Pasientforløp for rehabiliteringspasienten



Like dokumenter
Veien frem til helhetlig pasientforløp

Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Pasienter med flere diagnoser og rehabilitering kva kan vi tilby?

Rehabiliteringskonferanse 2013

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Samhandlingsreformens utfordringer omsatt til konkrete lokalmedisinske tjenester støttet av IKT

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Myter og fakta om roller og ansvar i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak

Samhandling rundt innleggelse og utskriving fra sykehus hva skal 6l for å lykkes?

Samarbeid mellom legevakt og akuttmottak Hvilke pasienter kan behandles på legevakt?

Samhandlingsreform med eller uten IKT?

De skrøpelige eldre - hvem er de og hvilke utfordringer representerer de i samhandlingen sykehus-kommune?

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Gode pasientforløp hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Når blir opplagte kvalitetstiltak til noe annet - erfaringer med innføring av multidose. Kvalitetskonferansen 2015 Anders Grimsmo, Norsk helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Gode pasientforløp hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Strukturerte pasientforløp på tvers av organisasjoner og helsetjenestenivå. Foto: Geir Hageskal

GODE PASIENTFORLØP HVA INNEBÆRER DET OG HVORFOR ER DETTE VIKTIG? Michael de Vibe, lege og forsker,

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

Suksess og utfordringer i forhold til helhetlige pasientforløp

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

IKT som en vik-g forutsetning for god samhandling

IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted

HVA KAN NHN BIDRA MED? Tromsø 17. juni 2014

Hvad er vig+gt for dig Forløb designet med udgangspunkt i borgerens behov. Seksjonsleder Anders Vege Seksjon for kvalitetsutvikling

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Hverdagsrehabilitering som del av forløpstenkningen? Utvikling av læringsnettverk

Samhandling og samarbeid Erfaringer med Samhandlingsreformen

Tidlig innsats i gode pasientforløp. Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT?

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Fra følgeforskning til veien videre

Integrated care for chronic conditions: a multi-method controlled evaluation

Hvordan har samhandlingsreformen påvirket (hjerte)rehabiliteringsfeltet?

Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp. Seksjonsleder Anders Vege

Samhandlingsreformen

Hvordan kan forebygging bidra til en bedre alderdom? Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Samhandlingsreformen evalueringer, fokusområder, utfordringer

Implementering av komplekse intervensjoner

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Utskriving av eldre multisyke fra sykehus til primærhelsetjenesten

Sogn lokalmedisinske senter - tankar frå Helse Førde - Sogn regionråd Jon Bolstad

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer

Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp om evidens Seksjonsleder Anders Vege

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

EVASAM: Samhandling og pasientforløp i støpeskjeen (SPIS)

Samhandling på tvers Helhetlige pasientforløp

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

samhandlingen mellom kommuner og

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Vedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

Samhandling om LAR pasienter i Bergen

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Gode pasientforløp. Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU Medisinsk faglig rådgiver i Nors Helsenett, SF NTNU

Chronic Care Modell. Sosial ulikhet. Population health management. Steder i verden med dokumentert effekt av bedre organisering

Samhandling = Overgangene

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Trondheimsmodellen rehabilitering og samhandling. Kjersti Danielsen, Lisbeth Kystad og Tor Åm NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 2008

Helsetjeneste på tvers og sammen

GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon

Hva er viktig for deg? Hva betyr dette som retningsendring i helsetjenestene?

Læringsnettverk for gode pasientforløp, - en retningsendring

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten?

Oppfølgingsteam, presentasjon av mulige modeller

Helhetlige pasientforløp - den vanskelige implementeringen

Grimstad 19. november

Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold. Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Innbyggere med store og sammensatte behov:

Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp

Læringsnettverk for gode pasientforløp. En nasjonal satsing.

Samhandlingsreformen til det bedre uten bivirkninger?

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Akuttbehandling av KOLS

disposisjon Læringsnettverk, en satsing for gode pasientforløp: Måling som intervensjon og driver av forbedring

KOMPETANSEUTFORDRINGER I KJØLVANNET AV PASIENTSENTRERT TEAM UNN/TROMSØ KOMMUNE SAMHANDLINGSREFORMEN HVORDAN BYGGER VI OPP KOMPETANSE RUNDT PASIENTEN?

Tidlig innsats i gode pasientforløp. Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Ambulant team. Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege Slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling Ålesund Sjukehus

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Transkript:

Pasientforløp for rehabiliteringspasienten Utfordringer i skjæringspunktet mellom standardiserte forløp og individualiserte tjenester Anders Grimsmo Professor, NTNU Medisinsk faglig rådgiver, NHN NTNU

Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Sykehjem Sykehus Hjemmetjenester Rehabilitering Samhandlingsaktører i helse- og omsorgssektoren Ambulanse syketransport AMK Fastleger Legevakt Andre kommunale tjenester Apotek Stønad, hjelpemidler Andre viktige tjenester Laboratorier Private spesialisthelsetjenester Rehabiliteringsinstitusjoner NTNU

Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer Brudd i eierskap Brudd i styringssystem Brudd i regelverk Brudd i finansiering Brudd i behandling Brudd i faglige mål Brudd i informasjonsflyt NTNU

Utfordringer ved utskriving Manglende regelverk og uklare mandater har gitt «en skog av selvgrodde systemer» Det er en utstrakt uformell muntlig kommunikasjon og muntlige avtaler i en stegvis oppbygging av informasjon «en samhandlingskjede i utakt» Utskrivningsdagen: «et system av rutinemessige forsinkelser»: Venting på ferdigstilling av dokumenter som skal følge pasienten. Venting på andre pasienter for samordning av transport NTNU

Samarbeid i kommunehelsetjenesten Samarbeid om felles pasienter Fysisk atskilt Hvert sitt pasientjournalsystem Ingen eller få formelle møteplasser Organisatoriske barrierer Fraværende overbygning (kommuneledelse) Inkongruente finansieringsordninger Personlig kontinuitet vs. organisatorisk kontinuitet Kulturelle barrierer «snakk med legesekretæren» Mangelfull innsikt i hverandres «verdner» NTNU

Standardiserte pasientforløp (behandlingslinjer) Opphold i sykehus Oppfølging Utskrivelse Kommunehelsetjenester Utredning Behandling Innleggelse Diagnostikk Kommunehelsetjenester Standardisert pasientforløp (protokoll) individuell behandlingsplan Fra Sykehuset Østfold NTNU

Utvikling og implementering av forløpsplaner Definisjon av en pasientgruppe Inklusjons- og eksklusjonskriterier Faglige retningslinjer Prosessbeskrivelser Konsensus-eller forskningsbaserte kunnskaper knyttet til et definert problemområde (diagnose) Beskrivelse av sentrale aktiviteter som inngår i faglige retningslinjer: Arbeidsoppgaver Aktører, mandat, kompetansekrav Lokale forløpsplaner(protokoll) Sammenbinding av aktiviteter og utforming av arbeidsflyt for lokal gjennomføring av et forløp Individuell behandlingsplan NTNU

Kulturforskjeller Planlegging Helseproblemer Behandling Pasient helsepersonell forhold Beslutninger Samarbeid med andre Kommunehelsetjenesten Langsiktig mot resten av livet Lite/langsom endring og langsom planlegging Gjerne flere parallelt,hele spektret diagnoser/problemer ADL-orientert tilrettelegging, og pasienten deltar mye selv. Kontinuerlig over mange år, personlig og omfattende. Sterk pasientrolle Tas ofte av helsepersonell alene eller av få, og ofte med vekt på pasientpreferanser Med mange, også utenfor helsetjenesten, og tett med evt. pårørende Spesialisthelsetjenesten Kortsiktig tom. utskriving. Ofte med store endringer på kort tid. Høyt tempo. Ett problem, evt. fokus på ett om gangen. Diagnoseorientert og med avansert teknologi. Sjelden og i korte perioder. Mange involverte samtidig. Svak pasientrolle Tas gjerne i møter med flere og med adheranse først og fremst til faglige retningslinjer I hovedsak med kommunehelsetjenesten, sporadisk kontakt med pårørende NTNU

Helhetlig pasientforløp But the biggest obstacles to integrated care are cultural http://www.bmj.com/content/344/bmj.e3529 Leder: http://www.bmj.com/content/344/bmj.e3959

Helsefaglige tiltak med dokumentert effekt Pasientgrupper Slagpasienter Kronisk lungesyke Hjertepasienter Hofteopererte Geriatriske pasienter Felles kjennetegn for suksess: Tidlig mobilisering, tidlig utskriving Med vante oppgaver i vante omgivelser Kompetanse fra spesialisthelsetjenesten Deltar i overføring til kommunen og etablering av videre opplegg Pasient- og pårørendeopplæring Avtalt systematisk oppfølging etter utskriving Pleie og omsorg Fastlege NTNU

Resultater ved utskriving til hjemmet Hjem via Direkte hjem interimavdeling fra St.Olavs H Antall pasienter: 68 70 Etter 6 måneder Reinnleggelser: 13 25 Klarer seg selv: 19 6 Etter 12 måneder Døde 13 22 GaråsenH et al. ScandJ Public Health 2008 Mar;36(2):197-204.

Samhandlingskjeden: Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) Ny episode Hjem: Bruker/pårørende Daglig observasjon og tjenesteyting Pasienten blir dårligere Daglig observasjon og tjenesteyting Hjemmetjeneste Sykehjem Fysio-/ergoterapi Videomøte Kontaktperson Besøk av sykepleier innen 3 dager Innleggelse korttidsopphold rehabilitering Trening og opplæring Ny samtale med primærkontakt ved 4 uker Primær- kontakt/- sykepleier Ø.hj: Forsterket hjemmetjeneste Ø.hj:Innleggelse korttidsopphold rehabilitering Fastlege Besøk hos fastleger etter 2 uker Fastlege Oppfølging fastlege Legevakt Legevakt LVsentral Bestillerkontor Poliklinikk Sykehus Start Pasienten vurderes utreiseklar Utredning/behandling, avdeling Observasjon Akutt poliklinikk Mottak i sykehus

