskrivelser for profesjonsfaget og ett for yrkesfaget. Det bør være opp til det enkelte universitet eller høyskole å bryte ned profesjonsfaget og yrkesfaget i mindre tematiske enheter. Vi finner derfor at den tematiske oppdelingen ikke er hensiktsmessig. I denne retningslinjen brukes begrepet yrkesetikk for å betegne det som i andre rammeplaner og nasjonale retningslinjer omtales som profesjonsetikk. Utdanningsforbundet mener at også retningslinjene for yrkesfaglærerutdanningen må forholde seg til det begrepet som brukes i andre retningslinjer for lærerutdanninger profesjonsetikk. Yrkesfagene hviler på en forståelse av betydningen av helse, miljø og sikkerhet. Vi har hvert år alvorlige skalder i yrkesfagene. Under læringsutbyttebeskrivelsene for yrkesfagene må HMS være gjennomgående i alle fag. Studentene har behov for kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til HMS. 8.4 Avtaleverk om samarbeid om praksisopplæringen I retningslinjene står at praksisopplæringen skal organiseres gjennom formelle avtaler mellom lærerutdanningsinstitusjonen, skoleeier og rektor ved den enkelte praksisskole. Avtalene skal regulere viktige forhold knyttet praksisopplæringen som, organisering, varighet vurdering,

5 godtgjøring etc. Utdanningsforbundet støtter at avtaler inngår mellom de nevnte partene på grunnlag av nasjonale avtaler om praksisopplæring (herunder øvingslæreravtalen). Formuleringene i retningslinjene er uklare og det må tydeliggjøres om organisering, varighet, vurdering, godtgjøring også dekker praksislærerens lønns- og arbeidsvilkår. 8.4.1 Praksisopplæring i skolen Praksislærers kompetanse er av stor betydning for studentenes utbytte av praksisopplæringen. I forslag til retningslinjer står: Praksislærer bør ha gjennomgått videreutdanning i veiledning Utdanningsforbundet foreslår følgende skjerping av teksten: Praksislærer skal ha gjennomført videreutdanning i veiledning på minimum 15 studiepoeng eller forpliktet seg til å starte slik utdanning. Det er viktig også å fokusere på veiledningskompetanse hos opplæringsansvarlig i bedrift. Universiteter og høyskoler bør vurdere å utvikle tilbud for denne typen veiledere. Med vennlig hilsen Milena Adam seksjonsleder Gunn Gallavara seniorrådgiver