ÅRSPLAN BIRKELAND BARNEHAGE 2009-2010



Like dokumenter
ÅRSPLAN BIRKELAND BARNEHAGE

ÅRSPLAN BIRKELAND BARNEHAGE

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

Barnehagens progresjonsplan

Vetlandsveien barnehage

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Blåbærskogen barnehage

Fladbyseter barnehage 2015

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE. Tlf: , Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ

Barnehagen mål og satsingsområder.

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Årsplan Venåsløkka barnehage

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan

Få erfaring med å skape en tekst regler. Ikt finne informasjon, ta ut Vi benevner alt vi gjør,

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Periodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua

Årsplan for 2013/2014

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

Kropp, bevegelse og helse

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

Årsplan Del 2 vår Kilden Barnehage Årsplan del 2

Velkommen til Kilden barnehage

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Halvårsplan. For. Tyrihans

Årsplan for Sjøstjerna barnehage

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Soneplan for Rød sone

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

Økernveien familiebarnehage, Veksthusfløtten

Furumohaugen Familie Barnehage.

Progresjonsplan 2016/17

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Alna Åpen barnehage - Tveita

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

MEBOND BARNEHAGE

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE

Gi respons på barnas non verbale språk (kroppsspråk, øyekontakt). Leke med lyd, rim, regler og sang. Pekebøker (se og snakke om ting).

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

" JEG KAN! " PERIODE:VÅR Januar, Februar, Mars, April, Mai.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

Virksomhetsplan

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

Vassenga barnehage. Årsplan 2007/2008

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!

Borgejordet barnehage

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2012/2013.

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Årsplan for Våkleivbrotet Kanvas-barnehage En engasjert hverdag.

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE

Hestehoven barnehage Blomsterbakken LILLEHAMMER Tlf: E-post:

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

Årsplan Vestre Aker Menighet Barnehage

ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE BAMSEBO

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

AUGUST Tema: Tilvenning. Tilvenning. Tilvenning

AUGUST Tema: Oppstart og tilvenning. Oppstart. Oppstart

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf /91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009

-den beste starten i livet-

Progresjonsplan Trollungene

Transkript:

ÅRSPLAN BIRKELAND BARNEHAGE 2009-2010

1. INNLEDNING Alt vi gjør i barnehagen er med på å forme og prege barna. I tillegg forbereder vi barnas møte med fremtiden. Derfor er barnehagens innhold viktig. Gjennom årsplanen setter vi ord på og synliggjør vår barnehagehverdag hva vi ser på som viktig i Birkeland barnehage, hva vi gjør og hvordan vi jobber. INNHOLD: 1. INNLEDNING Innhold 2. VISJON 3. FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG Formål Pedagogisk grunnsyn Verdigrunnlag 4. INNFORMASJON OM BARNEHAGEN Eierforhold Avdelingene Åpningstid Fysiske rammebetingelser Dagsrytme Måltid 5. OMSORG LEK LÆRING Omsorg Lek Læring 6. PEDAGOGISK VIRKSOMHET Satsningsområder Språk Barns medvirkning Fagområdene 7. ANDRE OMRÅDER SOM VEKTLEGGES I BARNEHAGEN 8. BARNEHAGENS TRADISJONER, KULTURBEGIVENHETER 9. FORELDRESAMARBEID 10. DOKUMENTASJON OG VURDERING

2. VISJON I Birkeland barnehage opplever barn og voksne å bli tatt på alvor gjennom: at hver enkelt blir sett og hørt et trygt miljø og et godt samarbeid der vi tar vare på hverandre mange gode opplevelser 3. FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG FORMÅL Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal i nær forståelse og samarbeid med hjemmet hjelpe til med å gi barna en kristen oppdragelse. Barnehagen skal gi barna et stimulerende miljø med vekt på: - utviklings- og aktivitetsmuligheter - individuell og gruppevis omsorg og støtte - utvikling av evne og toleranse for andre - etisk og religiøs veiledning PEDAGOGISK GRUNNSYN Pedagogisk grunnsyn er alt som ligger til grunn for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det sier noe om vårt syn på barn. Det pedagogiske grunnsynet bygger på Rammeplan, Lov om barnehager, og barnehagens egne vedtekter med kristen verdiforankring. Det kristne grunnsynet vektlegger medmenneskelighet, tilgivelse, nestekjærlighet og likeverd. Det pedagogiske grunnsynet danner et fundament for den praksisen vi har, og de verdier og holdninger vi bygger vår praksis på. Dette kommer til uttrykk i vårt verdigrunnlag

