Levende grønne steder Hvordan legge til rette for et godt liv i by og bygd? Lillehammer 6.- 7. november Planlegging av grønnstruktur i mindre byer og tettsteder. Om grønnstrukturens betydning og tilbakeblikk på tre eksempler Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thoren Institutt for landskapsarkitektur Levende grønne steder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1
Nasjonal forventning å sikre grønnstrukturen «Kommunene tar vare på naturverdiene og legger til rette for fysisk aktivitet og trivsel for hele befolkningen ved å sikre sammenhengende grønne strukturer, åpne vannveier og nær tilgang til områder for lek, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv.» s. 23. 2
Nasjonale føringer Handlingsplan friluftsliv 2018 Klima- og miljødepartementet - Oppfordre kommuner til å fastsette langsiktige utbyggingsgrenser mot markaområder og friluftsområder i kommunale arealplaner ved å bruke hensynssoner eller arealformålet grønnstruktur. - Vurdere å legge inn indikatorer i folkehelseprofilene om andel av innbyggerne som bor mer enn 500 meter unna sammenhengende turveinett/allment tilgjengelige grøntområder. Meld. St. 18 (2015 2016) Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet Klimaog miljødepartementet - Ved planlegging er det faglige holdepunkter for å legge til rette for at det er mindre enn 500 meter fra den enkelte bolig til nærmeste allment tilgjengelige grøntområde/friområde eller sammenhengende sti-/turveinett. - Regjeringen vil oppfordre alle kommuner til å utarbeide grønnstrukturplaner for sine byer og tettsteder. Levende grønne steder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3
Norske kommuner satser likevel ikke på grønnstrukturplaner ifølge nasjonal kartlegging av tilrettelegging for nærtur 90,0 80,0 81,3 70,0 60,0 % 50,0 40,0 43,4 30,0 20,0 10,0 9,3 0,0 KIF-plan Grønnstrukturplan Andre planer Thorén, K.H, Nordh, H. og Holth, A. L. (2018) Studie av kommunal og fylkeskommunal planlegging for NÆRTUR. Om kommunal og regional planlegging for etablering av turveier og turstier i nærmiljøet. NMBU. 4
Hva mener vi med grønnstruktur/ blågrønn struktur? «Grønnstrukturen er en overordnet struktur på linje med transportsystem og bebyggelsesstruktur. Grønnstrukturen er veven av store og små naturpregede områder i byen og tettstedet.» DN-Håndbok 6 1994 «Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder» 5
Den flerfunksjonelle blågrønne strukturen Sosiale verdier og funksjoner: Helse og livskvalitet, lek, estetikk, pedagogisk Biologiske verdier og funksjoner: Habitat, biodiversitet OSV Tekniske funksjoner: Resirkulering, lokalklimahensyn, overflatevann etc. Økonomiske verdier Eiendomsverdi Konkurransefortrinn for byer 6
Grønnstrukturen, en viktig arena for det urbane friluftslivet 7
Hvor går de på tur? Hvor foretrekker de å gå? Eksempel fra Moss 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 89 37 36 27 11 Hvor går de? Hvor foretrekker de å gå? Langs gater og veger I naturen Begge deler
Hvorfor tur i nærmiljøet? Nordmenns viktigste arena for fysisk aktivitet Breivik og Rafoss (2017) «Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet» Nordmenns viktigste arena for friluftsliv; korte spaserturer SSBs levekårsundersøkelse (2017) En arena for alle Nordh et al (2018) Er fritt tilgjengelig og utjevner sosialt betingete helseforskjeller Breivik og Rafoss (2018) Er dermed en sentral arena i det generelle folkehelsearbeidet Bergem et al (2010), Bergem et al (2018). Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9
Lek og opphold i naturomgivelser 10
Bedre mental helse i grønne boligområder i Oslo Sammenheng mellom vegetasjonsdekket og selvrapportert «mental disorder» Helsedata fra HUBRO og «grønn» Informasjon, dvs. Vegetasjonsdekket fra satellittdata. Korrigert for sosioøkonomiske faktorer Ihlebekk et al 2017. «The association between urban green space and health in Oslo, Norway Scandinavian Journal of Public Health, 1 8 11
Grønnstruktur og planlegging. Historisk en debatt om byutvidelser versus fortetting Levende grønne steder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12
Eksemplet Hønefoss. Basert på studien «Grønnstruktur i kommunal arealplanlegging. Utviklingen av et fagfelt med et eksempel fra Hønefoss» Thorén I Landskapet vi lever i 1999 1945-1965 JLM Arkitekter udatert Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13
1965-1995 Tettstedsutvikling ute befolkningsvekst Levende grønne steder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14
