Kommunal planlegging og tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet. Resultater fra en nasjonal kartlegging

Transkript

1 Folkehelsekonferansen Bergen Oktober 2018 Kommunal planlegging og tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet. Resultater fra en nasjonal kartlegging Professor Kine H. Thorén Institutt for landskapsarkitektur - LANDSAM - NMBU Folkehelsekonferansen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

2 NRK 14. oktober

3 Hvorfor ikke heller ta en tur i nærmiljøet? Men hva er en nærtur? Ligger med nærhet til - Turveger - Turstier - Parker - Naturområder - Grønne korridorer Med boligen som utgangspunkt Handlingsplanen for Friluftsliv foreslår en indikator på maks. 500 meter 3

4 Hvor foregår nærmiljøturene? Eksempel fra studie i Moss. NÆRTUR-prosjektet NINA/NTNU/NMBU Langs gater og veger I naturen Begge deler Hvor går de? 11 Hvor foretrekker de å gå? 4

5 Hvorfor tur i nærmiljøet? Nordmenns viktigste arena for fysisk aktivitet Breivik og Rafoss (2017) «Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet» Nordmenns viktigste arena for friluftsliv; korte spaserturer SSBs levekårsundersøkelse (2017) En arena for alle Nordh et al (2018) Er fritt tilgjengelig og utjevner sosialt betingete helseforskjeller Breivik og Rafoss (2018) Er dermed en sentral arena i det generelle folkehelsearbeidet Bergem et al (2010), Bergem et al (2018). Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5

6 Utgangspunktet for nasjonal studie 1) NINA- kortrapport ) Ønske fra Helsedirektoratet om en landsdekkende undersøkelse 3) Se på nærtur/ nærturtiltak i en større sammenheng 4) Intensjonene i Plan- og bygningsloven og i Folkehelseloven Folkehelsekonferansen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6

7 Intensjonene i Plan- og bygningsloven (endring 2009) og i Folkehelseloven ( Nasjonale forventinger til kommunal planlegging fra planstrategi til føringer for kommunale planer og folkehelsetiltak. - Beslutninger av tverrfaglig karakter, (eks. nærtur) må følges opp av tverrfaglige organisatorisk innretting i kommunen. - Medvirkning og samarbeid med frivillig sektor - Tiltakene skal være kunnskapsbaserte med vekt på helsetilstand og utviklingstrekk lokalt Nærturtiltak er en måte å oppfylle folkehelselovens intensjoner på, men Planog bygningsloven er viktigste redskap for gjennomføringen Folkehelsekonferansen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7

8 Spørsmål som ble belyst i den kommunale studien I hvilken grad prioriterer kommunene nærturtiltak? Hvordan bruker kommunene planleggingsvirkemidler for å fremme nærturtiltak? hvilke planer som omhandler nærtur, hvilke kommunale etater deltar i nærturarbeidet, medvirkning i planprosessene kunnskapsgrunnlaget for nærturplanlegging. Kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv (KIF-planen) som virkemiddel er behandlet som et eget tema Hvilke nærturtiltak blir gjennomført og hvordan blir de finansiert? Hva påvirker prioriteringer og hva hindrer gjennomføring av nærturtiltak? 8

9 Hvem deltok i den kommunale studien? Antall kommuner i Norge Ordførere Plansjefer Ansvarlig kommunal plan idrett etc. Folkehelseansvarlig Idrettsråd Interkom munale Friluftsråd Lovpålagte råd Representativitet God dekning. Representativt utvalg. God dekning. Representativt utvalg Noe skjevfordelt, flere fra tettbygde kommuner God dekning, representativt utvalg. Noe skjevfordelt, flere fra tettbygde kommuner Represen -tativitet ikke vurdert Represen -tativitet ikke vurdert Folkehelsekonferansen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9

10 Nærtur prioriteres politisk, men den strategiske forankringen er svakere og planene lite forpliktende Ca. 95 % av landets ordførere oppga at det er et politisk mål å prioritere nærtur, Hvilke tiltak prioriterer de? Politikerne etterspør/ arbeider for nærtur i forbindelse med Kommuneplanens arealdel 4,1 Kommuneplanens samfunnsdel 4,0 Handlingsplanen 3,9 Økonomiplanen 3,6 Etterspør temaplaner i planstrategien der nærtur inngår På en skala fra 1 5 (1 = svært uenige 5 svært enige) 3,2 Innføring av avstandsindikator 2,4 Folkehelsekonferansen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

