Medvirkning i planlegging, jf. plan- og bygningsloven Illustrasjon: Distriktssenteret
Formålet sikre nasjonale og lokale fellesverdier og grunnleggende levekår bidra til demokratisk innflytelse i samfunnsutviklingen representere den sosiale dimensjonen i utviklingsmålet bærekraftig utvikling 2
Innbyggerinvolvering 1. Mer kunnskap og treffsikre beslutninger Innbyggerne vet mye om hvor skoen trykker og hvordan ulike løsninger kan slå ut. 2. Lettere iverksetting av politiske vedtak Mindre motstand dersom innbyggerne blir involvert i prioriteringen. 3. Medansvar, mobilisering og frivillighet Involvering av innbyggerne i utvikling av egne nærområder kan utløser flere ressurser. 4. Tilhørighet, identitet og fellesskap Deltakelse i utviklingen av lokalsamfunnet kan gi en sterkere opplevelse av fellesskap og å høre til. 5. Politisk rekruttering Mange brenner for en sak. Deltakelse kan det føre til større engasjement i andre saker og økt deltakelse i lokaldemokratiet. 3
4 Kunnskap om medvirkning
5
Kommunen sitt ansvar Kommunikativ planleggingsteori kraften i de gode argumentene skal gi løsninger alle kan akseptere Men: gode argumenter er nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å bli hørt lettere å få gjennomslag for innspill på Holmlia torg enn på Holtet. = i saker med sterke eiendomsinteresser kan aktørenes ulike maktressurser avgjøre utfallet. (men heller ikke på Holmlia ble det tatt hensyn til de forslag som berørte parter lokalt var mest opptatt av) Berørte parter ser seg selv om vaktbikkje med få ressurser i møtet med store utbyggere. 6
Realiteten Studier av reguleringsplaner indikerer at det ikke foregår omfattende medvirkning utover lovens minstekrav. Få kommuner har en overordnet strategi for å sikre systematisk innbyggerdialog. Lokale organisasjoner opplever manglende muligheter for tidlig medvirkning. De medvirker i høringene, men opplever at høringene kommer for sent - i en fase hvor de viktigste premissene allerede er lagt. Deltakere i medvirkningsprosesser opplever at de ikke får tilbakemelding om hva som skjer med innspillene, hvor saken står, og hvordan innspill tas hensyn til i det endelige vedtaket. 7
8 Hvilke planer krever medvirkning?
Medvirkning Gjelder alle planprosesser. Forutsettes tilpasset den aktuelle plantypen og forutsetninger Gjelder også privat planvirksomhet Aktiv medvirkning Rammene for å påvirke planen Fremhevet som et tiltak i seg selv for de planer som har vesentlige virkninger for miljø og samfunn Det skal gis oversikt over hvilke interesser og hensyn som kan bli eller er berørt. De skal sikres en tilpasset medvirkning slik at berørte reelt kjenner planleggingen. Formelle krav Beskrives i reglene om behandlingen av de enkelte plantypene. Er å anse som minstekrav til saksbehandling og medvirkning. Tematiske delplaner..som planer innen folkehelse og trafikksikkerhet Vil normalt være vesentlig for folk flest, og hvor aktive deltakere kan bane vei for engasjement og mulighet til innflytelse på den lokale utviklingen. 9
Bruk riktig metode til ønsket nivå av medvirkning 1. Tilgjengeliggjøring av informasjon 2. Innhenting av informasjon 3. Dialog 4. Samarbeid og rådsordninger 10
BARN OG UNGE i PLANLEGGINGEN PBL 3-3 tredje ledd: Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen.
Hvem snakker på vegne av barna? Kravet om egen oppnevnt Barnas representant i planutvalg er borte Men kommunen skal vise hvordan disse interessene ivaretas i saker etter PBL. 12
RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR Å STYRKE BARN OG UNGES INTERESSER I PLANLEGGING En statlig planretningslinje av god årgang Formålet med retningslinjene å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser. 13
Kommunens ansvar 4. Krav til den kommunale planleggingsprosessen a) Vurdere konsekvenser b) Foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å finne tiltak i kommuneplanprosessen c) Utarbeide retningslinjer, bestemmelser om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge og som skal sikres i planer de barn og unge er berørt. 5. Krav til fysisk utforming a) Arealer og anlegg skal være sikret mot forurensningstøy, trafikkfare og annen helsefare b) Det skal finnes areaer i nærmiljøet der barn kan utfolde seg, skape sitt eget lekemiljø de må være store nok og egne seg gi muligheter for ulike typer lek i ulke årstider kan brukes av ulike aldersgrupper, og med voksne c) Arealer til barnehager d) Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesarealer eller friområde eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. 14
Utfordringen Selv om barn og unge er en stor brukergruppe av offentlige tjenester blir de sjelden invitert til å si sin mening som brukere. Uten rett til å bli varslet. Sjelden invitert inn i formelle høringer. Avhengige av at voksne tilrettelegger for medvirkning og ivaretar deres behov i byutviklingen. Som regel tas det kun hensyn til de voksnes meninger (foreldre eller fagpersonell). Dette kan komme av at mange barn og unges synes den tradisjonelle samtalemetoden er en vanskelig kommunikasjonsform. De trenger andre måter å kommunisere på for å gis mulighet til å nå frem med sine synspunkter, ønsker og behov. Barn og unges rett til brukermedvirkning medfører at voksne må legge til rette for at barn og unge kan inkluderes på deres egne premisser. 15
Det er en fordel å avklare spillereglene for deltakelse tidlig i planprosessen Hva er formålet med at barn og unge deltar? Hva inviterer vi dem til å mene noe om? Hvem skal inviteres til å delta? Hvordan skal de delta? Hvilke metoder er mest hensiktsmessige for å få fram barn og unges egne synspunkter og interesser, og på hvilket tidspunkt i planprosessen bør dette skje? 16
17
Metoder for medvirkning fra barn Barnetråkk. Registreringsmetode. 18
Barnetråkk kan med fordel gjennomføres i samarbeid med skoler Registrere f.eks skoleveger, snarveger m.m. Ortofoto i stor nok målestokk er et veldig bra hjelpemiddel Vesentlig at registreringer digitaliseres for å være nyttige i planarbeid 19
Registreringene kan dokumentere hvor ungene ferdes Kan også omfatte områder som oppleves som skumle eller farlige Hvor samles de for å erte, gjemme seg Viktig med tillit huske at det ikke er overvåking! 20
Ungdom Ungdomsråd har kredibilitet Uorganisert ungdom er ikke glad i tradisjonelle møter Men de har mye fornuftig å tilføre når de slipper til. De vet mye om å vokse opp på et sted hva som er bra og hva som ikke er det. Ungdom liker å samle seg i egne grupper og på sine plasser uten overvåking 21
22 Hvilken planlegger vil du være?