VERDIGRUNNLAG Birkeland barnehage skal være et godt sted å være. Alle skal føle seg velkommen og godtatt i fellesskapet. Vi ønsker at barna skal lære seg å vise toleranse og respekt for hverandre, og at de utvikler nestekjærlighet, solidaritet og toleranse. Barna skal møtes med anerkjennelse fra de voksne i barnehagen. Vi fokusere på det positive i hvert enkelt barn. Alle barn skal få utvikle sine særpreg og være med på å forme sin tilværelse. Vi voksne er barnas medspillere, vi er lydhøre og tar barna på alvor. Disse verdiene er grunnleggende i vårt arbeid med barna og forholdet de voksne imellom, og de preger vårt hverdagsliv: Selvbilde/selvoppfattelse Barnet får en positiv opplevelse av seg selv bla gjennom anerkjennelse og respekt for sin egen verdi. Omsorg Hvert enkelt barn blir sett og deres individuelle behov blir ivaretatt Likeverd Barnet opplever at det og alle andre er like verdifulle på tross av alder, kjønn, kulturbakgrunn og ulike forutsetninger Ansvar Barnet lærer å ta ansvar overfor seg selv og andre, sitt miljø og sine omgivelser

4. INFORMASJON OM BARNEHAGEN Eierforhold Birkeland barnehage er en privat barnehage som eies av Birkeland folkehøyskole. Barnehagen blir drevet i samarbeid med Birkenes kommune. Barnehagen har utvidet kristen formålsparagraf. Avdelingene Barnehagen har 3 avdelinger for barn i alderen 1-6 år. Avdelingene er inndelt etter alder, for på den måten å best mulig kunne tilrettelegge det pedagogiske arbeidet i forhold til barnas alders- og modningsnivå. Skogstjerna er en småbarnsavdeling med barn i alderen 1-3 år, 9 barn hver dag. Solsikka har barn fra 3-4 år, 18 barn hver dag, og Blåklokka har barn fra 5-6 år, 18 barn hver dag. Åpningstid Barnehagen er åpen fra kl 07.00 16.30 fem dager i uken. Barnehagen er stengt julaften, romjulen og er sommerstengt to til tre uker i juli. I tillegg er barnehagen stengt 5 planleggingsdager i året. Barnehagen stenger kl 12.00 onsdag før skjærtorsdag Fysiske rammebetingelser Barnehagen ligger sentralt på Birkeland, og har et stort uteområde. Vi har nye flotte lekeapparat, sklier, sandkasser, osv. Vi har også et stort område til balllek mv. Det er fine turområder knyttet til barnehagen, og vi benytter oss mye av idrettplassen og lysløypa. Inne har vi foruten de tre avdelingene to grupperom, kjøkken og personalrom. Vi har også mulighet for å låne lokaliteter på folkehøyskolen til f.eks møter, kveldsarrangement, se på film, lån av gymsal hver onsdag. Dagsrytme: 07.00 Barnehagen åpner 08.15 Frokost Fri lek 09.30 Turer/aktiviteter/forming etc. Alle barna skal være kommet 11.0 Samlingsstund 11.15 Lunch 12.0 Påkledning, utelek. Soving på småbarnsavdeling

