TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 30. mars 2012 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Marianne Kjøllesdal, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Arne Eikås, medisinsk kyndig rettsmedlem Ankenr: 12/00275 Ankende part:, X Ankemotpart: NAV Klageinstans Øst, Tønsberg Saken gjelder: Anke over vedtak om fastsettelse av sats for grunnstønad, folketrygdloven 6-3.
Anke nr. 12/00275 2 K J E N N E L S E:, født i 1977, har siden 1. april 1998 mottatt grunnstønad etter sats 4. Ved NAV Forvaltning Østfolds vedtak av 11. mai 2011 opphørte grunnstønaden. Etter klage av 17. juni 2011 ble vedtaket delvis omgjort av NAV Klageinstans Øst i vedtak av 1. november 2011, slik at grunnstønad ble tilstått med sats 2. har anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring av 27. november 2011. NAV Klageinstans Øst har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven 13, men har ikke funnet grunn til å endre vedtaket. NAV Klageinstans har forberedt saken for behandling i Trygderetten og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en fremstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 2. januar 2012. har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg. Ankesaken ble sendt til Trygderetten 8. februar 2012, uten at den ankende part hadde inngitt merknader. Den ankende part har imidlertid kommet med merknader direkte til Trygderetten i brev av 16. januar 2012. NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN Når det gjelder de faktiske forhold, fremgår i hovedsak følgende av oversendelsesbrevet: "Ankende part har diabetes, atopisk eksem/allergi og astma. Ankende part søkte grunnstønad første gang 15. februar 1983. Grunnstønad sats 1 ble da tilstått med virkning fra og med 01. november 1982. Grunnstønad ble da tilstått for å dekke ekstrautgifter til diett, legemidler og klesslitasje som følge av eksem og fødemiddelallergi., jf dok.4, 7 og 9. I januar 1988 ble det påvist diabetes, jf dok.28. I den sammenheng ble det søkt økt grunnstønad. Det ble samtidig søkt om pliktmessig dekning av kumelkserstatning etter 2, jf dok. 29. i vedtak av 16. august 1988 ble refusjon etter 2 tilstått. Grunnstønaden ble økt til sats 2 med virkning fra 01. januar 1988 som følge av diabetes og kost. Grunnstønaden økes til sats 3 fra og med 01. mars 1990 som følge av telefonhold. Lege mener at dette behovet vil vare i noen år fremover til ankende part har blitt selvstendig. I vedtak av 18. mars 1992 blir det gitt vedtak om dekning av kumelkserstatning etter bidragsbestemmelsene i 2-13, jf. dok.40a. I vedtak av 27. januar 1998 løper grunnstønaden uendret, jf dok.67. Ankende parts varsles imidlertid om at grunnstønad på grunn av kostholdsutgifter skal avvikles fra og med 01. april 1998.
Anke nr. 12/00275 3 Grunnstønaden blir etter varsel den 26. mars 1998 revurdert på nytt. Dette blant annet på grunn av endring i regelverket hva gjelder grunnstønad til kost for diabetikere, jf dok.70. Det ble samtidig søkt om økning. I vedtak av 15. juli 1998 ble grunnstønad for å dekke utgifter til salver/kremer, diett og klesslitasje tilstått, jf dok.79. Grunnstønad ble gitt med sats 4. Under begrunnelse og stønadsutmåling ble det særskilt nevnt: "pga. allergi mot forskjellige matvarer, må du holde en diett. Når du begynner på folkehøgskole hvor alle måltider er inkludert, vil denne dietten medføre ekstrautgifter. Disse tas også med i vurderingen av hvilken stas som skal legges til grunn." Ankende part ble ikke lenger ansett å ha ekstrautgifter til telefonhold. Hun begynte på folkehøgskole høsten 1998, jf dok.82. Grunnstønaden har etter dette løpt uendret fram til revurdering i juni 2010". PARTENES ANFØRSLER Den ankende part,, har opprettholdt kravet om grunnstønad etter sats 4, og har i anken i hovedsak anført: Det er ikke inntrådt en vesentlig endring av de faktiske forholdene som var avgjørende for grunnstønadsvedtaket. Det er derfor ikke avgjørende at trygdemyndighetene senere ser annerledes på forholdene. har vist til at hun har mottatt grunnstønad siden 1983, først med sats 1. Hun har bedt om å få tilsendt kopi av alle tidligere vedtak. Dette har hun fått, unntatt vedtaket fra 1988. I dette vedtaket ble grunnstønad med sats 2 tilstått på grunn av allergi og diabetes. Grunnstønaden ble senere forhøyet til sats 3 fra 1. mars 1990. I 1995 ble sats 3 videreført. Fra 1. april 1998 fikk grunnstønaden økt til sats 4. I 