Barn og unges medvirkning i samfunnsplanleggingen

Transkript

1 Barn og unges medvirkning i samfunnsplanleggingen Nordisk konferanse i Bergen Storbyens hjerte & smerte -inkludering og deltakelse- Seniorforsker Guri Mette Vestby Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) 19.September 2011

2 Hvordan er byen for hvem? Hvordan skal byen bli for hvem? -

3 Hvorfor medvirkning? Ungdomsinformanter Oslo NIBR rapport 2010:29

4 Byen erfares som Det fysiske rom Det sosiale rom Det kulturelle rom

5 Småbyens hjerte Det fysiske rom Det sosiale rom Det kulturelle rom (Hønefoss 1960 årene)

6 Småbyens hjerte

7 Prosess byens sentrumsutvikling Ungdomsinformanter Florø NIBR-rapport 2010:6

8 Noe har skjedd Ungdommens fylkesting Lytt til barn! Barne- og ungdomsråd Barn og unge som ressurs Ungdommens bystyre Barns medvirkning Barnas kommunestyre Barn som informanter Elevmedvirkning Ungdommens framtidsverksted Forhandlingsfamilien Ungdommens demokratiforum

9 De unge stemmene NIBR-rapport 2009:34 82% av kommunene har innflytelsesorgan 50% involverer barn og unge i tidsbegrensede utvalg, råd eller arbeidsgrupper 1 av 3 kommuner har arrangert Framtidsverksted Størst innflytelse på kulturtiltak og aktiviteter, dernest på fritidsklubber, ungdomshus mv Minst innflytelse på helserelaterte saker 67% mener det fører til økt lokalpolitisk interesse

10 Lokalvalg Norge september 2011 Prøveordning med stemmerett for 16-åringer i 20 kommuner: deltakelsen stor mange steder Storbyen Stavanger: 61,5 % = som voksne Landkommunen Luster: 82% av de unge 2 kommuner i Hedmark kan få 25-åringer som ordførere. Både Espen og jeg har hatt lang fartstid i ungdommens fylkesting i Hedmark, og vi har fått en god del politisk erfaring og selvtillit sier Bjørnar Tollan Jordet

11 Noe har skjedd Fra AT barn og unge bør medvirke: faglige og politiske argumentasjoner Til HVORDAN: utprøve og utvikle metoder i forskning i faglig arbeid i politikk

12 By- og stedsforskning & by-og stedsutvikling Endring i tilnærming og tankegods Fra svak gruppe til ressurs Fra objekt til subjekt Fra snillhet til rettighet til å bli hørt Fra glasur til (en viss) innflytelse

13 Gjensidig påvirkning og meningsdanning Praksisfeltet Forskningen Forvaltningen

14 Gjensidig påvirkning og meningsdanning forhandlingsfamilien Praksisfeltet faglig arbeid for barn /unge barne- og ungdomsforskning Forskningen by- og stedsforskning Forvaltningen offentlig planlegging politikkutforming

15 Deltakelse på hverdagslivsarenaer Familien Skolen Frivillige organisasjoner Fritidsklubber og ungdomshus = Erfaringsarenaer = Treningsarenaer

16 Deltakelsesformer i samfunnet Mer formelle, representative ordninger Ungdomsråd Ungdommens kommunestyre Ungdommens fylkesting Ungdommens demokratiforum Mer uformelle, deltakerdemokratiske praksiser Framtidsverksted Høringer Spørretimer Ungdomspanel Dialogkonferanser Ungdom som rådgivere Prosjektbasert involvering og medvirkning

17 Inspirasjonskilder fra Norden

18 Internasjonale strømninger FN s barnekonvensjon Europarådet prosjekter: Education for democratic citizenship Children and participation in society

19 Dagens lovforankring av unges rett og mulighet til deltakelse og innflytelse Grunnloven: stemmerett FN s Barnekonvensjon Kommuneloven Lov om barn og foreldre Lov om barneverntjenester Opplæringsloven Plan- og bygningsloven

20 Eksempel: Opplæringsloven Elevråd/elevers rett til medvirkning og innflytelse på Skolens psykososiale miljø Skolens fysiske arbeidsmiljø Elevenes velferdsinteresser Elevene kan møte med representanter i skolens arbeidsmiljøutvalg når dette behandler saker som angår dem

21 Eksempel: plan- og bygningslov (2009) Enhver som fremmer planforslag skal legge til rette for medvirkning. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper som ikke selv er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte 5.1

22 Et lovtomt område? Egen Ungdomslov?

23 Endring i begrunnelser Før mest vekt på sosialisering til demokratisk samfunnsengasjement: investering i fremtidens voksne Nå like mye vekt på verdien av bidragene her og nå: bedre livsmiljø for barn og unge sikre ungdomsperspektiv på viktige saker

24 Tykke begrunnelser: eksempel Eit sterkt lokaldemokrati (St.meld ): Deltakelse vil styrke unges selvfølelse Deltakelse kan styrke politisk engasjement hos unge Deltakelse vil stimulere til kreativitet og evne til kritisk tenkning Ungdom vil tilføre saker og demokratiske prosesser noe nytt Det lokale velferdstilbudet blir bedre tilpasset unge brukere og deres behov Ungdoms deltakelse kan styrke lokaldemokratiet

25 Hvorfor medvirkning? Nåtid Saker som angår barn og unge blir bedre belyst og fundert Unge bidrar med kunnskap, nye ideer og innspill til voksensamfunnet Barne- og ungdomspolitikken blir bedre og mer treffsikker Byutviklingen blir bra for barn og ungdom

26 Hvorfor medvirkning? Fremtid Oppdragelse til demokrati Oppøve medborgerskapsrolle (citizenship) Styrke rekruttering til politikken Hindre forvitring av lokaldemokrati Styrke unges stedstilhørighet og derved fremtidig bosetting

27 Hvorfor vil ungdom selv delta Få saker på dagsorden som angår deres dagligliv og skoleliv Få frem sine behov og interesser Få innflytelse på beslutninger som tas av fagfolk og politikere

28 Begrunnelser: 4 hovedtyper Demokratibegrunnelser Lokalsamfunn- og stedsutviklingsbegrunnelser Kulturpolitiske begrunnelser Sosialpolitiske begrunnelser

29 Norge nåtid: politikk, fag og forskning

30 Ungdommens fylkesting Barnekonvensjonen Barne- og ungdomsråd Barns medvirkning Lover som sikrer deltakelse Barn som informanter Ungdommens maktutredning Barn og unge som ressurs Barnas kommunestyre Lytt til barn! Ungdommens bystyre elevmedvirkning Ungdommens framtidsverksted Forhandlingsfamilien Ungdommens demokratiforum

31 Deltakelse å være med Medvirkning å påvirke Demokratiske systemer Formelle - Stemmerett - Ungdomsråd Halvformelle - Åpen ungdomshøring - Åpen talerstol Uformelle - Klasseromspraksis - Fritidsklubbdrift

32 - Levekår og livskvaliteter

33 Flerkulturelle storbymiljøer Bakenforliggende forutsetninger for å delta : Tillit til samfunnet Erkjenne verdien av fellesskap Individuelle ressurser Selvtillit NIBR-rapport 2011:19: Utviklingen av Søndre Nordstrand. Deltakelse og medvirkning fra innbyggerne

34 Unge mennesker utfordrer gamle tankemønstre og forståelser. Uro og forhåpninger