14.0 14.30 16.30 Vi går inn Fruktmåltid Frilek Barnehagen stenger Måltid Vi legger vekt på et sundt og godt kosthold, og ønsker at måltidet skal være positive samlingspunkt. Alle måltider tilberedes i barnehagen. Dette betaler foreldrene ekstra for. Til frokost serveres brød, knekkebrød, gryn, branflakes. Til lunch har vi brød og forskjellig pålegg, vi legger vekt på sundt pålegg og lite sukker. En dag i uka er det varmmat. Til ettermiddagsmat serveres det mye god frukt. Barna skal lære å hjelpe til ved forberedelsen til måltidet. De er med henter tralla på kjøkkenet, dekker bordet og finner sin egen plass ved matbordet. Vi legger vekt på at barna skal lære enkle regler for bordskikk. Vi prater hyggelig sammen, og sender til hverandre. Vi voksne ønsker å være gode modeller for barna. Barna skal oppleve at det å spise sammen er hyggelig.

5. OMSORG, LEK OG LÆRING OMSORG Barn har rett til og skal møtes med omsorg. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre, gode relasjoner og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet. Vi ønsker å legge til rette for å gi barna varierte utfordringer og meningsfylte aktiviteter. Barna skal få mulighet til å gi hverandre- og ta imot omsorg. De voksne ser det enkelte barnet, og prøver å gi hver enkelt det som det har behov for. De voksne møter barnet og barna med respekt, viser nærhet, er lyttende, anerkjennende og viser forståelse, og de svarer barna på en respektfull måte. Vi ønsker at alle barn skal ha minst en positiv voksenkontakt hver dag i barnehagen. Omsorg skal prege alle situasjoner i barnehagen, og skal komme til uttrykk i når barna leker, i aktiviteter barna er med på, i stell, måltid, påkledning osv. Barna skal få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Oppdragelsen i barnehagen forutsetter bevisste voksne som handler ut fra de grunnleggende verdiene i barnehagen. Vi setter grenser ut fra barnas forutsetninger og behov, og vi har rammer for hva som er akseptabelt når vi er mange i et felleskap. Målet med å sette grenser er å lære barna å ta hensyn til hverandre, til fellesskapet og til seg selv. Når vi er mange forskjellige sammen oppstår også gjerne forskjellige konflikter. Dette er naturlig, og en del av barnas utviklings- og læringsprosess. Vi prøver å lære barna å løse konflikter uten at det skapes tapere og vinnere. LEK Leken skal ha stor plass i barnehagehverdagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. I leken legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få

venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. I leken utvikler og styrker barnet sin identitet og selvfølelse, samtidig som leken også bidrar til at barna får bearbeide ulike opplevelser, erfaringer og interesser. Leken er også en viktig kilde til læring og utvikling. Gjennom leken gjør barna seg nye erfaringer og utforsker verden omkring seg. Vi ønsker å ha mye lek i løpet av barnehagedagen. Målet er å få en barnegruppe der alle har venner og har noen å leke sammen med. Vi hjelper de barna som har litt vanskeligheter med å komme i gang med lek, og vi prøver å finne lekekamerater som vi tror kan fungere bra sammen. Vi prøver også å finne leker som vi tror barnet er interessert i. Vi oppmuntrer barna til å ta hverandre med i leken, og prøver å støtte og oppmuntre for å holde leken i gang. LÆRING Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring skjer i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Vi mener at barna lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. De voksne skal legge til rette for at det enkelte barnet møter utfordringer og aktiviteter som er tilpasset den enkeltes modningsnivå, slik at interesse og

utforskertrang kan bidra til læring. Vi prøver å støtte og utfordre barna, vi legger til rette for at barna skal få varierte opplevelser og erfaringer. Personalet skal vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring. Vi gir barna positive tilbakemeldinger og gir mye støtte og ros. Vi ser på læring som en prosess, hvor barna lærer av alle erfaringene de møter. Vi vil prøve å gi de gode erfaringer som bidrar til positiv læring. 6. PEDAGOGISK VIRKSOMHET SATSNINGSOMRÅDER: Språk Tilegnelsen av språket er en viktig del av barnets utvikling, og førskolealderen er den viktigste perioden for utvikling av talespråket. Tidlig og god språkstimulering er således en viktig del av barnehagens innhold, og barnehagen skal tilrettelegge for et godt språkmiljø. Språket er et sentralt middel til å skape og utvikle kontakt, kommunikasjon, samtaler og samhandling, og det henger sammen med intellektuell, sosial og følelsesmessig utvikling. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk.