11 Hvilke planer satser de på for nærtur Hva svarte plansjefene? Kommuneplanens arealdelen 70,3 Kommuneplanens samfunnsdelen 78,6 Kommunal planstrategi 64,8 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 % Folkehelsekonferansen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11

12 De viktigste sektorplanene for nærtur i følge plansjefene 90,0 80,0 81,3 70,0 60,0 % 50,0 40,0 43,4 30,0 20,0 10,0 9,3 0,0 KIF-plan Grønnstrukturplan Andre planer Folkehelsekonferansen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12

13 Enheter/etater som arbeider med nærturplanlegging ifølge plansjefene. Skole, barn, oppvekst 31,9 3,8 34,6 Folkehelse 42,9 4,9 41,8 Park/grøntmiljø 15,4 7,1 16,5 Teknisk etat 37,4 5,5 37,4 Kulturetat 48,9 4,4 34,6 Planetat 45,1 6 44, % KIF-planen Grønnstrukturplan Andre temaplaner 13

14 Hvilke planprosesser som fremmer nærturtiltak har de folkehelseansvarlige vært involvert i ,5 74,4 % ,3 38, Folkehelsekonferansen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14

15 11 7,7 6 19,2 24,7 19,8 21,4 24,2 30,8 6,6 8,8 1,1 3,8 11,5 15,9 Medvirkning i følge plansjefene 15,9 40,7 31,3 23,1 14,8 14, ,7 4,4 7,7 23,6 24,2 11,5 14,3 25,8 20,9 8,8 7,1 7,1 2,7 74,7 73, ,9 46,2 58,2 60,4 Høringsinstans Er med i plangruppe Er med i referansegruppe Er med og foreslår prioriteringer av tiltak Er med som informanter på spesielle temaer Er ikke med 15

16 Hvilket kunnskapsgrunnlag bygger nærturarbeidet på? I følge plansjefene På en skala fra 1 5 (1 = svært liten grad, 5 = svært stor grad Kommunens egen arealstatistikk som gir en oversikt over folkehelsesituasjonen i vår 2,81 Folkehelseprofilen fra Folkehelseinstituttet 3,08 Miljødirektoratets opplegg for Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder 3,11 Analyser av hvor i kommunen det mangler nærturtiltak 2,43 Informasjon fra innbyggerne gjennom andre former for brukerundersøkelser (for eksempel. 3,10 Barnetråkk/folketråkk 3,26 Administrasjonens lokalkunnskap 4,45 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4, ,00 Gjennomsnitt

17 Hva slags kunnskap bidrar de folkehelseansvarlige med? Annet 24,4 Jeg arbeider for at kommunen innfører indikatorer for maksavstand til nærmeste turvei, tursti/ grøntområder Jeg sikrer at kvalitativ kunnskap fra bl.a. medvirkning legges til grunn for nærturtiltaksprioriteringer 12,5 46,4 Jeg bidrar med egen ekspertise 56,0 Jeg bidrar med folkehelsestatistikk som viser behov for tiltak og anlegg for fysisk aktivitet i ulike deler av kommunen Jeg sammenstiller informasjon fra Folkehelseinstituttet (folkehelseprofiler). 65,5 64,9 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 % 17

18 Hvor enige er de folkehelseansvarlige i utsagn om hvorfor de ikke er involvert i nærturarbeidet På en skala fra 1-5 (1=svært uenig, 5=svært enig) Jeg har ikke kunnskap nok om planlegging 2,45 Jeg må bruke tiden min på andre folkehelserelaterte oppgaver 3,20 Jeg blir ikke informert/involvert 2,87 Kommunen har ikke fokus på nærturtiltak 2,63 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00 Gjennomsnitt Folkehelsekonferansen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18

19 % Litt om KIF-planen og spillemidlene Hva inneholder KIF-planen ifølge de planansvarlige? 99,5 96,2 97,3 73,0 7,6 12,4 11,9 Idrett Fysisk aktivitet Friluftsliv Folkehelse Natur og biologisk mangfold Grønnstruktur Annet Folkehelsekonferansen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19

20 KIF-planens føringer for hvordan nærtur skal ivaretagelse av nærtur i kommuneplanens arealdel Ifølge de KIF-ansvarlige. 60,0 50,0 51,4 % 40,0 30,0 20,0 10,0 26,5 32,4 19,5 23,2 11,4 0,0 I forbindelse med arealbruksformål grønnstruktur I forbindelse med områder for boligutbygging Nærtur ivaretas i planbestemmelsene Nærtur ivaretas i planens retningslinjer Vår plan gir ikke konkrete føringer for nærturtiltak til kommuneplanens arealdel Annet 20

