Ny diagnostikk av koronarsykdom i Sykehuset Østfold. MR-stress studien

Like dokumenter
Diagnostikk av koronarsykdom med hjerte - MR. i Sykehuset Østfold

STABIL KORONAR SYKDOM PATOGENESE DIAGNOSTIKK

CT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten

CT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Overgang fra konvensjonell til CT agonal angiografi

Stabil angina pectoris

Vedlegg III. Endringer i relevante deler av produktinformasjonen

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

Sentrale årsaker til myokard-iskemi

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Iskemidiagnostikk og viabilitet. Iskemi/stabil AP. 1.Har pasienten koronarsykdom? 2.Behandling? stabil AP + betydelig iskemi. 1.

Henvisning til radiologisk undersøkelse

Hjerte-MR ved hjertesvikt

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

NT-proBNP/BNP highlights

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011

Indikasjoner for rtg LS - columna

Longitudinal strain hos pasienter med coronar hjertesykdom og lite arr vev

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller

Åpning av Hjerte CT, :

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Klonidin for delirium

Hjerte MR perfusjon. Knut Haakon Stensæth Thorax-Intervensjonsradiologi OUS Ullevål

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

ESAS -hva er nytt i litteraturen?

NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO

Funksjonstesting ved hjertesykdom. Mai Tone Lønnebakken Førsteamanuensis, K2, UiB Overlege, phd, Hjerteavdelingen, UiB

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie

Denne stasjonen har ikke standardisert pasient. Eksaminator vil veilede deg gjennom oppgaven.

Stabil angina pectoris

Klinisk nytt fra radiologi

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT

CBCT - KJEVELEDDSPROBLEMATIKK RADIOLOGISK DIAGNOSTIKK

Norsk Biotekforum. Forsøksdesign og statistikk i planleggingen av tidligfase kliniske studier. Statistikerens rolle.

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Akondroplasi-studien

Utredning av nyrefunksjon i allmennpraksis. Trine Nyberg Avdeling for medisinsk biokjemi Stavanger Universitetssjukehus

Analyse av hjertemarkører på Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Stabil angina pectoris

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert

Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember EKG og EKG tolkning. Hjertes impulsledning 1. Huskeregel

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen

Stabil angina pectoris

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Radiologisk avdeling om 5 år 10 år sett med samhandlingsblikk

Kriterier for aku9 hjerteinfarkt Nasjonal konsensus

Pasientinformasjon Mars 2009

Legen som sakkyndig - Dobbeltrollen som behandler og sakkyndig

Arteriosklerose og nyretransplantasjon. Terminal nyresvikt

Invitasjon til «EMNEKURS I HJERTE-KARSYKDOM 2017» ved Diakonhjemmet Sykehus

MR KONTRAST OG NYRESYKDOM

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

Informasjon fra Ergospir

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Okkult og obskur GI-blødning. Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus

Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank.

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg?

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse

Persontilpasset medisin

Desentralisert Holter samhandling i praksis

Elektronisk henvisning og rekvirering av laboratorieanalyser og radiologiske undersøkelser

SEMINAR I STRÅLEVERN OG NUKLEÆRMEDISIN STAVANGER APRIL 2010

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Storkarsykdom hos gamle

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

Norsk hjerteinfarktregister brukermedvirkning?

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL

Halfdan Sørbye Leder, Ekspertpanelet Haukeland Universitets sykehus

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

Radiologisk utredning av mann 55 år med magesmerter

Ergometrisk stressekkokardiografi

Søvn og søvnsykdom og hjerneslag. Avdelingssjef Guttorm Eldøen Nevrologisk avdeling Molde sjukehus

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering

Transkript:

Ny diagnostikk av koronarsykdom i Sykehuset Østfold MR-stress studien Bjørn Arild Halvorsen, nov 2012

Brystsmerter/ubehag ved anstrengelse Koronarsykdom? Iskemi?

Tverrsnittsareal Tonus

2 diagnostiske hovedveier Anatomisk CT angiografi Invasiv angiografi Iskemi Redusert blodstrøm i myokardiet pga stenose

Iskemisk kaskade

Iskemidiagnostikk Myokardscintigrafi Godt dokumentert Stråledose Redusert oppløsning Falsk pos perf defekter MR perfusjon Mindre dokumentasjon Ingen rtg stråler God oppløsning Cave metall

Figure 3 Source: The Lancet 2012; 379:453-460 (DOI:10.1016/S0140-6736(11)61335-4) Terms and Conditions

Følgende kan vises: Metaanalyse,35 studier, CMR vs angio Hamon et al. Journal of Cardiovascular Magnetic Resonance 2010, 12:29

CE MARC studien Prospektiv, randomisert 2 sykehus i UK Mistenkt angina pect + minst en risikofaktor 628 pasienter gjennomf MR, SPECT og angio 39 % sign stenoser Greenwood J, Lancet, dec 2011

MR-stress studien Sml MR resultat med SPECT som er den etablerte metode for vurdering av myokard perfusjon under stress i klinisk hverdag MR har vist seg å være like god, trend mot bedre, enn SPECT i mange enkeltsenter- og en multisenter studie

Formål med prosjektet Etablere en ny metode for utredning av pasienter med mistenkt og påvist koronar sykdom Påviser iskemi, nedsatt perfusjon i myokardiet Kompletterer CT angiografi som er en anatomisk påvisning av koronarsykdom Vurdere sikkerhet Registrere kostnader Tidsforbruk

Inklusjons kriterier Klinisk indikasjon for utredning med Myocard Scintigrafi (SPECT) Adenosin stress eller ergometersykling Intermediær sannsynlighet for koronar sykdom etter klinisk vurdering, men kan ikke sykle eller har EKG forandringer som utelukker iskemidiagnostikk v/ AEKG Fortsatt intermediær sannsynlighet for koronarsykdom etter inkonklusivt AEKG Grensesign stenose 40-60% (CT/inv angio) og behandlingen avhenger av om stenosene gir iskemi