Sang, rim og regler er en viktig del av barnehagens innhold, og som er med på å fremme språkutviklingen. Lek med språket, dramatisering, tekstskaping og høytlesing er også viktig for utvikling av språket. Med utgangspunkt i TRAS et kartleggingsskjema for utvikling av barnas språk- vil vi jobbe med ulike begreper som er viktig å lære i forhold til de forskjellige alders- og utviklingsnivå barna befinner seg på. Vi vil også ta for oss grunnleggende matematiske begreper. Det er også flere barn som har et annet morsmål enn norsk, og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet til å uttrykke seg. Barnehagen arbeider aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. Birkenes kommune har arbeidet fram en språkplan som skal brukes i barnehagene og er gjeldende inn i 1. klasse på skolen. Den vil være en del av barnehagens arbeid med språk. Mål for arbeidet med språk. - Alle barn skal kunne gjøre seg forstått - Alle barn skal ha god mulighet til å utvikle språket - Alle barna skal utvikle begrepsforståelsen og ordforrådet sitt - Alle barna skal utvikle evne til å uttrykke seg, lytte og gjenfortelle Arbeidsmetoder: - De voksne er språklige rollemodeller, samtaler, leser, setter ord/navn på begreper, gjentar ord, deltar i samspill - Bruke konkrete ting, bilder, språkposer og flanellograf - Lære barna forskjellige eventyr, dramatisere - Lære ulike sanger og regler - Dele barna i små grupper - Bruke hverdagssituasjoner som måltid, samlinger, påkledning, bleieskift etc. slik at de blir gode situasjoner der samtaler med barnet/barna får god plass. Barns medvirkning Med barns medvirkning mener vi at barna har rett til å bli sett og hørt. Barna har rett til å gi utrykk for sitt syn på hva vi gjør i barnehagen. Vi skal ta barna på alvor og vise respekt for deres syn. Barna skal ikke bestemme alt i hverdagen. Men vi skal finne gode måter å virke sammen på.

For å få dette til må de voksne ta utgangspunkt i barnas uttrykksmåter, vi må kunne lese barns intensjoner se sammenhenger i situasjoner. Vi må også gi rom for å ta ulike barns perspektiv og vise respekt for deres opplevelser av hverdagen sin. Vi må gi barna reelle valgmuligheter, reell mulighet til å påvirke i hverdagen. Vi må også prøve å gi barna alternativ vi ser de trives med. Slik kommer dette til uttrykk i barnehagen: - Vi er fleksible i forhold til planer, lar barna være med å påvirke det som skal skje - Vi har barnemøter med de eldste barna der vi tar opp hvordan barna har det i barnehagen og hvilke ønsker de har for hverdagen sin. - De voksne viser respekt for barnas syn og meninger og tar de på alvor. - Vi tilrettelegger rutinene i barnehagen slik at de tar hensyn til barna og deres behov/ønsker. - Vi spør ikke barna når de ikke har noe valg

FAGOMRÅDENE Kommunikasjon, språk og tekst 1-3 år 3-4 år 5-6 år MÅL: Alle barn skal kunne gjøre seg forstått og ha mulighet for å utvikle språket. Det jobbes systematisk med å utvikle barnas språkforståelse og begreper. Vi bruker TRAS som kartleggingsmetode. Barna gjøres kjent med ulike sanger og regler. Gjøre bruk av sang- og billedkort. Lese og se i billedbøker. Enkle fortellinger og eventyr. Gjøre bruk av konkreter. Mål: Gi barna begreper for å bygge opp språkforståelsen. Barna lærer enkle begreper og navn på noen farger Det legges vekt på sanger/regler, fortellinger og høytlesing. Bilder/konkreter/gjenstander og kroppsspråk/bevegelse brukes for å forsterke innholdet. Munnmotorikk leke med lyder. Mål: Alle barna skal ha et funksjonelt språk som gjør at barna kan delta i lek, og som medvirker til gode relasjoner. Utvide barnas reportoar av sanger, rim/regler, bøker. Bruke tekst og ordbilder på avdelingen. Utvikle forståelse for skriftspråkets oppbygning. Tekstskaping og lekeskriving. Møte bokstavsymboler, se sammenhenger mellom skrift og talespråk. Utvikle videre barnas begrepsforståelse. (Det legges vekt på kommunikasjon og samtale.) Mål: Barna skal beherske språket i kommunikasjon og samtale. Barna skal kunne bruke språket til å formidle følelser, ønsker, fantasier, løse konflikter, skape positive relasjoner Kunst, kultur og kreativitet Barna lærer å lytte, iaktta og utrykke seg gjennom møter med ulik kunst og kultur. Barna utvikler fantasi, kreativitet og skaperglede. Barna får gode opplevelser knyttet til musikk, sang, dans, drama.