Hønefoss første reguleringsplan med friområder inntegnet Kjøpstad 1852 Første reguleringsplan 1856 (rutenettplan uten hensyn til terreng og naturelementer f.eks. elva) Bekymring for byspredning allerede da- (et kostnadsspørsmål) Grønne områder ikke noe tema Naturen mer en hindring for utbygging Men ble innpasset sammen med sentral institusjoner som Kirken og kirkegården 1862 Hønefoss hjelpefengsel 1862 Middelskolen 1886 LAA 340 Blågrønne strukturer i urbane områder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15
LAA 340 Blågrønne strukturer i urbane områder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16
Hønefoss andre reguleringsplan fra 1897 med friområder inntegnet Industriutbygging rundt fossen og oppgangstid Behov for flere boliger, NB doblet folketall fra 1855 til 1900 fra 830 til 1979 Rutenett planen videreføres: «uten tilstrekkelig hensyn til til høider, dalsænkinger og bratte elveskrænter» Hønefoss kommune 1915 Tettstedsgrensen blir noe utvidet Noen nye grønne områder blir innpasset: Langs elvekorridoren St. Hanshaugen planlagt uten bebyggelse Livbanen Nordre park, byens første offentlige park nordsiden av fossen Søndre park noe senere og vises ikke 17
LAA 340 Blågrønne strukturer i urbane områder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18
Sverre Pedersen og Hønefoss, fra 1930-talle og utover Behov for ytterligere byutvidelser, samt å «møte den enorme biltrafikken fra Oslo hit i sommerdagene» Bebyggelsesplanleggingen blir mer detaljert En viss sonedeling, inkludert plass for grønne områder Hagebyen som ideal Kvartalsstruktur og storgårdskvartaler Innpassing av lekeplasser Innpassing av idrettsanlegg Landskapet som positiv ressurs 19
Landskapet, de grønne områdene, sol, lys og luft får gjennomslag Hagebyen som forbilde «Kravene om sol og lys er det som skal prege en moderne byplan og det må være avstand mellom bygningene» (Pedersenarkivet Fremtiden 1937 LAA 340 Blågrønne strukturer i urbane områder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20
Den overordnete grønnstrukturen i Pedersens planer Den offentlige grønnstrukturen blir i større grad et plantema Pedersen introduserte forhager og paradegater med doble trerekker Samt park på Petersøya Idrettsarealer i Schjongslunden Videreførte/ introduserte naturarealer, f.eks. st. Hanshaugen og levekorridorene Tydelig interesse for å sikre en sammenhengende grønnstruktur LAA 340 Blågrønne strukturer i urbane områder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21
Kommunesammenslåing og generalplanlegging Ringerike besto opprinnelig av: Hole, Tyristrand, Hønefoss, Norderhov og Ådal. En mindre del av Flå kommune. Hole trakk seg ut av storkommunen fra 1. januar 1977 22
Offentlig grønne områder i generalplanen Offentlig grønne områder ikke viktig verbalt i planen Nevner kun hierarkiet av friluftsformål (nærområder, dagstur, hytte-/naturområder) Plankartet for Hønefoss sentralområde viser langt mer enn det som fremkom i teksten Vedtekt til 69,3 i PBL (1965) om felles utearealer bidro til enda mer grønt Parksystemtankegangen også tydelig («Friarealer bør binde sammen.» Generalplan 1971, utsnitt sentralområdet LAA 340 Blågrønne strukturer i urbane områder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 23
24
Grønnstrukturplanlegging i Hønefoss i dag Grønn plakat 2000 Basert på sammenstilling av temakart som avdekker grønnstrukturens verdier og funksjoner Ikke en plan men en grønn landskapsanalyse Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 25
Grønn plakat Hønefoss 2018. Masterkurset i landskapsarkitektur LAA 340 Blågrønne strukturer i urbane områder Verdivurdering Oppsummert i Grønn plakat Nedbørfeltbaserte vurderinger Systematisert kunnskapsinnhenting Kilder: Gruppene 2, 3, 6 og 9 26
Grønnstrukturplanlegging i Sola og Ski erfaringer fra forskningsprosjektet SUSPLAN Sammenlignende casestudie fra Sola og Ski. Hvilke argumenter påvirket utviklingen av grønnstrukturen? SKI SOLA 27
Føringer i regionale planer hadde stor betydning Regional plan for areal og transport. Oslo og Akershus 2015 Regional plan for Jæren 2013 2040. Rogaland fylkeskommune Levende grønne steder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 28
Grønnstrukturplan Ski Levende grønne steder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 29
Ski. Kommuneplanen fra 2011 - Ski as a compact regional town - Keep the border around developed areas, - Safeguard culturally valuable landscapes and farmland - Green fingers within the town, mainly for recreation - Knowledge foundation to explain green infrastructure's significance is missing. - Blue- green infrastructure in built up areas largely implemented in detailed levels Levende grønne steder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 30 plans.
