Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud Hjelpemiddelsentral Buskerud

Transkript

1 Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud Hjelpemiddelsentral Buskerud 1

2 Mål for kvelden En presentasjon av HMS Buskerud og vår rolle Samarbeid med kommunen og kommunens rolle Lover og regler Sightseeing på de ulike demonstrasjonsrommene 2

3 Hvem er vi og hva gjør vi? Sanseavdelingen Bevegelsesavd Vedtak Anne Lise Ingulfsen, rådgiver elektriske rullestoler Ergoterapeut Cathrine Hagby, rådgiver bolig Ergoterapeut 3

4 NAV Hjelpemiddelsentral Buskerud 4

5 Tverrfaglighet på hjelpemiddelsentralen 5

6 Ansvarsfordeling HMS - Kommune Hjelpemiddelsentralene Overordnet og koordinerende ansvar Ressurs og kompetansesenter på 2.linjenivå Forvaltningsansvar Ulike fagpersoner i rådgiver roller Bidrar i utprøving av "enkle" og komplekse tilpasninger av ulike hjelpemidler som formidles via HMS 6

7 Kommunen Oppdage og kartlegge behov for hjelpemidler Bistå i å skrive søknader og begrunne behov for hjelpemidler Motivere, gi opplæring og foreta oppfølging Foreta enkle reparasjoner Trekke inn kompetanse fra hjelpemiddelsentralen Ansvar for korttidsutlån av hjelpemidler 7

8 Kommunens ansvar for hjelpemidler Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å sørge for formidling av nødvendige hjelpemidler og for å tilrettelegge miljøet rundt den enkelte. Ansvaret gjelder for alle som bor eller oppholder seg i kommunen, og som har behov for habilitering og rehabilitering på grunn av medfødt eller ervervet funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom, og for personer som står i fare for å utvikle varige funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom. Kommunens ansvar omfatter alle ledd i formidlingsprosessen, så som avdekking og utredning av behovet for hjelpemidler, nødvendig utprøving av hjelpemidler, bistand til brukerens søknad om hjelpemidler, tilpasning, montering og enklere service og reparasjon samt motivasjon og opplæring av bruker i hjelpemidlets funksjon 8

9 Hva er et hjelpemiddel? Et hjelpemiddel er utstyr som er egnet til direkte å avhjelpe/ erstatte/kompensere for en funksjonssvikt Utstyr som er spesiallaget eller spesialtilpasset for funksjonshemmede. Det kan være lese-, tale- og hørselhjelpemidler ved sansedefekter og redskaper, støtte-anordninger, rullestoler ol, ved bevegelsesvansker. NAV Hjelpemiddelsentral gir stønad til utlån av hjelpemidler og tilskudd istedenfor heis, løfteplattform og rampe. 9

10 Hva er ikke et hjelpemiddel Hvitevarer, brunevarer og alminnelig kjøkkenutstyr. Vanlige møbler Behandlingshjelpemidler (O2-utstyr,forstøverapparater mv). Klær Normal utrustning i hjemmet Bygningsmessige endringer 10

11 10-6 Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet Når et medlem har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, ytes det stønad etter paragraf 10-7 i Lov om folketrygd. Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet. Du kan finne og lese mer om lover og regler på nettet. Nav.no / Nav og Samfunn / Lover og regler / Rettskildene 11

12 Begrepsavklaring Sykdom diagnose, ikke bare symptomer Lyte medfødte legemlige mangler og psykisk utviklingshemming Varig funksjonsnedsettelse som varer min. 2-3 år. Nødvendig problemet kan ikke løses på annen måte. Hensiktsmessig bruker kan nyttiggjøre seg tiltaket. Dagligliv nærkommunikasjon, personlig hygiene, forflytning og stell av hjem og barn. MEN: - Ikke trening, sport og hobby 12

13 Sammenheng med andre lover Hvis behovet for hjelp dekkes av annen lovgivning, skal det ikke tildeles hjelpemidler via Folketrygden. Eksempel på annen lovgivning kan være Husbankloven Skolelovene Sosialtjenesteloven Helse - og omsorgstjenesteloven Plan- og bygningsloven 13

14 Unntak fra definisjonen av dagligliv: Til et medlem under 26 år kan det gis stønad til hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering for å opprettholde eller bedre funksjonsevnen. Gjelder spesialtilpasset utstyr og utstyr som er spesielt utviklet for funksjonshemmede Eksempler på utstyr som faller utenfor er Baller, spill, akebrett, matter, ribbevegger, balanseutstyr, terapimaster, tredemøller, treningsbenker, svømme-/flyteutstyr, taktile leker, byggeklosser, rangler, uro, speilkaruseller.. 14