1-3 år 3-4 år 5-6 år Barna eksperimenterer med forskjellige typer maling med utgangspunkt i grunnfargene, tykke fargeblyanter og modellkitt. Prosessen er det viktige, la barna prøve å gjøre ting selv. Enkle samlingsstunder med sang og bevegelse. Bruk av drama og dukketeater. Barna opplever glede ved å bruke hendene og fantasien kreativt. Barna får se/oppleve kunst i sammenheng med eks eventyr og kirkekunst. Barna får innblikk i forskjellige kulturelle tradisjoner. Musikk-lek, dramatisering Barna eksperimenterer med forskjellige typer formingsmateriell, og bruker sin fantasi og kreativitet. Barna lærer forskjellige teknikker og uttrykksmåter. Barna får erfaring i å reflektere over kunst og estetikk. Musikk-lek, lære en dans. Dramatisering av eventyr, fortellinger. Natur, miljø og teknikk Barna skal oppleve glede ved å ferdes i naturen. Barna skal få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen, og få kunnskap om dyr og vekster. 1-3 år 3-4 år Turer rundt i natur og nærmiljø. Stimulere barna til å bruke sine sanser. Se på/finne forskjellige dyr og blomster. På en enkel måte gjøre barna kjent med søppelsortering forskjellige søppelkasser. Turer i natur og nærmiljø. Fokus på opplevelse og undring gjennom bruk av alle sansene. 5-6 år Turer i skog mark, bli kjent med dyr, planter. Følge endringer i årstidene, følge to fugler, to planter, to småkryp. Lage mat ute, brenne bål. Lære barna regler for

bålbrenning. Søppelsortering i barnehagen, lære å ta vare på miljøet vårt. Fysikk-eksperimenter Kropp, bevegelse og helse 1-3 år Barna utvikler en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Barna videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk. Barna får forståelse for viktigheten av et sunt kosthold. Barna opplever fysiske utfordringer med aktiviteter som turer, besøk i gymsal, utelek, forming. Barnehagen legger til rette for et sunt og variert kosthold 3-4 år 5-6 år Videreutvikle barnas kroppsbeherskelse, la barna utfolde seg i forhold til fysisk aktivitet. Gi barna positiv bekreftelse på egen kropp, fysisk mestring, utseende, kjønn osv. Legge til rette for et sunt og variert kosthold Trene på å vaske hender før mat og etter do-besøk. Barna får fysiske utfordringer gjennom turer, aktiviteter i gymsal, fysiske aktiviteter i barnehagen - ute og inne, ulike typer forming, perling, tegning og skriving og påkledning. Lære barna sunne og gode matvaner. Hygiene, håndvask Etikk, religion og filosofi 1-3 år Barna får innsikt i de kristne grunnverdiene og deres plass i kulturen, og kunnskap om de kristne høytidene og tradisjonene. Barna skal lære forståelse og toleranse for andre kulturer, og likeverd og respekt for alle mennesker. Barna hører enkle bibelfortellinger. Høytidene jul og påske formidles på en enkel måte. Sanger med kristent innhold og bordvers før måltidet. Det legges til rette for positiv samhandling, barna lærer å ta hensyn til hverandre dele på leker.