2001 ble nytt vedtak fattet, men satsen ble ikke endret. Det ble i dette vedtaket vist til at grunnstønad ble gitt blant annet etter gamle regler. Trygdekontoret kunne den gang ikke se at det forelå vesentlige endringer i de forhold som var avgjørende for innvilgelsen av grunnstønaden. Videre har vist til at det finnes ny teknologi i behandling av sukkersyke, noe som er bekreftet i legeattest. Økonomisk har dette imidlertid ingen betydning. Utgiftene til kosthold henger sammen med s allergi. Hun er ikke bare allergisk mot melk, men egg, fisk, bananer, nøtter, tomater og andre matvarer. Hun er også allergisk mot hunder, katter, husstøv, midd og mer. har sendt allergitester til NAV som viser at allergiene øker. Av legeerklæring 31. desember 2010 fremgår det at det ikke er noen bedring av hennes medisinske tilstand. Det er heller ikke andre endringer i hennes situasjon som gjør at de nødvendige ekstrautgiftene er av et mindre omfang enn tidligere. I brev av 16. januar 2012 har anført at det har pågått en langvarig korrespondanse og at det ikke er mer å tilføye. Likevel understreker at hun ikke er blitt bedre av sykdommene sine, og kostnadene har heller blitt høyere enn lavere. Helsetilstanden er bekreftet i legeattest.
Anke nr. 12/00275 4 Ankemotparten, NAV Klageinstans Øst, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes og har anført følgende begrunnelse: "Det spørsmål man skal ta stilling til er om vilkårene for innvilgelse av grunnstønad sats 4 fortsatt er oppfylt. Folketrygdloven 6-3 bokstav a-g er uttømmende. Det vil si at det ikke kan ytes grunnstønad til formål som ikke er listet opp under bokstavene a-g. Utgifter til fotterapeut og reiseutgifter til behandling dekkes dermed ikke gjennom grunnstønad. Det samme gjelder utgifter til dyner, puter, tannlege og medisinsk utstyr. Når det gjelder ankende parts utgifter på grunn av diabetes ble grunnstønaden til dette formål opphørt i vedtak av 15. juli 1998, jf dok.79. Endringen gjaldt også for løpende tilfeller. Det ble orientert om opphør av grunnstønad til diabetikere i brev av henholdsvis 27.januar 1998 og 28.januar 1998, og ankende part har dermed heller ikke mottatt grunnstønad til fordyret kosthold ved diabetes etter at lovendringen trådte i kraft. Generelt kan det tillegges at Statens ernæringsråd har gitt uttrykk for at diett i forbindelse med diabetes ikke medfører ekstrautgifter i forhold til vanlig et kosthold som anbefales alle. Dette fordi det er antatt at diabetikere kan spise normal kost på lik linje med befolkningen for øvrig. Krav om grunnstønad ved denne type formål kan avslås uten nærmere vurdering av utgiftene. Dette er fast forvaltningspraksis og er stadfestet i Trygderetten, jf 07/03265. I vedtak av 15. juli 1998 ble ankende part imidlertid innvilget grunnstønad sats 4. Stønad ble innvilget grunnstønad til hvit vaselin (legemidler), diett og for å dekke ekstrakostnader som fulgte av ekstra vask og slitasje av klær og sengetøy. Det ble da lagt til grunn at hun var allergisk mot en rekke matvarer, og at hun måtte spise rent kjøtt og litt fisk. Grunnstønaden til kosthold ved diett som ble innvilget i 1998 ble særskilt knyttet til at hun skulle gå på folkehøyskole hvor alle måltider var inkludert, og at hennes kosthold dermed ville medføre ekstrautgifter i tillegg til dette, jf dok.76 og 79. NAV Klageinstans har etter dette lagt til grunn at grunnstønaden til fordyret kosthold ble gitt for å dekke doble utgifter til kosthold i perioden ankende part gikk på folkehøyskole. Denne stønaden skulle imidlertid vært tatt opp til revurdering etter endt opphold på folkehøyskolen. Dette har imidlertid ikke blitt gjort og stønaden til fordyret kosthold har derfor løpt uendret siden 1998. Da ankende part ikke lenger går på folkehøyskole og har slike doble utgifter til kosthold anser NAV Klageinstans at det har skjedd vesentlige endringer når det gjelder utgifter til kost. Endringen medfører også at ankende parts utgifter til kosthold ikke lenger utgjør noen ekstrautgift utover det også friske har til kosthold. Vi vil for øvrig bemerke at det følger av Trygderettens praksis at det skal mye til før det anses dokumentert eller sannsynliggjort at nødvendige utgifter til erstatningsprodukter for melk minst tilsvarer grunnstønad sats 1. Laktoseintoleranse gir vanligvis ikke grunnlag for grunnstønad, jf Trygderettens ankesaker 08/01204, 09/00131, 09/02178, 06/02431, 07/2360 og 08/00784.