Oppfølgingsplan for pasienten Tre-dagers besøket Styrke egenmestring 4-ukers besøk Observasjon Vurdering Tiltak Forebyggende tiltak Kompenserende tiltak (praktisk bistand) Evaluering Klare selv! Forebygge selv! Rehabilitering/trening Helsetiltak, inkl. beredskapsplan ved forverring Basiskompetanse (Tove Røsstad) TRONDHEIM KOMMUNE

CareTrack: assessing the appropriateness of health care delivery in Australia RuncimanWB et al. Med J Aust 2012; 197 (2): 100-105 The adult Australians in this sample from primary care received appropriate care at 57%(95% CI, 54% 60%) of 35 573 eligible health care encounters.

Multimorbiditetiallmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste multisykeer under 65 år Om lag 2/3 av helsebudsjettet går med til behandlingen av multisyke UijenAA. EurJ Gen Pract2008, Vol. 14, No. s1, Pages 28-32

Kvinne 79 år: høyt blodtrykk, benskjørhet, slitasjegikt, sukkersyke, KOLS Time Medications Non-pharmacologic Therapy 7 AM Ipratropium MDI Alendronate 70mg weekly 8 AM Eat Breakfast HCTZ 12.5 mg Lisinopril 40mg Glyburide 10 mg ECASA 81 mg Metformin 850mg doser/dag. Naproxen 250mg Omeprazole 20mg Calcium + Vit D 500mg 12 PM Eat Lunch Ipratropium MDI Calcium+ Vit D 500 mg Check feet Sit upright 30 min. Check blood sugar 2.4gm Na, 90mm K, Adequate Mg, cholesterol & saturated fat, medical nutrition therapy for diabetes, DASH All Day Joint protection Energy conservation Exercise (non-weight bearing if severe foot disease, weight bearing for osteoporosis) Muscle strengthening exercises, Aerobic Exercise ROM exercises 12 separate medisiner, 5 ulike tidspunkt på dagen og totalt 19 Periodic I tillegg til medisin: 14 anbefalte daglige aktiviteter (sjekke føtter, sjekke blodsukker, trene++). Diet as above 5 PM Eat Dinner Diet as above 7 PM Ipratropium MDI Metformin 850mg Naproxen 250mg Calcium 500mg Lovastatin 40mg 11 PM Ipratropium MDI Avoid environmental exposures that might exacerbate COPD Må til fastlege 4 ganger pr år, i tillegg til øyelege 1 gang pr år. Årlig vaksinering, regelmessig oppfølging spesialsykepleiere, osv Wear appropriate footwear Albuterol MDI prn Limit Alcohol Maintain normal body weight Pneumonia vaccine, Yearly influenza vaccine All provider visits:evaluate Selfmonitoring blood glucose, foot exam and BP Quarterly HbA1c, biannual LFTs Yearly creatinine, electrolytes, microalbuminuria, cholesterol Referrals: Pulmonary rehabilitation Physical Therapy DEXA scan every 2 years Yearly eye exam Medical nutrition therapy Patient Education: High-risk foot conditions, foot care, foot wear Osteoarthritis COPD medication and delivery system training Diabetes Mellitus Boyd, JAMA 2005;294:716-724

Anvendbarhet av faglige retningslinjer ved Boyd et al. JAMA 2005;294:716-724 multimorbiditet Tema/problemstilling Angivelseav målgrupper (pasienter, tjenester mm) Anbefalinger ved multimorbiditet Anbefalt varighet av behandling Påvirkning av livskvalitet Målsetning for pasienten Mulige pasientpreferenser Gjennomførbarhet/byrder for pasienten Omtalt i retningslinjene Forekommer sjeldent En sjelden gang blir betydningen av annen sykdom omtalt Sjelden angitt Sjelden omtalt Aldri omtalt Sjeldent omtalt Sjeldent omtalt Faglige retningslinjer drøfter sjeldent forhold utover medisinske målsettinger Retningslinjer er i hovedsak basert på forskning på pasienter med én enkelt diagnose -som sjeldent forekommer i primærhelsetjenesten.

BMJ 2012;345:e5205 doi: 10.1136/bmj.e5205 (Published 3 September 2012) Managing patients with multimorbidity: systematic review of interventions in primary care and community settings Conclusions Evidence on the care of patients with multimorbidityin primary care is limited. Interventions to date have had mixed effects, although are likely to be more effective if targeted at risk factors or functional difficulties. http://www.bmj.com/content/345/bmj.e5205

Multimorbiditet Multimorbidityis already the most important burden, and healthcare systems that continue to have a single disease led focus are no longer affordable US Department of Health and Human Services www.hhs.gov/ash/initiatives/mcc/mcc_framework.pdf Leder: http://www.bmj.com/content/345/bmj.e5559

Veien frem til et helhetlig pasientforløp en veiviser http://www.nhn.no/samhandling/helhetlig-pasientforloep NTNU