3-4 år Formidling av bibelfortellinger, gjennom dette legges vekt på at barna skal utvikle positivt selvbilde, egenverdi og likeverd. Høytidene jul og påske markeres. Kirkebesøk. 5-6 år Barna får del i forskjellige bibelfortellinger. Høytidene jul, påske og pinse markeres. Kirkebesøk. Bruk av opplegget steg for steg barna lærer å ta hensyn til hverandre, vise toleranse og respekt. Lære seg å løse konflikter på en konstruktiv måte. Gi rom for samtale det å undre seg over ulike fenomener. Nærmiljø og samfunn 1-3 år 3-4 år Barna blir kjent med nærmiljøet sitt gjennom opplevelser og erfaringer. Barna skal utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Barna skal oppleve at alle er viktige og verdifulle for fellesskapet, og at gutter og jenter er likeverdige. Barna er med på turer rundt i nærmiljøet. Besøk på butikk, bank, post, bibliotek, idrettsplass osv. I tillegg turer til naturområder i nærheten. Jenter og gutter gis samme mulighet til lek og utfoldelse. De kristne høytidsdagene og andre spesielle dager feires. Gi barna innblikk i mangfoldet i samfunnet, og opplevelsen av det at vi er forskjellige er en berikelse. Faste besøk på sykehjemmet utover året. Kontakt med Sana barnebase. 5-6 år Barna går på turer i nærmiljø og naturområder. Bedriftsbesøk, besøke brann og politistasjon, sykehjem og tur med bussen. Lære om trafikk trafikkregler gjennom opplegg fra trygg trafikk. Gutter og jenter gis de samme muligheter. Feiring av høytidsdagene våre og andre spesielle dager/tradisjoner fra de land vi har barn i barnegruppa.

Antall, rom og form Barna skal utvikle sin matematiske kompetanse gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter. Barna skal oppleve glede over å utforske og leke med ulike tall og former. Barna skal tilegne seg matematiske begreper, og får erfaringer med form, størrelser, mål, mønster og plassering i rom. 1-3 år Barna skal oppleve mengde og tall utfra eventyr. De lærer telleregle, og leker med putteboks med ulike former. Puslespill. 3-4 år Barna opplever mengde og tall gjennom lek, eventyr og forskjellige aktiviteter. Barna utforsker og eksperimenterer med ulike former og størrelser. 5-6 år Barna lærer tall opp til ti, mengdeforståelse. Barna får erfaring med plassering i rom og lærer ulike begreper for dette. Barna erfarer ulike størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. Spille spill, lage mat, dekke bord, måle nedbør.

7. ANDRE OMRÅDER SOM VEKTLEGGES I BARNEHAGEN FYSISK AKTIVITET Å være i fysisk aktivitet er naturlig og en viktig del av barnets hverdag. Alle barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. I barnehagen legger vi til rette for at barna skal oppleve gode og varierte muligheter for motorisk bevegelse og utfoldelse. De største fysiske utfordringene får barna ute, og derfor er vi opptatt av at barna skal være ute hver dag de er i barnehagen. Barnehagens uteområde er stort, med mulighet for mye forskjellig lek. Vi har flotte klatrestativer som er utfordrende for barna i alle de forskjellige aldersgruppene vi har i barnehagen. Vi er også mye på tur rundt i skog og mark, det er mange steder som er fine å besøke i nærområdene våre. Særlig lysløypa og idrettsplassen blir mye brukt som tur og aktivitetsområder. Det legges opp til at hver avdeling i Birkeland barnehage skal ha minst en tur/turdag i uka. Det å være ute på tur gir mange gode opplevelser og varierte fysiske utfordringer, og det utvikler nye ferdigheter. Vi ønsker at barna skal få gode erfaringer med friluftsliv og uteliv, slik at de blir glade i å ferdes ute i naturen. Fysisk aktivitet har bl.a stor betydning for helsen, det utvikler kroppsbeherskelsen, fremmer selvoppfattelsen og gir gode vaner.

SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse handler opp å kunne samhandle positivt med andre. Denne kompetansen utvikles gjennom samspill med hverandre og med voksne. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Det er derfor viktig at barnehagens hverdag preges av gode følelsesmessige opplevelser. Det å mestre og lykkes i sosiale sammenhenger er med på å gi en positiv selvoppfatning, skape gode relasjoner og utvikle vennskap. I barnehagen jobber vi med at barna skal få trening i å bidra til positive former for samhandling. Mål: Barna skal - lære å ta og opprettholde kontakt med andre - utvikle vennskap - vise at de kan ta hensyn til og vise omsorg for hverandre - lære å løse konflikter - lære å dele med hverandre og vente på tur - lære å si takk for maten, og takke når vi får noe KULTUR Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at alle får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Kultur og kulturformidling er en del av livet i barnehagen. Sang, musikk, rim, regler, lek, verdier og holdninger er ulike kulturverdier i barnehagen. Vi legger vekt på at barna skal få uttrykke seg på forskjellige måter i et åpent og aksepterende fellesskap. I samspill med hverandre og de voksne gjenskaper og fornyer barna sin egen kultur. De tolker sine inntrykk og skaper mening ved å leke og gi form til det de er opptatt av. Barns egen kulturskaping og lek fremmer kommunikasjon på tvers av kulturer. I barnehagen har vi barn fra flere ulike kulturer, og vi legger vekt på å skape forståelse og respekt i forhold til at vi er forskjellige og har forskjellig bakgrunn. Vi ønsker at alle skal lære å vise likeverd og respekt for alle mennesker.

Det vanlig at vi snakker og forteller om de ulike tradisjonene som barna i vår barnehage har, og at vi kan lære enkle regler/sanger fra de forskjellige landene. Vi legger dessuten vekt på å formidle den kristne kulturarven. Barna får innsikt i de kristne grunnverdiene, og de får kunnskap om de kristne høytidene og tradisjonene. Vi formidler også forskjellige bibelfortellinger til barna, og synger sanger med kristent innhold. Det å synge bordvers er også en tradisjon i barnehagen. Blåklokka deltar hvert år i Foruts solidaritetsaksjon der vi blir kjent med andre spennende kulturer og andre måter å leve på. I opplegget inngår også en aksjonsdag, der vi har utlodning, basar etc. Denne dagen vil også de andre avdelingene delta på. Overskuddet går til å bygge skoler, barnehager osv i utviklingsland. Etter jul deltar vi på et opplek med musikk lek. Det er Anne Svendsen, ansatt på kulturskolen, som er ansvarlig for dette opplegget. Barnehagen er også en del av nærmiljøet på Birkeland. Vi går på besøk til forskjellige institusjoner og bedrifter, skolen, idrettsarenaer osv. Vi deltar også på forskjellige arrangement sammen med de andre barnehagene på Birkeland.

9. BARNEHAGENS FASTE TRADISJONER OG ARRANGEMENT Ikke alle arrangement blir markert på alle avdelingene Ikke alle arrangement blir markert på alle avdelingene August September Fellessamling Oktober November Desember Januar Fellessamling Aksjonsdag, FN dagen Forutbasar/salg/kafe Fellessamling Novemberfest m/foreldre - Blåklokka Julevandring i Birkenes Kirke Luciafeireng Nissefest Fellessamling Februar Mars April Mai Juni Karneval Fellessamling Fellessamling Påske Påskearrangement med foreldre Fellessamling Barnehagedagen - markering Besteforeldrefest - Blåklokka Fellessamling 16. mai markering av 17 mai tog, leker, pølser, is Avslutningstur Blåklokka Sommerfester på avdelingene