Eksklusjonskriterer Kontraindikasjoner mot MR undersøkelse http://is-web01/eknet/docs/dok/dok16017.doc Kontraindikasjoner mot Adenosin Asthma bronkiale AV blokk grad II-III, Sinusbradykardi <45/min, SSS Bruk av Dipyridamol (Persantin, Asasantin) Atrieflimmer, frekvente ekstraslag Uttalt nyresvikt egfr<30 ACB operert Alder <30 og >75år Kommunikasjonsproblem

MR undersøkelsen 1. Cine-opptak: 2-kammer, 4-kammer og utløpstraktus. 2. Testopptak av perfusjonssekvensen (10 målinger). 3 kortaksesnitt pr. hjerteslag. Kortaksesnittene legges på 1/4, 2/4, 3/4 av avstanden mellom mitralklaff og apex. 3. Perfusjon med adenosin stress: 1. Start adenosin infusjon 140 µg/kg/min i minst 3-4 min. Se doseringstabell. 2. Start Dotarem injeksjon (0,1 mmol/kg = 0,2 ml/kg, 5 ml/s + 20 ml saltvann, 5 ml/s) i løpet av siste minutt av adenosininfusjonen 3. Start perfusjonsopptaket med hold-pusten samtidig med start av kontrastinjeksjon, totalt 120 målinger. 3 kortaksesnitt pr. hjerteslag. 4. Stopp adenosininfusjonen etter ca. 50 målinger (hjerteslag) 4.Vente 10 minutter. Under denne ventetiden tas Cine kortakseopptak. 5.Perfusjon uten stress: 1. Start Dotarem injeksjon (0,1 mmol/kg = 0,2 ml/kg, 5 ml/s + 20 ml saltvann, 5 ml/s) 2. Start perfusjonsopptaket med hold-pusten samtidig med start av kontrastinjeksjon, totalt 120 målinger. 6. Vente 1 minutter. 7. Late enhancement: 1.Tre langakse og multiple kortakseopptak (som cine).

Myokardscintigrafi - SPECT Etablert metode På Nukleærmedisinsk avd Rikshospitalet Arbeids EKG er standard stress, evt Adenosin om pas ikke kan sykle Tolkes etter samme mal som MR

Registrering av funn

Tolkning av funn 1. Normal 2. Reversibel perfusjonsdefekt (hvile sml med stress) 3. Kombinasjon av infarkt og reversibel perfusjonsdefekt 4. Infarkt Tolkningen skjer i to trinn: Trinn 1: Først undersøkes om det er infarkt ( fixed defect - SPECT eller late enhancement - MR) og gir dette en sannsynlighet: 1. Normal 2. Sannsynlig normal 3. Sannsynlig patologisk, dvs. infarkt ( fixed defect - SPECT eller late enhancement - MR) 4. Patologisk, dvs. infarkt. Trinn 2: Videre vurderer man om det er en perfusjonsdefekt: 1. Normal (ingen perfusjonsdefekt) 2. Sannsynligvis normal 3. Sannsynligvis patologisk (dvs. reversibel perfusjonsdefekt - SPECT / MR) 4. Patologisk

Statistikk Myokardperfusjons MR sml med ref metoden SPECT Sammenhengen mellom MR og SPECT vil bli analysert ved korrelasjonsanalyse av skår ved de to metodene Korrelasjonen mellom MR og SPECT resultatene vil bli analysert ved hjelp av intraklasse korrelasjon. En korrelasjonskoefficient på minst 0,90 vil bli betraktet som argument for å erstatte SPECT med MR Resultatene kategoriseres i pos eller neg. Man vil så beregne sens, spes, pos og neg prediktiv verdi for MR mot SPECT

Følgende kan vises: Forutsetninger: Statistikk forts Antar at 80 % av SPECT er neg og 20 % pos Anser at de to testene MR og SPECT har et klinisk akseptabelt samsvar om sens og spes er 80 % Studiens estimater for sens og spes skal ha en presisjon på ± 8 %, dvs at lengden L, på 95 % av konfidensintervallet skal være høyst 16 prosentpoeng dersom sens/spes er 80 %. Antall pasienter (N) Lengde Konfidensinterval (L) 60 20,2 80 17,0 100 15,7 150 12,8 Prof Leiv Sandvig, Oslo Universitetssykehus

Biomarkører Blodprøver før og etter (1/2 og 4 timer) Adenosin stress Hvilke prøver? Hjertepeptider (BNP etc), hstroponin, biobank Hvorfor? Gir iskemi endringer i kjente biomarkører som kan ha diagnostisk og prognostisk betydning? Behov for nye biomarkører

Økonomi Driftsmidler fra Radiologisk avd SØ Medisinsk avd SØ Støtte fra Kvalitets- og forskningsavd SØ

Status pr 7.nov 2012 88 pasienter inkludert

Henvisning av pas til MR-stress studien Send kopi av journalnotatet (oppgi at det er studiepasient i MR-stress studien ) til: Hjertepoliklinikken SØ Moss for MR undersøkelsen Nukleærmedisinsk avd, Rikshospitalet, for myokardscintigrafi. Merk henvisningen med "NUM031" Skriv henvisning til MR-stress undersøkelse i DIPS/Kundrad. Kliniske opplysinger: se journalnotat. Ønsket undersøkelse: MR-stress studie. Fyll ut MR sjekklisten. Gi pasienten informasjonsskriv/informert samtykke erklæring som skal medbringes ved oppmøte på hjertepoliklinikken for endelig inklusjon og MR undersøkelse