15 Aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år. Fra ble det innført en ordning som åpner for at: Aktivitetshjelpemidler kan gis for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet. Det kan gis stønad til å drive aktivitet alene eller sammen med andre. Det gis ikke støtte til hobbyaktiviteter, vanlig sportsutstyr eller konkurranseutstyr Ordningen omfatter kun utstyr som er spesielt utviklet for funksjonshemmede. Spesialtilpasning av utstyr. For å ha rett til aktivitetshjelpemidlet må bruker fylle de generelle medisinske vilkår om at det må foreligge sykdom, skade eller lyte, jfr Det vil bli en egenandel på inntil 4000,- ift denne type hjelpemidler. Les mer om ordningen på nav.no Nav og Samfunn / Lover og regler / Rettskildene 15

16 Tilskuddsordning for ADL-Hjelpemidler Ordningen trådte i kraft 1. januar Stønad til disse spesialutviklede hjelpemidlene gis som tilskudd. Brukere som fyller vilkårene for stønad til rimelige, spesialutviklede hjelpemidler får utbetalt et tilskudd og den enkelte kjøper selv inn hjelpemidlene. Tilskuddet er ment å dekke de ekstrautgifter bruker har til rimelige hjelpemidler spesielt utviklet for personer med funksjonsnedsettelse som ikke er en del av hjelpemiddelsentralens sortiment. Søknaden må inneholde en beskrivelse av brukerens funksjonsproblemer og hvilke hjelpemidler brukeren har behov for. Beslutning om tildeling av tilskudd skal skje på grunnlag av en konkret vurdering av brukers behov. Videre må de øvrige vilkårene i folketrygdloven kapittel 10 være oppfylt. Tilskuddsbeløpet fremgår av oversikten over stønadssatser på nav.no. Pt. Kr. 2000,- Bruker kan søke om nytt tilskudd etter fire år. Det skal da gjøres en ny vurdering av brukerens behov basert på de samme kriteriene som ved første gangs søknad. 16

17 Søknadsprosess for hjelpemidler Kommunen (ergoterapi-/fysioterapitjenesten) utreder hjelpemiddelbehovet, de begrunner en søknad og sender inn søknaden. Hjelpemiddelsentralen vurderer søknaden opp i mot gjeldende regelverk, og fatter vedtak. Hjelpemiddelsentralen låner ut hjelpemidlene i den perioden medlemmet har behov for disse. Kommunen har ansvar for opplæring og oppfølgning i bruk av hjelpemidlet. 17

18 Forutsetninger for å kunne gi tilskudd istedenfor hjelpemidler. Bruker fyller vilkårene for stønad til rampe, heis eller løfteplattform Utbetaling av tilskuddet forutsetter at hjelpemidlet ikke blir installert. Det må være en varig og god løsning, ikke midlertidig løsning som lett kan fjernes hvis behovet til medlemmet opphører. Må bygges slik at areal, dørbredder m.m. blir rullestoltilpasset/-vennlig, jfr. ny teknisk forskrift. 18

19 Tilskuddet gjelder kun trappeheis/heis, løfteplattform og rampe. Tilskuddet skal ikke overstige hjelpemidlet kostnad. Hjelpemidlets kostnad vurderes ut fra gjeldende priser/ rammeavtale med NAV. Tilskuddet kan ikke brukes til kjøp/bygging av ny bolig eller flyttetilskudd. 19

20 Hjelpemidler ved besøk i familiehjemmet/barndomshjemmet Funksjonshemmede som flytter fra barndomshjemmet (enten til barnebolig eller til egen bolig), kan i henhold til forvaltningspraksis beholde fastmonterte hjelpemidler i barndomshjemmet, dersom det er nødvendig for at medlemmet skal kunne bli forpleiet/være mest mulig selvstendig ved besøk. Dette vil unntaksvis også gjelde voksne personer som er gift/ samboere og som flytter fra familiehjemmet til sykehjem eller andre typer institusjoner og som fra tid til annet besøker familiehjemmet. Som eksempler på hjelpemidler som kan være aktuelt å la stå igjen, kan nevnes omgivelseskontrollersystemer, heisløsninger, ramper o.l. Folketrygden vil i slike tilfeller være ansvarlig for reparasjoner og ettersyn. Hjelpemidlene blir ikke gjenanskaffet dersom de er utslitt, ødelagt eller ikke kan repareres. 20

21 Klageadgang Vedtak gjort av Hjelpemiddelsentralen kan påklages innen seks uker. Klagefristen MÅ overholdes! Brukeren selv må klage. Behandling av klager er satt til 3 måneder. Saksbehandler vurderer saken ut fra nye opplysninger. Innstilling oversendes Klageinstans Øst kopi til klager. Vedtak gjort av klageinstansen kan ankes til Trygderetten innen seks uker. Anken skal sendes Hjelpemiddelsentralen. 21