Anke nr. 12/00275 5 Vi kan heller ikke se at annen påvist allergi som for egg, bananer, nøtter, tomater og noe fisk mv medfører ekstrautgifter av betydning. Vi mener således at du etter endt opphold på folkehøgskolen skal ha fått dekket ditt ernæringsbehov gjennom variasjoner innenfor et alminnelig og allment anbefalt kosthold. Slike variasjoner innenfor alminnelig kosthold kan vi ikke se gir ekstrautgifter, utover det som må anses som normalkostander til kost/mat, av betydning. Allergi mot katt, midd og husstøv anses heller ikke å gi betydning for kostholdsutgiftene. Når det gjelder ankende parts atopiske eksem fremgår det av legeerklæring datert 31.desember 2010 fra Æ legesenter at hun fortsatt har atopisk eksem og ikke noe i hennes situasjon er bedre enn tidligere, jf elektronisk dokument. Hun har i brev av 02.juli 2010 opplyst om at hun bruker Dexem salve, kortisonsalve, hvit vaselin, oljer, sjampo/balsam og diverse såper for ømfintlig eksem hus, samt allergifrie vaskemidler og at bruk av salver og oljer sliter ekstra på klær og sengetøy. På bakgrunn av opplysningene i saken om faktum som ble lagt til grunn for innvilgelse av grunnstønad og opplysningene som foreligger i forbindelse med revurdering av stønaden, finner vi at det ikke har skjedd noen vesentlige endringer når det gjelder bruk av salver, hvit vaselin, oljer etc. og behovet for hyppig vask av klær og sengetøy. Vilkårene for grunnstønad til disse formålene anses dermed fortsatt som oppfylt. Etter en skjønnsmessig vurdering anser vi at grunnstønad sats 2 dekker hennes ekstrautgifter til vask og slitasje på klær og sengetøy samt hennes ekstrautgifter til salver og kremer mv. NAV Klageinstans Øst finner etter dette at det påankede vedtaket av 01. november 2011 er i samsvar med gjeldende regelverk og praksis". RETTENS BEMERKNINGER Det spørsmål retten skal ta stilling til, er om har krav på grunnstønad med en høyere sats enn sats 2, som hun har fått innvilget ved det påankede vedtaket. Etter 6-2 i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) er det et vilkår for rett til grunnstønad at medlemmet etter hensiktsmessig behandling fortsatt har varig sykdom, skade eller lyte. Etter folketrygdloven 6-3 første ledd bokstav f) ytes grunnstønad til medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har nødvendige ekstrautgifter på grunn av fordyret kosthold til diett. Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis.