Grønnstrukturplanlegging I Sola Vekst I utpekte sentra Kjerneområder for landbruk og regional grønnstruktur fremgår Lignende ideer gjentatt på detaljnivå Grønnstrukturen beskrevet som et nettverk av naturområder og rekreasjonsområder og parker, Friluftsliv er hovedmotivet Flerfunksjonalitet nevnes, hovedsakelig habitater og kystlandskap Svak kunnskapsbase for grønnstrukturtemaet Levende grønne steder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 31
Hvilke temaer har vært viktige og for hvem? Aktører Ski Sola Grønnstruktur utenfor tettstedene Grønnstruktur i tettstedet Grønnstruktur utenfor tettstedene Grønnstruktur i tettstedet Vern Tydelig grense Vern Grense Nasjonale Regionale Lokale naturvern Andre lokale Innbyggerne I stor grad Til en viss grad Engasjerer seg ikke Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 32
Grønnstrukturplanlegging. Oppsummering fra tre mindre byer Står svakt Stort sett handler det om grensen mellom by og land og fortetting Grønnstruktur i mindre grad behandlet som plantema innenfor tettstedene Kunnskskapsgrunnlaget svakt med fokus på eksisterende offentlige arealer og rekeasjon Levende grønne steder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 33
Det er viktig å begynne nå mens mulighetene er der Oslo begynte i 1929 Parksystemtankegangen blir introdusert -Enkeltområder skulle tvinges sammen i det Hals kalte et sammenhengende parksystem -Parksystemet nevnes som et av hovedelementene i planen -Grønne områder integrert i byplanen -Alle typer grønne områder inngikk Fra Hals, H. 1929 Fra Christiania til Stor-Oslo vedtatt1934 34
Litteratur Bergem, R., Hanche-Olsen, M., Ouff, S. M., Aarflot, U., Helgesen, M. K., Vestby, G.-M. (2010) Part-narskap for folkehelse og Helse i plan. Sluttrapport. Møreforsking Volda rapport nr. 7. ISBN/ISSN: 978-82-7692-306-3 1891-5981 Bergem R, Dahl S. L., Olsen G.M., Synnevåg S. (2018) Nærmiljø og lokalsamfunn for folkehelsa. Delrapport 2 frå evalueringa av satsinga Kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmar folkehelse. Rapport nr. 87/2018 Høgskulen i Volda Breivik, G og Rafoss K. (2012) Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet en oppdatering og revisjon. NIH og Høgskolen i Finnmark Breivik, G. & Rafoss, K. (2017). Fysisk aktivitet: omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet. Hentet fra: https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/1343/is-0613%20rapport%20helsedirektoratet%20(3a).pdf Holth, A..L (2018) Fylkeskommunal planlegging og tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet : en nasjonal kartleggingsstudie. Masteroppgave i Folkehelsevitenskap. LANDSAM NMBU https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2505837 Ihlebekk et al 2017. «The association between urban green space and health in Oslo, Norway Scandinavian Journal of Public Health, 1 8 Nordh, H., Vistad, O.l., Skår, M., Wold, L. C. & Bærum, K. M. (2017). Walking as urban outdoor recreation: Public Health for everyone. Journal of Outdoor Recreation and Tourism, 20: 60 66. Ouff, Saglie I. og Thorén KH. (2016) Green infrastructure in growing station towns. Two case studies from Norway Proceedings Fabos Conference Budapest SSBs levekårsundersøkelse (2017) Statistisk sentralbyrå. (2017b). Idrett og friluftsliv, levekårsundersøkelsen. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/fritid Thorèn, K. H., Skjeggedal, T. & Vistad, O. L. (2016). Kommunale planer for idrett og fysisk aktivitet. Om spillemidlenes betydning for å etablere turveier og turstier i nærmiljøet (NINA kortrapport: 26). https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2405490 Thorén, K.H, Nordh, H. og Holth, A. L. (2018) Studie av kommunal og fylkeskommunal planlegging for NÆRTUR. Om kommunal og regional planlegging for etablering av turveier og turstier i nærmiljøet. NMBU. 35