21 Hvilke tiltak blir prioritert i KIF og fremmet av organisasjonene? Opparbeiding av stier og turveger Universell utforming Satset på i KIFplanen Søkt om, Interkommunale Friluftsråd Fremmet Friluftsråd Fremmet Idrettsråd Fremmet Eldreråd 1 (93,5) 2(84,2) 2 (89,5) 1 (71,0) 2 (41,2) 2 (45,7) 3 (64,9) 5 (42,1) 63,2 3 (29,0) 1 (47,1) 1 (76,1) Fremmet Rådet for personer med nedsatt funksjons-evne Belysning Trafikksikkerhetstiltak Brøyting og strøing Toaletter Benker Skjøtsel/ pleie av vegetasjon Opparbeiding av målpunkt for lek og aktivitet Skilting og informasjon Godt vedlikehold Opplevd trygghet Annet 5 (36,8) 5,3 15,8 4 (25,4) 19,6 4 (39,1) 11,9 5,3 26,3 16,6 4 (37,3) 3 (41,3) 7,0 20,5 21,1 6,7 3 (39,2) 34,8 24,9 4(47,4) 4 (68,4) 11,9 9,8 28,3 4 (37,3) 3 (73,7) 3 (73,7) 16,6 5 (31,4) 28,3 21,6 26,3 52,6 11,9 9, (37,3) 4 (47,4) 5 (57,9) 5 (22,3) 7,8 19,6 2 (78,9) 1 (94,7) 1 (94,7) 2 (43,0) 15,7 5 (37,0) (57,9) 16,1 13,7 28, ,8 15,7 21,7 11,4 21,1 10,5 7,3 7,8 6,5 Topp 1 Topp 2 Topp 3 Topp 4 Topp 5 21

22 De største hindringene for å få til nærturtiltak ifølge de KIF-ansvarlige? På en skala fra 1 5 (1=svært uenig, 5= svært enig). Kommunen har for liten kompetanse om dette temaet 2,29 Det er avsatt for lite tid til slike tiltak 3,48 Liten interesse for slike tiltak i min kommune 2,11 Får ikke tilgang til arealer 2,42 Mangel på finansiering 3,30 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00 Gjennomsnitt Folkehelsekonferansen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 22

23 Hvordan kan nærturarbeidet i kommunene styrkes Styrk strategisk forankring. Bruk hele planhierarkiet fra planstrategi til økonomiplan Styrk viktige sektorplaner/ planverktøy f.eks. o kommunale planene for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv o Grønnstrukturplaner o Grønn strek o Avstandsindikator (maks avstand bolig - nærtur) Styrk plan- og prosesskompetansen Styrk tverrsektorielt arbeid. o Flere må med- samferdsel, grønne etater, tekniske etater osv o Folkehelsekompetansen må i større grad på banen i planarbeidet o Styrk friluftslivskompetansen i kommunen- koordiner friluftsliv/ idrett etc. bedre Styrk det faglige kunnskapsgrunnlag. Lokalkunnskap er ikke nok Ta medvirkning på alvoro Høring er ikke nok. o Bedre informasjon til lag og foreninger 23

24 Litteratur Bergem, R., Hanche-Olsen, M., Ouff, S. M., Aarflot, U., Helgesen, M. K., Vestby, G.-M. (2010) Part-narskap for folkehelse og Helse i plan. Sluttrapport. Møreforsking Volda rapport nr. 7. ISBN/ISSN: Bergem R, Dahl S. L., Olsen G.M., Synnevåg S. (2018) Nærmiljø og lokalsamfunn for folkehelsa. Delrapport 2 frå evalueringa av satsinga Kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmar folkehelse. Rapport nr. 87/2018 Høgskulen i Volda Breivik, G og Rafoss K. (2012) Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet en oppdatering og revisjon. NIH og Høgskolen i Finnmark Breivik, G. & Rafoss, K. (2017). Fysisk aktivitet: omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet. Hentet fra: Nordh, H., Vistad, O.l., Skår, M., Wold, L. C. & Bærum, K. M. (2017). Walking as urban outdoor recreation: Public Health for everyone. Journal of Outdoor Recreation and Tourism, 20: Ouff, SSBs levekårsundersøkelse (2017) Statistisk sentralbyrå. (2017b). Idrett og friluftsliv, levekårsundersøkelsen. Tilgjengelig fra: Thorèn, K. H., Skjeggedal, T. & Vistad, O. L. (2016). Kommunale planer for idrett og fysisk aktivitet. Om spillemidlenes betydning for å etablere turveier og turstier i nærmiljøet (NINA kortrapport: 26). Folkehelsekonferansen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 24