BURSDAGSFEIRING: Vi feier barnas bursdag i barnehagen. Feiringen legges til den dagen barnet har bursdag, eller nærmeste dag barnet går i barnehagen. Barna får bursdagskrone, vi synger bursdagsang, og barnet er midtpunktet i samlingsstunden denne dagen. Til bursdagsmat kan den som har bursdag kan velge mellom tre ting: Is, kake eller vafler. Det er barnehagen som ordner dette. I forhold til det å invitere barn til selskap hjemme, praktiserer vi samme ordning som skolen, dvs. at dersom det skal inviteres gjennom barnehagen må enten alle jentene på avd, alle guttene på avd. eller alle inviteres. Dette er for å sikre at ingen av barna skal oppleve vanskelige og såre situasjoner i forbindelse med bursdagsinvitasjoner. 10. FORELDRESAMARBEID Vi ønsker et åpent og konstruktivt samarbeid med dere foreldre, slik at både hjem og barnehage kan samarbeide om det enkelte barn. Vi legger vekt på daglig kontakt ved bringing og henting av barna. Dere er også velkommen til å stikke innom i løpet av dagen, eller å sitte ned litt når dere bringer eller henter. Vi ønsker også at dere sier ifra/tar opp ting dersom dere føler behov for det. Foreldreråd og Samarbeidsutvalg: For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av samtlige foreldre/foresatte til barna i barnehagen. Foreldrerådet skal velge to foreldrerepresentanter til samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget består av to repr. fra foreldre/foresatte og to repr. fra de ansatte i barnehagen. Barnehagens eier har to representanter og styrer har møte og uttalerett. Vi har et foreldrerådsmøte i kombinasjon med foreldremøte i august eller september. Styrer innkaller til det første møte Faste arrangement/møter: Foreldremøter, en eller to ganger i året Foreldresamtaler, to ganger i året Foreldrekaffe

Evalueringsskjema, fylles ut av dere foreldre på slutten av barnehageåret Samarbeidsutvalget to valgte foreldrerepresentanter sitter i dette organet 11. DOKUMENTASJON - VURDERING DOKUMENTASJON Gjennom å dokumentere vil vi synliggjøre noen av prosessene og opplevelsene barn og voksne har i barnehagen. Vi vil dokumentere ved å fortelle/skrive ned hva som skjer daglig i barnehagen. Vi tar bilder fra det som skjer i barnehagen og henger opp. Vi lager utstillinger av barnas tegninger, malerier og arbeider i løpet av året Hvert barn har sin egen perm der bilder, tegninger, forskjelligge nedskrevne opplevelser osv blir satt inn. Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjonen skal være et middel til bevisstgjøring, skape refleksjon og utvikling. VURDERING Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes fortløpende. Barnehagens arbeid skal vurderes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven og rammeplanen. Resultatene av vurderingsarbeidet legges til grunn for neste års planlegging. Slik vil vi få viktige diskusjoner om barnehagens innhold, mål og oppgaver og således stadig kunne fornye og utvikle kvaliteten i barnehagen. Barns trivsel og utvikling Vurderes gjennom observasjoner i hverdagen. Vi har ukentlige møter for hver avdeling der dette blir tatt opp og jobbet systematisk med. Vi benytter TRAS kartleggingsskjema for hvert barn. Trivsel, observasjoner og kartleggingsskjemaet er noe av det som blir tatt opp på foreldresamtalene.

Det pedagogiske arbeidet Vurderes jevnlig. Hver avdeling tilrettelegger og justerer underveis. Hver vår evalueres systematisk det pedagogiske arbeidet på planleggingsdager. Denne vurderingen danner grunnlag for videre planlegging, og arbeid med neste års årsplan. Bruker-evaluering Det holdes en til to foreldresamtaler i løpet av året. På disse møtene gis foreldrene anledning til å komme med innspill, ønsker, meninger om hvordan de ser på barnehagen. Det sendes ut evalueringsskjema hver vår til alle foreldre i barnehagen. Her får foreldre mulighet til anonymt å svare på hvordan de opplever barnehagen, og hvordan de mener kvaliteten på barnehagetilbudet er. De kan også komme med forslag til noe de evt. ønsker mer/mindre av, ideer til aktiviteter, etterspørre behov de har og ellers ros og ris. Disse evalueringene er også med på å danne grunnlaget for videre planlegging. Barnehagens samarbeidsutvalg er med på å vedta årsplanen.