Anke nr. 12/00275 6 Etter folketrygdloven 6-3 første ledd bokstav g) ytes grunnstønad til medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har nødvendige ekstrautgifter som følge av slitasje på klær og sengetøy. Retten bemerker for øvrig at oppregningen av formål det kan ytes grunnstønad til er uttømmende regulert i folketrygdloven 6-3 første ledd bokstavene a) til g). Det er et vilkår for rett til grunnstønad at ekstrautgiftene som nevnt i bestemmelsens første ledd minst svarer til laveste sats, jf. lovens 6-3 tredje ledd. Grunnstønad etter høyere sats gis dersom ekstrautgiftene minst svarer til den forhøyede satsen. I medhold av folketrygdloven 6-3 annet ledd samtykket Stortinget til at laveste sats for grunnstønad fra 1. januar 2011 settes til 7452 kroner pr. år, sats 2 til 11 376 kroner pr. år, sats 3 til 14 940 kroner pr. år og sats 4 til 21 966 kroner pr. år. Dersom retten er kommet til samme resultat som ankemotparten og er enig i den begrunnelsen som er gitt i oversendelsesbrevet, er det tilstrekkelig å henvise til denne, jf. trygderettsloven 21 annet ledd. Retten er kommet til samme resultat som ankemotparten og kan i det vesentlige slutte seg til det som fremkommer foran under ankemotpartens anførsler. Retten vil likevel bemerke: I det påankede vedtaket er tidligere innvilget grunnstønad for opprettholdt med sats 2. Det fremgår av begrunnelsen for vedtaket at ankemotparten forutsetningsvis har sett hen til de utgifter har fått grunnstønad for etter de tidligere regler, og skjønnsmessig har fastsatt stønaden i henhold til de stønadsberettigede utgifter som hun fortsatt må anses for å ha. I samsvar med Arbeids- og velferdsetatens retningslinjer har ankemotparten lagt de nåværende faktiske forhold til grunn. Når de nåværende faktiske forhold er vesentlig annerledes enn det faktiske grunnlaget som gjaldt for et tidligere vedtak, har ankemotparten etter disse retningslinjene adgang til å fatte vedtak om at en løpende ytelse skal reguleres i samsvar med de nåværende forhold - også når dette innebærer en reduksjon i ytelsen. Retten slutter seg til en slik forståelse. Retten vil bemerke at det er de faktiske utgiftene som skal legges til grunn for beregningen. har gjennom en årrekke mottatt grunnstønad til fordyret kosthold, jf. folketrygdloven 6-3 første ledd bokstav f). Utgiftene til dette formålet ble i sin tid blant annet beregnet på grunnlag av at hun skulle gå på folkehøyskole. Måltidene var inkludert i skoleavgiften, men kunne på grunn av allergi ikke spise den maten skolen tilbød. Hun måtte derfor betale ekstra for mat som ikke var inkludert i skoleavgiften. Retten finner det klart at ikke lenger har utgifter til fordyret kosthold som følge av dette. Når det gjelder utgifter til kosthold som følge av diabetes, viser retten til at da i 1998 fikk grunnstønad med sats 4, var vedtaket ikke begrunnet med at hun har diabetes. Kostholdsutgifter knyttet til denne diagnosen gir ikke grunnlag for grunnstønad, slik ankemotparten har redegjort for. Videre finner retten det ikke sannsynliggjort at etter endt skolegang ved folkehøyskolen har merutgifter av betydning til fordyret kosthold som følge av allergi. Retten viser for dette til ankemotpartens begrunnelse sitert ovenfor. Etter dette har etter rettens syn ikke dokumenterte utgifter som
Anke nr. 12/00275 7 får betydning for beregningen av grunnstønad etter folketrygdloven 6-3 første ledd bokstav f). For så vidt gjelder de øvrige faktiske forhold på tidspunktet for det påankede vedtaket, har ankemotparten skjønnsmessig beregnet utgiftene. Beregningen gjelder dekning av utgifter til salver m.v., som ikke berettiger til grunnstønad etter någjeldende regler, samt til ekstra vask av klær og sengetøy, jf. folketrygdloven 6-3 første ledd bokstav g). Som nevnt ovenfor, er det et vilkår for å bli tilstått en høyere sats, at de faktiske utgiftene minst tilsvarer den høyere satsen. Retten finner det ikke sannsynliggjort at har stønadsberettigede ekstrautgifter til disse formål som overstiger grunnstønad med sats 3, og finner således ikke grunnlag for høyere sats enn sats 2. Anken har etter dette ikke ført frem. Det påankede vedtaket stadfestes.
Anke nr. 12/00275 8 S L U T N I N G: Vedtak truffet av NAV Klageinstans Øst den 1. november 2011 stadfestes. Marianne Kjøllesdal (sign.) Arne Eikås (sign.) Bekreftes for rettens administrator Anne Gry Hove etter fullmakt